Alkohol og helse, Mo i Rana

Behandlingsprogram, Rusavdelingen Mo i Rana

 

 


Les mer om Alkohol og helse
Informasjon fra helsenorge.no

Alkohol og helse

Å drikke litt alkohol iblant trenger ikke være skadelig, men ikke drikk alkohol for helsens skyld.

​​Små mengder alkohol innebærer vanligvis liten skaderisiko for friske personer. Å drikke alkohol er likevel forbundet med helseskader, både i forbindelse med enkeltepisoder og ved høyt forbruk over tid. Graden av helserisiko øker både med hvor høy promille du har og hvor ofte du drikker, men det er store individuelle forskjeller.

Alkohol og akutte helseskader

Drikker du slik at du blir beruset, øker risikoen for skader og ulykker. Svært høy promille kan være farlig i seg selv fordi pustesenteret i hjernen kan hemmes, og dette kan være dødelig. I tillegg er sjansen for at du skader deg selv eller noen andre mye større dersom du er svært påvirket.

En overvekt av voldstilfellene i Norge er alkoholrelatert. Mange anmeldte voldtekter er også festrelatert. Dørvakter og bartendere er pliktet til å nekte deg inngang og servering dersom du vurderes som åpenbart påvirket – nettopp for å forebygge at vold og skader skjer på steder der folk drikker.

Les mer om Alkohol og helse (helsenorge.no)

Innledning

På denne siden finner du informasjon om risikofylt alkoholforbruk. Innholdet beskriver hvordan dette kan forebygges, og hva som skjer ved utredning, behandling og oppfølging både på sykehuset og i kommunen du bor i. Mange pasienter får oppfølging både på sykehus og i kommunen. Spesialisthelsetjenesten og kommune samarbeider for at overgangene mellom sykehus, fastlege og kommunehelsetjenesten skal være trygge og forutsigbare, og at kvaliteten på behandling og oppfølging være god. Beskrivelser av dette kalles pasientforløp 


Hva er risikofylt alkoholbruk?

Mange sykdommer og plager er resultat av et høyere alkoholforbruk enn kroppen tåler. Et vellykket behandlingsresultat kan kreve medisinsk behandling av fastlege, innleggelse på sykehus og reduksjon av alkoholinntaket eller hjelp til alkoholavholdenhet.  Vi regner at cirka 20 prosent av alle innleggelser i sykehus er alkoholrelaterte.

Vi kaller det risikofylt alkoholbruk dersom du bruker alkohol i slike mengder eller på en slik måte at det kan gi fysisk og/eller psykisk helseskade eller funksjonssvikt. Skadelig alkoholbruk er når alkoholinntak har gitt fysisk eller psykisk helseskade. Dette er ikke ensbetydende med alkoholavhengighet, som er preget av sterk lyst eller følelse av trang til å innta alkohol (såkalt «craving» på engelsk). Ved alkoholavhengighet er det vanskelig å kontrollere alkoholforbruket til tross for negative følger for helse, sosiale relasjoner og status. Toleransen for alkohol øker og noen opplever abstinenstilstand. Alkoholinntaket blir prioritert høyere enn andre aktiviteter og forpliktelser.

Hvor mye kan jeg drikke?

Forskning viser at ingen mengde alkohol med sikkerhet kan sies å være trygt. Risikoen for helseskader øker i takt med mengden alkohol som drikkes. Hvis du holder deg innen anbefalte grenser, er risikoen for skader og utvikling av sykdom lav. Risiko for helseskader er beregnet opp mot hvor mye alkohol det er forsvarlig å drikke. Ved å innta mer enn fire enheter alkohol når du drikker, øker risikoen for ulykker og skade betraktelig. Inntak av mer enn 14 enheter alkohol per uke, over lengre tid, fører til en betydelig forhøyet risiko for en rekke livstruende sykdommer, for eksempel kreft. Dette gjelder spesielt kreft i munnhule og svelg, tykk- og endetarm og bryst hos kvinner.

En alkoholenhet tilsvarer 12-15 gram ren alkohol og er definert som:

  • En flaske pils: 33 cl
  • Et glass hetvin: 8 cl
  • En drink: 4 cl
En alkoholenhet er 33 cl pils, 12 cl vin, 8 cl hetvin eller en drink med 4 cl brennevin.

Oversikt over alkoholenheter.

Risiko defineres ved:

  • Lav risiko: Inntil 9 alkoholenheter per uke og inntil 3-4 enheter per dag
  • Økt risiko: 10-14 alkoholenheter per uke og ved inntak over 3-4 enheter per dag
  • Klart risikofylt alkoholforbruk: 15 alkoholenheter per uke og ved inntak over 3-4 enheter per dag

Oversikt over risiko ved alkoholkonsum per uke

Definisjon av høy risiko, økt risiko og lav risiko.

