Tvangslidelser hos barn og ungdom

Behandlingsprogram,

Tvangslidelse eller OCD (Obsessive Compulsive Disorder) er en lidelse som kjennetegnes av tilbakevendende uønskede tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Behandlingen er kognitiv terapi inklusiv eksponering med responsprevensjon (ERP), eventuelt supplert med medikamentell behandling.

Innledning

De fleste med OCD har begge deler, både tvangstanker og tvangshandlinger. Tvangstanker er vedvarende tanker, tankebilder, impulser eller fantasier som oppleves meningsløse og beslaglegger mye tid og energi. De er årsak til ubehag, angst og iblant isolasjon og virker i varierende grad funksjonsnedsettende.  Tvangshandlinger gjøres for å hindre dette ubehaget og/eller unngå at noe fryktelig vil skje. Ofte gjøres de i bestemte mønstre eller ritualer (eks. i form av vasking, kontrollering, telling og symmetri).

Behandlingen er eksponering med responsprevensjon (ERP) sammen med kognitiv terapi. Denne type behandling viser seg å ha effekt på 60-70 % av personer med OCD. Den starter etter en grundig utredning av dine vansker og strekker seg vanligvis over 2-3 måneder.


Tvangslidelselser hos barn og unge behandles i all hovedsak hos OCD-teamet BUP, Universsitetssykehuset Nord-Norge, Tromsø

BUP, Tromsø

Henvisning og vurdering

For å få utredning og/eller behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du henvisning.

Lege, psykolog, helsesøster, Barne- og familietjeneste, PPT og barnevern er de som kan henvise barn og unge til BUP. Alle henvisninger skal være vurdert og underskrevet av lege, psykolog eller barnevernsleder, og det skal brukes et eget henvisningsskjema som sendes til din lokale allmennpoliklinikk.

Spesialisthelsetjenesten vil da på bakgrunn av prioriteringsveilederen "Psykisk helsevern for barn og unge" avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. Henvisninger skal vurderes innen 10 virkedager. Maksimumsfrist for inntak er 12 uker.

1. Utredning

Når henvisningen er vurdert og det gis rett til nødvendig helsehjelp vil du bli innkalt til en inntakssamtale, evt. sammen med foresatte.

Før du starter i behandling for tvangslidelser må du igjennom en utredning for å avklare diagnosen nærmere. Dette for at behandler skal tilpasse behandlingen din best mulig og utelukke eventuelle andre lidelser (komorbide tilstander). Med  bakgrunn av henvisning og inntaksssamtale vil det bli utarbeidet en utredningsplan, som inneholder oversikt over planlagt utredning og legges fram for deg, evt. sammen med foresatte.

Utredningen vil som oftest bestå av:

  • Relevante tester og intervju, som på fagspråket blir kalt strukturerte diagnostiske intervju.
  • Relevante skjemaer som du og evt. foresatte / andre skal fylle ut selv (selvrapporteringsskjemaer).
  • Informasjon om sykdomshistorien din (anamnese, inklusiv familieanamnese).
  • Observasjoner fra behandlere (kliniske observasjoner).

Etter endt utredning vil det bli gjennomført en diagnostisk vurdering, som inneholder en kort gjennomgang av utredning, konklusjon og foreslåtte tiltak.

Funn i forbindelse med utredningen ved din lokale allmennpoliklinikk kan føre til en intern henvisning til vårt OCD-team.  Når henvisningen er vurdert, vil du bli innkalt til utredning og eventuell behandling. Utredning og behandling ved OCD-teamet er spesialisert og tidsbegrenset.


2. Behandling

Behandlingsplan utarbeides på grunnlag av konklusjon etter diagnostisk vurdering og inneholder en kort gjennomgang av utredning, konklusjon og foreslåtte tiltak. Planen drøftes og justeres i samråd med deg, evt. sammen med foresatte.

Det finnes to dokumenterte virksomme behandlingsmetoder for OCD; kognitiv terapi og eksponering med responsprevensjon (ERP) og medikamentell behandling.

Les mer om kognitiv terapi barn og unge

Når vi her snakker om samlebetegnelsen kognitiv terapi benyttes fortrinnsvis kognitiv atferdsterapi og metakognitiv terapi.

Les mer om Eksponering med responsprevensjon (ERP) hos barn og unge

Eksponering med responsprevensjon (ERP) hos barn og unge

Eksponering med responsprevensjon innebærer gradvis å eksponeres/ utsette seg for ubehagelige situasjon og gjennom dette lære seg å tolerere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke utføres, dvs. unnlate å utføre tvangshandlinger.

