Hopp til innholdet

Velg språk

Leversvikt

Leveren har mange funksjoner. Den produserer galle, proteiner og koagulasjonsfaktorer. Leveren er viktig for stoffskiftet og hormonbalansen. Den er også et viktig lagringsorgan for karbohydrater, fettstoffer, jern og vitaminer. Mange medisiner og giftstoffer brytes ned i leveren.

Ved leversvikt er levercellene skadet og klarer ikke å utføre sine normale oppgaver.

Innledning

Avhengig av hvor mye og hvor raskt levercellene skades kan man skille mellom to grader av leverskade eller leversvikt. Leverens reservekapasitet er stor, så leversvikt er relativt sjelden. Ved akutt og stor levercelleskade utvikles akutt leversvikt. Dette er en alvorlig tilstand. Andre organer som for eksempel nyrer kan også bli påvirket.

Akutt leversvikt

Den vanligste årsaken til akutt leversvikt i Norge er paracetamolforgiftning. Andre årsaker er virusinfeksjoner eller stoffskiftesykdommer.

Kronisk leversvikt

Ved kronisk leversykdom er skaden mindre og utvikler seg over tid. Sykdommen kan være mild til moderat i mange år, men kan utvikle seg til alvorlig kronisk leversvikt eller få en akutt forverring (akutt på kronisk leversvikt).

Eksempler på sykdommer som kan føre til kronisk leversvikt er autoimmune leversykdommer, hepatitt B og C, langvarig alkoholoverforbruk og overvekt.

Symptomer

Ved leversvikt kan man ha en rekke symptomer som skyldes svikt i de ulike funksjonene som leveren har. Man trenger ikke å ha alle symptomene, men en kombinasjon av flere er vanlig.

Vanlige symptomer er gulskjær i huden og på det hvite i øynene (gulsott/ikterus), væskeansamling i magen (ascites) eller i bena, kløe, åreknuter på spiserøret (varicer), tretthet, forvirring (encefalopati), appetittløshet og vekttap.

Utredning

Vanligvis vil pasienten oppsøke lege på grunn av symptomer. Legen vil da som oftest gjennomføre flere typer undersøkelser for å fastslå om du har leversvikt eller ikke.

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

INR, bilirubin og albumin er stoffer som måles i blodet, og er markører for leverfunksjonen. Ved nedsattleverfunksjon vil INR og bilirubin stige og albumin synke. Det er også vanlig med stigning i leverprøver (ASAT og ALAT). En rekke andre blodprøver kan være forandret avhengig av hvor alvorlig leversvikten er.

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Les mer om Vevsprøve - biopsi

Vevsprøve - biopsi

Vevsprøve (biopsi) av lever

Vevsprøve innebærer at en liten bit vev blir tatt ut for å få fastslått en diagnose. Prøven kan tas fra hud, en lymfeknute, tarm, lunge eller andre organer. Vevsprøve gjennomføres noen ganger med veiledning av CT-røntgen eller ultralyd, for å være sikker på at prøven tas fra rett sted. Vevet tas ut med en nål eller en liten tang.

Før

Vi tar som regel blodprøver først, for å avdekke om du har økt risiko for blødninger. Du vil få beskjed hvis du må faste før inngrepet.
Under

Fremgangsmåten vil være avhengig av hvilket sted prøven skal tas fra. Hvis prøven tas fra hud eller hvis en nål skal stikkes gjennom huden, blir huden vasket, og et sterilt klede legges rundt stedet for prøvetaking. Ofte brukes lokalbedøvelse.
Etter

Oppfølging etter biopsi er avhengig av komplikasjonsrisikoen. Ofte må man faste og være sengeliggende i en begrenset periode etter at vevsprøven er tatt. Vevsprøven sendes til undersøkelse og diagnostikk. Det kan ta noen dager eller uker før svaret er klart.

Gå til Vevsprøve - biopsi

Vevsprøve fra leveren (biopsi) gjøres ofte dersom diagnosen er usikker.

Av og til gjøres også endoskopiske undersøkelser som for eksempel undersøkelser av gallegangene (ERCP) eller innvendig ultralyd (endoskopisk ultralyd).

Behandling

Man ønsker å behandle årsaken til sykdommen om det er mulig, gjenopprette ubalansen som følge av leversvikten og forhindre utvikling til mer alvorlig leversvikt. Legen tar utgangspunkt i årsaken til leversvikten og funn i utredningen ved valg av behandling.

Aktuell behandling kan være medikamenter (f. eks. vanndrivende), endoskopisk behandling (f. eks. gastroskopi) og drensbehandling (f. eks. ascitestapping).

I alvorlige tilfeller kan det være behov for behandling på intensiv avdeling.

I noen tilfeller kan levertransplantasjon være eneste behandlingsutvei. Man må gjennomgå en omfattende utredning for å se om man er aktuell for transplantasjon. Ikke alle er kandidater for transplantasjon av ulike grunner.

Oppfølging

Man følges som regel opp av lege med jevnlige konsultasjoner, blodprøver og røntgen undersøkelser. Forløpet er
individuelt. Noen stabiliserer seg med tilfredsstillende leverfunksjon og kan kontrolleres videre. Andre vil ha behov for levertransplantasjon.

Å leve med sykdommen

Ved redusert, men stabil leverfunksjon, er det fint å være i moderat fysisk aktivitet, helst litt hver dag.
Et generelt råd er å ha et variert og sunt kosthold. Dersom man er plaget med mye væske i kroppen, kan det være aktuelt å redusere saltinntaket. Du skal ikke drikke alkohol.

Alle medisiner bør tas i samråd med lege.

Ofte stilte spørsmål

Kan jeg ta Paracetamol når jeg har leversvikt?
Paracetamol bør bare tas i samråd med legen din og anbefales ikke eller i mindre doser enn vanlig.

Kan jeg bli frisk av leversvikt?
Man kan bli frisk av leversvikt, hvis den f. eks. er alkoholrelatert og man slutter å drikke alkohol. Mange er stabile over lang tid uten forverring.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt