Forskningsstøtte

Denne siden gi deg muligheten til å søke opp administrativ støtte for å forske

Datakilder

Helsedata.no

Helsedata.no er utviklet av Direktoratet for e-helse ved Helsedataprogrammet. Nettstedet skal hjelpe deg å finne riktig datakilde å søke om datatilgang hos.

helsedata.no

Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE)

SKDE  jobber med å kartlegge og synliggjøre geografiske ulikheter i spesialisthelsetjenesten. Målet er å bidra til likeverdige helsetjenester av god kvalitet uansett hvor pasientene bor.

SKDE

Utlevering av helse- og personopplysninger eller biobankmateriale til ekstern virksomhet i forbindelse med forskning


Virksomheten kan utlevere helse- og personopplysninger til ekstern virksomhet dersom den enkelte pasient har samtykket til deltakelse i det aktuelle forskningsprosjektet, og prosjektet er godkjent av REK.
Dersom forskningsprosjektet ikke er samtykkebasert, må REK ha innvilget dispensasjon fra taushetsplikten, eller det må foreligge annen lovhjemmel.

Personer som ikke er underlagt virksomhetens instruksjonsmyndighet kan ikke gis tilgang til organisasjonens systemer med helse- og personopplysninger for selv å hente ut opplysningene.

Omfang
Alle forespørsler om utlevering av helse- og personopplysninger til forskningsforemål fra eksterne forskningsvirksomheter.

Arbeidsbeskrivelse
  • Forespørsel om utlevering av helse- og personopplysninger samt biobankmateriale må alltid rettes skriftlig til virksomheten ved klinikkleder eller biobankansvarlig
  • Det må foreligge godkjenning fra REK. REK kan sette vilkår for utlevering og bruk av helse- og personopplysninger.
  • Prosjektleder må oversende kopi av informasjonsskriv og samtykkeerklæring til virksomheten. Dersom forskningsprosjektet ikke er samtykkebasert, må kopi av dispensasjon fra taushetsplikten oversendes sammen med en spesifikasjon av hvilke forskningsdata som søkes utlevert.)
  • Virksomheten som utleverer opplysningene må forsikre seg om at disse blir forsvarlig oppbevart etter at de er utlevert.
  • Ved utlevering til land utenfor EØS må prosjektleder skriftlig forsikre seg om at den utenlandske databehandlingsanvarlige følger EU-direktiv 95/46/EF, at forskningsleder har samtykket og er informert om at opplysningene utleveres til land utenfor EØS. Avidentifiserte eller pseudonyme data kan utleveres dersom kopling til personidentifikasjoner ikke kan skje så lenge opplysningene befinner seg i utlandet.
  • Forskningsansvarlig institusjon må forestå sammenstilling av helse- og personopplysninger før utlevering kan finne sted.
  • Ved utlevering til ekstern mottaker: Utlevering av avidentifiserte data (datafil + nøkkelfil) på CD/DVD eller minnepenn: Rekommandert, og i to forsendelse: nøkkelfil og data sendes hver for seg, fortrinnsvis kryptert.
  • Ved brudd på denne rutinen skal Datatilsynet omgående varsles om uautorisert utlevering.
Dokumentasjon
Henvendelse m/vedlegg og svar på henvendelse arkiveres i ansvarlig virksomhet sitt saksarkiv Elements.


Eksterne referanser

Informert samtykke


Hovedregelen for medisinsk og helsefaglig forskning er at deltakelse skal være basert på et informert, frivilling, uttrykkelig og dokumenterbart samtykke. Dette innebærer at forskningsdeltakeren må forstå hva de samtykker til og hvilke konsekvenser det har å gi sitt samtykke. Unntak fra denne hovedregelen skal begrunnes og må forhåndsgodkjennes av REK. Unntak er aktuelt i to situasjoner, 1) ved forskning i kliniske nødsituasjoner og 2) ved forskning på personer som ikke har samtykkekompetanse. For forskning på anonymisert humant biologisk materiale og helseopplysninger kreves det ikke samtykke, men generell informasjonsplikt gjelder
 
Omfang
Alle forskningsprosjekt ved Helgelandssykehuset HF som inkluderer pasienter.
 
