Barnekreft

Behandlingsprogram

Kreft forekommer sjelden hos barn. I Norge får hvert år rundt 200 barn og ungdommer fra 0 til 18 år diagnosen kreft. Barn og unge får helt andre krefttyper enn voksne. Derfor er barnekreft annerledes enn kreft hos voksne.

 

Les mer om Kreft hos barn
Informasjon fra helsenorge.no

Kreft hos barn

Rundt 150 barn under 15 år får kreft hvert år i Norge. Overlevelse for kreft hos barn har økt fra 10 prosent i 1970 til 80 prosent i dag.

Kreft hos barn defineres etter form og type vev det oppstår i (beinmarg, sentralnervesystemet, lymfatisk vev, sympatisk nervesystem, muskel, bein). Krefttypene er ofte forskjellige fra barn til voksne. De vanligste kreftformene hos barn er leukemi og hjernesvulster.

Årsak til kreft hos barn

Årsakene til barnekreft er ukjent. Noen arvelige sykdommer gir økt risiko for kreft hos barn. Det er også spekulert i om miljøfaktorer, elektromagnetisk stråling eller infeksjoner kan ha betydning. Så langt er dette ikke dokumentert.

Barn som har fått strålebehandling har på lang sikt noe økt risiko for kreft i området hvor stråling er gitt. Enkelte cellegifter (cytostatika) øker også faren for kreft senere i livet.

Les mer om Kreft hos barn (helsenorge.no)

Innledning

Prognose ved barnekreft er generelt bedre enn hos voksne, og langtidsoverlevelse (fem år) totalt ligger på 80 prosent. Prognosen avhenger av typen kreft og utbredelse når diagnosen stilles. 

Symptomene ved kreft hos barn varierer sterkt, avhengig av typen svulst. Generelle symptomer kan være langvarig og uforklarlig feber, nattesvette, uforklarlig vekttap og dårlig trivsel.

Symptomer på leukemi

Ved leukemi er de mest framtredende symptomene blekhet, slapphet, feber og hudblødninger, som eventuelt kan ses som små røde prikker i huden eller økt mengde med blåflekker. Pasienten opplever ofte smerter i ledd og skjelett, og forstørrede lymfeknuter. 

Symptomer på lymfekreft

Ved lymfekreft er det mest framtredende symptomet hevelse av lymfeknuter, samt nattesvette og vekttap. Plutselig tungpustenhet, noen ganger livstruende, kan oppstå på grunn av at press mot luftveiene ved lymfekreft i brysthulen.  

Det er veldig vanlig at barn kan ha forstørrede lymfeknuter mindre enn 2 til 2,5 centimeter i diameter på halsen. Dette gir ikke mistanke om lymfekreft. 

Symptomer på hjernesvulst eller svulst i ryggmarg

Hjernesvulster kan føre til økt hjernetrykk, med kvalme, oppkast eller brekninger, og hodepine. Dette opplever barnet oftest om morgenen. Hos spedbarn kan unormal økning av hodeomkretsen eller spent fontanelle være første tegn på hjernesvulst. Spedbarnet kan også være irritabel eller slapp.

Andre symptomer, forårsaket av svulstens plassering, kan være krampeanfall, ustø gange, delvise lammelser i arm, bein eller ansikt, skjeling, dobbeltsyn eller unormale øyebevegelser, nedsatt syn eller hørsel. Det kan også være vanskeligheter med å svelge. Barnet kan få personlighetsforandringer som irritabilitet, atferdsendring, passivitet, reduserte skoleprestasjoner og økt tretthet. Pasienten kan også få skjevstilling av hodet, samt utilsiktet vekttap, veksthemning, eller for tidlig pubertet.  

Symptomer på kreft i ryggmargen kan være nedsatt kontroll med vannlating og avføring, utstø gange samt nedsatt kraft i beina, og/eller smerter og skjevhet i ryggen.

Symptomer på andre svulster

Andre svulster fremkaller symptomer avhengig av svulstens størrelse og hvor den ligger. Ved aggressive svulster er ofte allmenntilstanden nedsatt. I andre tilfeller er det første symptomet en synlig svulst eller en svulst man oppdager ved en undersøkelse, enten i magen eller andre steder i kroppen. Skjelettsmerter kan forekomme ved beinsarkomer og ved spredning til skjelettet.  

Andre symptomer på slike svulster kan være problemer med å tisse, blod i urinen, forstoppelse, og forstørret mage. 

