Galleveiskreft

Behandlingsprogram,

Galleveiskreft er en sjelden kreftsykdom. Det er cirka 100-120 personer i året som rammes i Norge. Denne kreftformen vokser i gallegangene og blokkerer derfor gallens utløp til tarmen. Operasjon er iblant mulig, men kun i den aller tidligste fasen.

Les mer om Gallekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Gallekreft

Gallekreft kan forekomme i gallegangen eller i galleblære. Vanlige symptomer er gulsott og smerter.

​Symptomer på gallekreft

Gallegangskreft og galleblærekreft har ulike symptomer.

Symptomer på gallegangskreft kan være:

  • gulsott
  • påvirket allmenntilstand

Gulsott er ofte det første symptomet på gallegangskreft. Dette skyldes en avklemming av gallegangene som gjør at bilirubin (et gallefargestoff som dannes ved nedbryting av hemoglobin i kroppen) går ut i huden og slimhinnene og farger de gule. Avføringen blir også ofte blek og fettglinsende samt at urinen kan bli svært mørk.

Påvirket allmenntilstand som slapphet/tretthet, lite appetitt og vekttap er også vanlige symptomer hos pasienter ved denne kreftformen. Disse symptomene sees først og fremst ved fremskreden sykdom.


Symptomer på galleblærekreft kan være:

  • smerter

Smertene ved denne formen for kreft er som oftest strålende mot høyre skulderparti, og smerter i øvre del av magen og høyre ribbensbue i sammenheng med at du spiser. Dette kan oppstå fordi galleblæren trekker seg sammen på grunn av en svulst. Dette er ofte tegn på at sykdommen har kommet langt, og at man har vært syk lenge. Ofte oppdages kreft i galleblæren uventet under operasjoner med fjerning av galleblæren for gallestenssykdom.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du ta kontakt med lege.

Les mer om Gallekreft (helsenorge.no)

Innledning

Med galleveiskreft menes her gallegangskreft. Denne typen kreftsykdom kan enten utløpe fra gallegangene som formes mellom levercellene, eller i hovedgallegangen som bærer med seg galle fra leveren til tynntarmen.

Behandlingen avhenger veldig av hvor kreften sitter. I de fleste tilfeller kjenner man ikke noen disponerende årsak, men ved visse type sykdommer er det økt risiko. Det gjelder blant annet ved primær skleroserende kolangitt (PSC), en form for kronisk betennelse med forsnevring av gallegangene og ved sjeldne medfødte lidelser som cyster i gallegangene.

Har sykdommen begynt å spre seg vil det ikke lenger være mulig med operasjon, men det finnes behandlinger som kan hjelpe deg til å leve lenger og lindre noen av plagene.

Symptomer kan være:

  • Gulsott, kløe og lys avføring
  • Vekttap, slapphet og høy feber


Symptomene er ikke spesifikke og det er flere godartede sykdommer som kan gi lignende plager. For eksempel betennelse i galleblære eller bukspyttkjertel. Det er derfor viktig å gjøre en utredning.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp, Helsedirektoratet

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Utredningen på sykehus innebærer vanligvis flere typer undersøkelser. Når undersøkelsene er utført, vil legene vurdere resultatene på tverrfaglige møter, og finne den beste strategien for behandling.

Vanlige undersøkelser vil være: 

Blodprøve

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

CT

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Røntgen av lungene (røntgen thorax) for å se etter eventuell spredning

Røntgen lunger (thorax)

PTC (Perkutan Transhepatisk Cholangiografi)

En undersøkelse som utføres av intervensjonsradiologen. Det gjøres et stikk gjennom huden og inn i en gallegang i leveren. Deretter settes kontrast gjennom og svulsten kan så kartlegges nærmere.

ERCP (Endoskopisk Retrograd Cholangio Pancreaticografi)

En undersøkelse hvor en slange føres gjennom munnen og inn i tolvfingertarmen. Derifra kan gallegangen og svulsten vurderes nærmere. Anvendes også når en skal legge inn gallestent som avlastning. Endoskopisk undersøkelse av galleveiene blir utført for nærmere kartlegging av galleveiene. Denne undersøkelsen gjøres hos Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN Tromsø) eller Nordlandssykehuset, Bodø.

Se Galleveiskreft, UNN

2. Behandling

All kirurgi utføres ved UNN.

Se Galleveiskreft, UNN

Behandling planlegges i samarbeid med kreftavdelingene på Nordlandssykehuset, Bodø/ UNN, Tromsø og Helgelandssykehuset.

Dersom du har kreft, planlegges hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

For pasienter med galleveiskreft vil som regel behandlingen være operasjon, medikamentell behandling eller strålebehandling. Behandlingen avhenger av hvor langt kreftsykdommen har kommet. Dersom det er spredning av svulsten, vil det ikke være mulig å operere.

Operasjon

Pasienter som aksepteres for kirurgi vil gå gjennom en omfattende operasjon hvor man tar bort den del av gallegangen som er syk og erstatter den med en del av tynntarmen. I mange av tilfellene må også en del av leveren fjernes.

