Fødsel og barsel, Sandnessjøen

Vi råder deg til å være selektiv med tanke på hva slags informasjon du velger å legge vekt på. Ikke all tilgjengelig informasjon er god eller riktig. Bruk gjerne fastlegen din eller jordmor som følger deg opp under svangerskapet til å kvalitetssikre det du har lest eller hørt.

Fødselen er en krevende fysisk prosess. Du vil takle fødselen bedre om du er i god fysisk form. Dersom du ikke har mosjonert eller trent før du ble gravid, bør du begynne å gå tur jevnlig eller trene slik at kondisjonen blir bedre og muskelkraften øker fram mot fødselen. Det er aldri for sent å begynne, men jo før du begynner - jo bedre er det.

• Finn ut av hvor du skal ringe når fødselen starter.
• Er det noe som personalet bør kjenne til om deg for å kunne gi maksimal støtte og hjelp under fødselen og den første tiden etterpå, er det viktig at du er åpen om dette. Husk at alt helsepersonell har taushetsplikt.
• Om du har spesielle tanker om fødselen din, ønsker eller behov, kan det være fint å skrive dette ned og ta det med til sykehuset når du skal føde.
• Det er viktig å være åpen for at fødselen kan bli annerledes enn du har sett for deg. Alle fødsler er unike, enten du skal føde for første gang eller du har født tidligere.

• Fødselsrier er smertefulle sammentrekninger av livmoren som kommer oftere enn hvert 10. minutt, og som varer i 45-60 sekunder.
• Riene kommer som oftest med flere minutters mellomrom og er kortvarige i starten, for så å øke i hyppighet, varighet og intensitet. De fleste kjenner smerten i nedre del av magen og/eller korsryggen.
• Ta kontakt med sykehuset når du mener at riene er etablert eller kommer hvert 5.-6. minutt.
• Dersom du har lang vei til sykehuset, har født raskt tidligere, hatt komplikasjoner i tidligere svangerskap eller fødsler - eller om du er usikker - ta kontakt når riene starter.

Mot slutten av svangerskapet vil alle få sammentrekninger i livmoren, såkalte kynnere (Braxton Hicks kontraksjonar). Dette er ikke det samme som fødselsrier. Særlig kvinner som har født tidligere kan ha en del kynnere, og opplever at det kan være vanskelig å skille mellom kynnere og fødselsrier.

Kynnere kan komme regelmessig, være ubehagelige og utløses særlig ved aktivitet. Det roer seg om du senker aktivitetsnivået. Disse sammentrekningene forbereder kropper til fødselen, og er en viktig del av fødselsprosessen.

Dersom du får akutte magesmerter, bør du kontakte sykehuset.

Dersom fostervannet begynner å renne, kan dette være det første tegnet på at fødselen er i gang. Om hullet i fosterhinnene er stort, renner det rikelig med blank væske fra skjeden. Om hullet i fosterhinnene er lite, vil det bare komme ut en liten mengde fostervann. Mange opplever dette som at de er fuktige nedentil.

Uavhengig av mengde fostervann, skal du alltid ta kontakt med sykehuset eller lege/jordmor om du kjenner at du lekker og det ikke er urin eller utflod.

Etter at fostervannet har gått, vil det ofte komme rier også, men hos noe kan det gå mange timer før riene starter.

Les mer om når fostervannet går på helsenorge.no

Blodblandet utflod er ofte et tegn på at fødselen er i gang. Etter hvert som mormunnen/livmorhalsen åpner seg, vil det alltid komme blodspor, blodblandet utflod eller en sparsom blødning.

Dersom du blør mye, ta kontakt med sykehuset.

Mange sykehus har en egen innleggingstelefon for fødende som blir besvart av jordmor. Her vil du få råd, og sammen med deg planlegger de hva som skal skje videre. Merk at slike innleggingstelefoner kun er for akutte problemstillinger. Du kan ikke bruke denne tjenesten til generell rådgivning vedrørende svangerskap eller fødsel. For generell rådgivning kan du kontakte jordmor, fastlege eller eventuelt legevakt.

