Vil du bli blodgiver?
Det tar bare en halv time å gi blod. Den halve literen du gir, kan redde tre liv. Er du frisk og mellom 18 og 60 år, kan du melde deg som blodgiver.
Behandling
Blod er et levende materiale og selv med moderne og avansert teknologi kan ikke blod fremstilles kunstig – det må gis. Blodet brukes til mange typer pasienter og behandlinger, for eksempel ved kreftbehandling, operasjoner, ulykker, svangerskap og fødsel. Det finnes ingen erstatning for blod og mange pasienter er derfor helt avhengige av at noen gir blod.
Hovedregelen er at alle friske mennesker over 18 år kan melde seg som blodgivere. Du kan gi blod inntil fire ganger i året.
Du må beregne omtrent en halvtime når du skal gi blod, inkludert forberedelser, tapping og hvile etterpå.
Du kan når som helst i prosessen stille spørsmål om du lurer på noe. Personalet har taushetsplikt.
Blodgivning skal ifølge blodforskriften være frivillig. Du får ikke betalt for å gi blod.
Det tar bare en halv time å gi blod. Den halve literen du gir, kan redde tre liv. Er du frisk og mellom 18 og 60 år, kan du melde deg som blodgiver.
Du behøver ikke henvisning for å gi blod. Du kan melde deg som blodgiver ved alle blodbanker og giversteder i Norge ved å registrere deg på nettstedet GiBlod. Du kan også melde deg som blodgiver direkte hos din blodbank.
Blodoverføring må ikke skade hverken blodgiver eller mottaker. Derfor vurderer blodbanken hver blodgiver nøye før de eventuelt får gi blod. Hver gang du skal gi blod må du først fylle ut et spørreskjema, du kan se hvordan skjemaet ser ut på lenken under. Skjemaet hjelper til med utvelgelsen av blodgiver.
Spørreskjema for blodgivere (helsedirektoratet.no)
Etter utfyllingen av skjemaet blir du intervjuet av helsepersonell ved blodbanken. Første gang du er innom informerer vi deg om hva det vil si å være blodgiver. Ved registrering, eller før første blodgivning, skal du vise legitimasjon. Vi vil også ta blodprøver av deg, og eventuelt kontrollere blodtrykk og puls.
Ved hver blodgiving tar vi smittetester for virus som kan innebære en risiko for smitteoverføring av langvarige infeksjoner med livstruende komplikasjoner til pasienten.
Du bør spise før du skal gi blod, i tillegg til å drikke litt mer enn vanlig både før og like etter tapping.
I noen tilfeller kan det hende at en blodgiver må ha kortere eller lengre opphold mellom blodgivinger. Det kan være lurt å lese gjennom "Når kan jeg ikke gi blod?" og "Hvem kan ikke gi blod i Norge?" (se under) før du skal gi blod, slik at du slipper å komme forgjeves. Kontakt blodbanken hvis du er usikker.
Mange infeksjonssykdommer og risikosituasjoner gir karantene.
I tillegg er det varierende karantener der blodgiver har fått injeksjoner, endoskopi, har fått blod osv. Her har årsaken til behandlingen betydning om det blir opptil seks måneder eller permanent utelukkelse. Ta kontakt med blodbanken.
Etter samtalen med personalet tar du plass i en stol på rommet for blodgiving. Vi desinfiserer stikkstedet nøye og sjekker identiteten din for å forsikre seg om at blodposene er merket med riktige etiketter.
Du får et stikk i armen og gir 450ml blod, som tilsvarer 10-12 prosent av blodet du har i kroppen. Samtidig tar vi blodprøver for testing. Du får et plaster på stikkstedet, og skal klemme godt på dette de første minuttene etter blodgivingen. Plasteret kan du fjerne etter noen timer.
Etter tappingen vil blodvolumet bygge seg opp igjen i løpet av noen timer. Du bør du hvile i 10 til 15 minutter og drikke rikelig etter at du har gitt blod for å unngå uheldige reaksjoner på grunn av væsketapet.
Unngå å anstrenge deg hardt fysisk de første 24 timene etter at du har gitt blod.
Vent minst 12 timer etter blodgivingen før du vender tilbake til farlig arbeid eller hobby. Dette gjelder for eksempel flygere, buss- og togførere, kranførere, fjellklatrere, folk som ferdes på stiger og stillaser og dykkere.
En del yrker og aktiviteter har strengere regler enn 12 timer. For flyvere, som ikke har arbeidsgiver med egne regler, anbefales det å vente en uke etter blodgivning. Du har selv ansvar for å sjekke om det er egne regler for din jobb eller hobbyaktivitet når det gjelder blodgivning.
Kontakt blodbanken hvis du blir syk de nærmeste dagene etter at du har gitt blod.
Meld fra til blodbanken dersom du opplever ubehag eller bivirkninger under eller etter blodgiving.