Grunnlagsinformasjon:

1. Samtykkekompetanse

Hvem har samtykkekompetanse:
  • Myndige personer
  • Mindreårige etter fylte 16 år har samtykkekompetanse, med mindre annet følger av særlige lovbestemmelser eller av forskningens art.
Hvem har ikke samtykkekompetanse:
  • Myndige personer med fysiske eller psykiske forstyrrelser som ikke er i stand til å forstå hva samtykket omfatter.
  • Pasienter i kliniske nødsituasjoner.
  • Mindreårige mellom 16 og 18 år dersom prosjektet gjelder legemsinngrep eller legemiddelutprøving.
  • Mindreårige under 16 år. Barn mellom 12 og 16 år har også rett til å kreve at opplysningene de oppgir i prosjektet ikke skal gjøres kjent for foreldre eller andre.
Vilkår for å kunne forske på personer uten samtykkekompetanse:
  • Risiko eller ulempe for personen er ubetydelig.
  • Personen selv motsetter seg ikke forskningen.
  • Resultatene av forskningen kan være til nytte for den aktuelle personen eller for andre personer med samme aldersspesifikke lidelse, sykdom, skade eller tilstand.
Krav for å kunne forske på personer uten samtykkekompetanse:
  • Personen ville ikke motsatt seg deltakelse dersom han hadde hatt samtykkekompetanse.
  • Tilsvarende forskning kan ikke gjennomføres på personer med samtykkekompetanse.
  • For mindreårige kreves det at tilsvarende forskning ikke kan utføres på personer som ikke er mindreårige.
  • Det finnes samtykke fra nærmeste pårørende, og for personer under 16 år, samtykke fra begge foreldre dersom de har felles foreldreansvar.
I kliniske nødsituasjoner kan forskning i tillegg bare skje dersom:
  • Det bare er mulig å utføre forskningen i kliniske nødssituasjoner.
  • Forskning er utvilsomt berettiget på grunn av utsikten til resultater med stor forebyggende, diagnostisk eller terapeutisk verdi.
  • Informasjon og samtykke er en forutsetning for videre forskning og skal innhentes når dette er mulig.

2. Informasjonsplikt
Som hovedregel skal samtykke baseres på informasjon om forskningsprosjektet og hva det vil si for personen å samtykke til deltagelse. Siden et informert samtykke skal være dokumenterbart innebærer det nesten bestandig skriftlig informasjon i form av et informasjonsskriv. Informasjonen skal også tilpasses den gruppen som skal informeres, f.eks. barn eller voksne.

Informasjonsskriv

Informasjon skal omfatte følgende:
  • Behandlingsansvarlig institusjon, for eksempel UiT eller Helgelandssykehuset.
  • Kontaktopplysninger til forsker (evt. student/veileder).
  • Prosjektets formål og hva opplysningene skal brukes til.
  • At det er frivillig å delta og at man kan trekke seg så lenge studien pågår uten å oppgi grunn med noen få unntak. 
  • Når prosjektet skal avsluttes og hva som vil skje med personopplysningene (sletting eller videre lagring).
I tillegg bør informasjonsskrivet inneholde:
  • En innledning, med forespørsel om deltakelse.
  • En beskrivelse av hvilke metoder som skal benyttes for å innhente opplysninger, og hva dette innebærer for deltakeren.
  • En bekreftelse på at opplysningene behandles konfidensielt.
  • En opplisting av hvem som har tilgang til personidentifiserbare data.
  • Hvor prosjektet er meldt inn/hvem det er godkjent av (eks. NSD, REK, Datatilsynet).
Ved utarbeidelse av informasjonsskriv og samtykkeerklæring kan REKs mal for informasjonsskriv og samtykke benyttes.

Individuell/selvstendig informasjonsplikt
Dersom det samles inn opplysninger om andre enn den registrerte/forskningsdeltakeren selv skal den omtalte personen informeres om hvilke opplysninger som er registrert. Varslingen skal i utgangspunktet være individuell, dvs. at den skal rette seg mot hver enkelt registrert. Dersom dette ikke er mulig, kan det være aktuelt å varsle kollektivt gjennom annonsering. Det skal da informeres om følgende:
  • Navn og adresse på den behandlingsansvarlige.
  • Formålet med behandlingen.
  • Om opplysningene vil bli utlevert og hvem som i så fall er mottaker.
  • At det er frivillig å gi fra seg opplysningene.
  • Annet som gjør den registrerte i stand til å ivareta sine rettigheter.
  • Muligheten til å reservere seg mot forskning.
Prosjektleder skal vurdere i hvert enkelt prosjekt om det foreligger en selvstendig informasjonsplikt overfor registrerte, jamfør §§ 20 og 23 i personopplysningsloven. I prosjekter hvor det er åpnet for gjenbruk av helseopplysninger som er innhentet på basis av samtykke, skal de registrerte minimum informeres.

Generell informasjonsplikt
Forskningsdeltakere kan samtykke til at humant biologisk materiale og helseopplysninger brukes til bredt definerte forskningsformål. Dette kan for eksempel være aktuelt ved etablering av generelle forskningsbiobanker uten at det foreligger et konkret forskningsprosjekt. Plikten til å informere gjelder også andre prosjekter som ikke krever samtykke.