Når fødselen nærmer seg og det er mindre plass i livmoren, kan du kjenne spark og bevegelser på en annen måte enn tidligere i svangerskapet. Men barnet beveger seg hele tiden bortsett fra de korte periodene når det sover, så du skal kjenne bevegelser gjennom hele dagen. Det er viktig at du merker deg bevegelsesmønsteret til ditt barn.

Er du usikker på om barnet har det bra fordi du ikke kjenner de vanlige sparkene og bevegelsene, bør du kontakte fastlege eller jordmor.

Dersom det oppstår en situasjon som gjør at du er særlig urolig, og du ikke får kontakt med fastlege eller jordmor, ta direkte kontakt med fødeavdelingen. Det gjelder også dersom det er natt, helg eller høytid.

Dersom du har vært i kontakt med lege, jordmor eller fødeavdeling og tilstanden din endrer seg – må du ta kontakt igjen.

Dersom du har en sykdom eller det har oppstått komplikasjoner i svangerskapet, må du kontakte lege, jordmor eller fødeavdelingen dersom det blir en forverring eller du får nye symptomer som kan være relatert til dette.

Ha alltid med deg:

• Helsekort for gravide
• Blodprøvesvar – Rhesus prøvesvar
• Ultralydbeskrivelsen
• Andre prøver eller undersøkelsessvar
• Andre papirer relatert til dette eller tidligere svangerskap eller fødsler
• Faste medisiner dersom du bruker medisiner. Du må alltid opplyse om eventuell medisinbruk.

På føde/barselavdelingen får du det meste som du trenger til deg og barnet. Hva du ønsker å ha med deg til fødeavdelingen er derfor veldig individuelt, men det kan være greit å ha med seg:

• Mat og snacks
• Toalettsaker
• Flere skift truser
• Innesko
• Morgenkåpe og/eller joggedress
• Løse og lette klær til oppholdet på barselavdelingen. Ikke ta med klær som strammer.
• Amme-BH

Andre ting som kan være aktuelt å ha med:

Musikk kan ha en avslappende, beroligende og smertelindrende effekt. Om du liker å lytte til musikk, kan det være en god idé å ta med musikk til fødselen.

Fotoapparat/videokamera. Du bestemmer om det skal fotograferes/filmes – og hva som eventuelt skal fotograferes/filmes under fødselen. Dette bør være tenkt gjennom og snakket om med den som skal være med under fødselen.

Ønskebrev. Under fødselen er det viktig med god kommunikasjon mellom deg, følgeperson og fødselshjelperne. For at du skal få best mulig hjelp, er det viktig at ønsker, tanker og spørsmål om fødselen blir formidlet til de som skal hjelpe deg. For noen kan det være til hjelp å skrive dette ned før de kommer til fødeavdelingen.

Når du kommer til fødeavdelingen, vil årsaken til at du kommer være avgjørende for hva slags undersøkelser, oppfølging og behandling du får. Undersøkelsene blir som en utvidet svangerskapskontroll, og vi kontrollerer:

• Magen din for å finne barnet sitt leie, hvor stort barnet er - og for å kontrollere rier
• Fosterlyd
• Fostervann (om vannet har gått)
• Vaginal undersøkelse for å kjenne hvor langt ned i bekkenet barnet har kommet, og om riene har fått livmorhalsen/mormunnen til å åpne seg
• Blodtrykk
• Eventuelt urinprøve
• Puls og temperatur

Om du har vært plaget med treg mage i tiden før fødselen, kan du få tilbud om å tømme tarmen (klyster). Utover dette vil jordmor eller lege gjennomføre flere undersøkelser dersom det viser seg å være nødvendig – for eksempel ultralyd, røntgen og blodprøver. På bakgrunn av det du forteller, hvordan du har det og de undersøkelsene som blir gjort, planlegges den videre oppfølgingen.

Fødselen deles inn i tre stadier; åpningstid, utdrivingstid og etterbyrdstid. Åpningstiden er den lengste fasen. Utdrivingstiden varer vanligvis fra omlag en halv time til en time, og etterbyrdtiden varer fra noen minutter til ca. en time.

