Blodpropp - dyp venetrombose

Behandlingsprogram,

Dyp venetrombose (DVT) forårsakes av en blodpropp som oppstår i de dype venene i beina, bekkenet eller armene. DVT behandles med blodfortynnende medikamenter for å hindre ytterligere progresjon av proppen, og for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Les mer om Dyp venetrombose (blodpropp)
Informasjon fra helsenorge.no

Dyp venetrombose (blodpropp)

Dyp venetrombose (DVT) er en blodpropp i en av kroppens dype vener, som oftest i bena. Dersom deler av proppen løsner og føres med blodstrømmen til lungene, kan det være livstruende. Legemidler kan forebygge dette og forhindre nye blodpropper.

Hva er dyp venetrombose?

​Når en blodpropp dannes i en dyp vene, kalles det dyp venetrombose (DVT). Venene er de blodårene som fører blodet fra kroppen tilbake til hjertet. Dype vener finnes lenger inn i kroppen enn overfladiske vener, som befinner seg rett under huden.

Dyp venetrombose oppstår oftest i leggene, men blodproppen kan også sitte over kneet. Blodpropper som er over kneet er de mest alvorlige, fordi de har lettere for å løsne og bringes videre til lungene. Blodpropp i lungene heter lungeemboli, og det kan være en farlig tilstand.

Les mer om Dyp venetrombose (blodpropp i bena) (helsenorge.no)

Innledning

Vanlige symptomer på DVT er nyoppståtte smerter eller hevelse i beinet (vanligvis leggen) eller armen. Ved slike symptomer skal du ta kontakt med fastlege eller legevakt samme dag. Dersom legen din får mistanke om DVT, henvises du til akuttmottaket på sykehuset for utredning og behandling. DVT er en akutt medisinsk tilstand som krever at behandling med blodfortynnende medikamenter starter uten unødvendig forsinkelse.

Henvisning og vurdering

Dersom du utvikler akutt hevelse eller smerter i beinet eller armen, skal du kontakte fastlegen eller legevakten samme dag. Dersom legen din mistenker DVT, henvises du til akuttmottaket for videre utredning og eventuell oppstart av behandling. Ved sterk mistanke om DVT, kan behandling med blodfortynnende medikamenter starte i forkant av utredning. Dette er særlig aktuelt dersom utredningen skal utsettes til dagen etter.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Utredning starter med en medisinsk vurdering og estimering av klinisk sannsynlighet for blodpropp. Videre utredning består av en blodprøve (D-dimer), og ultralydundersøkelse av aktuelle bein eller arm. Utredningen skjer i akuttmottaket og tar vanligvis noen timer.

2. Behandling

DVT behandles med blodfortynnende medikamenter. I tillegg får pasienter med DVT støttestrømpe, for å redusere hevelse og senkomplikasjoner som posttrombotisk syndrom. Behandlingen gis fra 3 måneder til ubestemt tid, avhengig av årsaken og utbredelsen.

Relevante kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuelt for deg.

Behandling med ny medisin i utredning av blodpropp (dyp venetrombose) – RiSchedule-studien Sykehuset Østfold

Les mer om kliniske studier

3. Oppfølging

I etterkant av DVT skal du følges opp på poliklinikken ved sykehuset eller av fastlegen. Du skal utredes for underliggende årsak til DVT, for eksempel arvelig disposisjon. I sjeldne tilfeller kan også underliggende kreftsykdom være en årsak til DVT.

Dersom plagene i det aktuelle beinet eller armen tiltar, skal du ta kontakt med fastlege/legevakt med en gang.
Det kan også forekomme at deler av blodproppen løsner og beveger seg til lungene. Dette kalles lungeemboli. Vanlige symptomer på lungeemboli er smerter i brystkassen og åndenød. Ved slike symptomer skal du ta kontakt med sykehuset, legevakten eller fastlegen umiddelbart.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Behandling med blodfortynnende medikamenter gir risiko for blødninger. Dersom får alvorlige blødninger eller blødninger som ikke stanser må du ta kontakt med fastlege/legevakt. I sjeldne tilfeller kan det oppstå blødninger i hjernen. Dette kan gi symptomer som redusert bevissthet, kraftsvekkelse eller problemer med balanse eller taleevne.

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.