Strålebehandling og cellegift (kjemoterapi)

Strålebehandling og kjemoterapi kan tilbys i to ulike formål. Kombinasjon av disse to behandlingene kan drepe kreftceller som eventuelt er igjen etter en operasjon. De kan også brukes når kreften ikke kan opereres, for å forlenge livet.

Det kan allikevel være vanskelig å avgjøre om du skal ha cellegift fordi bivirkningene er ubehagelige og effekten har ikke vist å være god nok for denne typen kreft. Du vil få en samtale med kreftlege for nærmere diskusjon rundt dette.

Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Annen behandling

Dersom kreften har spredt seg og sykdommen ikke kan kureres, kan endoskopi enkelte ganger lette symptomene. Plager som gulsott, kløe, kvalme og hyppige infeksjoner i gallegangene, kan bedres ved hjelp av endoskopiske stenter, som er små plastrør som plasseres i galleveiene dine for å holde de åpne.

Dette gjøres ved hjelp av en ERCP undersøkelse, hvor en slange føres ned via munnen, forbi magesekken og frem til tolvfingertarmen. Herifra kan stenten plasseres i galleveiene. Undersøkelsen kan oppleves ubehagelig for mange og en bakdel er at stenten må byttes regelmessig, fordi den blir tett.

En annen undersøkelse som kan lette på symptomene er PTD (Perkutan transhepatisk drenasje), hvor man legger et dren gjennom huden og inn til de dype galleveiene, for å omdirigere gallen til en pose på magen.


Cellegift Bodø

Cellegift Tromsø


Lindrende strålebehandling i Bodø


Strålebehandling Tromsø

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

 

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

 

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en kronisk sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar forpleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, også hjemme hos deg eller på det lokale sykehjemmet. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.
Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

Individuell plan

Dersom du har behov for tjenester fra forskjellige instanser i sykehus og kommune, har du rett til en individuell plan med oversikt over de ulike tjenestene og kontaktpersoner. Den individuelle planen skal utformes sammen med deg og dine pårørende, og bør inneholde dine ønsker og mål for pleie og behandling. Initiativet til å opprette en individuell plan kan enten komme fra deg eller fra helsepersonell.

 
 
  1. Før

     

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.
    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

     

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp til akutte tilstander.

  3. Etter

     

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.
    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

    Sorggrupper.no

Gå til Lindrende behandling

3. Oppfølging

Behandlingen du har vært gjennom vil være førende for hvilken type oppfølging du får.

Første kontroll etter kirurgi er vanligvis 4-6 uker etter innleggelsen og deretter hver 3. måned på poliklinikk med samtale og bildeundersøkelser.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; både fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt sykehus for å finne ut hvilke tilbud som finnes der du bor og/eller behandles.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser vil du få beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke type kreftrehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor.  Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Fysioterapi, opptrening og behandling
    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å rehabilitere og mestre fysiske funksjoner, samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i akuttfasen på intensivavdelingene eller på sengepostene, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.



    Pusterommene
    Et Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har speisalkompetanse innen fysisk aktivtet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer betaljert infomasjon om hva som tilbys hos Pusterommene.


     
    Trening
    Er du, eller har vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finnes ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

     
    Ergoterapi
    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten kan hjelpe til med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidling av kontakt med lokalt hjelpeapparat. Ta kontakt med din fastlege eller kommunen din for å finne ut om det finnes et slikt tilbud der du bor eller behandles.

     
    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler
    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen vil kunne utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

     
    Psykiatrisk behandling
    Angst og depresjon kan bedres ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medikamentell behandling. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler
    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg gi veiledning om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kunne ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller at du har behov for støttesamtaler, må du snakke med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

     
    Vardesenter
    Vardesentrene er åpene for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene, som drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg av aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv med eller etter kreftsykdom eller behandling.



    Sexologisk rådgiving
    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette kan ha ulike årsaker, blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, må du snakke med legen din som kan henvise deg til sexologisk rådgiving.

     
    Ernæring
    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og -behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten reduseres. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.  

      
    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasientgrupper blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen erfaringsmessig medfører utfordringer med maten.


     
    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)
    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi tilbud om støttesamtaler.
    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din behandlende lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.



    Lærings- og mestringskurs
    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.  

    Ta kontakt med sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om de tilbyr lærings- og mestringskurs.



    Raskere tilbake - fysisk og psykisk rehabilitering etter kreftbehandling
    Mange sykehus tilbyr flere rehabiliteringstilbud for kreftpasienter innenfor Raskere tilbake-ordningen. Raskere tilbake-ordningen kan omfatte helsehjelp til pasienter som har sykepengerettigheter (dvs. som er sykemeldt eller står i fare for å bli sykemeldt). Formålet med helsehjelpen er at man raskere skal bli i stand til å gjenoppta arbeidet sitt, eller unngå sykemelding.

    Ta kontakt med fastlegen dine eller sykehuset der du bor/behandles for å finne ut om det finnes et Raskere tilbake-tilbud der du bor.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Oppsøk lege dersom du opplever gulsott, kløe, vekttap og feber.

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.