Kirurgisk poliklinikk Mo i Rana

Akillessene avrivning (akillesseneruptur), Mo i Rana

Avrivning av akillessenen er en akutt skade som kan oppstå i forbindelse med sport eller annen aktivitet som stiller krav til hurtig og kraftig bruk av leggmuskulaturen. God behandling av skaden er viktig for å få tilfredsstillende funksjon i senen igjen.

Innledning

Leggmuskulaturen samles i akillessenen, som fester på hælbeinet. Dette er kroppens tykkeste og sterkeste sene, men senen kan ryke. Dette skjer som oftest i forbindelse med sport eller annen aktivitet som krever hurtig og kraftig bruk av leggmuskulaturen, som for eksempel hopp.

Henvisning og vurdering

Avrivning av akillessener er en akutt skade som henvises til sykehuset fra den lokale legevakten, og blir behandlet samme dag eller påfølgende dag hvis skaden er skjedd på kveld/natt.

Det er legevakten / legen som henviser pasientene videre til ortopedisk avdeling for behandling.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Legen vil stille diagnosen på bakgrunn av sykehistorie og undersøkelse. Enkelte ganger kan diagnosen stilles ved første time, mens det andre ganger vil være nødvendig med flere undersøkelser og videre oppfølging før man kan sette en sikker diagnose.

Behandling

Behandling med gips og ortose

Førstevalg er behandling med gips og ortose (en stiv «slalomsko») som er tilpasset behandlingen. De første to ukene gipses foten i spissfotstilling. I denne perioden kan du ikke belaste foten. Det kan være lurt å legge foten høyt når du sitter i ro.

Etter to uker tas man inn til kontroll der gipsen blir byttet med en ortose. Med ortosen på skal du belaste opp til smertegrensen, men fortsatt bruke krykker for å unngå halting.

Ortosen er bygd opp med kiler i spissfotstilling for at senen skal gro best mulig. Kilene trappes gradvis nedover i ukene ortosen brukes. På denne måten gror akillessenen av seg selv.

Behandling med operasjon

Det er også mulig å behandle denne skaden med operasjon. Da lager vi et snitt i huden og syr sammen senen. Ved operasjon er det en risiko for blant annet infeksjon og manglende heling av såret.

For begge behandlingsmetoder er gips og bruk av ortose i totalt åtte uker en del av behandlingen. Det er legen som avgjør valg av behandlingsmetode. Ved målinger etter ett år, er det ikke vist noen forskjell i behandlingsresultatene. De aller fleste opplever at senen ikke blir like sterk som før etter skaden.

Forløp

  • Uke 0-2 etter skaden: Foten er gipset i spissfotstilling
  • Etter 2 uker: Ortose med tre kiler. Ortosen skal være på hele tiden, både dag og natt.
  • Etter 4 uker: Ortose med to kiler. Du kan nå sove uten ortosen på. Ortosen skal ellers være på når du er oppe.
  • Etter 6 uker: Ortose med en kile.
  • Etter 7 uker: Ortose uten kiler.
  • Etter 8 uker: Kontroll hos lege for å avslutte bruken av ortosen.

Bruk av ortose

Når du tar på ortosen, er det viktig å passe på at:

  • du kommer langt nok bak med hælen i ortosen.
  • du strammer godt til med reimene. Det er viktig at du ikke glir inne i ortosen.
  • du under hele perioden har ortosen PÅ når du står oppreist.

Ved fjerning av kiler, er det ALLTID den nederste kilen som skal fjernes.

Oppfølging

Oppfølgingen på sykehuset skjer over åtte uker ved polikliniske kontroller. Til sammen regner vi omtrent seks måneders rehabiliteringstid etter skaden. Ett år etter skaden blir du kalt inn til en avsluttende kontroll.

Hygiene

Etter fire uker kan du dusje uten ortose. Ta av deg ortosen mens du sitter på en stol eller krakk, dusj i sittende stilling og tørk deretter foten godt. Ta på ortosen igjen før du reiser deg.

For god hygiene kan det være lurt å ha på en tynn strømpe/lang sokk som du kan ha på inne i ortosen.

Øvelser etter avrivning av akillessenen


NB - Vær oppmerksom på at du aldri skal tøye på senen!