Det er flere faktorer som har betydning for hvor lang tid fødselen tar:

• Om du har født tidligere eller ikke. Den første fødselen tar som oftest lengst tid.
• Hvor ofte og hvor effektive riene har mye å si for fødselsarbeidet. Regelmessige og effektive rier er helt avgjørende for at fødselsprosessen skal gå framover; barnet blir presset nedover i bekkenet og livmorhalsen/mormunnen åpner seg.
• Fødselen til førstegangsfødende varer som oftest mellom 4 og 16 timer. Hos de som har født tidligere vil fødselen som oftest vare fra 2 til 11 timer. Tiden det tar vil imidlertid variere mye fra kvinne til kvinne – og fra fødsel til fødsel.

Den første delen av fødselen blir kalt åpningsfasen. I denne fasen skal livmorhalsen/mormunnen trekke seg til siden og åpne seg for å gi plass til at barnet kan passere ned i skjeden og bli født.

Åpningen på livmorhalsen/mormunnen går fra å være lukket til 10 centimeter (full åpning). Først når livmorhalsen/mormunnen er helt åpen, kan barnet bli født.

Etter hvert som mormunnen åpner seg, vil det komme en del blodblandet utflod, såkalt tegnblødning. Dette er et tegn på at mormunnen blir påvirket av riene og presset fra barnehodet. Fostervannet kan gå i alle faser av fødselen, men som oftest skjer det i den aktive fasen av åpningstiden.

Latensfasen - første del av åpningstiden
Den første delen av åpningstiden, latensfasen, er den lengste fasen av fødselen. Denne fasen starter fra du får regelmessige rier med mindre enn 10 minutters intervall. Riene begynner som oftest med lang tid mellom hver ri. Etter hvert øker riene gradvis i styrke og kommer med kortere mellomrom. Når mormunnen har åpnet seg til ca. 4-5 centimeter går fødselen over i den aktive fasen. Riene blir mer effektive og mormunnen åpner seg raskere.

Jordmor kontrollerer fremgangen i fødselen ved å kjenne på magen din hvordan riene er. Jordmor kontrollerer også hvor stor åpningen i mormunnen er, og hvordan barnet ligger i fødselskanalen ved en underlivsundersøkelse. Det er ikke uvanlig å foreta slike undersøkelser flere ganger i løpet av fødselen, og du vil bli informert om det underveis. Du blir også orientert om utviklingen og fremgangen i fødselsarbeidet.

I åpningsfasen av fødselen er det viktig at du veksler mellom aktivitet og hvile. Bevegelse og aktivitet hjelper barnet med å rotere og passere gjennom bekkenet. De fleste opplever også at riene er mindre smertefulle om de er i aktivitet enn om de ligger rolig i en seng. Jordmor vil hjelpe deg med å veksle mellom gode hvilestillinger og å være i aktivitet.

I åpningstiden hjelper jordmor deg med å finne stillinger som bidrar til å få barnet ditt til å komme seg nedover i bekkenet/fødselskanalen. I denne fasen er det viktig at du bruker tyngdekraften og er i bevegelse samtidig som du er avslappet i kroppen.

Se video med ulike stillinger for hvile og aktivitet:

Fødselsarbeid krever mye energi. Du bør derfor drikke og spise lette måltider. Du får tilbud om mat og drikke.

Hver ri blir nå brukt til å trykke ut barnet. Sammen med kraften fra riene, trykker du barnet ri for ri ned i skjeden og ut. Du må finne fødestillinger som gjør at du greier å trykke når du har rier, og hvile mellom riene. Det er ofte gunstig å variere mellom ulike fødestillinger i denne fasen av fødselen. Det kan hjelpe barnet å rotere og trenge nedover i bekkenet. Jordmor hjelper deg med å finne fødestillinger som er gode for deg og som er gunstig for at fødselen skal gå fremover. 

Jordmor forteller deg hvordan du bør trykke i det barnets hode blir født. Du og jordmor må samarbeide slik at selve fødselen skjer så skånsomt som mulig for barnet, for å skåne vevet ditt og for å forebygge rifter. Jordmor støtter vevet mellom skjeden og endetarmen (perineum) når barnets hode og kropp blir født.

I videoen under viser vi flere ulike fødestillinger, i tillegg til at vi forklarer hvorfor de kan være gode:

Jordmor vil veilede deg i hvordan du bør trykke når barnets hode blir født. Du og jordmor må da samarbeide, slik at selve fødselen kan gå så skånsomt som mulig for barnet og for å forebygge rifter i vevet ditt.