Tidligere anbefalinger for alkoholinntak tok kun utgangspunkt i sykdom og helseskade. Nyere forskning inkluderer også skader og ulykker som følge av alkoholinntak. Derfor er anbefalingene nå de samme for kvinner og menn.

Komplikasjoner i forbindelse med operasjoner

Alkohol gir økt fare for komplikasjoner etter operasjon. Du bør derfor ikke drikke alkohol de siste fire ukene før en operasjon. Dette gjelder uavhengig av hvor stort ditt alkoholinntak vanligvis er.

De vanligste komplikasjonene er infeksjoner på grunn av redusert immunforsvar, hjerterytmeforstyrrelser, forlenget blødningstid og at sår bruker lenger tid på å gro. Dette kan føre til forlenget sykeleie, og i visse tilfeller blir det behov for en ny operasjon.

Ved planlagte operasjoner skal du fylle ut et personopplysningsskjema. Vi anbefaler at du opplyser om hvor mye alkohol du normalt drikker der.

Tegn og faresignaler på risikofylt alkoholforbruk

Tidlige tegn på overforbruk av alkohol

  • Skader som for eksempel fallskader, forstuinger, sår og brudd
  • Interesseendringer og at du legger til rette for å bruke alkohol i økende grad
  • Episoder hvor du drikker mer enn planlagt
  • Du må endre planer for neste dag på grunn av at du har drukket
  • Du slutter med aktiviteter som du tidligere satte pris på

Tegn på overforbruk av alkohol

  • Plager som kan være tegn på sykdom, for eksempel brystsmerter, kronisk diare og stadige infeksjoner
  • Søvnforstyrrelser
  • Generelt høyt sykefravær eller forsinket restitusjon etter skader og sykdom
  • Symptomer på angst og depresjon, eller nedsatt yteevne og overskudd
  • Problemer i arbeidsliv og nære relasjoner
  • Nedsatt matlyst

Tegn på alvorlig alkoholavhengighet

  • Du kan drikke mye uten at du eller andre merker at du er påvirket
  • Du opplever abstinens ved mindre eller ikke noe alkoholinntak (angst, svetting, skjelving, uro og søvnløshet)
  • Dårlig ernæringsstatus med over- eller undervekt
  • Økt risiko for krampeanfall med bevissthetstap
  • Akutt forstyrret bevissthetsnivå (delir)

På helsenorge.no kan du lese om hva som skjer i kroppen når du drikker alkohol

Drikker du for mye?

Dersom du er usikker på om du drikker så mye alkohol at det påvirker din fysiske eller psykiske helse, bør du kontakte fastlegen for å diskutere problemet. For mange er en samtale med fastlegen det første skrittet på vei til å få klarhet i om de drikker på en helseskadelig måte. Generelt er det lettere å redusere eller være avholden fra alkoholen hvis problemet tas tak så tidlig som mulig. Sammen kan dere finne tilbud og oppfølging som passer for deg.

Det kan være mange årsaker til at du i perioder eller jevnlig drikker mer alkohol. Å drikke alkohol etter en slitsom dag for å koble av, føle seg bedre eller for å mestre en sosial situasjon er ikke uvanlig. Noen bruker alkohol som belønning eller som trøst ved større eller mindre alvorlige hendelser i livet. Det er viktig å være oppmerksom på faren for at dette kan utløse et risikofylt alkoholforbruk.

Alkohol svekker hukommelsen. I tillegg reduserer alkohol innsikt i egen atferd og mellommenneskelige relasjoner, og det reduserer kontroll på følelsesmessige reaksjoner. Følelser blir vanskeligere å håndtere og man handler mer på impuls.

Sjekk om alkoholforbruket ditt gir helseskade (snakkomrus.no) På helsenorge.no får du hjelp til å få oversikt over hvordan og hvor mye du drikker – og hva du kan gjøre for å redusere forbruket


Still deg selv spørsmål

Organisasjonen Anonyme alkoholikere (AA) har formulert to gode spørsmål:

  • Når du drikker – synes du det er det vanskelig å la være å drikke mer?
  • Når du ikke drikker – synes du det er vanskelig å la være å begynne?

Kan du svare ja på disse spørsmålene bør du vurdere å endre alkoholvanene dine.

AA (Anonyme alkoholikere) har også utarbeidet 12 spørsmål som gir deg en indikasjon på om du kan være i faresonen for å ha et helseskadelig alkoholforbruk.


Trenger du hjelp?

Personer som drikker så mye alkohol at det innvirker på det sosiale livet, yrkeslivet eller helsen, bør kontakte lege for å diskutere problemet. Generelt kan en si at det er lettere å kutte alkoholen jo tidligere du klarer å ta tak i problemet. Dette skyldes både avhengighetens grad, og at jo lengre du er misbruker, jo mer av det sosiale nettverket og hjelpeapparatet gjennom familie og venner smuldrer bort.   

