logo Helgelandssykehuset

Diagnose

Diabetes type 1

Diabetes type 1 er en hormonsykdom, og en såkalt autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget forsvarssystem (immunforsvaret) mot blant annet infeksjoner ødelegger de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen. Kroppen slutter dermed å produsere hormonet insulin, eller produksjonen blir sterkt redusert, og dette fører til at blodsukkeret stiger. Diabetes type 1 blir også kalt insulinavhengig diabetes.

Diabetes type 1 er en sykdom der kroppen slutter å produsere insulin. Insulin er et livsnødvendig hormon, og har du diabetes type 1 må du tilføre kroppen insulin resten av livet.

Les mer på helsenorge.no

Vanlige symptomer ved diabetes type 1:
  • Tørste
  • Stadig behov for å tisse
  • Vekttap
  • Slapphet 
  • Nedsatt almenntilstand (dårlig form)
  • Magesmerter/oppkast
  • Kortpustethet
Noen blir akutt syke med tegn til syreforgiftning (diabetisk ketoacidose) når sykdommen oppdages. Dette er en alvorlig tilstand som krever øyeblikkelig hjelp og innleggelse i sykehus.

Henvisning og vurdering


Ved mistanke om diabetes type 1 blir du henvist til sykehuset for videre utredning og start av insulinbehandling. I de fleste tilfeller er det fastlegen som henviser deg. På sykehuset vil henvisningen bli vurdert av en lege som er spesialist på indremedisin.

Utredning

Diagnosen vil som regel bli stilt raskt hos fastlegen på grunn av de tydelige symptomene. Diagnosen stilles med en blodprøve og eventuelt en urinprøve som vil vise for høyt sukkerinnhold. Det vil også bli målt HbA1c, som er en blodprøve som gjenspeiler det gjennomsnittlige blodsukker (blodglukose) siste ca. 2-3 mnd.

En variant av type 1 diabetes er LADA (Latent Autoimmune Diabetes in the Adult), som er en langsomt utviklende autoimmun diabetes. Tilstanden ligner på diabetes type 1, men kan også forveksles med diabetes type 2. Dette vil i så fall vurderes av endokrinolog i samarbeid med fastlegen. 

Hvis du er under 16 år blir du sendt til barneavdelingen på Nordlandssykehuset.

Behandling

Ved nyoppdaget diabetes type 1 vil du som regel bli innlagt på sykehuset, eventuelt få time på poliklinikk. Behandlingen du får er et samarbeid mellom diabetessykepleier og lege. Du vil få informasjon om sykdommen og hvilke forholdsregler du må ta. Du vil bli henvist til øyelege fem år etter diagnosetidspunkt.

Kostholdsveiledning er en viktig del av behandlingen ved nyoppdaget diabetes type 1. Blodsukkeret påvirkes blant annet av maten du spiser, og det er derfor viktig at du får informasjon om anbefalt kost ved diabetes, og hvilke matvarer som påvirker blodsukkeret mest. Du vil også lære å måle blodsukker, og du får apparat her hvis du ikke har det fra før. 

Vi starter som regel med insulinbehandling, og du får opplæring i å sette insulin, informasjon om virkning og oppbevaring av insulinet og om hva som skjer hvis du setter mer insulin enn du har behov for. Du begynner som regel med små doser middels langsomvirkende insulin morgen og kveld med tillegg av hurtigvirkende insulin før måltider. Dosene settes med insulinpenner som er enkle å bruke. Disse dosene justerer vi ut fra resultatet av blodsukkermålingene du gjør. Det betyr at du vil ha hyppig kontakt med oss de første ukene etter du har startet med insulin, enten ved at vi ringer deg eller ved oppmøte på poliklinikken. Målet er at du selv ganske raskt skal justere insulindosene dine.

Oppfølging

Har du diabetes type 1, og god blodsukkerkontroll. skal du som hovedregel ha time til kontroll på sykehuset en gang i året. I tillegg kan du få tilbud om time hos diabetessykepleier dersom det er behov for det. På årskontrollen hos lege går vi gjennom hvor godt blodsukkeret (glukosekontrollen din) er regulert, og om det er tegn eller symptom på komplikasjoner av sykdommen. Du skal ta blodprøver og urinprøve før denne timen.

Du får også hjelp til justering av insulindoser, og opplæring i bruk av medisinsk teknisk utstyr. Vi tilbyr også samtale og støtte rundt livet med en kronisk sykdom. Noen kan ha behov for tettere oppfølging i perioder. Vi oppfordrer til å bruke fastlegen til mellomkontroller og fornying av resepter. 

Vær oppmerksom

For høyt blodsukker

Det kan være behov for å sette ekstradoser med hurtigvirkende insulin for å redusere veldig høy glukose.

Syreforgiftning

Symptomer på syreforgiftning kan blant annet være magesmerter, kvalme, oppkast, hodepine, nedsatt almenntilstand og uttalt tørste. Ved mistanke om syreforgiftning må du ta kontakt med lege/legevakt eller sykehus snarest mulig. 

For lavt blodsukker <4 mmol/L (føling, hypoglykemi)

Ved lavt blodsukker vil du kunne oppleve symptomer som konsentrasjonsvansker, hjertebank, kaldsvett, skjelving og hodeverk. Glukose økes ved å innta karbohydrater som søt drikke og mat (f.eks grov brødskive).

Ved ekstra lavt blodsukker kan det oppstå svekket bevissthet, akutt forvirring eller bevisstløshet. Det er viktig å få blodsukkeret til å stige raskt. Hvis enkle tiltak som mat og drikke ikke virker i løpet av 15-20 minutter, det ikke oppnås kontakt med deg eller du ikke kan samarbeide, kan andre gi hormonet glukagon, enten som en nesespray eller som injeksjon.

Om ingen av disse tiltakene hjelper må legevakt eller 113 kontaktes umiddelbart. Det kan da gis infusjon av glukose (sukker), og det kan være behov for øyeblikkelig hjelp-innleggelse i sykehuset.

Kontakt