Behandlingen som brukes er eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP) i kombinasjon med kognitiv terapi.

Eksempelvis kan en person med smittetvang trene ved først å ta på noe de vurderer som "litt skittent" (som et tørkepapir som så vidt har vært i borti et annet tørkepapir som igjen har vært i kontakt med enden på en tannpirker som har vært i kontakt med en bok som har vært et sted personen opplever som skittent). Dette er "eksponeringen". "Responsprevensjonen" består i at man etterpå ikke skal vaske seg. Et annet eksempel kan være å forlate huset og sjekke låsen bare én gang (eksponering) uten å gå tilbake og sjekke igjen (responsprevensjon). Personen venner seg ganske raskt til den situasjonen som gir angst, og oppdager at deres angstnivå har sunket betraktelig; de kan da gå videre til å berøre noe som er mer "forurenset" eller ikke sjekke låsen i det hele tatt, uten å utføre den rituelle atferden som vasking eller sjekking.

Det finnes betydelig dokumentasjon som viser at eksponering og responsprevensjon (ERP) er en effektiv metode. Generelt er dette ansett å være den mest effektive behandlingen for tvangslidelser (OCD).

  1. Før

    For at behandlingen skal virke må du selv ta et valg om å ville bli kvitt lidelsen og at du bestemmer deg for å ta imot behandlingen. Det må være tilstrekkelig plass i hverdagen din til å ha nok tid og fokus på behandlingen, noe som i en periode kan gå ut over deltakelse i skole og andre aktiviteter/- oppgaver. En del ganger kan det være aktuelt å be om samtykke for lyd-/videoopptak for å kvalitetssikre behandlingen.

  2. Under

    Eksponering med responsprevensjoninnebærer gradvis å eksponeres/utsette seg for ubehagelige situasjon og gjennom dette lære seg å tolere angst, kombinert med at den rituelle atferden ikke utføres, dvs. unnlate å utføre tvangshandlinger.

    Behandlingen som brukes er eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP) i kombinasjon med kognitiv terapi.

    Vanligvis går behandlingsforløpet over 3 måneder med inntil 14 behandlingsmøter. Behandlingen gis som regel individuelt, men for å optimalisere behandlingen er det som regel helt nødvendig med informasjon og deltakelse av foresatte/pårørende.

    Mellom behandlingstimene (som varer i 45 – 90 minutter, 1-2 ganger ukentlig) vil du få i oppgave å trene videre på det du har gjort i timene. OCD-behandleren vil fungere som en personlig trener, og vil gi deg konkret hjelp til å gjennomføre behandlingen på den måten som er mest effektiv og nyttig. Dersom du allerede får behandling for andre lidelser enn tvang, eller det viser seg å være behov for dette, vil du som hovedregel følges opp av en annen behandler ved din lokale allmennpoliklinikk i forhold til øvrig(e) lidelse(r) underveis eller i etterkant av OCD-behandlingen.

  3. Etter

    Det er viktig å fortsette å bruke det du har lært i behandlingen. Det er også vanlig å kunne snakke om hvordan redusere fare for tilbakefall i slutten av terapi.

Gå til Eksponering med responsprevensjon (ERP) hos barn og unge

Tilleggsbehandlinger:

Den primære behandlingen skjer med kognitiv terapi sammen med eksponeringsterapi med responsprevensjon (ERP). I løpet av behandlingsforløpet kan det være aktuelt å tilby deltakelse i gruppe for pasienter med liknende problematikk/tvangslidelse. 


3. Oppfølging

Etter fullført behandlingsforløp gjennomføres ny gjennomgang av grunnleggende kartleggingsintervju for tvangslidelser. Dette gjøres som regel av en annen behandler og skal bidra til å sikre at opplevd behandlingseffekt er reell.

Det gjennomføres kontroller av status 3 og 6 måneder etter avsluttet behandling. Ved behov foretas såkalte booster-timer (repetisjonstimer) i forbindelse med kontrollene. Hvis dette ikke er tilstrekkelig må ytterligere behandling vurderes. Din egeninnsats er helt avgjørende for vellykket behandlingsresultat, men også for å opprettholde fraværet av tvangslidelsen.

Behandlingsprogrammet avsluttes dersom vanskene er borte eller så reduserte at funksjonsnivået har økt tilstrekkelig.


fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.