Denne delen av prosedyre omhandler den prehospitale håndteringen av pasienter med mistenkt lårhalsbrudd. Prosedyren er en del av en dokumentsamling for ortogeriatrisk håndtering.

Omfang

Brudd som oppstår etter minimale traumer, for eksempel fall fra egen høyde, kalles lavenergibrudd. I Norge er det hvert år cirka 50 000 personer som får lavenergibrudd. Av disse er cirka 9000 hoftebrudd. Dette tallet er forventet å øke med 50 % mellom 2009 og 2050. På Helgeland er det ca. 120 operasjoner/år for hoftenære brudd.

Grunnlagsinformasjon

Et hoftebrudd er vanligvis en ortopedisk skade i et eldre individ preget av generell sårbarhet. Rask, skånsom og god kirurgisk reparasjon av skaden er livreddende og forebygger komplikasjoner og har første prioritet.
Målet med behandlingen ved hoftebrudd er at pasienten blir innlagt så raskt som mulig, smertelindres tilstrekkelig godt og får kirurgisk behandling helst innen 24 timer med minst mulig komplikasjoner.

Arbeidsbeskrivelse

Prosedyren gjelder AMK, ambulansepersonell, samt personell i akuttmottak og vakthavende lege ved Helgelandssykehuset Mo i Rana.

Handling

Et pasientforløp starter på skadestedet, og riktig håndtering der er viktig. Hendelsesforløp (fall, som oftest fra egen høyde) og funn ved klinisk undersøkelse (smerter i hofteregionen og eventuell feilstilling med utadrotert, opprykket ben) gir mistanke om hoftebrudd.

Pasienten vurderes på skadested og skal ved klar klinisk mistanke om brudd transporteres pasienten direkte til Helgelandssykehuset Mo i Rana, uten forsinkelse via f.eks. legevakt eller annen sykehus-enhet. Den kliniske mistanken er tilstrekkelig for direkte innleggelse. Den kliniske mistanken kan vurderes av lege eller ambulansepersonell. Om mistanke om annen, mer alvorlig lidelse som er mer presserende kan pasienten vurderes for innleggelse i annen sykehusenhet.

Selvom dette er øyeblikkelig hjelp med behov for rask behandling i sykehus, transporteres pasienten i ambulanse uten sirene og/eller blålys hvis det ikke er grunn til å mistenke alvorlig bakenforliggende sykdom (slag, hjerteinfarkt etc.). Sørg for at pasienten får med seg egne briller og høre- apparat. Ambulansepersonell bør også etterspørre medisin- liste og eventuell dosett/multidose.

Førforflytning til båre etableres intravenøs tilgang for smertelindring (paracetamol og etter hvert opioider). Bruddet stabiliseres; det finnes egne puter for dette. Videre vurderes annen behandling ut fra pasientens klinikk og lokale retningslinjer for prehospital behandling og reisetid til sykehus.

Når mistanke om lårhalsnært brudd er tilstede, melder AMK pasienten til akuttmottaket, ved Helgelandssykehuset Mo i Rana, alternativt vakthavende LIS som har ansvaret for å rekvirere radiologisk undersøkelse, slik at rekvisisjonen foreligger før pasienten ankommer sykehuset.  

Eksterne referanser

Norske retningslinjer for tverrfaglig behandling av hoftebrudd 2018