Presentasjon av forskningen til Aslak Himle: «Leiden Index of Depression Sensitivity» og «Kognitiv reaktivitet»

Aslak Himle: En mulig hjelp til forebygging av depresjon

Vi er blitt flinkere til å behandle depresjon, men vi er ikke blitt flinkere til å forebygge depresjon. LEIDS er et instrument som kan forutsi hvem som er i fare for å utvikle depresjon. Aslak Himle har med samarbeidspartnerne Jens C. Thimm og Odd E. Havik oversatt og tilpasset LEIDS til norsk. Neste skritt er å ta i bruk LEIDS i klinisk sammenheng.

Aslak Himle

Depresjon er et folkehelseproblem

Depresjon er en sekkebetegnelse for psykologiske problemer kjennetegnet av symptomer som tristhet, svekket energinivå, svekket selvtillit eller selvfølelse, søvnproblemer, selvbebreidelse og skyldfølelse. Depresjon er et økende folkehelseproblem. Tall fra 2017 viser at om lag 264 millioner av jordens befolkning sliter med depresjon, som er en av de viktigste årsakene til uførhet verden over. Lidelsen er mer utbredt blant kvinner (5,1%) enn menn (3,6%).  I Norge sliter knapt 5% av befolkningen med depresjon til enhver tid, det vil si omlag 243 000 personer. Utbredelsen av depresjon har økt siste 20 år, spesielt blant ungdoms og unge voksne. 

Bedre behandling - men ikke bedre forebygging

Vi er blitt flinkere til å behandle depresjon, både med psykologiske og biologiske metoder, men vi er ikke blitt flinkere til å forhindre depresjon. Slik situasjonen er i dag vil mellom 40-60% oppleve en ny depressiv episode etter sin første episode. Etter tre depressive episoder vil 80-90% oppleve en ny episode.

Årsaker til tilbakefall

I tillegg til ytre belastninger som traumer, fattigdom og pandemier vil depresjons-behandling som avsluttes før pasienten har oppnådd tilfredsstillende bedring, øke faren for tilbakefall.  Jo lengre man går med en ubehandlet depresjon, jo større er risikoen for en ny depressiv episode. Av spesiell betydning for vårt prosjekt er at dysfunksjonell kognisjon som ruminering øker faren for depresjon. Ruminering er en negativ form for selvrefleksjon der man tenker tilbake i tid og finner personlige feil og nederlag som man ikke kan la være å gruble på.

Mange kan tenke tilbake på tabber de har gjort uten at det blir et problem av det.  De gjør ikke et stort nummer av det og lar slike tanker fare like fort som de kom. 

For andre kan en mild dagligdags følelse av nedstemthet eller ubehag utløse grublinger og negative tanker som blir sterkere og mer varige. Dette fenomenet kalles kognitiv reaktivitet, noe som har vist seg å være en viktig faktor som øker risikoen for depresjon. 

Kognitiv reaktivitet 

Vårt prosjekt var å undersøke en test som kan måle kognitiv reaktivitet. Dersom det finnes et pålitelig og enkelt mål for kognitiv reaktivitet, kan vi få vite mer om hvilke personer som er mer utsatt for tilbakefall av depresjon. Da kan vi også tilby målrettede tiltak for disse personene i form av forebyggende tiltak.
 
Ved Universitet i Leiden i Holland har Willem van der Does har sammen med kolleger utviklet en test som kan måle kognitiv reaktivitet. Testen kalles «The Leiden Index of Depression Sensitivity» eller bare «LEIDS». Den engelske versjonen av testen har vist seg å kunne skille person som har vært deprimert fra personer som ikke har vært deprimert og forutsi hvem som er i fare for å utvikle depresjon. 

«The Leiden Index of Depression Sensitivity» - «LEIDS» 

Du gjennomfører LEIDS ved at du forestiller deg en situasjon som gjør at du føler deg litt nedstemt.  Samtidig tar du stilling til 34 påstander som «Jeg kan bare tenke positivt når jeg er i godt humør», «Når jeg er trist, gjør jeg oftere ting som jeg angrer senere» og «Når jeg føler meg nedfor, får jeg mer lyst til å flykte fra alt». Du angir hvor godt slike påstander stemmer på en skal fra 0 til 4 der 0 betyr at påstanden ikke stemmer i det hele tatt og 4 at den stemmer veldig mye. 
Undertegnede kontaktet Willem van der Does i 2016 og ba om tillatelse til å oversette og tilpasse LEIDS til norsk.  Sammen med psykologene Jens C. Thimm ved Universitet i Tromsø og Odd E Havik ved Universitet i Bergen fikk vi rett til å oversette LEIDS til norsk. 

Et betydelig stykke arbeid

Vi oversatte LEIDS i tråd med godkjent framgangsmåte. Først oversettelse fra engelsk til norsk. Så utprøving av den norske oversettelsen før den norske utgaven ble oversatt tilbake til engelsk av profesjonelle oversettere. Denne engelske oversettelsen ble så godkjent av Willem van der Does.  Vi testet så ut om vår norske oversettelse av LEIDS er pålitelig og kan gi meningsfull informasjon i klinisk sammenheng. LEIDS, sammen med andre instrumenter for måling av depresjon og ruminering, ble besvart anonymt via Questback av ansatte ved Helgelandssykehuset avdeling Rana og psykologistudenter ved Universitet i Tromsø, til sammen 240 personer. Tusen takk til dere som deltok!

Etter at datainnsamlingen ble avsluttet høsten 2018 sto mesteparten av arbeidet igjen. Analyse av data og skriving av artikkel er mer arbeidskrevende enn man skulle tro. Først vinteren 2019 var vi i havn med siste utkast av artikkelen. Den ble publisert i Nordic Psychology i februar 2020. 

Norske LEIDS (LEIDS-R-NV) kan bli et nyttig hjelpemiddel i forebyggingen av depresjon

Den norske versjonen av LEIDS er både pålitelig og kan gi verdifull informasjon til arbeidet med å forhindre tilbakefall av depresjon. 
Våre funn stemmer godt over ens med tilsvarende funn gjort av forskere i andre land. Jeg har nettopp hatt kontakt med kinesiske forskere som har laget en kinesisk versjon. Også her er våre funn ganske like.

Jeg ønsker at LEIDS-R-NV kan bli brukt og testet ut i klinisk sammenheng slik at vi bedre kan vite hvordan testen kan være til nytte i behandling og forebygging av depresjon.

Vi vet at høyere skåre på LEIDS betyr sterkere kognitiv reaktivitet og dermed også større risk for depresjon. Er det det noen terskelverdi for depressiv sårbarhet? Hvordan skal vi forstå skårene på LEIDS i lys av kjønn, alder, utdanning og kultur?

Selv om resultatene fra LEID-R-NV er lovende har vi en vei igjen å gå før vi vet mer sikkert hvordan testen kan brukes i behandling og forebygging av depresjon.
Dersom du ønsker å få tilsendt artikkelen eller å prøve ut LEIDS, kan du ta kontakt med undertegnede.

Aslak E. Himle, spesialist i klinisk psykologi

Kontaktinfo: Forskningsgruppe - Psykiske lidelser

 

Fant du det du lette etter?