Antifosfolipidsyndrom, Mo i Rana

Antifosfolipid-syndrom (APS) er karakterisert av inntruffet trombose eller nevnte svangerskapskomplikasjoner der det også påvises fosfolipid-antistoffer i gjentatte blodprøver.

Dersom APS påvises hos person med revmatisk sykdom (oftest SLE, systemisk lupus erytematosus) kalles det sekundært APS, ellers primært APS.

Dersom det påvises ett eller flere antifosfolipider i blodprøve uten at man har hatt trombose eller spesifikk svangerskapskomplikasjon, har man ikke APS.

Personer som får diagnosen APS på grunn av blodpropp (trombose) blir behandlet med blodfortynnende medisin i form av Marevan for å forhindre ny trombose. Behandlingen er vanligvis livsvarig. Nyere, direktevirkende antikoagulerende medikament har ikke vist like god effekt og brukes derfor ikke.

Kvinner som får diagnosen APS på grunn av svangerskapskomplikasjoner blir behandlet med acetylsalisylsyre tabletter og eventuelt daglig selv-injeksjon i underhuden i forbindelse med svangerskap. Gravide skal ikke bruke Marevan.

Det kan vurderes bruk av acetylsalisylsyre tabletter til personer med fosfolipid-antistoff i blod som ikke har hatt trombose eller svangerskapskomplikasjon.

Personer som bruker Marevan, må ta regelmessige blodprøver hos fastlege for å kontrollere INR (blodfortynningsverdi) for riktig dosering. Noen kan få apparat og opplæring til å utføre dette på egenhånd.

Kvinner med APS blir fulgt opp av gynekolog under svangerskapet. Det er viktig at svangerskapene blir planlagt i samråd med lege, slik at en får best mulig oppfølging under graviditeten.