Som de fleste vet, medfører ikke MR bestråling med ioniserende stråling (slik som røntgen og CT) og foretrekkes derfor ofte ved enkelte utredninger hos yngre (jmf. akkumulert strålebelastning av individer og økt risiko for skade av arvestoff). MR har også innenfor noen organsystemer overlegen evne til fremstilling av anatomiske strukturer, f.eks. av hjerne og bløtdeler i muskel/skjelettsystemet, samt skader og inflammasjon i disse.
For oss i utførende avdelinger, har MR den store svakheten av tidsforbruk. Her på vår avdeling, har vi i praksis ingen ventelister på modalitetene våre, bortsett fra på MR. MR-maskinen vår utnyttes godt, timelistene er fylt godt opp 1-1,5 måned frem i tid, til en hver tid. Noen «hull» i listene lar vi stå for å ha noe ø-hjelpskapasitet, og derfor kan noen pasienter oppleve å bli ringt opp på kort varsel, kort tid etter henvisning, hvis de bor relativt nært.
MR-undersøkelser varierer veldig i tidsbruk
I veldig høy grad «skreddersys» undersøkelsene etter hva det letes etter. Det er derfor viktig med adekvate anamnestiske opplysninger og så konkret spørsmålstilling som mulig.
For at et område av kroppen skal kartlegges med MR må kroppsdelen dekkes av en såkalt «RF-spole», som enkelt sagt justerer det lokale magnetfeltet underveis for at protonene i kroppen skal avgi signal som ligger som grunnlag i billeddannelsen.
Billedopptaket gjøres i flere plan, og ved undersøkelse av ledd har en standardiserte projeksjoner som er vinklet etter anatomiske strukturer.
I praksis vil dette si at når MR skal gjøres av venstre kne, så er det venstre kne som blir undersøkt. Begge knær kan ikke undersøkes samtidig, det gir ikke god oppløsning på bildene og blir heller ikke korrekt «vinklet» (projisert).
Dersom en pasient har vondt i hele armen, kan det ikke uten videre tas MR av hele armen. Dersom skulder-, albue- og håndledd skal undersøkes skikkelig er man fort oppe i 80-90 minutter i maskinen, før overarm og underarm er skannet.
Fraværet av ioniserende stråling, betyr ikke at MR er ufarlig
Alle vet at magneten er sterk og at det fins en del kontraindikasjoner til MR av den grunn, som f.eks. gammeldagse implantater, pacemakere osv. «MR-kompatible» implantater gjør ofte at pasienter kan ta MR likevel, men kan likevel gi forstyrrelser (artefakter). MR av et ledd med MR-kompatibel protese, vil som regel være fylt av så mye artefakter at bildene blir utolkbare, i hvert fall i området nært protesen.
MR-kompatible pacemakere er irrelevant for vår avdeling, vi gjør ikke MR likevel. Dette har bl.a. med «SAR-verdier» å gjøre, hvor mye energi som tilføres pasienten mens de ligger i MR-maskinen. MR av kompatible pacemakersystemer krever egne protokoller, tilgjengelig kardiolog, og helst MR-fysikere som kan skreddersy MR-undersøkelsens energitilførsel.
Energitilførselen til pasienten under billedopptak gjør at mange føler seg varme under og etter skanning. Det fins maksverdier på hva som tillates og på hva pasienter klarer.
Det er dessuten grenser for hvor lenge de fleste pasienter klarer å ligge helt i ro, som er essensielt for tolkbare bilder.
Pasienter med sterke smerter ønsker ofte å ikke ligge i samme stilling over lengre tid.
MR med kontrast
Noen ganger trengs det kontrastmidler på MR-undersøkelser. MR-kontrast oppnås ved gadolinium-holdige midler. Kontraindikasjoner mot dette er bl.a. uttalt nyresvikt.
De siste årene har en blitt klar over opphopning av gadolinium i hjerneparenchymet.
Det er ikke påvist skadelige effekter av dette, men eventuelle langtidsvirkninger er ikke avklart. Derfor har indikasjonene for MR-kontrast blitt strengere, det gis kun ved klar indikasjon. Dersom det skal gis kontrast, er en avhengige av bilder også uten kontrast, slik at tidsbruken øker.
Sjekkliste
Alle MR-henvisninger krever utfylt sjekkliste. Denne er viktig at utfylles nøyaktig. Som nevnt, utfører ikke vår avdeling MR av pacemakere, selv om de er MR-kompatible. Alt av implantater skal bemerkes i denne sjekklista, og det skal også så nøyaktig som mulig beskrives type og/eller navn på implantatet. Dersom vi har en god beskrivelse av implantater kan vi sjekke MR-kompatibilitet i sikkerhetslister, men har ikke kapasitet til å gjennomgå journal for å finne type og navn selv.
Utredning
Mange er fristet av å «ta en MR med en gang» ved utredning av f.eks. smerter. I mange tilfeller er dette imidlertid ikke indisert, og kanskje til og med overflødig. Ved f.eks. artrose i kne er ortopedene mest opptatt av røntgen og stående bilder.
Noen avdelinger har øvre aldersgrenser på MR av kne.
Vi ber henvisere holde seg oppdatert på aktuelle råd og føringer når det gjelder henvisningsveiledere og billeddiagnostikk (f.eks. https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/bildediagnostikk-ved-ikke-traumatiske-muskel-og-skjelettlidelser)
Tolkning av bilder
For tiden sendes det aller meste av MR-undersøkelser til tolkning av Unilabs. Enkelte undersøkelser tolkes og beskrives lokalt. Dersom svarene på MR-undersøkelser er uforståelige eller mangelfulle, vil vi gjerne ha tilbakemelding om dette.
Henvisende (eller svarmottakende) lege kan da ringe 75 06 51 88 .
Med vennlig hilsen, og ønske om god sommer og fortsatt godt samarbeid med våre henvisere,
Røntgenavdelingen, Helgelandssykehuset Sandnessjøen