Hva kan urinprøven fortelle om risiko for framtidig sykdom?

Får forskningsmidler fra Helse Nord

Kan et bestemt stoff i urinen være et varsel om økt risiko for framtidig nyre- eller hjerte- og karsykdom? Runa Marie Andreassen har fått 3,44 millioner i støtte for å forske på det.

Illustrasjonsfoto: Urinprøveglass

​De neste seks årene skal nyrespesialisten ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen dele arbeidstida mellom klinisk virksomhet og forskning. Forskningsmidlene fra Helse Nord gjør det mulig å fordype seg i materiale som er samlet inn gjennom den såkalte Tromsø-undersøkelsen, som er den mest omfattende befolkningsundersøkelsen gjennom 40 år.

Runa Marie Andreassen
- Det blir spennende å være en del av et forskningsmiljø. Jeg håper å lære mye statistikk i løpet av de neste seks årene, sier Runa Marie Andreassen.


7000 urinprøver

- Kort fortalt vil forskningsprosjektet kanskje finne svar på hypotesen om at stoffet orosomucoid (UOE) forteller mer om risiko for framtidig sykdom enn proteinet albumin, som er den viktigste markøren vi kjenner i dag. Dersom vi kan påvise dette kan det bli enklere å avdekke risiko på et tidlig stadium og sette inn forebyggende og behandlingsmessige tiltak.
PhD-studien er en epidemiologisk undersøkelse, det vil si en studie av en befolkningsgruppe. Jeg skal forske på urinprøver tatt av rundt 7000 deltakere i Tromsø-undersøkelsen, opplyser Andreassen.

Forvarsel

- Det ble også gjort ultralydundersøkelse av hjerte og halsårer på deltakerne, og disse dataene blir også viktige i vår studie. Vi vet mengden av stoffet vi forsker på øker i urinen under visse sykdomstilstander. Vi ønsker å finne ut om markøren slår inn når kroppen trenger ekstra beskyttelse, som et forvarsel på at sykdom er i ferd med å utvikle seg, opplyser Andreassen.

Mer forskning

Forskningsleder i Helgelandssykehuset, Tomas Log, synes det er svært gledelig at Helgelandssykehuset og Andreassen har fått forskningsmidler fra Helse Nord. – Flere ansatte med doktorgradskompetanse er helt essensielt for å øke forskningsaktiviteten i helseforetaket. Det er andre året på rad at Helgelandssykehuset får tildelt PhD-midler, og det er vi svært fornøyd med, sier Log.

Forskningsprosjektet som Andreassen skal i gang med utføres i samarbeid med universitetet i Tromsø, og ledes av Marit Dahl Solbu.


Fakta:

• Helse Nord mottok totalt 151 søknader om forskningsstøtte for 2017
• 50 av prosjektene er tildelt forskningsmidler, av disse er 18 PhD-søknader
• Andreassen er den eneste i Helgelandssykehuset som fikk innvilget PhD-støtte
• Tildelingen er på 3,44 millioner kroner over seks år
• I fjor fikk Nina Mørkved i Helgelandssykehuset tildelt PhD-midler til prosjektet «Barndomstraumer ved psykoselidelser og ruslidelser»