Kronisk lymfatisk leukemi

Behandlingsprogram,

Kronisk lymfatisk leukemi er den vanligste typen blodkreft. Sykdommen oppstår ved ondartet celledeling av såkalte B-lymfocytter, som er en type modne hvite blodceller. Det oppdages rundt 300 nye tilfeller årlig i Norge.

Les mer om Leukemi (blodkreft)
Informasjon fra helsenorge.no

Leukemi (blodkreft)

Leukemi er blodkreft og deles inn i fire hovedgrupper: akutt myelogen leukemi, akutt lymfatisk leukemi, kronisk myelogen leukemi og kronisk lymfatisk leukemi.

Symptomer på leukemi

  • ​slapphet og økt hvilebehov
  • tung pust
  • hjertebank
  • svimmelhet
  • hodepine
  • feber og tilbakevennende infeksjoner
  • blåmerker, hudblødninger eller blødninger fra tannkjøtt
  • hevelser i lymfeknuter, milt og lever
  • vekttap
  • nattesvette

Ved leukemi skjer det en ukontrollert vekst av hvite blodceller og/-eller forstadier til disse. Leukemicellene vil da fortrenge eller hemme veksten av de normale blodcellene i benmargen. Når benmargen ikke produserer nok normale blodceller, vil det etter hvert oppstå flere symptomer på dette.

Mangel på røde blodlegemer fører til lav blodprosent og gir symptomer som slapphet og økt behov for hvile, tungpustethet, hjertebank, svimmelhet og hodepine.

Mangelen på hvite blodlegemer kan føre til infeksjoner hvor behandling med antibiotika ofte ikke virker like godt som man forventer, eller hvor infeksjonen kommer raskt tilbake etter en eller flere antibiotikakurer.

Når det ikke er nok blodplater som virker som de skal, kan blødninger bli vanskelig å stanse. Blåmerker og hudblødninger (petekkier) kan oppstå uten noen spesiell årsak.

Symptomer ved akutte leukemier forverres ofte raskt, mens symptomer ved kroniske leukemier kan komme langsomt. De oppdages ofte tilfeldig i forbindelse med undersøkelser for andre tilstander.

Symptomene er like for voksne og barn, men behandlingen er ulik. Akutt leukemi er den mest utbredte formen for barnekreft.

Symptomer som nevnt over kan være tegn på kreft, men det kan også være tegn på andre tilstander. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer i over tre uker, bør du ta kontakt med en lege.​

Les mer om Leukemi (blodkreft) (helsenorge.no)

Henvisning og vurdering

Ved mistanke om kronisk lymfatisk leukemi henviser fastlege til nærmeste indremedisinske avdeling, som står for utredning i samarbeid med spesialist i blodsykdommer.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Ved begrunnet mistanke henviser fastlegen eller annen henvisende lege pasienten til «Pakkeforløp for kronisk lymfatisk leukemi» ved avdeling for blodsykdommer eller medisinsk avdeling med spesialist i blodsykdommer, eventuelt med kontakt til slik spesialist.

 
Det skal fremgå tydelig i henvisningen hva som utløser den begrunnede mistanken om kreft.                                                              

 
Mistanke om kronisk lymfatisk leukemi kan oppstå ved:                                                              

 
  • Tilfeldig funn av leukocytose
  • En eller flere forstørrete lymfeknuter
  • Anemisymptomer
  • Infeksjonstendens
  • Utilsiktet vekttap
  • Nattesvette

 
Ved mistanke om bør fastlege eller annen lege ta følgende blodprøver:                                                              

 
  • Hgb
  • Leukocytter
  • Differensialtelling
  • Blodutstryk
  • Trombocytter
  • Nøytrofile
  • Kreatinin
  • Bilirubin
  • ALP
  • ALAT
  • LD

 
Begrunnet mistanke om kronisk lymfatisk leukemi oppstår ved funn av:                                                              

 
  • Absolutt lymfocytose >5 x109/l i blod med moden morfologi

 
Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til Pakkeforløp informere pasienten om:                                                              

 
  • Den begrunnede mistanken om kreft
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer


 

1. Utredning

Standard utredning består av blodprøver og klinisk undersøkelse. I noen tilfeller gjøres også beinmargsundersøkelser og CT-røntgen.

En spesialanalyse (immunfenotyping) av blod kan oftest fastslå om man har kronisk lymfatisk leukemi. Svar på denne foreligger oftest få dager atter at prøven er tatt. I noen tilfeller behøves kartlegging av genetiske forhold ved sykdommen, eller CT-undersøkelser. I slike tilfeller kan det ta rundt tre uker før kartlegging er fullført.

Les mer om  Blodprøve

CT-undersøkelse - i noen tilfeller

Benmargsprøve fra hoftekam - i noen tilfeller

 

2. Behandling

Utredning og behandling skjer i all hovedsak lokalt på Helgelandssykehuset, men da i samarbeid med spesialavdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Kronisk lymfatisk leukemi er oftest en sykdom som utvikler seg svært langsomt. Mange som får sykdommen påvist ved tilfeldig blodprøve trenger ikke behandling før etter mange år, og i noen tilfeller aldri. 

 
Behandling av kronisk lymfatisk leukemi er oftest basert på cellegift og medisiner med immunologisk virkning. Noen pasienter får store lymfeknuter, det kan i visse tilfeller være aktuelt med strålebehandling av disse. 

 
En sjelden gang gjennomgår pasienter stamcelletransplantasjon, også kalt beinmargstransplantasjon.

 

Sykdommen behandles bare når pasienten får symptomer. Erfaringsmessig synes mange pasienter dette er vanskelig å forstå ettersom det er vanlig å tenke at behandling av kreft bør starte raskt. Bakgrunnen for at man behandler først hvis sykdommen gir plager, er at tidligere behandling ikke gir forlenget overlevelse, bare økte bivirkninger.

Det meste av behandlingen tar sikte på å slå sykdommen tilbake, slik at den ikke gir plager. Foreløpig er det bare stamcelletransplantasjon som kan helbrede sykdommen. Slik behandling er imidlertid forbundet med så store bivirkninger at den kun anbefales til noen få pasienter med særlig aggressivt kreftforløp.

Les mer om  Cellegiftbehandling


 


 

Strålebehandling, Tromsø - for noen pasienter med store lymfeknuter

Lindrende behandling

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.


3. Oppfølging

For pasienter som ikke er i aktiv behandling skjer de fleste kontroller hos fastlege med jevnlige blodprøver. Det er vanlig å komme til kontroll også hos indremedisiner eller spesialist i blodsykdommer med lengre mellomrom, men dette er ikke alltid nødvendig.

 
Antallet kontroller og hvor lenge pasienten skal komme til kontroll etter behandlingen varierer og avtales individuelt for den enkelte.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Utilsiktet vekttap, store lymfeknuter, nattesvette, økt infeksjonstendens, og tretthet eller andre tegn på lav blodprosent kan være symptomer på tilbakefall av kronisk lymfatisk leukemi. 

 
Ta kontakt med fastlegen dersom du opplever symptomer på tilbakefall.

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.