Angst hos barn og unge, Mosjøen

Behandlingsprogram, Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Mosjøen

Ved mistanke om angstlidelser hos deg som er barn/ungdom, kan du eller dine foresatte kontakte barnehagen, skolen, helsesøster eller fastlegen. Eller disse tar kontakt med de foresatte ved mistanke om angstlidelser. De vurderer i fellesskap om det er grunn til å gå videre til fastlegen, som igjen vurderer behovet for å henvise til spesialisthelsetjenesten.

Les mer om Angst og angstlidelser
Informasjon fra helsenorge.no

Angst og angstlidelser

Angstlidelser er en samlebetegnelse for tilstander hvor hovedsymptomet er angst (irrasjonell frykt). Angst kan enten være knyttet til bestemte objekter eller situasjoner, eller være en mer ubestemt tilstand preget av vedvarende uro og bekymring.

​​​​​​​​​​​​​​​​​​Noen former for angst er forbundet med bestemte objekter eller situasjoner. Andre former for angst er ikke knyttet til bestemte ting, og du vet ikke hva du er redd for. Tilstanden kan være preget av vedvarende bekymringer, rastløshet, uro og irritabilitet, eller komme som plutselige anfall.

Et sentralt trekk ved angstlidelser er utvikling av unngåelsesatferd – at du aktivt unngår steder eller situasjoner som du tror vil fremkalle angsten. Denne atferden er en sentral årsak til at angsten opprettholdes, og kan være det største problemet for deg i det daglige.

Symptomer på angst

 Angst innebærer ofte en rekke fysiske symptomer, som for eksempel

  • tretthet
  • uro
  • hodepine
  • kvalme​​
  • nummenhet i hender og føtter
  • muskelspenninger og/eller muskelsmerter
  • problemer med å svelge
  • pustevansker
  • konsentrasjonsvansker
  • skjelvinger og rykninger
  • irritabilitet
  • svetting
  • rastløshet
  • søvnløshet/søvnproblemer
  • svimmelhet
  • hjertebank
  • redd for å dø
  • tristhet

Hvis du kjenner igjen noen av disse symptomene kan du ha utviklet en angstlidelse.

Les mer om Sliter du med angst? (helsenorge.no)

Innledning

Henvisning og vurdering

Det er fastlegen, psykolog og barnevernslederen som kan henvise deg til spesialisthelsetjenesten. Du kalles inn til et møte med BUP (barne- og ungdomspsykiatrien) på sykehuset. Her får du en kontaktperson/koordinator og en behandlingsansvarlig. Kontaktpersonen setter opp utredningsplanen din sammen med deg som er pasient. Utredningsplanen er tilpasset deg og sier noe om hvilke undersøkelser og samtaler du skal til i løpet av utredningsperioden.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse
Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

1. Utredning

 Det er vanlig at vi snakker sammen med deg på sykehuset for å finne svar på det problemet du er henvist til oss for og at vi etterpå lager en plan sammen med deg. Du kan bli undersøkt av enten lege, psykolog, sosionom eller pedagog (eller fler av dem), avhengig av hva som passer best for deg. Vi gjennomfører samtaler og fyller ut skjema, og du  kan bli observert i samspill med andre hjemme og på barnehagen eller skolen. Det vi snakker om kan være situasjonen hjemme hos deg, om hvordan du har det på skolen/barnehagen og ellers i nærmiljøet.

Seks akser

I utredningsfasen bruker vi i BUP en klassifisering ("det multiaksiale klassifikasjonssystemet") som består av seks "akser" eller områder. Grunnen til det, er at pasienter som kommer til utredning hos oss ofte kan ha mer sammensatte problemer, og disse problemene kan vi beskrive gjennom akse-systemet. I utredningen er vi innom alle seks aksene for å kunne gi deg så rett diagnose som mulig, og d.ermed så rett behandling som mulig.

Det multiaksiale klassifikasjonssystemet består av disse 6 aksene:

Akse 1: Psykisk tilstand - En fellesbetegnelse for problemer, lidelser og sykdommer som først og fremst rammer tankene og følelsene, samt utvikling og atferd

Akse 2: Utviklingsforstyrrelser - En fellesbetegnelse for tilstander som bidrar til at utvikling hemmes eller forsinkes.

Akse 3: Kognitiv fungering - Språk, tanker, minner og sanseinntrykk.

Akse 4: Somatiske tilstander - Kroppslige tilstander, i for eksempel fordøyelse, ledd og muskler.

Akse 5 Sosiale forhold - Dette kan være problemområder som følge av hendelser eller opplevelser, for eksempel mobbing, krangling, dødsfall, krig, sykdom hos deg selv eller andre.

Akse 6: Funksjonsnivå - Generelt funksjonsnivå på ulike områder, som hjemme, skole og med jevnaldrende.

Ingen får helt like utredningsplaner, de lager vi i fellesskap med deg. Dermed får du en utredningsplan som skal passe best mulig for deg. Utredningsplanen inneholder navn på pasientansvarlig behandler, behandlingsansvarlige fagpersoner, liste over planlagte utredninger og et anslag på hvor lang tid utredningen vil ta.

Utredningen og de nevnte undersøkelsene og samtalene skal skje i løpet av tre måneder. I løpet av denne perioden finner vi ut om du trenger behandling, og om den i så fall skal bestå av poliklinisk behandling og/eller innlegging hos oss.

2. Behandling

Dersom du får en angstdiagnose, lages det en behandlingsplan for deg sammen med deg og dine foresatte. Ved ønske eller behov kan dette innvolvere relevante kommunale tjenester. Denne planen skal være konkret, den skal beskrive tiltak for møter med oss og eventuell medisinering, den skal inneholde en tidsavgrensning, og den vil bli tilpasset deg og behovene dine.

Målet med behandling av angst er å lage tilpasninger i hverdagen, slik at du kan leve lettere med angst.

3. Oppfølging

I oppfølgingen blir det gjort en oppsummering og evaluering av behandlingen. Det blir gitt informasjon og opplæring til deg som er pasient og dine foresatte. Ved ønske eller behov kan dette også involverel barnehage, skole og Barnevernstjenesten. Vi skriver et sammendrag (en såkalt epikrise) av det som gjelder for deg, og sender denne til de som har henvist deg til oss og fastlege. Det er fastlegen din som har ansvaret for den videre oppfølgingen.

Nasjonale retningslinjer (Psykisk helsevern for barn og unge)

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontakt

Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Mosjøen
Telefon
75112400
Vi har vakttelefon på dagtid
Senter for psykisk helse og rus Mosjøen
Besøksadresse
Skjervengan(Google maps)
8657 Mosjøen
Telefon
75112400
mandag - fredag 08.00 - 15.30

Praktisk informasjon

Postadresser

​Administrativ post sendes til:

Helgelandssykehuset HF

Postboks 601
8607 Mo i Rana

_______________________________________

 

Henvisninger, epikriser og prøvesvar sendes sykehusenhetene:

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Postboks 601
8607 Mo i Rana

Helgelandssykehuset Mosjøen

Postboks 568
8651 Mosjøen

Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Postboks 613
8801 Sandnessjøen

Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland, avd. Brønnøysund

Skulesvei 14
8904 Brønnøysund

____________________________________________
Se KONTAKT nederst på siden for mer informasjon

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.