Tenk over hvem du drikker med (helsenorge.no)


Drikker mamma eller pappa?

Se Helsenorge.no om barn og unge som har foreldre som drikker for mye

Der finner du også flere hjelpetjenester.


Drikker din partner for mye?

På helsenorge.no finner du råd til deg som er bekymret for om din partner har et risikofylt alkoholforbruk

 

Råd til deg som vil trappe ned eller slutte å drikke

Har du lyst til å trappe ned, men vet ikke helt hvordan du skal gjøre det? Her er noen råd:

  • Lag en plan. Før du starter å drikke, sett en grense for hvor mye du skal drikke.
  • Begrens pengebruken. Bestem deg på forhånd for hvor mye penger du skal bruke på alkohol.
  • Informer dine nærmeste. La familie og venner få vite at du prøver å kutte ned på drikkingen, og at det er viktig for deg. Da kan de støtte deg.
  • Ta en dag om gangen. Kutt litt ned på alkoholbruken hver dag.
  • Drikk litt mindre hver gang. Du kan nyte en drink, men i mindre mengder. Prøv en liten flaske øl i stedet for en halvliter. Eller et lite glass vin i stedet for et stort.
  • Tenk over alkoholprosenten på det du drikker. Du kan kutte ned på alkoholmengden ved å velge en øl eller vin med svakere alkoholprosent.
  • Drikk nok vann. Drikk et glass vann før du drikker alkohol, og ikke bruk alkoholholdig drikke til å slukke tørsten.
  • Bestem deg for dager hvor du ikke skal drikke alkohol i det hele tatt.


Forløpskoordinatorer for psykisk helse og rus

Silje Moen, barn og unge 

Tlf.: BUP Mo i Rana: 75 12 52 90

Trine Bjerkli, voksne

Tlf.: 75 12 52 70

Merethe Munthe Sviggum, tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Tlf.: 75 12 50 84/75 12 52 70


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse
Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.





Utredning

Utredning av et risikofylt alkoholforbruk skjer som regel parallelt med utredning/behandling av ulike fysiske eller psykiske plager. Alle organene i kroppen påvirkes negativt av alkohol, men mange er ikke klar over at alkoholinntaket er en utløsende årsak til sykdommen. Derfor er det viktig at du kartlegger ditt alkoholforbruk sammen med fastlegen.

Du kan lese mer om sykdommer og helseplager utløst eller forårsaket av alkohol i kapittelet om behandling lenger ned.

Et skadelig alkoholforbruk trenger ikke å være ensbetydende med alkoholavhengighet. For mange vil derfor reduksjon av alkoholforbruk være tilstrekkelig for å opprettholde god helse. For noen vil imidlertid sykdommens alvorlighet eller utfordring med alkoholavhengighet gjøre at avholdenhet fra alkohol er nødvendig.

Personer som drikker så mye alkohol at det påvirker helsen eller fører til vanskeligheter, bør kontakte fastlege/lege for å diskutere problemet. Å gripe inn tidlig, når problemene ikke har utviklet seg til å bli store, kan forhindre alvorlige konsekvenser, og gjøre det lettere å gi hensiktsmessig hjelp. Generelt sier vi at det er lettere å redusere eller kutte ut alkoholen hvis du klarer å ta tak i problemet så tidlig som mulig.

Eldre (personer over 70 år) tåler alkohol dårligere enn yngre, fordi forholdet mellom kroppsvæske og fett endres med alderen. Alkoholen virker dermed kraftigere på eldre. De får høy promille raskere. I tillegg er medisinbruken hos eldre høyere enn hos yngre. Alkohol og medikamenter lar seg ikke alltid kombinere, og derfor kan også et moderat alkoholinntak føre til skadelig påvirkning.

For helsepersonell

Snakk med dine pasienter om rus.
Nettressurs for ansatte i kommunens helse- og omsorgstjenester, i Nav og i spesialisthelsetjenesten (snakkomrus.no)

Elementer i utredning

I utredning av risikofylt alkoholforbruk er samtaler hoveddelen, men blodprøver og medisinske tilstander er viktige elementer.

Alle leger bør snakke om alkoholvaner med sine pasienter. Det er viktig å være klar over at utredning så vel som behandling alltid må være frivillig (med unntak av gravide). Et positivt resultat vil kreve motivasjon og vilje fra personen det gjelder.

