Kols, Mo i Rana

Behandlingsprogram, Medisinsk poliklinikk Mo i Rana

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en samlebetegnelse for kronisk bronkitt og emfysem. Sykdommen fører til hindret luftstrøm gjennom luftveiene og nedsatt elastisitet i lungevevet. Sykdommen kan forebygges og tidlig igangsatt behandling kan bremse utvikling. Kols er et folkehelseproblem, og forekomsten er økende både i Norge og i resten av verden.

Les mer om Kols
Informasjon fra helsenorge.no

Kols

Mellom 250 000 og 300 000 personer anslås å ha kols i Norge, men omkring halvparten er ikke klar over det selv.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​​I løpet av det siste tiåret har kolssykdommen blitt kjent i allmennheten og fått et mye større fokus. Sykdommen kols har tre elementer:

  • Innsnevring av luftveiene​
  • Færre luftblærer (emfysem)
  • Økt mengde slim (bronkitt)

​Ved emfysem er lungeblærene skadet og redusert i antall. Dette reduserer evnen til å ta opp oksygen.

Røyking er den vanligste årsaken til kols

Røyking er den vanligste årsaken til kols, og forklarer to av tre tilfeller. Personer som har røykt 20 sigaretter daglig i 20 år har seks ganger høyere risiko for kols enn personer som ikke har røykt. Luftforurensing (eksponering for skadelige partikler/støv eller gasser) i arbeidsmiljøet eller generelt utendørs kan også føre til kols. Sykdommen kan ikke kureres, men røykavvenning, trening og medikamentell behandling kan lindre symptomene og bremse sykdomsutviklingen.

Vi antar at kols vil fortsette å øke i befolkningen, særlig blant kvinner. Dette fordi de først begynte på røyke på 60-tallet og at man først nå ser konsekvensen i form av økende forekomst av kols og lungekreft.

Kols øker raskest i ver​​den

Kols er den sykdommen som øker raskest i verden, og WHO rangerer tilstanden som verdens fjerde ledende dødsårsak. Beregninger viser at innen 2020 vil kols være den tredje viktigste dødsårsaken internasjonalt.​

Les mer om Kols (helsenorge.no)

Innledning

Behandlingsforløpet skal sikre god kvalitet og lik praksis på utredning, diagnostisering, behandling og oppfølging hos deg med kols.

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen som henviser til utredning. Henvisningen vurderes av overlege ved medisinsk avdeling. Når henvisningen er vurdert, får du innkalling til utredning.  Alvorlighetsgrad  av dine plager er avgjørende for når du får legetime.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser (resultat av spirometri og lungerøntgen)
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

1. Utredning

Diagnosen kols stilles ut i fra sykehistorie, symptomer og resultater av legeundersøkelser.

Diagnose kan bekreftes med følgende undersøkelser:

Les mer om  Spirometri, Mo i Rana

Spirometri, Mo i Rana

Spirometri er en undersøkelse som måler lungefunksjonen din. Den gir primært informasjon om luftveienes tilstand. Lungefunksjonsprøven måler hvor mye luft du maksimalt får til å puste ut (FEV1), og hvor raskt du får til å puste ut luften (PEF).

1. Før

For at testen skal gi riktigst mulig resultat er det viktig at du: 

  • Unngår å spise et større måltid 1 time før undersøkelse.
  • Unngå også bruk av tobakk undersøkelsesdagen.
  • Ikke anstreng deg like før undersøkelse (1 time)
  • Du vil bli målt og veid før undersøkelsen.

Hvis du er under utredning for mulig lungesykdom, om mulig - unngå å ta luftveisåpnende inhalsjonsmedisin i form av:

  • Ventoline,  Bricanyl, AiroMir, og Buventol de siste 6 timer før undersøkelsen.
  • Atrovent de siste 8 timer før undersøkelsen
  • Serevent, Striverdi, Onbreez, Oxis,  Seretide, Symbicort, Airflusal, Flutiform, Relvar Elipta, Duoresp spiromax, Inuxair, Duaklir GenuAir, Eklira GenuAir, Ultibro Breezhaler, Anoro Elipta og Seebri Breezhaler de siste 24 timer før undersøkelsen.
  • Spiriva de siste 48 timer før undersøkelsen.  