Deltakere som har avgitt bredt samtykke har krav på jevnlig informasjon om prosjektet. Den generelle informasjonsplikten innebærer at prosjektleder plikter å informere avgivere om aktuell bruk. Avgiver bør bli orientert om hvor denne informasjonen vil bli gitt, f.eks. kan jevnlig informasjon gis gjennom nettsider, aviser eller innkallingsbrev. REK skal godkjenne bruk av bredt samtykke og kan sette vilkår for bruken.
 
3) Samtykkeerklæring
Samtykke skal være frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart. Frivillig betyr at samtykke er gitt uten urimelig påvirkning. Uttrykkelig betyr at samtykke skal være en uttrykkelig handling, som å signere en erklæring eller gjøre et tastetrykk. Dokumenterbart betyr at samtykke må kunne framvises.

Prosjektleder har overordnet ansvar for at samtykke innhentes på korrekt måte, men oppgaven kan delegeres. Den som er delegert oppgaven skal ha nødvendig og tilstrekkelig kompetanse om det aktuelle forskningsprosjektet til å kunne ivareta oppgaven.

Innhenting av samtykke kan gjøres i informasjonsskrivet ved at det skrives: “Jeg har mottatt skriftlig informasjon og er villig til å delta i studien.” Det må være et felt for signatur og dato. Forsøkspersonen skal ha en kopi av informasjonsskrivet og den signerte samtykkeerklæringen.

Ved vesentlige endringer i forskningsprosjektet må det innhentes nytt samtykke dersom endringene antas å ha betydning for deltakernes samtykke. REK kan godkjenne unntak fra dette kravet.

Tilbaketrekking av samtykke
Et samtykke til å delta i et forskningsprosjekt kan når som helst trekkes tilbake. 

Oppbevaring av samtykkeerklæring
NB: Dette punket er under revisjon, og det vil muligens bli aktuelt å oppbevare samtykkeerklæinger i elements. Kontakt Forskningsleder hvis spørsmål
(Prosjektleder har ansvar for at alle originale signerte samtykkeerklæringer oppbevares forsvarlig mens forskningsprosjektet pågår, dvs. i papirformat og nedlåst. Dersom samtykket til deltakelse i forskningsprosjektet/den kliniske legemiddelutprøvingen er relevant i forhold til behandlingen av den enkelte pasient, kan informasjonsskrivet og/eller samtykkeerklæringen skannes inn i den elektroniske pasientjournalen (DIPS). Samtykket skal da arkiveres under journalgruppe J – samtykke/ egenerklæring.)

Alle samtykkeerklæringer skal slettes når data slettes eller anonymiseres.
 
Arbeidsbeskrivelse

Før innhenting av samtykke:
  • Forskningsdeltagernes samtykkekompetanse må vurderes.
  • Informasjon om prosjektet må utarbeides, vanligvis et informasjonsskriv, og en samtykkeerklæring. Begge skal godkjennes av REK og evt. SLV og/eller Datatilsynet før det tas i bruk.
  • Dersom forskningen er av slik art at samtykke ikke kan innhentes på forhånd, skal dette godkjennes av REK.
  • Ved innhenting av samtykke innen psykiatrien skal det gjøres en vurdering sammen med behandlere om det er enkelte pasienter som ikke bør inviteres til studien. Disse pasientene vil ikke bli forespurt om å delta i forskningsprosjektet.
  • Innhenting av samtykke til deltakelse i forskningsprosjekt i psykiatrien skal alltid adresseres fra sykehuset med sykehusets konvolutter og brevpapir. Dersom dette ikke er mulig så skal det forklares hvorfor annen institusjon er avsender.
Ved innhenting av samtykke:
  • Deltaker/nærmeste pårørende gis informasjon om prosjektet og samtykkeerklæringen underskrives.
  • Samtykkeerklæringen skal underskrives før datainnsamling begynner, unntak gjelder i kliniske nødsituasjoner.
Oppbevaring av samtykkeerklæring (NB: under revisjon! Kontakt Forskningsleder hvis spørsmål
  • Prosjektleder er ansvarlig for forsvarlig oppbevaring av signerte samtykkeerklæringer så lenge forskningsprosjektet pågår, dvs. i papirformat og nedlåst.
  • Samtykkeerklæringene skal slettes når data slettes eller anonymiseres eller dersom forskningsdeltaker trekker seg fra forskningsprosjektet, dette i tråd med godkjenning fra REK
Eksterne referanser

Helseforskningsloven § 13 – 20 og § 28.
Pasientrettighetesloven § 1-3, 4-2, 4-3, 4-4 og 4-7.