Utredningen kan starte som et ledd i undersøkelse av et symptombilde eller på grunnlag av en mer generell helsekontroll eller screening. Screeningen kan foregå hos fastlege, på legevakten, i akuttmottaket, poliklinisk eller i bedriftshelsetjenesten. Screeningskjemaer bør benyttes umiddelbart som inngang til en motiverende samtale om alkoholbruk. Dette har vist seg å kunne redusere alkoholbruk på kort og lengre sikt. 

For å gi et riktig bilde av risikofylt alkoholbruk anses AUDIT, som er utviklet av Verdens helseorganisasjon, å gi det beste resultatet. AUDIT er et selvrapporteringsskjema for å identifisere problemer med alkohol. Skjemaet inneholder 10 spørsmål som kartlegger mengde og hyppighet, antydning om avhengighet og negative konsekvenser av alkoholbruk.


Du kan bli utredet for ditt alkoholforbruk ulike steder

Utredning av et risikofylt alkoholforbruk kan gjøres både hos fastlegen, i kommunale lavterskeltilbud, i kommunale tilbud som krever henvisning og i spesialisthelsetjenesten.

Hos fastlege

Dersom du er usikker på om du drikker for mye eller du opplever problemer i forbindelse med alkoholinntak, kan du få hjelp av fastlegen til å endre drikkevanene dine. For mange vil en samtale med fastlegen være det første skrittet på vei til å få klarhet i om du drikker på en helseskadelig måte. Sammen kan dere finne tilbud og oppfølging som passer for deg og som kan bidra til at du får hjelp der du bor.

Alle fastleger bør snakke med sine pasienter om alkoholforbruk. Målet for en slik samtale er alltid å identifisere et risikofylt alkoholforbruk, ikke å avdekke ethvert alkoholforbruk. Når man vurderer dette, er det viktig å bruke skjønn og være klar over at enhver økning i mengde og frekvens fører til økt sykdomsrisiko. Individuelle faktorer, som for eksempel høyde, vekt, alder og helsetilstand, bestemmer hvor stor mengde som er et risikofylt forbruk. Generelt er det viktig å være bevisst på at et stigende forbruk over tid kan tyde på avhengighet.

På sykehus

Pasienter som kommer til akuttmottaket får, dersom de er stabile og i stand til å svare, spørsmål om alkoholforbruket sitt. Det er fordi alkohol kan være årsak eller medvirkende årsak til en rekke tilstander, både akutte og kroniske. Eksempler på dette er kramper, svimmelhet, fall, brystsmerter, hjerterytmeforstyrrelser og hjertesvikt. Det forekommer ofte symptomer fra fordøyelsessystemet, hormonforstyrrelser og ernæringssvikt hos storforbrukere av alkohol.

Alle organer påvirkes av alkoholen direkte eller indirekte. Det betyr at for å sikre rett behandling til rett pasient er informasjon om alkoholforbruk svært viktig.

Legen stiller deg derfor følgende spørsmål når du legges inn:

  1. Når drakk du alkohol sist?
  2. Hvor mye alkohol drikker du vanligvis i løpet av en uke?
  3. Hvor mye alkohol drikker du vanligvis når du drikker?

Poliklinisk oppfølging i spesialisthelsetjenesten

Hjemmesykepleie

Hjemmesykepleie er et tilbud til personer som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom eller funksjonshemming og hvor hjelpebehovet kan ivaretas i hjemmet. Hjemmesykepleien har brukere i alle aldre, men den største gruppen er personer over 67 år.

Med et økende antall eldre som drikker mer alkohol enn tidligere, vil hjemmesykepleien stadig møte flere brukere med ulike helsemessige plager som følge av alkohol. Nedsatt allmenntilstand eller funksjonssvikt hos eldre kan være forårsaket av uheldig bruk av alkohol og/eller medikamenter.

Hjemmesykepleien jobber tverrfaglig og vil, i situasjoner der det er nødvendig, samarbeide med fastlege, ruskonsulent og/eller psykiatrisk hjemmesykepleier. Målet med det er å tilby gode tiltak til problemene, oppnå helsegevinst og økt livskvalitet.

Behandling

Alle organene i kroppen din påvirkes negativt av alkohol. Det er mange sykdommer som kan utløses eller forverres hvis du drikker mer alkohol enn kroppen tåler. En vellykket behandling er avhengig av riktig medisinsk behandling og informasjon til deg, slik at du reduserer inntaket av alkohol eller slutter helt. 

Det er viktig at helsepersonell får vite om ditt faktiske alkoholforbruk. Da kan de gi deg riktig behandling, informere deg om skadevirkninger av alkohol og tilby hjelp til å mestre det å være edru. Behandling av risikofylt alkoholforbruk er alltid være frivillig (med unntak av gravide), da et positivt resultat krever motivasjon og vilje.

Utredning og behandling skjer både hos fastlegen, i kommunale lavterskeltilbud, kommunale tilbud som krever henvisning, distriktspsykiatriske sentre (DPS) og i spesialisthelsetjenesten.

