Nevrologisk poliklinikk Mosjøen

Epilepsi, Mosjøen

Epilepsi er en av de vanligste sykdommene i nervesystemet. Det er en samlebetegnelse på en rekke tilstander med forskjellige årsaker, ytringsform og prognose. Fellesnevneren er tilbakevendende epileptiske anfall.

Ventetider

Innledning

Prognosen ved epilepsi er først og fremst avhengig av årsaken til anfallene. Rundt 70 prosent av personer med epilepsi har god effekt av medisiner og blir anfallsfrie. Noen må leve med tilbakevendende og uforutsigbare anfall . Dette kan gi psykososiale belastninger. 

Kunnskapsbasert retningslinje for behandling og oppfølging av epilepsi

Henvisning og vurdering

Fastlegen henviser deg til barnelege hvis du er under 18 år, eller til nevrolog hvis du er over 18 år. Dersom barnelegen eller nevrologen får mistanke om epilepsi blir du utredet for dette, og behandling igangsettes. Har du manglende effekt etter behandling med flere forskjellige epilepsimedisiner som pasient ved ditt lokale sykehus, bør du henvises til Spesialsykehuset for epilepsi ved Oslo universitetssykehus.

Spesialsykehuset for epilepsi har landsdekkende behandlingstjeneste og tilbyr utredning og behandling av pasienter med epilepsi som ikke får tilfredsstillende anfallskontroll etter forsøk med to riktige typer og doserte epilepsimedisiner, og som har tilleggsproblemer av nevrologisk, kognitiv og/eller psykososial art. Spesialsykehuset har barneavdeling og voksenavdeling.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse
Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.


Utredning

Alle personer som har korte episoder (under 2-3 minutter) med nevrologiske symptomer, bør mistenkes for å ha epilepsi. Disse bør henvises til nevrolog, eller barnelege med kompetanse på nevrologiske sykdommer. Utredningen starter med samtale og undersøkelse hos nevrolog eller barnelege. En grundig sykehistorie fra pasient og pårørende er aller viktigst. Video-opptak av anfallene på en mobiltelefon kan være nyttig. Dersom det er mistanke om epilepsi skal pasienten henvises til EEG. Ved noen epilepsityper vil også MR av hjernen være indisert for å se om man kan finne årsak til anfallene.

Les mer om EEG, Mosjøen

EEG, Mosjøen

EEG (elektroencefalografi) er en undersøkelse som registrerer hjernens elektriske aktivitet. Ved hjelp av elektroder festet på hodet ditt, kan elektriske signaler i hjernen registreres i EEG-apparatet hvor de til slutt blir bearbeidet og kan ses i form av bølger på en skjerm. Under undersøkelsen gjør vi et videoopptak av deg. Undersøkelsen er helt smertefri.

EEG er en nyttig undersøkelse for utredning av ulike tilstander som besvimelser, epilepsi, koma, personlighetsforandring, spiseforstyrrelse, søvnforstyrrelse og etter ulike hendelser.

Ved elektrokonvulsiv terapi, også kalt elektrosjokkbehandling, brukes EEG som overvåkning.

  1. Før

    Det er viktig at du spiser før du kommer til undersøkelsen. Du skal ta dine faste medisiner som vanlig. Du må gi EEG-tekniker beskjed om hvilke medisiner du har tatt før registreringen starter.

    Håret skal være rent for olje, hårspray, hårvoks og lignende. Ta gjerne med deg en lue eller annet hodeplagg som du kan ha på deg dersom du ikke får vasket håret etter undersøkelsen. Håret kan bli noe vått og klissete når elektrodepastaen blir vasket bort.

  2. Under

    Undersøkelsen er smertefri.

    25 små elektroder festes på hodebunnen etter vasking av huden og påføring av elektrodepasta. Pastaen holder elektrodene på plass og sikrer god signaloverføring. Noen ganger får du en nettinglue over elektrodene.
    Du ligger på en seng under registreringen. Det er viktig at du ligger rolig og avslappet under undersøkelsen, da registreringen forstyrres av uro. Samtidig med registreringa av hjerneaktiviteten blir det gjort videoopptak. Selve EEG-registreringen varer i ca. 20 minutter, og til sammen varer undersøkelsen i ca. 45 minutter.
    Små barn kan lese bok, bruke nettbrett eller lignende. Ta gjerne med noe hjemmefra som dere vet barnet liker å holde på med.

  3. Etter

    Det er lurt å ta med seg lue, caps eller annet hodeplagg, da håret blir klissete av elektrodepastaen.

    Resultatet av undersøkelsen vil bli sendt til henvisende lege og fastlege, dette kan ta opptil 14 dager.

