Antifosfolipidsyndrom, Mo i Rana

Behandlingsprogram, Revmatologi Mo i Rana

Antifosfolipidsyndrom er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppens eget immunforsvar er overaktivt og angriper eget vev.

Innledning

Antifosfolipidsyndrom er en autoimmun sykdom. Det vil si at kroppen sitt eget immunforsvar er overaktivt og angriper eget vev. Fosfolipid er fettstoff som finnes i overflaten til alle celler. Hos noen personer danner immunsystemet antistoff mot fosfolipid eller mot protein som er knyttet til disse. Antistoffene øker risikoen for å danne blodpropp og er også knyttet til en økt risiko for spontanabort eller dødfødsel hos gravide.

Diagnosen antifosfolipidsyndrom blir stilt hos personer som har disse antistoffene, og som samtidig har hatt blodpropp eller visse typer svangerskapskomplikasjoner. Mange mennesker har slike antistoffer uten noen gang å få svangerskapskomplikasjoner eller blodpropp. En har da ikke antifosfolipidsyndrom. 

Utbredelse

Antifosfolipidantistoff er relativt utbredt hos friske personer, og vi regner med av 1-5% av befolkningen har slike antistoffer. Flere eldre enn yngre har antistoff, og det er vanligere hos personer som har en annen revmatisk sykdom, som for eksempel SLE (systemisk lupus erythematosus). Selv om funn av antistoffer er relativt vanlig hos friske personer, er antifosfolipidsyndrom en svært sjelden sykdom. Omtrent halvparten av de med antifosfolipidsyndrom har i tillegg en annen revmatisk sykdom, som oftest SLE.

Symptomer og sykdomstegn

Typiske symptom på antifosfolipidsyndrom er blodpropp i arterier og vener, samt svangerskapskomplikasjoner i form av aborter eller for tidlige fødsler.  Ett av disse symptomene er nødvendig for å få stilt diagnosen. Andre symptom kan være visse typer hudendringer (livedo reticularis), lavt blodplatetall og lav blodprosent.

Henvisning og vurdering

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse
Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.


Utredning

For å fastsette diagnosen antifosfolipidsyndrom må en både ha antistoff i blodet og et typisk symptombilde. Antistoffene må være å finne i to blodprøver tatt med minst 12 ukers mellomrom.

Behandling

  • Pasienter med antifosfolipidsyndrom på grunnlag av blodpropp og fosfolipidantistoff blir behandlet med blodfortynnende medisin i form av Marevan. 
  • Pasienter med diagnose basert på gjennomgåtte svangerskapskomplikasjoner og antifosfolipidantistoff, blir oftest behandlet med en lav dose acetylsalisylsyre.
  • Gravide skal ikke bruke Marevan og blir oftest behandlet med en annen form for blodfortynnende medisin. 
  • Hos pasienter som har en revmatisk sykdom i lag med antifosfolipidsyndrom, kan andre medikament være aktuelle, da særlig Plaquenil. 
I utgangspunktet skal behandlingen vare hele livet.




Oppfølging

Pasienter med antifosfolipidsyndrom blir fulgt opp hos revmatolog, hematolog eller fastlege, eventuelt gjennom et samarbeid mellom disse. 
Under svangerskap blir kvinnen også fulgt opp av gynekolog. Det er viktig at graviditet blir planlagt i samråd med lege, slik at en får best mulig oppfølging under graviditeten. 




Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Revmatologi, Mo i Rana
Telefon
75 12 51 20
E-post
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Besøksadresse
Sjøforsgata 36(Kart)
8613 Mo i Rana
Besøkstider
mandag - søndag 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00
Telefon
75 12 51 00
mandag - fredag 08.00 - 15.30

Praktisk informasjon

Besøksrestriksjoner

​Helgelandssykehuset er i grønn beredskap på grunn av utbruddet av koronaviruset (covid-19). Det er derfor besøksrestriksjoner på sykehusene. Les mer om besøksrestriksjoner og rutiner for ankomst til sykehusene våre. 

Besøkstider Mo i Rana

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00

Internett

​Du kan bruke gjestenett HN-gjest. Det kan være ustabilt pga. innføring.

Kafe

Kafeen ligger i underetasjen på sykehuset.

Ordinære åpningstider:

  • Mandag - fredag: 11.00-16.30 
  • Lørdag- søndag: 12.00-16.30

På hverdager serverer vi:

  • Lunsj: 11.00-14.00
  • Salatbuffet: 11.00-14.00
  • Middag: 15.00 -16.30    

Velkommen.

Postadresser

​Administrativ post sendes til:

Helgelandssykehuset HF

Postboks 601
8607 Mo i Rana

_______________________________________

 

Henvisninger, epikriser og prøvesvar sendes sykehusenhetene:

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Postboks 601
8607 Mo i Rana

Helgelandssykehuset Mosjøen

Postboks 568
8651 Mosjøen

Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Postboks 613
8801 Sandnessjøen

Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland, avd. Brønnøysund

Skulesvei 14
8904 Brønnøysund

____________________________________________
Se KONTAKT nederst på siden for mer informasjon

Pårørende- og pasienthotell

Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 12 51 00.

Rullestol

​Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?