Vaksinering av ansatte

Helgelandssykehuset startet Covid-19-vaksinering av ansatte i uke 2, 2021.

Vaksinerte

Uke ​22

Antall fullvaksinerte​

1085

Antall vaksinerte med 1 dose

​192

Spørsmål om vaksinering

Gravide og ammende

Det er hittil lite erfaring med vaksinasjon av gravide og ammende. Det anbefales derfor at ikke at gravide vaksineres rutinemessig i Norge. Vaksinering av gravide som er i risikogruppe på grunn av annen sykdom bør vurderes individuelt av lege.

Det anbefales ikke at man blir gravid før vaksinasjon er gjennomført. FHI angir minst to uker etter 2. dose. Dersom en kvinne blir gravid i løpet av vaksinasjonsperioden, og ikke har kjent økt risiko for alvorlig forløp, bør den andre dosen utsettes til etter graviditet. Den andre dosen kan også gis i graviditet etter nøye vurdering av nytte og mulig risiko
Ammende som er prioritert for vaksine på grunn av annen sykdom eller yrkessituasjon kan vaksineres. Det er ikke kjent risiko for overgang i morsmelk for ikke-levende vaksiner som mRNA-vaksiner og virusvektorvaksiner, selv om vaksinene ikke er testet på ammende kvinner.

Ammende kvinner kan ta vaksinen, på lik linje med andre. Selv om effekten til vaksinen hos ammende ikke er undersøkt, er den medisinske vurderingen at det ikke er sannsynlig at vaksinering av moren innebærer noen risiko for barnet. Det anbefales ikke å avbryte ammingen etter vaksinering. 

Kan jeg velge hvilken vaksine jeg kan få?

Nei. Ingen medarbeidere kan velge hvilken vaksine de ønsker å få. Dersom du takker nei til vaksine fra arbeidsstedet må du stille deg i kø i kommunen. Der kan du heller ikke velge hvilken vaksine du får.

Må jeg ta vaksine?

All vaksinasjon i Norge er frivillig. Det gjelder selvfølgelig også for helsepersonell. Vaksinasjon mot Covid-19 er gratis i Norge.

Hvem kan ikke få vaksine?

  • Alvorlig reaksjon på tidligere doser av samme vaksine
  • Kjent allergi mot noen av innholdsstoffene i vaksinen
    Hvem må utsette tidspunkt for vaksinering?
  • Akutt infeksjonssykdom med feber over 38°C
  • Det har gått mindre enn 3 måneder siden du var ferdig med isoleringsperioden etter koronasykdom (SARS-CoV-2)

Forsiktighetsregler

  • Forsiktighet må utvises ved vaksinasjon av personer som får antikoagulasjonsmidler.
  • For mer informasjon og om andre legemidler: se Vaksinasjon og samtidig bruk av andre legemidler (FHI)
  • Ang. planlegging av graviditet, se eget avsnitt.

Hvem får vaksinen når?

Personell vil få tilbud om vaksine etterhvert som vi tildeles vaksine.

Ettersom det er begrenset antall doser i starten må noen ansatte prioriteres for de første få dosene. Føringen fra Helsedirektoratet og Helse Nord RHF er at vi skal sikre kapasitet i spesialisthelsetjenesten for å opprettholde kritiske funksjoner. Dette dreier seg om tjenester med personell som er vanskelig å erstatte hvis de havner i isolasjon eller karantene. Prioritet vil gis til helsepersonell innen intensiv- og akuttfunksjoner og regionale funksjoner, samt enkelte analysefunksjoner og andre kritiske funksjoner ut fra lokale vurderinger.

Skal jeg registrere meg for vaksinering hos kommunen?

Flere kommuner har bedt innbyggerne om å gi beskjed om de ønsker vaksinen eller ikke. Personell som bor i kommuner som har slike registreringssystemer, oppfordres til å registrere seg. Det er svært usikkert hvor mye vaksine Helgelandssykehuset får fremover, så mye tyder på at det for mange vil gå raskere å få vaksinen via kommunen. Dette gjelder spesielt ansatte som er i risikogruppene. Sjekk din kommunes nettside for å finne ut om de har startet registrering.

Hvordan får jeg vite tid og sted for vaksinering?