Sykdommer som kan bli utløst eller forverret av alkohol

Redusert immunforsvar

  • Hyppige infeksjoner
  • Langvarige luftveisinfeksjoner, lungebetennelse (pneumoni)
  • Komplikasjoner ved kirurgisk behandling

Sykdommer i fordøyelsessystemet

Høyt alkoholforbruk kan påvirke alle organer i fordøyelseskanalen:

  • Mage- og tarmplager; sure oppstøt og betennelse i spiserør kan være en direkte følge av alkohol.
  • Økt forekomst av spiserørsbetennelse (øsofagitt) og kreft i spiserøret (øsofaguscancer).
  • Betennelse i magesekken (alkoholisk gastritt), blant annet på grunn av økt syreproduksjon.
  • Økt risiko for magesår (ulcussykdom), da forekomsten av bakterien Helicobacter pylori (som forårsaker magesår) øker.
  • Kronisk diaré, blant annet på grunn av redusert proteininntak (fordi alkohol foretrekkes fremfor et balansert kosthold) og mangel på vitaminer, mineraler og sporstoffer (grunnet redusert opptak av væske og næringsstoffer i tarmen og økt utskillelse).
  • Mangelsykdom, for eksempel relatert til økt nedbrytning og reduserer opptak av vitamin B.
  • Alkohol er sammen med gallestensykdom den viktigste årsak til akutt betennelse i bukspyttkjertelen (pankreatitter), og hele 60-80 prosent av kroniske pankreatitter er relatert til et vedvarende høyt alkoholforbruk.

Hjerte- og karsykdommer

  • Hypertensiv hjertesykdom
  • Iskemisk hjertesykdom (angina pectoris og hjerteinfarkt)
  • Hjerneslag (blødning og blodpropp)
  • Hjerterytmeforstyrrelser

Økt forekomst av kreftsykdom

  • Kreft i munnhule, svelg (nasopharynx, pharynx og oropharynx) og spiserør
  • Kreft i tykktarm og endetarm
  • Kreft i leveren
  • Brystkreft hos kvinner

Svekket psykisk helse

Alkoholbruk kan være utløst av og føre til psykiske helseplager. Angst og depresjon er særlig hyppige følgetilstander ved overforbruk av alkohol. I mange tilfeller kan det være vanskelig å skille om psykiske lidelser er årsak til eller kommer som følge av alkoholforbruket. Mange opplever at psykiske problemer lindres ved å drikke alkohol, men dette er bare på kort sikt. På lengre sikt forverrer alkohol de fleste psykiske problemer.

Fordeler ved å kutte ned på alkoholforbruket

På kort sikt:

Du utsetter deg i langt mindre grad for risiko for sykdom og skade.

På lang sikt:

  • Ved å drikke mindre kan du få et bedre immunsystem. De som drikker mye, har en tendens til lettere å få infeksjoner.
  • Å kutte ned på drikkingen kan gi deg et generelt bedre humør. Det er en sammenheng mellom å drikke mye alkohol og depresjoner. En bakrus kan ofte få deg til å føle deg langt nede. Om du allerede føler deg deprimert, kan det å drikke alkohol gjøre det verre.
  • Å drikke alkohol kan påvirke søvnen din. Du kan sovne fortere med alkohol, men det hindrer deg i å sove dypt og godt.
  • Alkohol kan ha innflytelse på dømmekraft og oppførsel. Du kan oppføre deg irrasjonelt og aggressivt hvis du drikker mye. Kutter du ned på drikkingen, kan du få mer kontroll på deg selv.
  • Generelt anbefaler vi at du oppsøker lege når venner, noen i familien eller på jobben forteller deg at de er bekymret for deg eller sier at de synes du drikker for mye.

Å mestre hverdagen uten alkohol


Behandling av medisinske tilstander forårsaket av alkohol

Det er mange tilstander og helseskader som blir direkte forårsaket av alkohol, oppstår som en konsekvens av det eller blir forverret av det. Her beskriver vi de mest alvorlige tilstandene og behandlingen av disse.

Alkoholforgiftning

Høyt inntak av alkohol kan føre til en akutt forgiftningstilstand. Slik akutt forgiftning kalles intoksikasjon eller intox. Alkoholforgiftning kan gi forbigående mentale forstyrrelser og nedsatt koordineringsevne. Tilstanden går vanligvis over av seg selv, men alvorlige forgiftninger kan kreve intensiv behandling.

Alkoholforgiftning foreligger når mengden alkohol som en person drikker overskrider personens toleranse for alkohol. Dette medfører mentale og fysiske forandringer. Vi skiller mellom mild, middels, betydelig og alvorlig grad av alkoholforgiftning.

