HELSENORGE
Medisinsk dagenhet og poliklinikk Mo i Rana

Fedmebehandling - livsstilsendring, Mo i Rana

Livsstilsbehandling skal hjelpe deg til å gjennomføre de endringene som trengs for å gå ned i vekt og oppnå varig stabilisering av vekten. En del av livsstilsbehandlingen er atferdsbehandling. Dette er nyttig for å sikre at du som pasient reduserer inntak av kalorier og opprettholder eller øker nivået av fysisk aktivitet.


Ventetider

Innledning

Intensiv livsstilsbehandling er basis for all vektreduserende behandling også før og etter vektreduserende kirurgi.  Atferdsbehandlingen skal hjelpe deg til å gjennomføre endringer i din livsstil og opprettholde gode kost- og aktivitetsvaner. Målet er å oppnå vektreduksjon og varig vektstabilisering.


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)    

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse
Henvisningsskjema barn og unge    

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.    


Før

Et vellykket resultat av livsstilsbehandling krever at du som pasient er motivert og klar for endring av dine levevaner.

Før behandlingen bruker vi en teknikk som kalles motiverende intervju.

Les mer om Motiverende intervju (MI)

Motiverende intervju (MI)

Motiverende intervju (MI) baserer seg på kunnskapen om hvordan en persons motivasjon for å endre seg kan øke gjennom samtale med en hjelper, selv når personen har motstridende tanker knyttet til egen atferdsendring.

Motiverende intervju (MI) baserer seg på kunnskapen om hvordan en persons motivasjon for å endre seg kan øke gjennom samtale med en hjelper, selv når personen har motstridende tanker og for egen adferdsendring.

Motivasjon for endring kan bli formet og påvirket av relasjonen mellom hjelper og pasient.

MI brukes mye i behandling av ulike former for avhengighet, men kan også bli brukt ved andre endringsprosjekter. Vi kan for eksempel bruke MI for å jobbe med endring av kosthold eller treningsvaner, eller for å styrke motivasjonen til å gjennomføre annen behandling.

  1. Før

    Det kan være lurt å tenke gjennom hva du vil ha som mål for behandlingen. Allerede når du blir henvist kan du tenke over hva du ønsker hjelp til å endre, og kanskje kan du starte med noen små endringer i ventetiden.

  2. Under

    Når mennesker vurderer å gjøre en viktig endring i livet sitt er det helt vanlig å ha flere og motstridende meninger eller oppfatninger om situasjonen og endringsbehovet/-ønsket. Du har gjerne gode argumenter både for og mot den endringen du vurderer. Ved motiverende intervju møter du en trygg og anerkjennende samtalepartner som sammen med deg kan utforske situasjonen din og vise deg hvorfor en endring er viktig for deg.

    Bruk av MI i behandlingen øker sjansen for at du følger dine egne målsetninger med behandlingen og kan være en viktig bidragsyter til at du blir værende i og fullfører behandlingen. Det er dine tanker og følelser som står i sentrum.

    Over de siste tiårene har det vært forsket mye på MI, og resultatene viser at det er en god tilnærming til arbeid med ulike typer endring.

    MI-samtaler kan foregå både ved avtaler på en poliklinikk og ved innleggelse i døgnbehandling. MI kan brukes både i individuelle pasientsamtaler og i par/familie-samtaler eller i gruppeterapi. MI kan også kombineres med andre former for samtaleterapi eller behandling.

    MI kan gis i en enkeltstående samtale, eller det kan inngå som en del av oppfølgingen over tid. På Helsedirektoratets nettsider finner du mer informasjon om hva Motiverende intervju (MI) er og hva det kan brukes til.

    På Helsedirektoratets nettsider finner du mer informasjon om hva Motiverende intervju (MI) er og hva det kan brukes til.

  3. Etter

    Det er viktig at du bruker det du har lært i behandlingen. Strategier for å hindre tilbakefall vil også være tema i slutten av en terapi.

Gå til Motiverende intervju (MI)

 


Under

Atferdsbehandling er en viktig del av behandlingen som skal hjelpe deg til å endre og opprettholde nye kost- og aktivitetsvaner over tid. Den består av hyppig oppfølging både individuelt og i gruppe. Sammen jobber vi både med strategier og tiltak i hverdagen og med konkrete mål.

