Plagiering – det dummeste du kan gjøre som forsker?

Annenhver tirsdag holdes det åpne forskningsforelesninger med interne og eksterne bidragsytere.

La det bare være helt klart – plagiering hører definitivt hjemme i gruppen «det dummeste en forsker kan gjøre». Plagiering er ofte også det som er enklest å avsløre. Alt du trenger er tilgang til et verktøy for plagiatkontroll samt teksten som skal granskes på digital form. Norske universiteter anvender i dag Ouriginal. Det samme gjør over 16.000 akademiske institusjoner, forlag og bedrifter på verdensbasis. Og Ouriginal er bare ett av mange tilgjengelige verktøy for identifisering av plagiering. Plagiering i vitenskapelig forstand vil si å kopiere andres ideer, metoder, resultater eller andre tekster uten at de krediteres for arbeidet sitt i form av en kildehenvisning.

De færreste ville bryte fartsgrensen dersom de var klar over at det var nesten 100% sikkert at de ville kunne bli avslørt. Enda færre ville utsette seg for noe så dumt dersom du viste at de når som helst kunne bli tatt for tidligere synder – at alle fartsovertredelser ble behørig registeret og lagret og kunne når som helst hentes fram av alle med tilgang til Internett. Men likevel er det dette som hender med plagiering – du kan når som helst bli tatt for plagiering som du utførte for mange tiår siden. Plagiering som du kanskje selv hadde glemt. Men dessverre for deg – offentlige digitale arkiver glemmer ikke.  Ikke bare kan du bli tatt for en dumhet mange tiår tilbake, men «alle» vil få vite om det. Dersom du tilhører samfunnets elite er sjansen stor for at saken blir omtalt i media.

Verktøyene for plagiatkontroll blir stadig bedre og tekstdatabasene stadig mer omfattende. Det disse undersøker er om det er et antall ord i rekkefølge i en tekst (tekststreng) som overlapper helt eller delvis med tekster som finnes i tekstdatabasen. Det er i dag mulig å lure systemene ved å skrive om teksten, helt eller delvis. Egne oversettelser av tekster skrevet på et annet språk er også vanskelig å oppdage. Men – dette er hva som er mulig med dagens verktøy. Hva morgendagen bringer vet vi ikke ennå, det enste vi vet er at disse blir stadig mer avanserte og sofistikerte. Den beste måten å unngå plagiering på er å oppgi alle kilder og benytte sitattegn/anførselstegn for direkte sitater.

Det er også en villfarelse og tro at du fremstår som en bedre forsker ved å unnlate å sitere. I forskning gjelder det å bygge videre på andres forskning. Ved å sitere så viser du også at du har oversikt over og kunnskaper innen det feltet som undersøkes.

I foredraget gjennomgås hva som menes med plagiering, eksempler på plagiering og hva du må gjøre for å unngå å bli mistenkt eller tatt for plagiering.

Foreleser er professor Gunnar Hartvigsen som gjennom flere tiår har forsket, undervist og jobbet med prosjekter innenfor telemedisin og e-helse ved Universitet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge. I 2023 begynte han å jobbe i Helgelandssykehuset i en 20 prosents stilling.

Det blir ikke gjort opptak, så de som vil lære mer må logge seg på og være med på live forelesning.