Når man kjenner smerte og ubehag er det mange som på refleks strammer alle muskler og holder pusten. Men når man er anspent og puster overfladisk og anstrengt, vil dette forsterke smerteopplevelsen. Men andre ord er riktig pusteteknikk og avspenning viktig under en fødsel.

Dersom du er veldig anspent og puster overfladisk, hjelper jordmor deg med å bruke puste- og avspenningsteknikker. Dette er lettere å få til om du har «øvd» litt på forhånd. Det kan være en fordel å øve på slike teknikker mot slutten av svangerskapet. Jordmor kan gi råd og veiledning om dette på svangerskapskontrollene. På flere fødselsforberedende kurs er det stort fokus på puste- og avspenningsteknikker som du kan bruke under fødselen.

Under fødselen er det viktig å finne en balanse mellom bevegelse og hvile. Å ligge passivt i sengen er ikke gunstig verken for fødselsprosessen eller hvordan smerteopplevelsen blir. Om det ikke er årsaker til at du ikke kan være i bevegelse eller stå oppreist, er det derfor best om du veksler mellom å være oppreist, i bevegelse og tar pauser i en stol eller seng.

Videoen viser stillinger og aktiviteter som hjelper barnet nedover i bekkenet, men vil også kunne hjelpe deg til å møte riene, puste og finne gode stillinger for avspenning og hvile:

Massasje over det smertefulle området har god smertelindrende effekt for mange. Virkningen er todelt; lindring og avledning. Smertesignaler blokkeres eller avledes ved berøring og massasje, og da kjenner du mindre smerte. Massasje kan utføres på ulike måter – fra lett stryking, dyp gnidning til kontinuerlige trykk. Det er viktig å si i fra om hvordan du ønsker å bli massert.

En del kvinner synes varmeflasker eller kalde omslag over det smertefulle området, dusj eller bad har en avslappende og smertelindrende effekt. Mange kjenner god effekt ved å senke seg ned i et badekar med varmt vann. Det varme vannet og oppdriften du får i vann, gir mange kvinner den smertelindringen som de trenger.

Steriltvannspapler kan være effektivt ved ryggsmerter. Paplene er ufarlige og kan gjentas flere ganger under fødselen. Jordmor setter inn sterilt vann like under huden over det området hvor du kjenner smerte. På stedet hvor paplene blir satt inn oppstår det en sviende smerte som varer i ca. 20 sekunder. Etterpå opplever de aller at smerten blir sterkt redusert. Effekten av denne behandlingen varierer fra kvinne til kvinne, og kan vare i kort tid eller i flere timer.

Akupunkturnåler blir satt på ulike steder på kroppen for å lindre smerte og bidra til avspenning. Ikke alle fødeavdelinger har tilbud om akupunktur. Det er jordmor eller lege med tilleggsutdannelse innen akupunktur som gir denne behandlingen. Man er derfor avhengig av at det er en jordmor eller lege på vakt som har denne utdannelsen for å kunne tilby akupunktur.

 

Foto: Colourbox

Regional bedøvelse (epidural- eller fødespinalbedøvelse) brukes ved om lag en tredel av fødslene i Norge, og tilbys ved de fleste fødestedene. Epidural settes alltid av anestesilegen som spør deg om du har sykdommer eller allergier som kan påvirke muligheten for å få epidural eller ikke.

Har du infeksjon i området hvor ryggbedøvelsen legges, vil det ofte bety at du ikke bør få dette.

Tatoveringer i området er stort sett ikke et problem, men huden må være frisk og tatoveringen så gammel at huden er tilhelet. Vi forsøker å stikke i hud som ikke er tatovert, eventuelt kan det bli lagt et lite snitt under lokalbedøvelse i den tatoverte huden. Skulle det være tvil, vil anestesilegen vurdere og avgjøre det enkelte tilfelle.

Går du på blodfortynnende medisiner eller har en blødningsforstyrrelse, kan dette gjøre at du ikke kan få epidural.