Etter 4 uker

  • Press-øvelser inne i ortosen. Press forfoten nedover mot sålen.

  • Lette bevegelighetsøvelser for ankelleddet, uten ortosen på. Sitt på en stol med bøy i kneet. Bøy og strekk forsiktig i ankelleddet, uten at du presser deg. Du skal ikke oppleve smerte. Ta på igjen ortosen før du reiser deg opp.

Kne bøyd, ankel avslappet. Kne bøyd, ankel strekt. Foto

  • Sykle korte økter (10-20 min.) på ergometersykkel med ortosen på.

Etter 6 uker

  • Sittende tåhev (presset skal være på forfoten, og ikke kun på tærne).

I sittende stilling, kne bøyd, opp på tå. Foto         

  • Sykle på ergometersykkel med ortosen på.
  • Fortsette med ankeløvelser sittende med bøy i kneet

Etter 8 uker

Det anbefales å bruke gode joggesko, med stiv hælkappe og gjerne litt høyde på hælen. Videre kan det være gunstig å fortsette med krykker til gangmønsteret er normalisert. I den første fasen bør du jobbe med:

  • gangteknikk og normalisering av gangmønster, trene med og uten krykker

  • tobeins tåhev

Opp på tå, støtte i benk. Foto

  • ettbeins balanse med oppbygg under hæl, gradvis redusere oppbygget

stå på ett bein, støtte i benk. Foto

  • sykling med gradvis økende belastning

Etter 12 uker

Fra uke 12 kan man øke belastningen, men treningen må legges opp etter nåværende funksjonsnivå og mål for rehabiliteringen. Eksempler på øvelser kan være:

  • forsøke tåhev på ett ben

Tåhev på ett bein, støtte i benk. Foto

  • tåhev i beinpressapparat
  • stående tåhev med vekter
  • gå opp og ned trappen på tå, med halve foten på trappetrinnet

Etter 18 uker

Når du mestrer rask gange uten halting kan du gradvis starte med rolig jogging. Videre progresjon i øvelser kan være:

  • gå på tå
  • raske tåhev, flere ganger etter hverandre
  • tobeins hopp på tå

Når du skal tilbake til idrett

Dette blir avgjort ut fra funksjon og type idrett, sammen med din fysioterapeut. De første seks månedene etter skaden skal du unngå hopp, løp, ta sats og hurtige vendinger. Etter seks måneder kan du jobbe idrettsspesifikt om du skal tilbake til idrett.

Eksempler på øvelser

  • Jogging
  • Spenstøvelser
  • Maksimal styrketrening
  • Tåhev med strakt kne og med bøyd kne 

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøksrestriksjoner

På grunn av besøksrestriksjoner må du ta kontakt med avdelingen før besøk, og besøkstider kan variere. Les mer om besøksrestriksjoner og rutiner for ankomst til sykehusene våre. 

Besøkstider Mo i Rana

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00. På grunn av besøksrestriksjoner må du ta kontakt med avdelingen før besøk, og besøkstider kan variere.

Internett

Gjestenettet heter HN-gjest, og krever ingen passord.

Kafe

Kafeen ligger i underetasjen på sykehuset.

Ordinære åpningstider:

  • Mandag - fredag: 11.00-16.30 
  • Lørdag- søndag: 12.00-16.30

På hverdager serverer vi:

  • Lunsj: 11.00-14.00
  • Salatbuffet: 11.00-14.00
  • Middag (ikke fredag): 15.00 -16.30    

Velkommen.

Postadresser

​Administrativ post sendes til:

Helgelandssykehuset HF

Postboks 601
8607 Mo i Rana

_______________________________________

 

Henvisninger, epikriser og prøvesvar sendes sykehusenhetene:

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Postboks 601
8607 Mo i Rana

Helgelandssykehuset Mosjøen

Postboks 568
8651 Mosjøen

Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Postboks 613
8801 Sandnessjøen

Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland, avd. Brønnøysund

Skulesvei 14
8904 Brønnøysund

____________________________________________
Se KONTAKT nederst på siden for mer informasjon

Pårørende- og pasienthotell

Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 12 51 00.

Rullestol

​Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?