Eventuelle inhalasjonssteroider som Flutide, AeroBec, Alvesco, Pulmicort mm. kan brukes som vanlig. Alle andre faste medisiner tas som vanlig.

Dersom du føler deg dårlig, kan du ta dine luftveisåpnende inhalasjonsmedisiner. Viktig at du da noterer ned tidspunktet du tok medisinen.  Noen medisiner kan påvirke resultatet av pusteprøven, derfor bør du alltid på forhånd opplyse hvilke medisiner du bruker. 

Alt dette vil du få informasjon om fra helsepersonell før undersøkelsen.

2. Under

Under undersøkelsen skal du sitte på en stol. Du får på en neseklemme og skal deretter puste gjennom et rør, så mye og så fort du kan. Dette gjentas flere ganger. Sykepleier vil hele tiden forklare hva du skal gjøre. Riktig utført spirometri kan være en kraftanstrengelse. Undersøkelsen er smertefri.

Hvis du er tungpust kan vi forta en ny test etter at du har pustet inn en medisin. Dette gjøres for å teste medisinens virkning på den enkelte og kalles "Spirometri med reversibilitetstest". Da ser vi om pusten forbedres etter at du har fått luftveisutvidende medisiner. 

3. Etter

Når testen er gjennomført flere ganger, er det registrert informasjon om lungefunksjonen din. Lege vil se over og kommenterer undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Noen kan bli svimmel og synes det er ubehagelig og noen kan få litt hoste av undersøkelsen.

Helgelandssykehuset Mo i Rana
Besøksadresse
Sjøforsgata 36 (Google maps)
8613 Mo i Rana
Telefon
75 12 51 00
mandag - fredag 08.00 - 15.30
Medisinsk poliklinikk, Mo i Rana
Telefon
75 12 51 30
Åpningstid mandag - fredag kl. 08.00 - 15.30


 

Les mer om  Blodprøve, Mo i Rana

Blodprøve, Mo i Rana

En blodprøve er en undersøkelse av blodet for å kartlegge normale og sykelige forhold i kroppen. Blodprøven kan også brukes til å påvise legemidler eller giftstoffer.

Å ta blodprøve, er å tappe en liten mengde blod for å undersøke om det er forandringer i blodets innhold. Ved enkelte sykdommer kan blodet vise forandringer. Dette gjelder antall blodceller, utseende og konsentrasjonen av ulike biokjemiske stoffer. Ved å analysere blodet kan vi få et godt bilde av hva som skjer i kroppen.

1. Før

Forberedelser hjemme

Enkelte analyser blir direkte påvirket av måltider og/eller kosthold. Det er derfor viktig at du følger retningslinjer fra den som har bestilt (rekvirert) blodprøven. Eventuelle spørsmål om faste eller diett rettes til henvisende lege.

Forberedelse på sykehuset

Avdelingens prøvetakingsenhet mottar pasienter fra sykehusets poliklinikker og sengeposter til prøvetaking i åpningstidene.  Prøvetaking på pasienter utenom sykehuset foregår fortrinnsvis hos fastlegen din, men tas imot dersom prøvetakingen byr på spesielle problemer. Du må medbringe rekvisisjon fra lege hvis dette ikke er sendt laboratoriet tidligere. Du trenger ikke bestille time for blodprøvetaking ved våre prøvetakingspoliklinikker, og det kreves heller ingen egenandel. Prøvetakingen er en del av behandlingen ved sykehuset.

2. Under

Den som skal ta prøven spør om navn og 11-sifret fødselsnummer for å sikre riktig identitet ved merking av prøvene. Pasienter som ikke kan snakke norsk bør ta med legitimasjon (ID kort eller gyldig legitimasjon). Prøvetaker har god trening i å ta blodprøver og skal sørge for at prøvene tas på en skånsom, effektiv og korrekt måte.

Når en blodprøve tas i en vene, stikkes en venekanyle (tynn nål) inn i en blodåre som ligger rett under huden din, ofte på innsiden av albuen. For at blodåren skal være lett å treffe, strammes et bånd på overarmen, og blodåren blir da stående litt utspent og er lettere å se. Venene på forsiden av albuen egner seg godt til blodprøve; de er passe store og ligger nær hudoverflaten. Vener på håndryggen og ved anklene kan også benyttes, men hos pasienter med dårlig sirkulasjon og hos diabetspasienter bør man unngå å ta blodprøve på disse stedene.