Mild alkoholpåvirkning
Lukt av alkohol, lett atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå eller lett koordinasjonsforstyrrelse.   

Middels alkoholpåvirkning
Lukt av alkohol, moderat atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå eller moderate koordinasjonsproblemer.   

Betydelig alkoholpåvirkning
Betydelig atferdsforstyrrelse med påvirket funksjons- og reaksjonsnivå, betydelige koordinasjonsproblemer og nedsatt samarbeidsevne.

Alvorlig alkoholpåvirkning
Sterkt nedsatt funksjons- og reaksjonsnivå, alvorlige koordinasjonsproblemer og manglende samarbeidsevne.

De mest alvorlige komplikasjonene er:

  • Koma
  • Kramper
  • Nedsatt pustefunksjon

Behandling av alkoholforgiftning

De fleste personer med alkoholforgiftning kan bli behandlet i hjemmet. Det er avgjørende at de blir passet på og ikke overlatt til seg selv i hjelpeløs tilstand.

Behandling ved mild og middels alkoholforgiftning:

  • Fjern tilgjengelig alkohol. Motiver personen til å drikke vann/alkoholfri drikke.
  • Sørg for at personen er trygg mot å skade seg selv eller andre. Det vil si unngå fall og kontakt med farlige maskiner eller kjøretøy.
  • Ingen medikamenter påskynder det å bli edru. Kaffe eller kald dusj har bare en meget forbigående effekt.
  • Vurder om personen trenger tilsyn.

Behandling ved betydelig alkoholforgiftning:

  • Finn ut om det bare er alkohol som er blitt inntatt.
  • Forsikre deg om at personen er lett å vekke ved å snakke til han/henne eller riste lett i han/henne.
  • Vurder om tilstanden kan skyldes en underliggende sykdom eller skade. Se særlig etter tegn på hodeskade.
  • Noen må passe på vedkommende, slik at man er sikker på at tilstanden bedrer seg, eller at medisinsk hjelp kan skaffes om nødvendig. Hvis ingen kan påta seg den oppgaven, bør man ta kontakt med legevakt.

Førstehjelp ved alvorlig alkoholforgiftning:

  • Sikre frie luftveier
  • Ring 113
  • Dersom sløvet person kaster opp, sikre at ikke oppkastet går i lungen

Alkoholisk leverskade

Alkoholisk leverskade er skade på leveren som skyldes stort og langvarig alkoholforbruk. Skaden kan føre til fettlever, senere alkoholisk leverbetennelse (hepatitt) og skrumplever (levercirrhose). Nesten alle som har et høyt alkoholforbruk over en periode får fettlever, men om lag 20-30 prosent utvikler avansert leversykdom.

Det er flere tegn på leversykdom. De fleste pasientene vil som regel på forhånd ha hatt fremtredende symptomer som kan tilskrives leversykdommen. Slike symptomer kan være gulaktig hud (gulsott), rødhet i håndflaten, utvidete blodårer på overflaten av buken (caput medusae), typisk utslett på brystkassen (spider nevi) og økt mageomfang som følge av væskeansamling i buken (ascites).

Behandling av alkoholisk leverskade:

  • Erkjenne tilstanden
  • Håndtering av komplikasjoner
  • Tiltak mot alkoholavhengighet

Tiaminmangel

Man kan som regel gå ut fra at alkoholavhengige personer lider av mangel på Tiamin (vitamin B1), fordi opptaket i tarmen av dette vitaminet er sterkt begrenset under og straks etter en periode med høyt alkoholforbruk og feilernæring. Tilstrekkelig matinntak utelukker derfor ikke en mangeltilstand. Tiaminnivået er ofte lavt hos alkoholikere, og mangel på dette viktige vitaminet kan føre til Wernickes encefalopati, en forstyrrelse som lammer øyebevegelsene og etter hvert gir alvorlig hjerneskade.

Behandling av tiaminmangel:

  • Erkjenne tilstanden
  • Tiamin (gis i sprøyteform intramuskulært hver tredje måned)
  • Tiltak mot alkoholavhengighet

Åreknuter i spiserøret

Åreknuter i spiserøret (øsofagusvaricer) skyldes langtkommen leversykdom. Vener i veggen på spiserøret utvides og danner åreknuter på grunn av stiv lever (levercirrhose). Hvis det oppstår blødninger fra åreknutene kan det være livstruende. For å forhindre tilbakefall av åreknuter er det viktig at pasienten slutter å drikke alkohol.