Du får informasjon fra din nærmeste leder om når du kan få vaksinen, og hvor vaksinering finner sted.

Hold to meters avstand, og følg oppmerking/instrukser fra de som organiserer vaksineringen

Hva gjør jeg hvis jeg blir forhindret fra å møte til avtalt vaksinering?

Dersom du blir syk, eller av andre viktige grunner ikke kan komme, må du gi beskjed så raskt som mulig til de som kaller inn til vaksinering. Vi ber om at ansatte så langt som mulig forsøker å møte opp til oppsatt time, og ber om forståelse for at det ikke er mulig å bytte timer på grunn av turnus, møter etc.

Jeg har hatt covid-19, skal jeg vaksineres?

Ja. FHI anbefaler at personer som tidligere har gjennomgått covid-19, og som tidligere har gjennomgått covid-19 å vaksinere seg, så lenge de er i fin form og ikke har senvirkninger av sykdommen når det er tid for vaksinasjon. Personer som har hatt covid-19 trenger bare én vaksinedose. Det anbefales at vaksinen gis tidligst 3 måneder etter at man er blitt frisk av covid-19. Dersom du har hatt covid-19 og blir kalt inn til vaksinasjon, si ifra til vaksinasjonsstedet så de kan ta hensyn til det i planleggingen.

Hvordan forholder jeg meg til smittevernregler og eventuell karantene etter at jeg er vaksinert?

Fra 03.05.21: Unntak fra ventekarantene og smittekarantene for vaksinerte, se Forskrift om smitteverntiltak mv. ved koronautbruddet (covid-19-forskriften) §4. 

Foreløpig følges andre smittevernanbefalinger også av de som er vaksinerte. 

Hvis jeg får feber eller luftveissymptomer like etter vaksinen, må jeg teste meg for covid-19 da?

  • Hvis du får feber, tretthet, hodepine, muskelsmerter eller leddsmerter etter å ha tatt vaksinen: Hvis symptomene varer over 48 timer, test deg for koronavirus.
  • Hvis du får hoste, sår hals, rennende nese, tungpust eller tap av smak/luktesans:
    Test deg for koronavirus så snart som mulig.

For mer informasjon, se:
Folkehelseinstituttets informasjonsark om koronavaksinen.

Organisering av vaksineringen

Det er etablert et rådgivende vaksineutvalg ved Helgelandssykehuset i henhold til anbefaling i Koronavaksinasjonsveilederen. Vaksineutvalget ved Helgelandssykehuset har startet arbeidet med hvordan vaksineringen i sykehuset skal organiseres og hvem som skal prioriteres.

Vaksineutvalget rapporterer til medisinsk direktør. Forhold av prinsipiell karakter og av større viktighet forelegges katastrofeledelsen el. ledergruppen før beslutning av adm. direktør.

Sammensetning av vaksineutvalget

  • Leder, smittevernsykepleier HF Unni Sørensen
  • Smittevernoverlege Mosjøen, Reidar Berntsen
  • Senter for samhandling, Knut Roar Johnsen
  • Senter for HR, Leif Morten Aas
  • Smittevernsykepleier enhet Mo i Rana, Karianne Gregersen
  • Smittevernsykepleier enhet Mosjøen, Maren Steinsvik
  • Smittevernsykepleier enhet Sandnessjøen, Ulrikke Albrigtsen
  • Farmasøyt, Berit Fossland
  • Innkjøp og logistikk, Maria S. Rausandaksel
  • Foretaksverneombud Tor Magnus Molund, 
  • Foretakstillitsvalg Sykepleieforbundet Dag C. Johansen
  • Sekretær, Marte Præsteng

Utvalgets mandat

Følge opp tiltaksplanen for koronavaksinasjon fra Folkehelseinstituttet:

  • Ha oversikt over antall tilgjengelige vaksiner.
  • Planlegge gjennomføring av vaksinasjon av pasienter og ansatte.
  • Komme med anbefalinger til pandemistab og videre til katastrofeledelsen om prioriteringer og andre forhold som må besluttes av ledelsen.
  • Sikre informasjon om vaksinasjon i organisasjonen og mot Helse Nord RHF/FHI.

