Framtidsvyer på årets forskningskonferanse

Et variert program, entusiastiske forskere og spennende ny og framtidsrettet forskning er stikkord fra årets forskningskonferanse i Helgelandssykehuset.

Deltakere i salen

Navnet på årets konferanse er Framtidens sykehus, og det kom rekordstore 54 deltakere.

​Adm.dir. Hulda Gunnlaugsdóttir åpnet Helgelandssykehusets femte forskningskonferanse, 6. og 7. oktober i Sandnessjøen.

- Vi har høstet flere suksesser og det varmer. Forskning og innovasjon er noe av det viktigste vi gjør for bedre pasientbehandling. Vi må ta hensyn til vår geografi for å lykkes med å bli Norges beste lokalsykehus. 

En av Helgelandsykehusets suksesser er etableringen av en erfaringsbasert master i e-helse sammen med UiT, som går hånd i hanske med det Helgelandssykehuset er opptatt av - framtidens sykehus og nye løsninger. Navnet på årets konferanse er Framtidens sykehus, og det kom rekordstore 54 deltakere. 

God variasjon i programmet

Mange av temaene på konferansen er relatert til e-helse, kunstig intelligens og helsetjenesteforskning. Noen konkrete eksempler er kirurgisk forskning; bruk av Hololens; telementoring; Nomogram-prosjektet som omhandler kreftkirurgiske inngrep, måling og diagnostikk; forskningsetikk; samt bruk av kunstig intelligens for å gjøre automatiske målinger av hjerte ved bruk av ultralyd.

- Jeg er veldig godt fornøyd, og tilbakemeldingene jeg får er at folk er fornøyde. Interne og eksterne synes det har vært inspirerende. Faglig speed-dating like etter forelesningene fungerte flott. Vi hadde også god fokus på brukerrepresentasjon i år, og viktigheten av å involvere dem tidlig, sier en entusiastisk forsknings- og innovasjonssjef Herald Reiersen. Han høstet mange godord fra både adm.dir. og medisinsk direktør. 

- Jeg er mest fornøyd med at vi fikk til god variasjon i programmet, også med forskningsetikk som tema, samt praktiske og nyttige foredrag fra støttepersoner og erfarne forskere fra Helse Nord, Nordlandssykehuset, Universitetet i Oslo, UiT Norges Arktiske Universitet, NTNU, UNN og Helgelandssykehuset.

<- Det er viktig med slike konferanser for å bygge kultur og fokus på forskning i sykehuset. Forskning må ha god lederoppmerksomhet, sier Reiersen. 

programmet

Programmet til konferansen (PDF)

​Den digitale helserevolusjonen 

Professor Gunnar Hartvigsen fra UiT dro konferansen gjennom fortellingen om den digitale helserevolusjon, som i Norge mye har vært sentrert i Tromsø. Det etableres nå et nytt erfaringsbasert masterstudium i digitale helsetjenester (e-helse) på Helgeland sammen med UiT. Studiet kan begynne å rekruttere studenter fra 2022. ​

Det skjer mye både nasjonalt og internasjonalt med økt bruk av e-konsultasjon, digital hjemmeoppfølging, smartklokker, bruk av kjernejournal mm.

- Nye digitale teknologier kan transformere hvordan omsorg leveres i fremtiden. 

Siden hovedvekten av pasienter sogner til små sykehus kan vi ikke overlate all forskning til universitetssykehusene.​

Med. direktør Hanne M. Frøyshov

Brukerrepresentasjon: ​​​​- Vi vil være en hovedingrediens

Gunnhild Berglen er erfaringskonsulent i Helse Nord, og hun sier at brukermedvirkning ikke er noe som skal strøs på som strøssel på kaka til slutt. 

- Strøssel er ikke en hovedingrediens - og vi vil være en hovedingrediens. Kunnskap er vår eneste felleseie, sa Berglen. Brukerne må være med helt fra planleggingsfasen i forskningen, og budskapet til erfaringskonsulentene Berglen og Nicolai Raabye Haugen er at brukermedvirkning burde oppfattes som viktig og nyttig for bruker og forsker.