Symptomer på kreft i brysthulen kan være langvarig hoste, betydelig tungpustethet, og synlige blodkar på halsen. 

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har mistanke om kreft skal barnet bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med barn og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Dersom fastlegen har mistanke om kreft hos en person under 18 år, bør fastlegen i tillegg til å henvise skriftlig også ta direkte telefonisk kontakt med barneavdelingen.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene barnet skal ha i utredningen.

1. Utredning

I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av barnet for å avklare om det foreligger kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft blir barnet undersøkt av lege. Vi tar blodprøver og røntgenundersøkelser avhengig av hvilke symptomer barnet har og hvilken mistanke som foreligger. I enkelte tilfeller vil andre undersøkelser være aktuelle og vi informerer om disse. Mange behandlinger har bivirkninger, og det er derfor viktig med en bred utredning for å avgjøre hvilken behandling som er den beste.

Utredning ved mistanke om barnekreft foregår etter lignende retningslinjer som hos voksne. Barn kan ofte være urolige. Derfor må vi gjøre mange av undersøkelsene i narkose. Når diagnosen er klar, supplerer vi med undersøkelser som er spesifisert i de enkelte behandlingsplanene (behandlingsprotokoller) for den aktuelle kreftsykdommen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne avklare om barnet har kreft eller ikke og vi tar beslutning om diagnose. Hvis barnet ikke har kreft avslutter vi pakkeforløpet.

Les mer om Blodprøve

Blodprøve

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om CT

CT

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om MR
Les mer om Ultralyd av barn

Ultralyd av barn

Dette er en undersøkelse som benytter ultralyd til å stille diagnose eller kartlegge sykdom.

Undersøkelsen foregår ved at legen benytter et utralydkamera (probe) med gele på det området som skal undersøkes. Dette er en veldig skånsom undersøkelse.

  1. Før

    Det er viktig at barn og unge som skal til ultralyd er godt forberedt, og at du som forelder/foresattsnakker med barnet om undersøkelsen. Dette er informasjon du bør formidle videre til barn og unge som skal undersøkes med ultralyd. Informasjon og samtale bidrar til trygghet hos barnet.

    Viktige forberedelser

    Noen ultralydundersøkelser krever forberedelser, og det er viktig at disse følges for å få en god undersøkelse.

    Ultralyd av nyrer og urinveier

    Barnet kan drikke vanlig. Barnet skal helst ikke tisse siste timen før undersøkelsen.

    Ultralyd av magen

    Barn under 2 år skal ikke drikke eller spise de siste 2 timene før undersøkelsen. Barn over 2 år skal ikke spise de siste 4 timer før undersøkelsen, men kan gjerne drikke.

    Øvrige ultralydundersøkelser

    Ingen spesielle forberedelser. Undersøkelsen varer i cirka 15 minutter.

  2. Under

    Ultralydundersøkelsen utføres i et ganske mørkt rom og barnet må ligge på en undersøkelsesbenk. Det brukes en gele mellom ultralydapparatet og huden for å lage ultralydbilder.

    Vi tar flere bilder, og det er viktig at barnet ligger rolig slik at bildene blir gode og tydelige. Under hele undersøkelsen kan foreldre/foresatte være sammen med barnet. For å sikre ro og god kvalitet ser vi helst at søsken ikke følger med til undersøkelsen.

    Vi har fokus på at alle barn blir sett og hørt hos oss.

    Foto: Sykehuset Østfold

    Ved ultralydundersøkelsen bruker vi en gelé og en ultralydprobe. Denne geleen varmes opp på forhånd, men kan føles litt våt og klissete på huden.

    Foto: Sykehuset Østfold
    Ved å føre denne ultralydproben over det området av kroppen vi ønsker å undersøke, får vi bilder på en skjerm som legen kan se på.
    Foto: Sykehuset Østfold

    Dersom det er ønske om det, kan vi forklare litt om bildene underveis.

    Foto: Sykehuset Østfold

    Foreldre/foresatte kan være med under hele undersøkelsen. Dette er en stor trygghet for barnet.

    Foto: Sykehuset Østfold

    Alle barn får med seg en liten premie etter at vi er ferdige.

    Foto: Sykehuset Østfold

  3. Etter

    Når ultralydundersøkelsen er ferdig kan barnet reise hjem. Bildene blir beskrevet av en radiolog (røntgenlege) og svaret sendes henvisende lege.

