Hvorfor går fødselstall ned i Nord-Norge?

Forskere Ingvild Lohne Frøyen, og Margit Steinholt fra Helgelandssykehuset Sandnessjøen, viser til stor nedgang i fødsler i Nord-Norge siden 1980. - Forskere må forsøke å finne ut hva som er årsaken til at fødselstallene i Nord-Norge synker så kraftig. Det er et paradoks i et land med verdens beste foreldrepengeordning, sier Steinholt. 

Nyfødt baby
 

Saken fikk god dekning av i media med oppslag både i radio, på nett og også NRK kveldsnytt 25. oktober, etter at saken ble belyst på årsmøtet for Norsk gynekologisk forening.

Dramatisk nedgang

Forskere Ingvild Lohne Frøyen og Margit Steinholt har sett på endringer i fødsler og aborter i Nord-Norge i perioden 1980-2018. Margit er også tilknyttet Institutt for samfunnsmedisin på NTNU.  

Ingvild Lohne Frøyen viste et sammendrag av observasjonene som viser stor nedgang i antall fødsler i Nord-Norge siden 1980, sammenliknet med Norge som helhet. 
- Spesielt er reduksjonen dramatisk sett i forhold til 1995, som var et år med høye fødselstall over hele landet. I dette året ble det født vel 7000 barn til sammen i de tre nordligste fylkene. I 2018 kom det bare rundt 4500 barn til verden i de samme fylkene, en samlet nedgang på omtrent 35 %. 


Fram til 1970-tallet var fødselsratene, dvs antall barn per kvinne i fruktbar alder, i Nord-Norge høyere enn i landet som helhet. Nå er de lavere. 


Verst ser det ut for Finnmark som har hatt en nedgang fra vel 1300 nyfødte i 1995 til rundt 700 i 2018. Det er en nedgang på nesten 50%. I samme tidsrom har antall aborter også gått ned. Lave fødselstall skyldes derfor ikke at det gjennomføres flere aborter. Fram til 1970-tallet var fødselsratene, dvs antall barn per kvinne i fruktbar alder, i Nord-Norge høyere enn i landet som helhet. Nå er de lavere. Nedgangen har vært mest uttalt for Finnmark fylke.

Hvorfor har dette skjedd? 

Steinholt og Frøyen viser til at offentlig støtte til kvinner for eget reproduksjons- og omsorgsarbeid -  uten samtidig lønnsarbeid - er vesentlig redusert. Inntil midt på 1990-tallet fantes nedkomststønad, barnetrygd og støtte til enslig forsørger som monnet i et husholdningsregnskap som delvis var basert på naturalhusholdning. Bo- og levekostnadene er lavere i utkantstrøk enn i sentrale strøk.  

- Det er påfallende at den store nedgangen i antall fødsler i Nord-Norge skjer samtidig som retten til overgangsstønad til enslige forsørgere ble vesentlig redusert, og foreldrepermisjonen utvidet. I dag kreves det at kvinnen aktivt søker arbeid eller at hun er under utdanning for å få overgangsstønad, sier Steinholt.

På 1990 tallet økte den lønnede svangerskapspermisjonen fra fire måneder til nesten ett år, men bare for kvinner med lønnsarbeid. Til og med fars rettigheter til betalt pappapermisjon er koplet til mors tilknytning til arbeidslivet. 

Skal se videre på hvorfor

Hanne Schjeldrup-Eriksen, som leder i Jordmorforbundet, og fylkesrådsleder Tomas Norvoll påpekte til NRK at det må lages nære fødetilbud som reduserer risiko og belastning, samt utflytting av unge kvinner fra regionen må stoppes.

Forskergruppen som også inkluderer Anne Eskild fra kvinneklinikken på AHUS/ Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, håper å kunne se videre på hvorfor både fødselstall og fødselsrater går ned i Norge, til tross for svært god permisjonsordning for foreldre.
 

Les saken i NRK Nordland