Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helgelandssykehuset

Diagnose

Trykksår (liggesår)

Trykksår er områder med trykkskadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes flere navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse. Decubitus er et faguttrykk for den samme tilstanden.

Alle kan få trykksår hvis de blir liggende for lenge uten å bevege seg, men gamle, rullestolsbrukere eller svært syke er mest utsatte. Påpasselig pleie og spesielle madrasser kan forhindre trykksår.

Trykksår (decubitus) er områder med skadet hud som utvikler seg til åpne sår. Det finnes mange navn på denne tilstanden. Liggesår er en vanlig benevnelse.

Når du sitter eller ligger, skifter du normalt stilling ganske ofte, selv i søvne. Noen er imidlertid for syke til å bevege seg selv, og de kan utvikle trykksår.

Trykksår oppstår når vekten av kroppen presser mot et visst punkt når du ligger eller sitter over lang tid. Dette trykket kan også klemme sammen blodårer slik at blodsirkulasjonen blir dårligere i hudområdet. Vanligvis endrer du stilling før skade oppstår, men når trykket varer for lenge får hudcellene for lite næring og oksygen. Hudceller dør, og det oppstår et sår. Friksjon av sårbart område når du flytter deg eller legger deg ned i sengen kan også skade huden. Hudområder over de mest beinete områdene på kroppen er mest utsatt.

Det kan ta lang tid før et trykksår tilheler.

Les mer på helsenorge.no

Personer som utvikler trykksår har ofte nedsatt følelse i områdene der sårene oppstår. Dette kan skyldes midlertidig bevisstløshet, lammelse etter ulykke eller sykdom, dårlig blodsirkulasjon, nevrologiske lidelser, eller skade i de lokale nervene, for eksempel hos diabetikere. Trykksår sees også ofte hos  pleietrengende personer.


Trykksår kan deles inn i ulike alvorlighetsgrader

  • Overflatisk rødme i hud.
  • Enkelte små overflatiske sår.
  • Omfattende skade på vev med celledød i hud, muskel og beinstruktur, med fare for alvorlige infeksjoner.


Henvisning og vurdering

Når du selv eller en som pleier deg, observerer at du har trykkutsatt hudområde som trenger tilsyn og tiltak, er det viktig at disse hudforandringen blir fulgt opp tidlig. Kontakt fastlegen for vurdering og eventuell henvisning til sykehuset. Trykkutsatte hudområder som halebeinet, sittebeinsknuten, hoftekulene, hæler og albuer, vil bli undersøkt av lege. Sammen vil dere gå gjennom mulige tiltak for å avlaste huden der det er nødvendig.



Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.


Utredning

Du vil bli undersøkt av lege som vil vurdere din hudskade visuelt. Noen ganger er det også nødvendig å få gjort CT-undersøkelse for å se dybden på såret.

CT-undersøkelse


Du vil også bli undersøkt for tilstander som øker risiko for trykksår og som bør behandles for å bedre sårtilheling. Dette kan være tilstander som diabetes, arteriosklerose (forkalkning i arterielle blodårer), nyresvikt, nedsatt immunforsvar og hjertesvikt.

Behandling

Forutsetninger for en vellykket behandling

  • Optimal spasmebehandling.
  • Normal blodprosent og proteinlagre i kroppen.
  • God ernæring (tilskudd av C‐vitamin og Zink anbefales for bedre sårtilheling).
  • Ingen pågående infeksjoner: sårinfeksjon eller urin‐/luftveisinfeksjoner.
  • Røykestopp 4 uker før operasjonstidspunktet.

Forberedelser

  • Planlegg godt slik at god trykkavlastning er etablert hjemme før operasjonen, for å unngå tilbakefall etter operasjonen.
  • Ha oppdatert informasjon om dine medisiner, type og dose, eventuelle allergier samt  informasjon om tidligere sykdomshistorie slik at denne informasjonen overføres til oss så korrekt som mulig.
  • Står du på blodfortynnende medisin som Albyl‐E bør du kanskje slutte med den fem dager før inngrepet. Ta kontakt med oss dersom du ikke har fått klar beskjed om dette.
  • Bruker du Marevan bør du i samråd med din fastlege justere INR slik at den ligger så lavt man kan tolerere, som oftest rundt 2,0 eller iblant 2,5.
  •  Ikke ta Marevan før INR er kontrollert innkomstdagen.


Ved overflatiske skader på huden er det svært viktig å etablere gode avlastnings og snuregimer. Du bør for eksempel ha skummadrass som fordeler vekten av kroppen din slik at den i mindre grad hviler på enkeltpunkter. Det er viktig at du får hjelp til å skifte stilling med jevne mellomrom og at det ved endring av stilling påses at hudområdet ikke gnis eller dras hardt over underlaget. Det er vanlig å lage en «snuliste» som angir hvor ofte du skal ha hjelp til å skifte stilling og hvilke stillinger som beskytter hudskaden din best.

Viktige tilleggsfaktorer for å oppnå sårtilheling, er at du har god ernæringsstatus, god hygiene og ikke røyker.