Epidural er sjelden forbundet med alvorlige komplikasjoner, men bedøvelsen kan gi svakere rier og en langsommere framgang i fødselen. Noen opplever hodepine etter fødselen, og enkelte får midlertidig nedsatt nervefunksjon i beina etter epidural. Varige endringer er imidlertid svært sjeldne.

Ideelt sett bør riene være godt etablert før epidural gis; det vil si at riene kommer regelmessig, er økende i styrke og intensitet og at livmorhalsen/mormunnen har begynt å åpne seg. Jordmor undersøker hvor langt du har kommet i fødselen før det blir bestemt om det kan gis epidural eller om du skal tilbys annen smertelindring i påvente av epidural. Under en fødsel er det viktig at du kan kjenne når du har rier og når du skal trykke barnet ut. Epidural skal derfor ikke fjerne smerten helt, men lindre og gjøre smerten mindre intens.

Når epiduralkateteret blir satt inn, er det viktig at du og anestesilegen samarbeider. Legen vil informere deg underveis om hvordan du skal sitte og ligge, og det er viktig at du følger de instruksene du får og klarer å være i ro når kateteret skal på plass.

 

Foto: Haukeland universitetssjukehus

Epidural er en trygg metode for smertelindring under fødsel, og det er sjelden vi ser alvorlige komplikasjoner. Bivirkningene som kan oppstå er:

• Du kan miste noe av blærekontrollen, da vil det være vanskelig å kjenne om du må på toalettet.
• Riene kan avta eller forsvinne i en periode. Dersom det skjer gir vi deg et medikament som stimulerer riene via veneflonen som du har på hånden.
• Noen får kløe, men det er sjelden veldig plagsomt.
• Hodepine kan oppstå etter fødselen.
• Blodtrykksfall (veldig sjelden ved epidural knyttet til fødsel). Blodtrykket blir kontrollert og tiltak satt i verk om blodtrykket skulle falle.

I sluttfasen av fødselen når barnet er så langt ned i fødselskanalen at det utløser spreng og trykk mot skjeden og endetarmen i tillegg til en intens trykketrang, kan pudendalblokade gi god smertelindring.

Jordmor eller lege setter lokalbedøvelse på to punkter i skjeden, og du kjenner et stikk og en forbigående iling i området der bedøvelsen er satt. Bedøvelsen demper spreng- og trykkfølelsen, men fjerner likevel ikke helt trangen til å trykke ut barnet. Dette kan være et godt alternativ til epidural ved raske fødsler, om fødselen må avsluttes med tang eller vakuum, eller om det oppstår rifter i fødselskanalen som må sys.

Dersom det er nødvendig å sy etter fødselen, får du lokalbedøvelse.

Noen fødeavdelinger tilbyr lystgass. Dette er en smak- og luktfri gass som har smertestillende-, søvndyssende og «berusende» effekt. Du puster inn gassen via en maske som holdes over munn og nese. Gassen brukes under riene, mellom riene puster du vanlig. Effekten av gassen varer bare når masken blir brukt, og avtar raskt når masken tas bort og du puster vanlig. 

De mest vanlige årsakene til at man må bruke tang eller vakuum:

• Barnet
  Det kan oppstå situasjoner som krever at barnet blir hjulpet ut fortere enn ved at du selv trykker barnet ut:
• Dersom barnet viser tegn på stress eller det er mistanke om at tilførsel av oksygen til barnet ikke er optimal
• Dersom barnet har stilt seg inn i fødselskanalen på en ugunstig måte som gjør at fødselsprosessen stopper
  
• Mor
  Det kan oppstå situasjoner som krever at du trenger assistanse for å presse barnet ut, som ved:
• Langvarig utdrivingstid – lang trykketid
• Riene har blitt sjeldnere og svakere
• Sykdom - for eksempel hjertesykdom, høyt blodtrykk eller svangerskapsforgiftning
  

Etter å ha undersøkt deg vil legen bestemme hva slags forløsningsmetode som er best for deg og barnet.

- også kalt sugekopp eller kopp. Dette er en metall- eller gummikopp som festes på hodet til barnet ved hjelp av vakuum/undertrykk. Legen vil hjelpe ved å trekke barnet nedover i fødselskanalen, samtidig som du trykker.