Behandling av åreknuter i spiserøret:

  • Erkjenne tilstanden
  • Lokal strikking eller liming av åreknutene
  • Tiltak mot alkoholavhengighet

Alkoholabstinens

Klinisk inndeling av alkoholabstinens

Tegn på abstinens

Symptomer på abstinens kan oppstå hos alkoholavhengige fra to timer etter drikkestopp og det kan skje før promillen har nådd null. Tilstanden kan kompliseres med abstinenskramper eller tilstand preget av forvirring. Under eller etter avrusningen kan det fremkomme symptomer på sykdommer i nervesystemet. Disse kommer som følge av alkoholmisbruk med påvirkning på nervesystemet.

Mange personer med et betydelig alkoholbruk kan slutte å drikke uten vesentlige symptomer på abstinens. Kroppslige avrusningsplager ved alkoholabstinens varer vanligvis ikke mer enn en uke.   

Behandling av abstinens

Ved mild og noen ganger ved moderat abstinens, kan skjerming for lyd/lys og enkle former for beroligelse være tilstrekkelig. 

Ved moderat, alvorlig og komplisert abstinens er behandlingen i tillegg medikamentell. Målet er å fremme søvn og redusere angst og ulike plagsomme, til dels farlige, symptomer.

Mye tyder på at alvorligheten av symptomene øker for hver nye abstinensperiode. Medikamentell behandling kan forebygge alvorlige somatiske komplikasjoner.

Behandling i poliklinikk versus døgnbehandling

Poliklinisk behandling er forsvarlig ved lette til moderate abstinenssymptomer. Noen alkoholavhengige kan få alvorlige abstinensreaksjoner. I så fall er avrusing i institusjon nødvendig. Enkelte vil også trenge døgnopphold for ikke å avbryte sin abstinensbehandling ved å innta alkohol.

Under eller etter avrusningen kan man se komplikasjoner av alkoholoverforbruk som for eksempel glemsomhet (kognitiv svikt / demens) og påvirkning av nervesystemet som balanseproblemer, nummenhet og gangproblemer (sykdom i lillehjernen, det perifere nervesystemet). Det er viktig å være klar over disse komplikasjonene, som ofte er varige, slik at de kan behandles best mulig.

Alkoholisk delirium

Delirium er en tilstand med akutt forstyrrelse av bevissthetsnivå, som forårsakes av ulike medisinske tilstander med høyt alkoholinntak som en av dem. Ved feber eller uklare symptomer må infeksjon alltid utelukkes som medvirkende årsak til alkoholisk delirium.

Fullt delirium tremens forekommer hos fem prosent av de som har alkoholabstinens, og oppstår 48 til 96 timer etter siste alkoholinntak. Alkoholisk delirium kjennetegnes av redusert bevissthet, kognitiv (mental) svikt, rask utvikling og svingende forløp. Ofte forekommer uttalte hallusinasjoner og vrangforestillinger, agitasjon, kramper, høy kroppstemperatur, alvorlig rask hjerterytme og høyt blodtrykk. Tilstanden er potensielt livstruende og skal behandles i sykehus.

Behandling av alkoholisk delirium:

  • Sikre ro og avskjerming, samt realitetsorientere
  • Sikre søvn og redusere angst
  • Gi væske og elektrolytter
  • Gi medikamentell behandling

Avrusning

Avrusning innebærer å stoppe inntaket av alkohol. Fasen er tøff og krever motivasjon og viljestyrke. Ofte må behandlingen gjennomføres i spesialisthelsetjenesten. Under avrusingen doseres medisiner forsiktig for å unngå abstinenssymptomer. De trappes gradvis ned. Dette tar vanligvis fra noen få dager til en uke.

Innleggelse til avrusning

Personer med alkoholavhengighet eller eskalerende bruk av alkohol er aktuelle å legge inn til avrusning, særlig der det er stor fysisk eller psykisk risiko ved fortsatt bruk. Du må være over 18 år. Du bør være motivert for endring og forvente å bli bedre ved en rask innleggelse.

Medikamentell behandling

Hvis annen behandling ikke har vært tilstrekkelig, bør pasienter alltid vurderes for medikamentell støtte. Hvis alkoholavhengigheten utgjør en betydelig belastende faktor for behandlingen, bør det vurderes medikamenter som kan redusere «craving» (sterk trang til å fortsette å innta alkohol). Det samme gjelder pasienter med tilbakefallsproblemer.

Det finnes så langt ingen studier som sammenligner medikamentell og psykososial behandling. Studier som undersøker kombinasjon av de to behandlingstypene versus monoterapi gir blandede resultater. Behandlingstilnærmingen må derfor avgjøres etter behandlers kompetanse og pasientens målsetting med terapien. Erfaring tilsier best resultat med en kombinasjonsbehandling. Se mer på Lommerus (en guide for helsepersonell til behandling av rusmedisinske problemstillinger, laget av Helse Bergen).   