Dersom det tross disse tiltakene, ikke oppnås sårtilheling, kan det bli aktuelt med kirurgisk behandling av såret.

Hvis du skal opereres for trykksår ved halebeinet, må du i  forkant av inngrepet tømme tarmen for å hindre at avføring forurenser det opererte området og fører til infeksjon i etterkant av operasjonen. For å redusere avføring den første uken etter operasjonen får du fiberfattig kost. Du vil også få et medikament som reduserer tarmaktiviteten samtidig som det holder avføringen myk. Hos enkelte er det nødvendig å få lagt en stomi i forkant av operasjonen slik at sårområdet lett kan holdes rent.

Under operasjonen vil du få lokalbedøvelse eller narkose. Såret blir renset og alt dødt vev fjernes. Hos noen pasienter kan det være aktuelt å redusere trykkpunktet ved at noe benutspring fjernes. Deretter dekkes såret med friskt vev, som oftest ved å forflytte vev fra områdene rundt såret  Ofte er  det slik at det er behov for å stelle såret ditt flere ganger og da  lukkes ikke huden over såret før siste sårstell. Det kan være aktuelt ved urene sår.

Noen ganger er det nyttig å følge opp den kirurgiske behandlingen med en behandling som skaper undertrykk i såret. Det blir da lagt på en bandasje som dekker såret godt. Denne bandasjen blir koblet til en bærbar pumpe som skaper undertrykk under bandasjen.




Noen ganger kan det bli behov for å transplantere hud over såret. Dersom du trenger slik sårbehandling, vil du bli overført til Universitetssykehuset i Nord-Norge, i Tromsø.



Oppfølging

Etter operasjonen må det opererte området avlastes fullstendig. Dette vil si at du ikke kan ligge med trykk på det opererte området. Dette betyr for de fleste at de ikke kan ligge på rygg og/eller en av sidene. For å hindre utvikling av nye trykksår benyttes spesielle luftmadrasser som virker trykkavlastende. Du vil kunne få  ett eller flere sårdren som skal ligge minimum 1 uke etter inngrepet.
Varighet på sykehusoppholdet er vanligvis omkring 10 dager, men dette kan variere.


Forholdsregler

I etterkant av operasjonen er det viktig å forebygge nye trykksår. Til å begynne med tåler det nye vevet ingen belastning i det hele tatt, og selv om det etter hvert blir mer robust blir det aldri like sterk som det originale vevet. 

Du må derfor avlaste sømmen og det friske vevet som er lagt inn over  såret. Dette friske vevet ligger over beinutspringet og er utsatt for nytt trykksår. Normalt sett er det ikke robust før det er gått omlag 3 måneder  med normal tilheling.

Oppfølging

Videre oppfølging foregår som regel hos fastlege i samarbeide med hjemmesykepleie og lokalsykehuset. 


Vær oppmerksom

Som ved alle former for kirurgi er blødning og infeksjon de vanligste komplikasjonene .Dersom dette skjer etter utskrivelse må man ta kontakt med lege, øke lokalt sårstell og sørge for avlastning.

Kontakt

  • Kontakt Kirurgisk sengepost, Mo i Rana

    Besøkstider

    • I dag
      • 14:00 - 15:00
      • 18:00 - 19:00
    • Mandag
      • 14:00 - 15:00
      • 18:00 - 19:00
    • Tirsdag
      • 14:00 - 15:00
      • 18:00 - 19:00
    • Onsdag
      • 14:00 - 15:00
      • 18:00 - 19:00
    • Torsdag
      • 14:00 - 15:00
      • 18:00 - 19:00
    • Fredag
      • 14:00 - 15:00
      • 18:00 - 19:00
    • Lørdag
      • 14:00 - 15:00
      • 18:00 - 19:00
    • Søndag
      • 14:00 - 15:00
      • 18:00 - 19:00
    En bygning med mange vinduer

    Helgelandssykehuset Mo i Rana

    Sjøforsgata 36

    8613 Mo i Rana

    Finn frem

  • Kontakt Kirurgisk sengepost, Sandnessjøen

    Oppmøtested

    Kontakt avdelingen i forkant hvis du ønsker å komme på besøk.

    Besøkstider

    • I dag
      • 14:00 - 15:00
      • 19:00 - 20:00
    • Mandag
      • 14:00 - 15:00
      • 19:00 - 20:00
    • Tirsdag
      • 14:00 - 15:00
      • 19:00 - 20:00
    • Onsdag
      • 14:00 - 15:00
      • 19:00 - 20:00
    • Torsdag
      • 14:00 - 15:00
      • 19:00 - 20:00
    • Fredag
      • 14:00 - 15:00
      • 19:00 - 20:00
    • Lørdag
      • 14:00 - 15:00
      • 19:00 - 20:00
    • Søndag
      • 14:00 - 15:00
      • 19:00 - 20:00
    En bygning med rødt tak

    Helgelandssykehuset Sandnessjøen

    Prestmarkvn. 1

    8800 Sandnessjøen

    Finn frem