Etter fødselen vil barnet ofte ha et merke og hevelse i huden på hodet der hvor vakuumet ble festet. Hevelsen går raskt ned, men noen barn kan også få et blåmerke som forsvinner gradvis i løpet av noen få dager.

- også kalt fødselstang. En fødselstang består av to like armer (bransjer) som er formet slik at de er tilpasset hodet til barnet. Tangarmene slutter seg rundt barnehodet uten at hodet blir klemt. Når tangen er satt på trekker legen barnet nedover i fødselskanalen, samtidig som du trykker.

Det fins ulike typer fødselstenger. Tang blir også brukt ved setefødsel, for å hjelpe hodet til barnet ut. Etter en fødsel ved hjelp av tang, kan du ofte se røde merker i huden på barnets kinn. Disse forsvinner raskt etter fødselen.

Ved å senke farten når hodet kommer ut under fødselen kan rifter forebygges. Dette gjelder både under normale, spontane fødsler og i de tilfellene hvor barnet må forløses med tang og/eller vakuum.

Jordmor eller legen vil be deg om ikke å trykke aktivt når hodet til barnet blir født. De som er til stede gjør alt de kan for å hjelpe deg under fødselen slik at du unngår rifter. Kvinner som får barnet forløst med tang og/eller vakuum, eller som føder et stort barn, vil automatisk ha større risiko for å få alvorlige rifter.

Å forebygge rifter er svært viktig, men å oppdage rifter som har oppstått og få disse sydd, er like viktig.

Etter fødselen må jordmor eller lege undersøke deg for å se om du har fått rifter i fødselskanalen. Dersom du har rift etter fødselen som må sys, får du bedøvelse før vi syr. Tråden som vi bruker til å sy med løser seg opp av seg selv, og skal derfor ikke fjernes.

Får du sphinkterrupturer grad 3 og 4, vil riften kontrolleres når du ligger på barsel og før du reiser hjem. Om du ønsker det, kan du få besøk av fysioterapeut på barsel, som gir deg gode råd om opptrening.

Før du reiser hjem vil du få informasjon om hvordan du bør behandle riften, opptrening av musklene som er skadet, samt når og hvor du bør gå til kontroll.

De aller fleste kvinnene som får alvorlige rifter får ikke problemer i etterkant, men noen kan oppleve smerte, ufrivillig luftavgang og problem med lekkasje av urin og avføring.
Det er viktig at du går til seksukers-kontroll hos lege etter fødselen, og at du møter opp til kontrolltime dersom du har fått en slik avtale når du reiser hjem.

De fleste barn blir litt gule i huden de første dagene etter fødselen. Dette er normalt og blir vanligvis mindre etter 3-4 dager.

Hos noen kan gulfargen være svært sterk. Dersom barnet også blir slapt, får spiseproblemer, går ned i vekt eller virker irritabelt, må du kontakte helsepersonell.

Hjertefeil forekommer hos ca. 1 prosent av alle nyfødte og oppdages i de fleste tilfellene ved rutineundersøkelsen som foretas på barselavdelingen.

Noen hjertefeil kan være vanskelig å oppdage ved den første undersøkelsen fordi symptomene kan være diffuse. Dersom barnet er annerledes enn vanlig eller reagerer annerledes, ta kontakt med helsepersonell.

De første dagene eller ukene etter fødselen kan barnet utvikle alvorlige infeksjoner som trenger rask behandling. Symptomene kan være diffuse, men dersom barnet er annerledes enn vanlig eller reagerer annerledes, ta kontakt med helsepersonell.

Barseltiden er en bli-kjent-tid, og den nyfødte er helt avhengig av omsorg. Barnet kommuniserer med foreldrene sine gjennom lyder, ansiktsuttrykk, gråt og bevegelser. 

For å bli kjent med alle disse signalene som barnet gir, må dere være mye sammen og ha barnet tett inntil dere. Å ha barnet hud mot hud under mating øker også tilknytningen mellom foreldre og barn. Dette gjelder også ved flaskemating dersom du ikke kan eller ikke ønsker å amme.

Ro hos foreldre, nærhet til barnet og fokus på barnets signaler når det gjelder sult er viktig for å styrke en god begynnelse for amming og samspill. Bruk gjerne bæretopp eller sjal.