Vær oppmerksom

Det er ingen komplikasjoner til denne undersøkelsen.

Gå til EEG

Epilepsidiagnosen er en klinisk diagnose. Den stilles først når pasienten har hatt to sikre, uprovoserte epileptiske anfall. Unntak gjøres for dem som får påvist sikker epileptisk aktivitet i EEG og/eller strukturelle avvik på MR, som ofte er assosiert med anfall. I slike tilfeller kan diagnosen stilles etter kun ett epileptisk anfall.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Det må understrekes at en person kan ha epilepsi selv om verken EEG- og MR-undersøkelsen viser noe galt.

Behandling

Medisiner

Epilepsi behandler vi i første rekke med anfallsforebyggende medisiner, også kalt antiepileptika. I Norge finnes rundt 25 legemidler mot epilepsi. De har alle noe forskjellig effekt- og bivirkningsprofil.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

 

Med dagens medisiner oppnår 60 til 70 prosent en god anfallskontroll.

Les om ulike epilepsimedisiner (oslo-universitetssykehus.no)

Operasjon

Blant de vel 30 prosent som ikke får anfallskontroll med legemidler, kan noen tilbys epilepsioperasjon.

Utføres hos Oslo universitetssykehus
Les mer om Epilepsioperasjon for voksne
Utføres hos Oslo universitetssykehus

Epilepsioperasjon for voksne

1/3 av personer med epilepsi blir ikke anfallsfrie på epilepsimedisiner. Noen av disse kan bli hjulpet av en epilepsioperasjon.

Operasjon vurderes hos voksne personer:

  • med en invalidiserende anfallssituasjon, og der man ikke har tilfredsstillende effekt av epilepsimedisiner der man kan lokalisere området for anfallsstart
  • hvor området kan fjernes uten å gi pasienten varige mén.

Du må ha prøvd ut minst to typer epilepsimedisiner uten å ha oppnådd anfallskontroll. Under utredningen må minst tre av dine vanligste anfall ha blitt registrert under video EEG‐undersøkelse. Alle anfallene må starte fra samme område i hjernen. For å kunne kartlegge nøyaktig hvor i hjernen anfallene starter, er det noen ganger nødvendig med anfallsregistrering fra EEG-elektroder på hjernens overflate eller inne i hjernen. Hvis MR-bilder viser forandringer i eller nær det antatte anfallsgivende hjerneområdet, øker sannsynligheten for å oppnå et godt operasjonsresultat.

Før en operasjon må du gå gjennom en omfattende utredning ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE. Hvis utredningen viser at du kan opereres, søkes du inn til Rikshospitalets nevrokirurgiske avdeling for operasjon.

Resultatene av epilepsioperasjonene er stort sett gode, men de varierer med epilepsitype og hvor i hjernen anfallene starter. Opp til 70 % blir helt anfallsfrie. De som ikke blir anfallsfrie, oppnår gjerne bedring i anfallssituasjonen. Færre og/eller kortere anfall vil i de fleste tilfeller gi økt livskvalitet.

  1. Før

    Operasjonsutredning på Spesialsykehuset for epilepsi

    Operasjonsutredningen foregår i hovedsak på Spesialsykehuset for epilepsi (SSE) i Oslo universitetssykehus. Hvor lang tid utredningen tar, avhenger blant annet av hvor raskt vi får registrert tilstrekkelig med anfall under video-EEG. Selve operasjonsutredningen er omfattende og krever motivasjon og tålmodighet av deg som pasient. En utredning kan ta opp til ett år med flere innleggelser og flere video-EEG registreringer i tillegg til andre spesialundersøkelser. Undersøkelsene tar sikte på å lokalisere så nøyaktig som mulig det anfallsgivende hjerneområdet.

    Operasjonsutredning ved epilepsi

    Bare omlag ¼ av dem som utredes for operasjon, blir operert. Det skyldes at det anfallsgivende området hos noen ligger slik til at det ikke lar seg fjerne uten å påføre pasienten alvorlige mén. Hos andre er man ikke er i stand til å lokalisere det anfallsgivende området. Før en eventuell operasjon må du også gjennomgå en nevropsykologisk kartlegging ved SSE. Etter at du blir lagt inn ved nevrokirurgisk avdeling ved Rikshospitalet, vil du få mer informasjon om risiko og nytte ved operasjonen.

  2. Under

    Den vanligste operasjonsmetoden er å fjerne det epileptiske området av hjernen. Imidlertid kan man ikke fjerne dette dersom det ligger i områder som er nødvendige for syn, hørsel, bevegelse, språk eller hukommelse. For å sikre oss mot å fjerne hjernevev som ivaretar slike viktige funksjoner, kan det bli nødvendig med spesielle undersøkelser før operasjonen. Det kan være funksjonell MR (fMRI) eller Wada‐test. Disse undersøkelsene krever medvirkning fra din side.