Koronavaksinasjon er en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, og ansvaret for vaksinasjon av befolkningen er pålagt kommunene og helseforetakene.

Hvor finner jeg mer informasjon?

Folkehelseinstituttets informasjonsark om koronavaksinen

Safety and Efficacy of the BNT162b2 mRNA Covid-19 Vaccine. New England Journal of Medicine 2020; 383:2603-2615

Comirnaty (Legemiddelverket)

AstraZeneca (Legemiddelverket)

Koronavaksine (Helse Nord)

Kontaktinformasjon

Ved spørsmål kontakt leder av vaksineutvalget Unni Sørensen.


 

De ulike vaksinene

Informasjon om vaksinen Cominarty fra BioNTech/Pfizer

Vaksinen inneholder oppskriften (budbringer-RNA) på de typiske piggene på koronaviruset. Det gjør at kroppen lager ufarlige kopier av disse piggene som immunforsvaret kan trene seg på. Sånn lærer kroppen seg å kjenne igjen og forsvare seg mot ekte koronavirus hvis man senere blir smittet. Budbringer-RNA fra vaksinen blir raskt brutt ned av kroppen uten å påvirke arvestoffet. Vaksinen inneholder ikke levende virus og gir ikke koronainfeksjon.

Koronavaksinen virker forebyggende. Den kan ikke kurere koronasykdom en allerede har fått. Denne måten å lage vaksiner på er ikke brukt mot smittsomme sykdommer hos mennesker tidligere, men teknologien er kjent og brukes i kreftbehandling.

Vaksinen er trygg og er testet i store studier der titusener personer fikk vaksinen. Vaksinen er godkjent og følges tett av det europeiske og det norske legemiddelverket. Bivirkninger er milde og går over i løpet av få dager. Vanlige bivirkninger inkluderer smerte på innstikksted. Andre, mindre hyppige bivirkninger er tretthet, hodepine, muskelsmerter, leddsmerter og feber.

På samme måte som ved influensavaksine er det en minimal risiko for allergiske reaksjoner. Vaksinen gis derfor som ved influensavaksine av trent personell som kan håndtere anafylaktiske reaksjoner.

Informasjon om vaksinen AstraZeneca

Regjeringen kunngjorde 15. april å stoppe videre bruk av AstraZeneca-vaksinen (Vaxzevria) i det norske koronavaksinasjonsprogrammet.
I uke 19 og 20 vil de som har fått én dose AstraZeneca få dose to med Pfizer-vaksinen (Comirnaty). Vi ber om at de som kalles inn til vaksinering strekker seg så langt som mulig for å møte opp til oppsatt time. Organiseringen er svært krevende. Vaksinene har kort holdbarhet etter at hetteglassene er tatt ut av fryser, og enda kortere når glassene er åpnet. Vi kan ikke bruke disse vaksinedosene som førstedoser til andre da vi ikke vet om vi vil få nye vaksiner som kan brukes til dose to.Innkalling med time kommer etter hvert.

 
Legemiddelverket ber personer under 50 år som har fått AstraZeneca-vaksinen følge nøye med på eventuelle bivirkninger. Dersom noen opplever kraftig økende sykdomsfølelse mer enn tre dager etter vaksinasjon, og ser større eller mindre blå flekker i huden (hudblødninger), må de oppsøke fastlege eller legevakt så snart som mulig.

AstraZeneca-vaksinen: Når skal lege oppsøkes

Hvordan virker den?

Vaksinen er basert på en viral vektor. Den bruker et forkjølelsesvirus (adenovirus) som er endret slik at det ikke kan formere seg i kroppen. Inni dette viruset puttes DNA-koden til spikeproteinet (piggproteinet) til SARS-CoV-2 viruset. DNA fraktes til kroppens celler med adenoviruset som transport. Kroppens celler leser så av DNA-koden og produserer selv spikeproteinet. Det presenteres så utenpå cellen og aktiverer immunforsvaret til å danne immunitet mot viruset.

Er vaksinen effektiv?

Man kan lese noen steder at AstraZeneca-vaksinen er en «b-vaksine». FHI er tydelig på at at AstraZeneca-vaksinen er svært god. Det er mulig at AstraZeneca har litt mindre beskyttelse mot mild Covid-19, men alle tre vaksinene på markedet i Norge har lik beskyttelse mot alvorlig sykdom og død.

