Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
Cøliakibehandling med glutenfri kost
Cirka 1–2 prosent av den norske befolkningen har cøliaki. Sykdommen har blitt mer vanlig, og helsevesenet har blitt flinkere til å stille diagnosen. Cøliaki er en autoimmun sykdom som skyldes overfølsomhet for proteinet gluten. Glutenfri kost er den eneste behandlingen av cøliaki. Behandlingen er livslang når diagnosen er stilt.
Har du cøliaki kan du bli du syk av å spise mat som inneholder gluten. Sykdommen er kronisk, men de fleste blir symptomfrie med et glutenfritt kosthold.
Proteinet gluten er i hvete, rug, bygg og spelt. Ved cøliaki vil inntak av gluten gjøre at immunsystemet ditt i tynntarmens slimhinne blir aktivert og tarmtottene brutt ned. Dermed blir tarmens evne til å ta opp næringsstoffer fra kosten svekket, og hele kroppen blir påvirket av betennelsen.
Cøliaki er en kronisk sykdom. Når den blir behandlet med et glutenfritt kosthold, blir de aller fleste helt friske. Sykdommen kan oppstå i alle aldre. De aller fleste får diagnosen i voksen alder.
Henvisning og vurdering
Utredning av cøliaki skal starte i primærhelsetjenesten. Fastlegen starter alltid med å ta en blodprøve som blir sendt til et immunologisk laboratorium. Det finnes også hurtigtester som selges på apotek. Bruk av disse er omdiskutert.
Når vi finner en positiv blodprøve, eller det er annen grunn til at vi mistenker cøliaki, blir du henvist til spesialist (gastroenterolog). Du må ta gastroskopi med vevsprøver (biopsi) av tynntarmslimhinnen. Det er viktig at du har spist glutenholdig kost i 6–8 uker før gastroskopien, tilsvarende cirka 2–3 skiver brød per dag. Dette er for å kunne påvise de typiske forandringene på tarmtottene.
For barn gjelder egne retningslinjer for utredning basert kun på blodprøver. Barn skal vurderes av barnelege ved positiv blodprøve. Når diagnosen er stilt, henviser vi deg for opplæring i glutenfri kost.
Det varierer mellom sykehusene om opplæring skjer ved individuell kostveiledning hos klinisk ernæringsfysiolog, ved kurs om glutenfri kost for nyoppdaget cøliaki, eller om du må lære deg omlegging til glutenfri kost selv.
Norsk Cøliakiforening (NCF, www.ncf.no) oppfordrer landets primærleger til å «tenke på cøliaki» ved en rekke forskjellige symptomer, som er vanlige ved ubehandlet cøliaki:
periodevis/langvarig diaré
kronisk forstoppelse og luftansamlinger
følelse av oppblåsthet
kronisk jern- og vitaminmangel
vantrivsel
påfallende tretthet
uforklarlige magesmerter
benskjørhet
manglende vektøkning (vekttap), og dårlig høydevekst (hos barn)
emaljeskader på permanente tenner
Det er meget viktig ikke å introdusere glutenfri kost før diagnosen er stilt av spesialist. Når gluten fjernes fra kosten normaliseres tarmtottene forholdsvis raskt. Da vil det være vanskelig å stille diagnose.
Ved mistanke om cøliaki tas først en blodprøve som måler IgA antistoffer mot enzymet transglutaminase 2 (tTG eller TG2) i tynntarmen. Nesten alle med klart forhøyet nivå av IgA anti-TG2 har cøliaki. Man kan ha cøliaki selv om blodprøven ikke viser forhøyete nivåer.
Etter blodprøve tas en vevsprøve (biopsi) av tynntarmen. Legen (spesialist) fører da en slange man kan se igjennom (fiberoptisk gastroskop) forbi spiserør og magesekk ned til tynntarmen. Derfra hentes det opp små biter av slimhinnen i tynntarmen. Bitene undersøkes i mikroskop etterpå, og en diagnose kan stilles. Gastroskopi er en ufarlig og rask undersøkelse. Man kan oppleve ubehag ved å skulle svelge «slangen», men dette kan dempes med bedøvelse.
Den viktigste forberedelsen før oppstart med glutenfri kost, er at du ikke starter uten at diagnosen cøliaki er stilt av gastroenterolog.
Fastlege eller annen helsetjeneste som henviser deg til spesialisthelsetjenesten for diagnostisering, må understreke hvor viktig det er at du ikke prøver ut glutenfri kost på egen hånd.
Mange personer i befolkningen velger å spise glutenfri mat selv om de ikke har cøliaki. I slike tilfeller snakker vi gjerne om «ikke-cøliakisk glutensensitivitet». Nyere forskning tyder på at dette er en variant av «irritabel tarm syndrom». Diagnostikk av denne tilstanden er vanskelig.
Under
Glutenfri kost betyr et kosthold som ikke inneholder hvete, rug og bygg, og heller ikke varianter av disse kornsortene (som spelt, durumhvete, enkorn, emmer, tritikale og kamut). Havre har protein som ligner på gluten, men i lav mengde. De aller fleste cøliakere tåler havre. Men mange havreprodukter som kjeks og kornblandinger kan være forurenset med gluten gjennom produksjonsprosessen. I Norge anbefaler vi derfor spesialprodusert, glutenfri havre til cøliakere.