Blod tappes i vakuumrør som trekker ut det blodet som er nødvendig, ofte i flere rør. Korkene på rørene har forskjellige farger. Hver farge viser hva slags stoff røret er tilsatt for å forhindre at blodet størkner. Vanligvis tapper vi 1-5 rør med blod, avhengig av hvor mange analyser legen din vil at vi skal gjøre.

I de fleste tilfeller er det uproblematisk å ta blodprøve. Det kan være litt ubehagelig når en stikker gjennom huden, men det går fort over. Noen kan bli uvel under prøvetakingen. Hvis du vet at dette kan gjelde deg, er det fint hvis du sier fra til den som skal ta prøven.

Lokalbedøvende krem kan brukes til barn eller andre som er svært engstelige. Denne  bedøvelseskremen (EMLA) får du kjøpt på apoteket. Denne bør i så fall settes på 1-2 timer før, se pakningsvedlegget (fungerer ikke ved finger/hæl-stikk) og fjernes ca 10 min før prøvetaking.

Selve blodprøvetakingen tar vanligvis noen få minutter. Den tas som regel i sittende stilling, og hvis det er mulig, bør du ha sittet i ro minst 20 minutter på forhånd.

Etter at blodprøven er tatt må man trykke litt på stikkstedet med en bomullsdott, slik at det ikke blir blødninger.
Enkelte ganger tas blodprøven fra en blodarterie, som oftest på håndleddet. Etter slik prøvetaking er det veldig viktig å klemme hardt og lenge på stikkstedet for å hindre blødninger.

3. Etter

Svar på blodprøvene vil rapporteres til lege/avdeling. Det er ulikt hvor lang tid det tar å analysere blodprøvene. Dersom du er innlagt på sykehuset eller går poliklinisk til lege på sykehuset, vil prøvesvarene være tilgjengelig elektronisk like etter analyseringen. Noen prøvesvar vil være ferdig etter noen minutter, andre etter få timer, senere samme dag eller neste dag. For enkelte prøvesvar kan det ta dager før svarene foreligger.

Dersom prøvesvaret sendes i post til leger utenfor sykehuset kan det vanligvis ta noen dager før svaret foreligger.
Det er legen som informerer om prøvesvar.

Helgelandssykehuset Mo i Rana
Besøksadresse
Sjøforsgata 36 (Google maps)
8613 Mo i Rana
Telefon
75 12 51 00
mandag - fredag 08.00 - 15.30
Laboratoriet, Mo i Rana
Telefon
75 12 51 55
Åpningstid poliklinisk prøvetaking: 09.00 - 14.30


 

Les mer om  EKG, Mo i Rana

EKG, Mo i Rana

EKG er en metode som brukes for å registrere den elektriske aktiviteten i hjertet. Det er særlig de elektriske impulsene som utvikles når hjertemuskelen trekker seg sammen som fanges opp.

Ved hjelp av EKG kan vi bedømme om hjertet slår regelmessig, om det er en rytmeforstyrrelse eller om det er ekstraslag.

Hastigheten og utbredelse av de elektriske impulsene sier også noe om skade av hjertemuskelen og tykkelse eller størrelse av hjertet.

EKG er en viktig del i forbindelse med utredning og kontroller av alle slags hjertelidelser.

1. Før

Det kreves ingen spesielle forberedelser før EKG.

 

2. Under

Under EKG-takingen ligger du på en undersøkelsesbenk / i seng, og du må ta av deg klærne på overkroppen.

Klistrelapper med ledninger festes på huden, en på hver arm og hver fot, samt 6 ledninger på brystet. Ledningene kobles til EKG-apparatet som registrerer de elektriske impulsene i hjertet.

Selve undersøkelsen er helt smertefri, man merker ikke at registreringen utføres og resultatet blir best om man ligger stille.

3. Etter

Når EKG-takingen er ferdig kan du dra hjem eller tilbake til avdelingen.

Vær oppmerksom

Det er ingen risiko forbundet med EKG.