Forskningslitteratur

God kvalitet på artikler er viktig

Sykehus er kunnskapsbaserte virksomheter. God tilgang til oppdatert faglitteratur er helt grunnleggende for ansatte i en kunnskapsbasert virksomhet som et sykehus er. Det være seg forskeren som er i ferd med å utvikle et nytt prosjekt og som da må sette seg inn i det både nytt og gammelt fra feltet han eller hun vil studere. Men det gjelder også klinikeren som er ute etter det siste nye og pålitelige innen behandling av lidelse X.

Kunnskapen vi innhenter gjennom artikler vi finner på nettet skal være pålitelig og ha god kvalitet. Spesielt innen Open Access (OA) er dette et problem. OA er blitt et stort marked hvor for mange "røvertidsskrifter". Disse publiserer artikler mot betaling uten noen form for kvalitetskontroll. Omics er åpenbart en av disse. Men OA tilbyr også tidsskrifter av høy kvalitet, for eksempel tidsskrifter fra BMC, American Psychological Association, Wiley. OA betyr at forfatter eller hans/hennes institusjon betaler for publisering av artikkel og betyr fri, online tilgang til sine forskningsresultater.

Fagartikler av høy kvalitet

Ansatte ved Helgelandssykehuset skal ha god tilgang til fagartikler av høy kvalitet. 

Open Access (OA)

Noen råd om god bruk av OA finner du her:

Helsebiblioteket (HB)

Helsebiblioteket.no gir gratis tilgang til fagprosedyrer, oppslagsverk, databaser, tidsskrifter og andre kunnskapsressurser for helsepersonell.
Selv om Helsebiblioteket har fått et noe mindre utvalg enn de hadde, vil man fremdeles finne mange gode tidsskrifter med høy kvalitet der.
Blant annet er det full tilgang til alle tidsskrifter fra American Psychological Association (PsychARTICLES), noe som er en gullgruve for ansatte som forsker på psykisk helse og rus.

Noen eksempler på tidsskrifter i PsycARTICLES (tallene angir impact factor):

  • Developmental Psychology 2.934
  • Emotion 3.039 
  • European Psychologist 2.174 
  • Journal of Abnormal Psychology 4.642 
  • Journal of Consulting and Clinical Psychology 4.536 
  • Personality Disorders: Theory, Research, and Treatment 3.289 
  • Psychological Assessment 3.371
  • Psychological Bulletin 13.250 
  • Abonnement på tidsskriftpakker

Tidsskriftpakke fra Lippincott Williams and Wilkins (145 tidsskrifter)

Helgelandssykehuset har nå kjøpt tilgang til tidsskriftpakken fra Lippincott Williams and Wilkins. 

Her vil du finne kvalitetstidsskrifter som Journal of Addiction Medicine, Advances in Nursing Science, American Journal of Clinical Oncology, American Journal of Dermatopathology, American Journal of Physical Medicine & Rehabilitation, American Journal of Surgical Pathology, American Journal of the Medical Sciences, Annals of Surgery, Cancer Nursing, Circulation, Journal of Nervous and Mental Disease, Journal of Neurosurgical Anesthesiology, Psychiatric Genetics, Psychosomatic Medicine, Health Care Management Review og Holistic Nursing Practice: the Science of Health and Healing. 

Fullstendig liste finner du her.

Tilgangen er en forsøksordning og gjelder ut 2019. Dersom ansatte er fornøyd med denne tilgangen, vil den sikkert bli forlenget. Gi gjerne tilbakemelding til forskningsleder om hva du synes om tilbudet. 

Tilgangen til tidsskriftene skjer via Helsebiblioteket.no. NB! Du må være innlogget  på sykehusets intranett for å få denne tilgangen. 

Enkeltartikler

Ansatte som forsker kan søke om midler til innkjøp av enkeltartikler som ikke finnes tilgjengelig ellers, samt bøker, når det søkes om forskningsmidler. 


Forskningsmetoder

Forskningsprosessen: Her er temaer relevant fra forskningsidé til sluttføring

Lenke til selve saksgangen:

Forskningsprosessen
Forskningsprosessen - Trinn 0
Forskningsprosessen - Trinn 1
Forskningsprosessen - Trinn 2
Forskningsprosessen - Trinn 3

Flere kilder til forskningsstøtte

Er du ansatt ved Helgelandssykehuset og ønsker du å forske? Det finnes flere som kan hjelpe deg i gang: 



Forskningsmidler

Som ansatt ved Helgelandssykehuset kan du blant annet søke etter midler lokalt i helseforetaket eller fra Helse Nord.

Les mer om forskningsmidler

Fant du det du lette etter?