Når du skal legge om til glutenfritt kosthold bør du få veiledning fra klinisk ernæringsfysiolog, enten i gruppeundervisning eller individuelt. Avhengig av hvor lenge du har hatt udiagnostisert cøliaki, kan det ha oppstått overfølsomhetstilstander som krever andre kosthensyn i tillegg til "bare" glutenfritt. Kanskje trenger du tilskudd av visse vitaminer og mineraler.
Til hjelp i overgangen til et glutenfritt kosthold har du behov for informasjon om hvilke produkter som inneholder gluten og hvilke (spesial) produkter som er glutenfrie. Gjærbakst er utfordrende å få til glutenfritt, men det er kommet mange fine oppskrifter som du kan teste ut. Cøliakiforeningen har god informasjon om dette.
Utvalget av glutenfri mat i dagligvareforretning, helsekost og nettbutikker er økende og blir stadig bedre. Det er veldig mye du fortsatt kan spise og drikke selv om du har glutenintoleranse. Kunnskapen hos restauranter og kantiner er også blitt mye bedre.
Det er viktig at du ikke legger om til glutenfritt kosthold før sikker diagnose er stilt av gastroenterolog. Med sikker diagnose har alle med cøliaki krav på grunnstønad fra NAV. Informasjon om grunnstønad og om glutenfritt kosthold finnes på www.ncf.no
Behandlingen av cøliaki med glutenfri kost er livslang. Tynntarmsslimhinnen heles vanligvis av seg selv når gluten blir fjernet fra kosten. Hvis du er nøye på å spise 100 prosent glutenfritt, vil du fortsette å være frisk.
Tilstandene «komplisert» og «refraktær» cøliaki er heldigvis sjeldne. Oslo universitetssykehus (OUS) har spesiell kompetanse innenfor utredning av cøliaki inkludert de kompliserte tilfellene som ikke blir bra av glutenfri kost.
Etter at du har fått påvist cøliaki, er det viktig med oppfølging. Spesielt de to første årene. Enkelte steder blir du fulgt opp av spesialist, andre steder av fastlege. Barn skal ha oppfølging hos barnelege. Etter tre måneder anbefaler vi oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog med gjennomgang av kostbehandlingen. Ved mange sykehus blir man henvist til cøliakikurs ved lærings- og mestringssenteret.
Etter rundt 12 måneder med kostbehandling bør det bli tatt antistoffprøver. Noen steder tilbyr man også rutinemessig oppfølgning med gastroskopi med biopsi for å sikre at slimhinnen er tilhelet.
Vi anbefaler deretter regelmessig kontroll hvert annet år (voksne).
Ved oppfølging kontrollerer vi din kliniske status og ernæringsstatus. Eventuelt tar vi blodprøver, avhengig av klinisk situasjon. Noen kan ha lave nivåer av jern, zink, vitamin D og B12, og vil da ha behov for tilskudd.
Spesielle forhold hos barn
Barn bør følges av barnelege, og kontrollene bør skje oftere hos barn enn hos voksne, minst én gang årlig. Ved oppfølging kontrollerer vi barnets høyde og vekt og klinisk status. Barnets kosthold skal være allsidig og det bør bli tilrettelagt og fulgt opp av klinisk ernæringsfysiolog.
Ubehandlet cøliaki betyr at du lever med en skadet tynntarmslimhinne, som er en risikosituasjon. Det er svært viktig at du følger glutenfri kost 100 prosent og livet ut, om du har fått diagnosen cøliaki.
Ifølge Norsk Cøliakiforening (www.ncf.no) er det grunn til å tro at flere tusen personer er udiagnostisert med cøliaki i Norge.
Foran hovedinngangen må det betales parkeringsavgift på dagtid. Du kan betale med mobiltelefon eller kort.
Du kan ellers parkere gratis på sykehusets område på anviste parkeringsplasser. Pasienter og besøkende som parkerer utenom anviste plasser kan få parkeringsbot.
Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise. Vi har også egen buss, Helseekspressen, som går fra Brønnøysund til Mo i Rana via Sandnessjøen og Mosjøen, tur/retur. Bussen er bemannet med helsepersonell og kjører hver ukedag.
Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 66 00 00.
Sykehuset har portør for de som trenger assistanse for å komme seg til avdelingene. Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.
Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.
Ved sykehuset er det to parkeringsområder. Parkering ved begge er gratis.
Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise. Vi har også egen buss, Helseekspressen, som går fra Brønnøysund til Mo i Rana via Sandnessjøen og Mosjøen, tur/retur. Bussen er bemannet med helsepersonell og kjører hver ukedag.
Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.
Parkeringsplass ved sykehuset har avgiftsparkering.
Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise. Vi har også egen buss, Helseekspressen, som går fra Brønnøysund til Mo i Rana via Sandnessjøen og Mosjøen, tur/retur. Bussen er bemannet med helsepersonell og kjører hver ukedag.
Huset er en eldre enebolig som er totalrenovert. Huset har 4 doble soverom samt kjøkken, stuer, bad og garderober. Prisen for leie er kr. 300.- pr rom pr natt. Bruken av huset er basert på «selvbetjening».
Pårørendehuset drives av en egen stiftelse. Det er satt kriterier for hvem som får tilbud om overnatting. Ta kontakt med sengeposten hvis du har behov for overnatting.
Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.