Helgelandssykehuset Mo i Rana
Besøksadresse
Sjøforsgata 36 (Google maps)
8613 Mo i Rana
Telefon
75 12 51 00
mandag - fredag 08.00 - 15.30
Medisinsk poliklinikk, Mo i Rana
Telefon
75 12 51 30
Åpningstid mandag - fredag kl. 08.00 - 15.30
EKG, Mo i Rana


 

Les mer om  Røntgen av lungene, Mo i Rana

Røntgen av lungene, Mo i Rana

Røntgen thorax tas for å vurdere lungene, brysthinnen og brystskilleveggen med hjertet.

Røntgen thorax er den hyppigst utførte røntgenundersøkelsen.

1. Før

Undersøkelsen krever ingen forberedelser.

2. Under

Før undersøkelsen blir du bedt om å kle av deg på overkroppen og fjerne smykker. Brystholder må tas av, men du kan eventuelt ha på en ettersittende trøye. Langt hår må settes opp/samles på hodet. Som regel blir det tatt to bilder, fortrinnsvis stående. Du blir bedt om å trekke pusten dypt inn og holde pusten mens bildet blir tatt. Man må stå helt stille. Ved enkelte problemstillinger kan det være aktuelt å ta tilleggsbilder.

Undersøkelsen tar ett par minutter og er helt smertefri.

3. Etter

Undersøkelsen krever ingen spesiell oppfølging. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Helgelandssykehuset Mo i Rana
Besøksadresse
Sjøforsgata 36 (Google maps)
8613 Mo i Rana
Telefon
75 12 51 00
mandag - fredag 08.00 - 15.30
Røntgen, Mo i Rana
Telefon
75 12 51 70
Åpningstider planlagt aktivitet: 08.00 - 15.30. Tilstedevakt mandag til fredag 15.30 - 22.00, helger 10.00 - 22.00. Alle andre tider tilkalles radiograf ved behov.


 

Les mer om  Blodprøve - arteriell blodgass

Blodprøve - arteriell blodgass

Arteriell blodgass er en blodprøve som forteller mye om dine lungers funksjon og som viser balansen mellom oksygen og kulldioksyd i blodet ditt.

Vanligvis tas det blodprøver fra en vene, men denne blodprøven er litt spesiell i og med at vi må ta blod fra en arterie (pulsåre). Oftest tar vi blodprøven fra pulsåren som ligger i håndleddet.

1. Før

Arteriell blodgass krever ingen forberedelser.

2. Under

For at legen skal treffe pulsåren din med nålen, kjenner han med to fingre på undersiden av håndleddet ditt for å finne pulsslagene. Nålen stikkes inn i pulsåren og sprøyten fylles med blod.

Når ønsket mengde blod er fylt opp, fjernes nålen og du vil få en kompresjonstape på stikkstedet.

3. Etter

For å stoppe blødningen blir det satt på en kompresjonstape over stikkstedet etter behandlingen.

I enkelte tilfeller er det behov for at lege / sykepleier holder kompresjon over stikkstedet en stund hvis det ikke slutter å blø. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Vær oppmerksom

Det er sjelden risikoforhold og komplikasjoner ved denne undersøkelsen, men blødninger kan forekomme. Dette gjelder spesielt personer som går på blodfortynnende medisiner.

Helgelandssykehuset Sandnessjøen
Besøksadresse
Prestmarksvn. 1 (Google maps)
8800 Sandnessjøen
Telefon
75 06 51 00
Laboratoriet, Sandnessjøen
Telefon
75 06 52 26 /avdelingsleder 75 06 52 38
Åpningstid poliklinisk prøvetaking mandag - fredag 09.00 - 14.00


 

Les mer om  Gangtest

Gangtest

Gangtest måler hvor mange meter du klarer å gå på flatt underlag i 6 minutter. Testen er et godt mål for din allmenne funksjonstilstand. Det måles oksygenmetning i blodet, puls og grad av tungpusthet i hvile under og etter test.