Konkrete mål

Det lønner seg å sette helt konkrete mål for ny atferd som kan føre til en varig vektreduksjon. Et eksempel på dette er at du bestemmer deg for å gå en rask 30 minutters tur hver dag uansett vær, men at du også bestemmer deg for en konkret erstatning hvis det blir et forferdelig uvær.

Selvmonitorering

Før de nye vanene er innarbeidet kan det også være viktig at du systematisk kartlegger matinntak, fysisk aktivitet og kroppsvekt, og at du bruker denne informasjonen som hjelp til å bli bevisst dine vaner og endre livsstil. Det er viktig at du tør å veie deg og at du bruker disse resultatene til å justere matinntak og fysisk aktivitet (selvmonitorering).

Stimuluskontroll

Det er viktig å forstå hvilke ytre faktorer (stimuli) som kan utløse overspising, som for eksempel lett tilgjengelig sjokolade eller snacks på bordet. Jo mer sulten man er, desto større er sjansen for at fristelsene kan påvirke dine valg. Et eksempel er å gå i butikken når det er lenge siden man har spist.

Man bør forsøke å redusere eller fjerne fristelsene, eller belønne seg selv på andre måter dersom man klarer å la være å forsyne seg. 


Redusert kaloriinntak

Å  redusere kaloriinntaket er den mest effektive metoden for å gå ned i vekt. Det finnes mange ulike dietter, som for eksempel lavfett-, lavkarbo-, høyprotein-, og lav glykemisk indeks. Forskning har imidlertid vist at diettene ikke gir forskjellige effekter på varig vekttap (over 2 år). God og varig vektreduksjon kan oppnås ved å redusere kaloriinntaket med 500-1000 kalorier per dag, eller et totalinntak på 1200-1800 kalorier per dag.

Fysisk aktivitet

For å sikre varig vekttap er det viktig med regelmessig fysisk aktivitet, og det er aldri for sent å begynne. Det kan for eksempel være å gå en rask 30 minutters tur hver ukedag.


Etter

Mange har erfart at vektstabilisering etter vekttap er vanskelig. Kroppen har en rekke innebyggede forsvarsmekanismer mot vekttap, og disse har gode metoder til å bringe vekten opp igjen. De som har gått mye ned i vekt blir mer sultne, får mer lyst på usunn mat og får lavere forbrenning (spareblusseffekten). Dette gjør det mye lettere å legge på seg igjen.

Du bør derfor legge en god plan for hva som må til for stabilisere vekten etter en vellykket vektreduksjon.  Dette innebærer praktisk planlegging, oppfølging hos fastlegen og bruk av sosiale nettverk, venner og familie for å få støtte til livsstilsendringene som er nødvendige.

Å opprettholde gode levevaner etter vektreduksjon er en livslang krevende prosess, og du bør forberede deg på at det kan bli vanskelig i perioder. Dersom du får tilbakefall eller nye problemer kan du henvises til sykehuset på nytt.


Kontaktinformasjon

​Pasientreiser – reise til og fra behandlingssted

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise. Vi har også egen buss, Helseekspressen.

Ring oss på ​​05515

Les mer om pasientreiser på Helgeland

Buss

Pasientreiser, ring 05515  ​

Helseekspressen, se rutetabell på helsenorge.no

Bussruter, se Reis Nordland.

Parkering

Foran hovedinngang må parkeringsavgift betales, til Europark. Du kan betale med mobiltelefon eller kort.

Du kan ellers parkere gratis på sykehusets område på anviste parkeringsplasser. Pasienter og besøkende som parkerer utenom anviste plasser kan få parkeringsbot.

Praktisk informasjon

Besøkstider Mo i Rana

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00. Gjelder sengeposter, og ikke poliklinikker. 

Internett

Gjestenettet heter HN-gjest, og krever ingen passord.

Kantine

Kantina ligger i underetasjen på sykehuset.

Ordinære åpningstider:

  • Mandag - fredag: 11.00-16.30 
  • Lørdag- søndag: 12.00-16.30

På hverdager serverer vi:

  • Lunsj: 11.00-14.00
  • Salatbuffet: 11.00-14.00
  • Middag (ikke fredag): 15.00 -16.30    

Velkommen.

Post- og fakturaadresse

​Se Kontakt oss nederst på siden.

Pårørende- og pasienthotell

Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 12 51 00.

Rullestol

​Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Rutiner ved ankomst til Helgelandssykehuset

Det skal være trygt å komme til sykehusene våre, derfor har vi gode smittevernstiltak. 


Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?