Gå til Ultralyd av barn

2. Behandling

Hvis barnet har kreft planlegger vi hvilken behandling som er best for barnet. Beslutning om behandling tar vi i samråd med familien, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte. 

Avhengig av diagnose kan det være aktuelt med operasjon, strålebehandling eller medikamentell behandling.

I Norge er behandling av barnekreft organisert slik at hvert regionsykehus har ansvar for kreftbehandlingen i sin region. Behandlingen av barn med kreft gir vi henhold til internasjonale retningslinjer, også kalt behandlingsprotokoller. Dette sikrer at alle barn i landet får lik behandling. Sykehusene deler erfaringer for å øke kunnskapen om de forskjellige tilstandene. Alle som har et regionalt behandlingsansvar kjenner til de aktuelle behandlingsprotokollene. 

Behandlingsmetoder

Stamcelletransplantasjon (tidligere kalt beinmargstransplantasjon), organtransplantasjon og behandling av øyekreft (retinoblastom) hos barn er sentralisert til Oslo Universitetssykehus. Behandling med strålekniv (gammakniv) er sentralisert til Haukeland Universitetssykehus i Bergen. 

Cellegift har som regel god effekt på kreft i barnealderen, slik at behandlingsresultatene er gode selv ved utbredt sykdom. Ved blodkreft og lymfekreft gir vi vanligvis kun cellegift, i sjeldne tilfeller supplert med strålebehandling. 

Hjernesvulster blir primært operert dersom dette er mulig. Etterbehandling kan være nødvendig, avhengig av svulsttypen. Behandlingen kan bestå av cellegift, strålebehandling eller begge deler, avhengig av barnets alder.

Andre svulster behandler vi vanligvis med cellegift før operasjon. Deretter utføres operasjonen, etterfulgt av ny cellegiftbehandling. Noen ganger supplerer vi behandlingen med strålebehandling og/eller høydosebehandling med stamcellestøtte.

Cellegiftbehandling hos barn foregår praktisk talt utelukkende via et sentralt venekateter. Dette gir større sikkerhet og sparer barna for smerter. De fleste blodprøver tas fra slike katetre.

Kreftbehandling av barn er ofte veldig intensiv og langvarig men varierer med de ulike krefttypene. Utredning, operasjoner, strålebehandling og mesteparten av cellegiftbehandlingen skjer ved regionsykehusene. Mye av støttebehandlingen og enkelte deler av cellegiftbehandlingen kan foregå ved lokale barneavdelinger, i tett samarbeid med regionsykehuset.

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

Barnet eller ungdommen blir fulgt opp med hyppige kontroller på sykehuset de første årene etter behandlingen. Innholdet i oppfølgingen vil variere etter hvilket krefttype barnet har hatt. 

Ved leukemi vil som regel barnet komme til kontroll hver måned det første året. Ved kreftsvulster vil det som regel være kontroll hver tredje måned det første året. De neste årene vil det bli færre kontroller.

Etter fem år er ofte årlige kontroller tilstrekkelig for å følge med på barnets vekst, fysiske og mentale utvikling, og oppdage eventuelle senfølger av behandlingen eller sykdommen. Barn kontrolleres vanligvis årlig frem til de blir 18 år.

Barnekreftavdeling er primært ansvarlig for kontrollopplegget. Kontrollene utføres i samarbeid med lokale barneavdelinger.

Barn med hjernesvulster blir kontrollert regelmessig med MR-undersøkelser av hjernen og ryggmargen, i henhold til behandlingsprotokollen. De fleste med mindre alvorlige svulster følges opp med årlige MR-undersøkelser frem til 18-årsalderen, og deretter med lengre intervaller.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Før dere reiser hjem etter behandlingen vil dere få god og grundig informasjon om hvilke symptomer som kan oppstå, dersom barnet får tilbakefall av sykdommen. Symptomene vil varierende etter hvilken kreftsykdom det er snakk om.

Arrangementer

Kontaktinformasjon

Kontaktinformasjon
Kontakt forløpskoordinatorer.

Relaterte artikler

  • Ernæringsfysiologer

    Helgelandssykehuset har fire kliniske ernæringsfysiologer, en i Mosjøen, en i Sandnessjøen samt to i Mo i Rana. Vi tilbyr kostbehandling til inneliggende pasienter og veiledning til polikliniske pasienter som tilhører Helgelandssykehuset. T...

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.