1. Før

  • Du skal være uthvilt
  • Bruk dine faste medisiner - som du gjør til vanlig. 
  • Bruker du luftveisutvidende medisiner, skal dette tas før testen.
  • Du blir spurt om grad av tungpusthet
  • Du kan bruke dine vanlige ganghjelpemidler, som f.eks. rullator
  • Bruker du oksygenutstyr til vanlig, så kan dette brukes under testen
  • Du skal sitte på en stol å slappe av noen minutter før gangtesten

2. Under

  • Du skal gå i oppmålt lengde på 25 meter (det er vanligst), frem og tilbake i 6 minutter, så langt som du klarer å gå på denne tiden.
  • Du skal ikke snakke når du utfører testen
  • Under testen går du med et pulsoksymeter på fingeren (måler oksygenmetning og puls)
  • Du har lov til å senke farten, stoppe og eventuelt sette deg ned hvis du har behov for det. 

3. Etter

  • Du skal sitte å hvile på en stol noen minutter etter gangtesten
  • Du får spørsmål om graden av tungpusthet
  • Resultatet av testen vurderes av lege
Gangtest


 

2. Behandling

Kols trenger livslang oppfølging og behandling. Målene med behandling er å lindre plager (symptomer), bremse utviklingen av sykdommen og forebygge akutte forverringer. 

Ved stabil kols grad 1-2 følges du opp av fastlegen din 1 - 2 ganger pr. år. Kols grad 3-4 følges opp av sykehus 1-2 ganger i året. Du vil få medikamentell behandling bestående av luftveisutvidende- og betennelsesdempende medisiner. Du kan eventuelt bli vurdert for lungerehabilitering.

Pasienter med kols opplever av og til forbigående forverring (exacerbasjon). En forverring er en økning av tungpusthet, hoste og oppspytt, med eller uten farge, og/eller andre øvre og nedre luftveissymptomer. Behandling må da startes straks. De fleste pasienter kan få behandling under oppfølgelse av sin fastlege.  Ved alvorlig akutt kolsforverrelse kan sykehusinnleggelse være nødvendig.

  • Medikamentell behandling består som regel av medisiner som virker avslappende på musklene i luftveiene, betennelsesdempende medisiner (steroider) og antibiotika ved infeksjon.
  • Surstoff/oksygen behandling og/eller pustestøtte kan gis ved tegn på lungesvikt.

3. Oppfølging

Pasienter som har vært innlagt på sykehuset på grunn av kolsforverring, bør få kontroll hos fastlege innen 2 - 4 uker etter utskrivelse. Ved stabil kols følges pasienten opp av sin fastlege en til to ganger pr. år, avhengig av alvorlighetsgrad. Noen av pasientene følges opp av lege ved poliklinikk eller privat spesialist.

Lungerehabilitering kan også være aktuellt for enkelte. Lungerehabilitering omfatter trening, opplæring til egenmestring av sykdom og rådgivning. Flere yrkesgrupper er involvert, som feks. lege, sykepleier, fysioterapeut, ergoterapeut mm. Det blir laget et program tilpasset hver enkelt deltaker/pasient. Både fastlege og lungespesialist kan henvise til lungerehabilitering, forutsatt at pasienten er utredet og optimalt behandlet med medisiner.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Arrangementer

  • KOLS-kurs

    Lærings- og mestringskurs for KOLS-pasienter og pårørende. Her finner du mer informasjon om lærings- og mestringskurset.

Kontakt

Medisinsk poliklinikk, Mo i Rana
Telefon
75 12 51 30
Åpningstid mandag - fredag kl. 08.00 - 15.30
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Besøksadresse
Sjøforsgata 36(Google maps)
8613 Mo i Rana
Telefon
75 12 51 00
mandag - fredag 08.00 - 15.30

Praktisk informasjon

Besøkstider Mo i Rana

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00

Internett

​Du kan bruke gjestenett HN-gjest. Det kan være ustabilt pga. innføring.

Kafe

Kafeen ligger en etasje ned.

Ordinære åpningstider:

  • Mandag - torsdag: 10.00-15.30 
  • Fredag - søndag: 10.00-14.30

På hverdager serverer vi:

  • Lunsj: 10.30-12.30
  • Salatbuffet: 10.30-14.00
  • Middag: 12.30 -15.30    

På helg og helligdager serverer vi middag fra 12.30-14.30.

Automater

Vi har også et tilbud med mat & drikke fra automater. Automater med kaffe og annen drikke finner du i 1. etasje ved hovedinngangen, og en automat med litt mat og drikke står like utenfor kafeen.

Velkommen.

Pårørende- og pasienthotell

Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 12 51 00.

Rullestol

​Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.