Her kan du få behandling 

Fastlegen er den første du bør kontakte når du har behov for å snakke om ditt eget eller andres alkoholproblem. Fastlegen vil hjelpe til med å kartlegge og behandle – enten alene eller i samarbeid med andre i helsetjenesten. Din fastlege er også en sentral person i oppfølgingen etter eventuelle opphold i spesialisthelsetjenesten eller på avvenningsinstitusjon.

Ved livstruende tilstander, med behov for medisinsk behandling og oppfølging, bør du legges inn på sykehus. Alle personer som skal legges inn må via akuttmottaket. Hit kommer pasienter med ambulanse, via legevakten eller etter henvisning fra fastlege. Når pasienter kommer, vurderer vi hvor mye det haster å få hjelp. Dette gjør vi for å sikre at de pasientene med størst behov for behandling og undersøkelse får hjelp først.

Distriktspsykiatriske sentre (DPS)

Poliklinikkene ved DPS-ene tilbyr en tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Målet er å sørge for et integrert spesialisert behandlingstilbud innen psykisk helse og rus som gir bedre helse og livskvalitet til dem som har behov for behandling og deres pårørende.

Poliklinikkene har en helhetlig tilnærming til personer som strever med avhengighet, og har kompetanse til å utrede, behandle og veilede i forhold til psykiske lidelser, sosiale forhold og fysiske sykdommer i tilknytning til avhengighet.

Samarbeider med andre instanser

Poliklinikkene har et tett samarbeid med den enkelte kommune, spesielt kommunale tiltak innen rus- og psykisk helse og fastlegene.  Målgruppen er primært personer med problemer knyttet til avhengighet fra 15 år og oppover. Poliklinikkene gir et poliklinisk utrednings- og behandlingstilbud til pasienter med ulike former for rusmiddelavhengighet (alkohol, illegale stoffer og legemidler) og spilleavhengighet. Poliklinikken har ansvar for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Poliklinikken har også tilbud til pårørende og voksne barn av avhengige.

Institusjoner som tilbyr langtidsbehandling

Det finnes ulike institusjoner som tilbyr langtidsbehandling for alkoholavhengighet.  Mange av disse trekker også inn pårørende i behandlingen.

Helse Nord har avtale med institusjoner som krever henvisning fra lege. Private rusinstitusjoner som Helse Nord har avtale med

Private institusjoner krever ikke henvisning, men oppholdet må da dekkes av pasienten selv. For noen kan dette dekkes av forsikring. Dersom du blir henvist dit av lege er behandlingen uten kostnader for deg.

Institusjoner som tilbyr korttidsbehandling

Det finnes institusjoner som tilbyr korttidsbehandling for alkoholavhengighet. Pasienter kan henvises til innleggelse fra fastleger, den kommunale rus- og psykiatritjenesten, barnevernet og spesialisthelsetjenesten. 


Oppfølging

Personer som blir skrevet ut fra behandling i spesialisthelsetjenesten kan ha behov for videre behandling og oppfølging fra andre tjenesteytere. Utskriving omfatter her utskriving fra sykehus, DPS (distriktspsykiatriske sentre) og døgninstitusjon.

Epikrise

Min plan

Førerkort


Noen av tilbudene er:

Kommunehelsetjeneste

Andre tilbud

Anonyme alkoholikere (AA)BlåkorsDe norske lenker


Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Rusavdelingen, Mo i Rana
Telefon
75 12 52 70
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Besøksadresse
Sjøforsgata 36(Kart)
8613 Mo i Rana
Besøkstider
mandag - søndag 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00
Telefon
75 12 51 00
mandag - fredag 08.00 - 15.30

Praktisk informasjon

Besøkstider Mo i Rana

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00

Internett

​Du kan bruke gjestenett HN-gjest. Det kan være ustabilt pga. innføring.

Kafe

Kafeen ligger i underetasjen på sykehuset.

Ordinære åpningstider:

  • Mandag - fredag: 11.00-16.30 
  • Lørdag- søndag: 12.00-16.30

På hverdager serverer vi:

  • Lunsj: 11.00-14.00
  • Salatbuffet: 11.00-14.00
  • Middag: 15.00 -16.30    

Velkommen.

Postadresser

​Administrativ post sendes til:

Helgelandssykehuset HF

Postboks 601
8607 Mo i Rana

_______________________________________

 

Henvisninger, epikriser og prøvesvar sendes sykehusenhetene:

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Postboks 601
8607 Mo i Rana

Helgelandssykehuset Mosjøen

Postboks 568
8651 Mosjøen

Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Postboks 613
8801 Sandnessjøen

Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland, avd. Brønnøysund

Skulesvei 14
8904 Brønnøysund

____________________________________________
Se KONTAKT nederst på siden for mer informasjon

Pårørende- og pasienthotell

Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 12 51 00.

Rullestol

​Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?