    Innleggelse på nevrokirurgisk sengepost ved Rikshospitalet

    Du skal ta epilepsimedisinene som vanlig. Du vil bli vist rundt på posten. Sykepleier informerer om praktiske forberedelser før operasjonen. Nevrokirurg informerer om selve operasjonen.

    Du får pasientansvarlig sykepleier/hjelpepleier som følger deg gjennom hele innleggelsen. Sykepleier informerer om praktiske forberedelser før operasjonen. Nevrokirurg informerer om selve operasjonen. Du vil få tilsyn fra anestesilege og det blir tatt blodprøver. Hvis ønskelig kan du få se operasjonsstuen. Kvelden før operasjonsdagen skal du vaske deg med bakteriedrepende såpe (hibiscrub) samt hårvask.

    På operasjonsdagen
    Faste

    Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

    De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

    Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer førHvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

    Etter operasjonen kan du spise og drikke når du er våken nok til det. Det kan bli en del venting denne dagen Håret blir som regel barbert bort kun i operasjonssnittet. Snittet legges slik at arret blir minst mulig synlig etter at såret er grodd. Vær forberedt på at de fleste hovner opp og får fargeforandringer i ansiktet, spesielt rundt øynene, etter en operasjon. Dette er helt normalt og går tilbake etter noen dager.

    Operere inn elektroder i hjernen

    Hos noen av de som skal opereres, må vi operere inn elektroder som legges på eller i hjernen. Dette for å finne ut nøyaktig hvor anfallene starter. Du legges i full narkose under operasjonen. Det er to ulike typerelektroder som brukes:

    Stripe‐elektrode

    Stripe-elektrode (strips) er en tynn plaststripe på ca. 5 x 0,5 cm som har opptil 6 elektrodepunkter. Stripsen legges på hjernen gjennom et lite hull som borres i hodeskallen.

    Har du hatt strips, blir du værende på Rikshospitalet i 4 dager og blir så overført til lokalsykehuset. Du kan reise hjem etter ca. 10 dager. Ventetiden før en ev. epilepsioperasjon er 6 uker. Dette for å minske risikoen for infeksjon.

    Matte‐elektrode

    Matte‐elektrode(matte) brukes dersom vi må kartlegge en større deler av hjernen. Matten er en tynn plastplate som er ca. 8 cm x 8 cm lang og kan ha opptil 64 elektroder. Under operasjonen bores/sages det en liten luke i kraniet hvor matten legges. Deretter legges kraniebiten oppå matten som et lokk.

    Har du matte, og det viser seg at en epilepsioperasjon er mulig, blir du operert med en gang undersøkelsen er over. Matten tas ut samtidig med at selve epilepsioperasjonen utføres. Du blir sendt til SSE 4 dager etter inngrepet. Du skrives ut og kan reise hjem etter ca. 10 dager.

    Det hender at epilepsioperasjon ikke er mulig. Da fjernes matten og du blir sendt til SSE etter 4 dager. Også da skrives du ut etter 10 dager.

    SEEG-elektrode

    Etter innlegging av elektroder kommer du først til oppvåkningsrom og deretter til overvåkningsstue.

    Vente på anfall på overvåkningsstuen

    Du må ligge med strips eller matte til du har hatt tilstrekkelig antall anfall, og vi er sikre på hvor i hjernen anfallene starter. Hvor lenge du må ligge med strips- eller matte-elektroder er avhengig av hvor ofte du har anfall. Som oftest er du ferdig undersøkt etter en uke. Men det kan også lenger tid. Du sover ofte mye det første døgnet. Du får smerte‐ og kvalmestillende medisiner og antibiotika. På overvåkningsstuen er det mye utstyr: CVK (sentralt venekateter), veneflon, infusjonspumper, overvåkningsskjerm, ledninger og elektroder. Ventetiden kan bli lang. Men du kan se på TV, spille dataspill, bli lest høyt for eler lignende.

    Trenger du ikke å operere inn elektroder, kan du opereres dagen etter innleggelsen på Rikshospitalet.

  3. Etter

    Tilstanden er vanligvis stabil etter ca. 4 døgn. Du overføres så til SSE for videre observasjon og pleie. Stålklemmene (agraffene) fjernes vanligvis etter 10 dager. Deretter skrives du ut og reiser hjem. Vi anbefaler som regel at du fortsetter med epilepsimedisiner i minst 1 år etter operasjonen. Er du anfallsfri etter 1 år, kan det vurderes å fjerne epilepsimedisinen (1‐årskontroll). Men det går ofte 2 år.