De utdelte en puslespillbrikke til hver av deltakerne og ba de svare på hva de tror det store bildet beskriver og hvordan det henger sammen, men alle glemte en viktig del, baksiden - som også hadde ulike mønstre, og de fikk dermed på en god måte demonstrert hvor viktig det er å se problemstillinger og hypoteser fra ulike vinkler - og da spesielt brukerperspektivet. 

Gode råd og erfaringsdelin​​g

​Hva gjør et forsk​ningsprosjekt effekti​​vt? 

- Et godt spørsmål, en erfaren prosjektleder og grundige forberedelser er viktig, ​sier professor Pål Gulbrandsen fra UiO. Han sier at det som oftest kan gå galt i planleggingsfasen, med skjemaer, og urealistisk forhold til hvor mye tid som trengs. - Og ha en plan B!​ 

Han har også tips til skrivefasen: ikke start skriving før du er sikker på hva resultatet ditt er! Skriv resultatkapitlet først, så ser du hva du trenger å ha med metodekapitlet. Og helt til slutt skriver du introduksjonen.

​Jon Våbenø fra Helgelandssykehuset delte tips til artikkelskriving. Det er mange forberedelser og kan være en langtekkelig prosess å få en artikkel godkjent til et godt medisinsk tidsskrift. Også her handler det mye om kartlegging og forarbeid. 

Knut Magne Augestad hadde fokus på hva som kjennetegner gode kliniske forskningsmiljøer - og budskapet hans er at forskning må være en integrert del av klinisk praksis - med klare forskningsambisjoner og - mål, og godt forankret i ledelsen.

Vil legge til rette for mer forskning

Både avtroppende medisinsk direktør Fred Mürer og påtroppende medisinsk direktør Hanne ​M. Frøyshov deler administrerende direktørs entusiasme for den forskningen og innovasjonen som nå skjer i Helgelandssykehuset.

- Siden hovedvekten av pasienter sogner til små sykehus kan vi ikke overlate all forskning til universitetssykehusene. Men vi er ofte for små alene - derfor samarbeider vi nasjonalt og internasjonalt, sa Frøyshov. Hun ønsker å legge forskning og innovasjon inn i den daglige driften på sykehuset. Forsknings- og innovasjonsutvalgene har arbeidet med den nye forsknings- og innovasjonsstrategien fra Helse Nord og oppfordrer alle ansatte til å gi tilbakemelding på en handlingsplan i løpet av høsten når den legges ut på nettet i løpet av oktober. ​

​Eksempler på gode samarbeidsprosjekter i Helgelandssykehuset er for eksempel flere covidprosjekter (bl.a. et EU-samarbeid), innovasjon med Hololens-briller, og ikke minst gode samarbeid med universiteter og universitetssykehus både nasjonalt og internasjonalt. ​

Denne forskningen ble presentert på konferansen:  

  • Kan en urinprøve predikere kardiovaskulær sykdom? Runa Andreassen​
  • Finnes det en sammenheng mellom overgrep og omsorgssvikt av barn og kliniske trekk ved psykoser og schizofreni i voksen alder? Nina Mørkved
  • Økt risiko for veksthemming hos nyfødte; en studie fra Kambodsja. Margit Steinholt.
  • Executive functions in ADHD. András Puzta.
  • Kan Norges tredje minste sykehus bidra til å avlaste behovet for plastikkirurgi? Ole Arvid Østerud, UNN
  • Hvordan skape strategier for e-helseløsninger mellom hemodialyse pasienter og sykepleier gjennom samarbeid? Anne Deinboll, NORD universitet
  • Nomogram prosjektet. Jose Bravo

Disse publikasjonene ​​​​i prestisjetidsskrift ble presentert:

  • ​​​Molekylære mekanismer for signal -bias i CXCR4-reseptoren. Dr. Jon Våbenø
  • En internasjonal multisenter tverssnittstudie for å analysere COVID epidemiens effekt på kirurgiske pasienter. Knut Magne Augestad
  • Kjønnsbalanse og likestilling i akademia/Elektrofysiologiske data gir økt kunnskap om hjernens kognitive kontrollfunksjoner. Anne-Kristin Solbakk​