Vaksiner blir bare godkjent hvis de har vist en akseptabel effekt og nytten er større enn en risiko for evt. bivirkninger.

AstraZeneca (AZ) oppgir i 62-90% (gjennomsnittlig 70%) effekt i forskningen som gav grunnlag for godkjenning (se link nedenfor). Forskjellen i effekt hos de ulike gruppene kan forklares ut fra flere forhold:

  • Noen pasienter fikk en lav dose som første dose mens de fleste fikk standard dose.
  • Fordi man primært bare ønsket å vaksinere som en dose (lett å gi alle steder i verden i en pandemi) ble intervallet forskjellig fra 1. til 2. dose mellom pasientgruppene. 
  • Alle fikk til slutt to doser.

Resultatene viser at det er de som har hatt størst avstand mellom dose 1 og 2 som har best effekt, de er i gruppen som har 90 %. De som har fått vaksinen med 4 ukers mellomrom er alle i gruppen som hadde 62 % (sammen med flere andre).

FHI anbefaler derfor at vaksinen gis med 9-12 ukers intervall, gjerne nærmere 12 uker enn 9 uker.

Ved godkjenning har den europeiske legemiddelkomitèen, EMA, oppgitt 60% effekt ut fra tilgjengelig dokumentasjon. Det foregår pr. tiden større studier som kan gi mer informasjon om effekten. Oppdatering 12.02: Preliminære data fra USA (ikke publisert) oppgir 72 % effekt mot moderat til alvorlig sykdom og 100 % effekt mot alvorlig sykdom, gitt som 1 dose.

Hvilke bivirkninger har vaksinen?

Informasjon om bivirkninger registreres fortløpende og når en ny vaksine tas i bruk overvåker man bivirkninger ekstra.

Fra studiene som er gjort hittil er det god kunnskap om vanlige og mindre vanlige bivirkninger i gruppene som har fått vaksine. Pasientene er da fulgt opp i minst 6 uker etter 2. dose. Som for de andre koronavaksinene kan sjeldne bivirkninger ikke utelukkes fordi studiene ikke er store nok til det og oppfølgingstiden har vært kort.

  • Mange fikk minst en av følgende bivirkninger: ømhet eller smerter på stikkstedet, hodepine, trøtthet, muskelsmerter, uvelhet, feber, frysninger, leddsmerter, kvalme.
  • Bivirkningene kan være ubehagelige, men går vanligvis over etter noen dager.
  • Bivirkningene er ofte mildere og sjeldnere etter andre dose enn etter første (i motsetning til mRNA-vaksinene)
  • Bivirkningene er mildere og sjeldnere hos de over 65 år. Vaksinene er testet i store studier på flere titalls tusen personer. Vaksinene er godkjent, og følges tett av det europeiske og det norske legemiddelverket. Bivirkninger er milde og går over i løpet av få dager. Vanlige bivirkninger inkluderer smerte på innstikksted.
  • Andre, mindre hyppige bivirkninger er tretthet, hodepine, muskelsmerter, leddsmerter og feber. Hvis du får slike symptomer som varer over 48 timer, bør du teste deg for koronavirus.

Legemiddelverket ber personer under 50 år som har fått AstraZeneca-vaksinen følge nøye med på eventuelle bivirkninger. Dersom noen opplever kraftig økende sykdomsfølelse mer enn tre dager etter vaksinasjon, og ser større eller mindre blå flekker i huden (hudblødninger), må de oppsøke fastlege eller legevakt så snart som mulig.

AstraZeneca-vaksinen: Når skal lege oppsøkes

Hvis du får hoste, sår hals, rennende nese, tungpust, tap av smak/luktesans: Test deg for koronavirus så snart som mulig.

På samme måte som ved influensavaksine er det en minimal risiko for allergiske reaksjoner. Vaksinen gis derfor som ved influensavaksine av trent personell som kan håndtere anafylaktiske reaksjoner.

AstraZeneca-vaksinen viser god effekt mot covid-19 (FHI)

 

 


 

Fant du det du lette etter?