    Oppfølging

    Du følges opp ved SSE i to år etter operasjonen:

    3-måneders kontroll:

    • Legen ved SSE henviser barnet til standard EEG-undersøkelse ved nevrologisk avdeling ved lokalsykehuset.

    6-månedskontroll ved SSE /Rikshospitalet:

    • Samtale med lege.
    • 2-timers EEG-undersøkelse.
    • MR-undersøkelse ved Rikshospitalet og samtale med nevrokirurgen. Koordineres fra SSE for pasienter med lang reisevei.
    • Innleggelsen tar vanligvis 3 dager.

    1-årskontroll ved SSE:

    • Samtale med lege.
    • Vurdere om du kan starte nedtrapping av epilepsimedisinen (AED).
    • 2 timers EEG-undersøkelse.
    • Innleggelsen varer vanligvis i 2 dager.

    2-årskontroll ved SSE:

    • Samtale med lege.
    • Vurdere om barnet kan starte nedtrapping av epilepsimedisinen (AED) .
    • 2 timers EEG-undersøkelse
    • De som før operasjonen ble undersøkt av nevropsykolog, blir undersøkt på nytt.
    • Innleggelsen varer vanligvis i 5 dager.
    Ny operasjon (reoperasjon)

    Ikke alle blir anfallsfri etter operasjon, og det kan noen ganger bli aktuelt å forsøke en ny operasjon. Utredningen før en ny operasjon blir gjerne ganske lik utredningen før første operasjon.

Vær oppmerksom

Som ved alle operasjoner, er det en viss risiko knyttet til selve narkosen og en liten risiko for blødninger eller infeksjoner. De grundige utredningene før operasjonen skal forebygge risiko for skader på funksjoner som språk, hukommelse, syn, hørsel eller bevegelse (motorikk).

Har du fått fjernet en del av tinninglappen, er det vanlig med lettere hukommelsesvansker og en innskrenkning av synsfeltet. Dette er en normal følge av operasjonen og går over, som regel etter noen uker.

Er operasjonen gjort tett på et språkområde, kan noen få ordfinningsvansker en periode. Dette blir gradvis bedre ettersom hevelsene etter operasjonen går ned.

Gå til Epilepsioperasjon for voksne Oslo universitetssykehus

Oppmøte

Rikshospitalet, oppgang D4 C5, 4. etasje.

Vagusnervestimulator

Vagusnervestimulator kan vurderes dersom det ikke er mulig å oppnå anfallskontroll med legemidler, og epilepsioperasjon er uaktuelt.

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Diettbehandling

Behandling med diett kan være et alternativ for personer med vanskelig kontrollerbar epilepsi hvor medikamenter ikke har gitt tilfredsstillende anfallskontroll.

 

Nye opplysningsfilmer om epilepsi

Norsk Epilepsiforbund har, i samarbeid med Spesialsykehuset for epilepsi, laget en filmserie med korte opplysningsfilmer. Hver episode skal svare på et spørsmål om epilepsi som folk ofte lurer på. De korte episodene kommer både på norsk og engelsk. Filmene er godt egnet i undervisning og som folkeopplysning.

Se filmene på SSE sin nettside (oslo-universitetssykehus.no)

Oppfølging

Endring av levesett

Vi vet at mange personer med epilepsi lettere får anfall dersom de glemmer å ta medisinene, eller når de utsettes for negativt stress, søvnmangel, lite mat eller mye alkohol. Ved å unngå slike anfallsutløsende faktorer, blant annet gjennom en regelmessig og sunn livsstil, kan personen selv bedre anfallssituasjonen. Å bedre den fysiske formen kan også redusere anfallstendensen hos enkelte.

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider Mosjøen

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 19.00 - 20.00. Gjelder sengeposter, og ikke poliklinikker. 

Internett

​Sykehuset har tilbud om internett på sengepostene.

Kantine

​Kantina ligger i underetasjen og har åpent fra kl 09.30 – 14.00 hver dag unntatt lørdag og søndag.  Kantina har et godt utvalg av påsmurt mat , salatbar og en varmrett pr. dag. I tillegg selges kioskvarer. 

Portør og rullestol

​Sykehuset har portør for de som trenger assistanse for å komme seg til avdelingene. Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Post- og fakturaadresse

​Se Kontakt oss nederst på siden.

Rutiner ved ankomst til Helgelandssykehuset

Det skal være trygt å komme til sykehusene våre, derfor har vi gode smittevernstiltak. 


Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Sist oppdatert 21.09.2020
Fant du det du lette etter?