Spørsmål som er knyttet til ernæring og amming av barnet er de nybakte foreldrene ofte opptatt av. Men det er også viktig å passe på at du får regelmessige måltider og nok å drikke.

For å få i gang og opprettholde melkeproduksjonen er kroppen din avhengig av å få tilført mat og drikke. Du trenger ikke mye ekstra mat, men pass på at du spiser regelmessig og at du får i deg sunn mat og nok drikke.

Mange barselkvinner får ulike kostråd etter fødselen. Noen erfarer at barnet blir urolig i magen av enkelte matsorter, mens andre kan spise alle typer mat uten at barnet reagerer. Du og barnet ditt må gjøre egne erfaringer. Vær bevisst på hva du spiser og drikker. Dersom barnet blir urolig i magen hver gang du spiser en spesiell type mat, kan du unngå eller redusere inntaket av denne matsorten.

Har du eller nær familie sykdom og allergier som er knyttet opp mot mat, kosthold eller mage-tarm, snakk med jordmor, helsesykepleier eller lege før fødselen eller i barseltiden. Da får du råd og veiledning som er tilpasset deg og barnet ditt.

Mange nybakte mødre er bekymret for hvordan de skal få til amming. På helsenorge.no får du en innføring i ammestart, og noen råd om amming som kan være nyttig den første tiden etter at barnet er født.

Les mer om amming og ammestart på helsenorge.no

Som nybakt mor vil du raskt oppdage at døgnrytmen din nå er avhengig av en annen person. Kanskje vil barnet helst sove om dagen og være våken om natten, særlig den første tiden.

Da kan det være lurt at du tenker nytt og heller sover på dagen samtidig som barnet. Vi anbefaler at du prioriterer å få sove godt og nok i stedet for eksempel å gjøre husarbeid, det kan vente. Kanskje familie eller venner kan passe eventuelle søsken innimellom slik at dere som foreldre får sove litt ekstra?

Det er normalt med frisk blødning de første dagene etter fødselen. Denne blødningen kalles «renselse». Blødningen er størst rett etter fødselen, før den avtar. Blødningen kan oppleves sterkere spesielt om morgenen eller etter at du har ligget i ro en stund. Det er fordi blodet som samler seg i livmoren mens du ligger i ro, kommer lettere ut når du reiser eller beveger deg.

Snakk med jordmor eller lege om du er usikker på om du blør mer enn normalt. Blødningen skal avta gradvis, og i løpet av noen dager skal den være merkbart mindre. Etter hvert blir blødningen mer brunlig og deretter lik utflod med brun farge.

Det er individuelt hvor lenge renselsen varer, men for de fleste gir den seg i løpet av de første seks ukene. Det er vanlig å få en liten frisk blødning igjen ti til tolv dager etter fødselen. Denne varer vanligvis i to dager, for noen litt lenger. Denne blødningen kommer fra området der morkaken var festet til livmoren. Her har det dannet seg en sårskorpe som nå faller av og gir denne blødningen.

Renselsen inneholder myke bakterier. Det er derfor viktig å være nøye med hygiene. Skift bind ofte den første tiden, dusj daglig, eventuelt skyld deg nedentil et par ganger daglig de første dagene etter fødselen. Vær forsiktig med «hard» dusjstråle mot underlivet dersom du har blitt sydd. Vask alltid hendene godt etter toalettbesøk og når du har skiftet bind. Den nyfødte er veldig sårbar og mottakelig for infeksjoner. Vi anbefaler at du ikke bader i badekar eller offentlige basseng så lenge renselsen pågår.
Dersom renselsen skulle bli illeluktende, ta kontakt med jordmor eller lege. Renselsen har vanligvis samme lukt som en menstruasjonsblødning mot slutten av menstruasjonen.

Ta kontakt med lege dersom:

• Blødningen ikke avtar eller om den øker
• Blødningen begynner å lukte sterkt - «stinkende» renselse
• Du får feber eller magesmerter

Har du fått en rift eller et klipp (episiotomi) nedentil i forbindelse med fødselen, vil dette kunne gjøre vondt den første tiden. Mest ubehag kjenner du de første dagene, men det er ikke uvanlig å kjenne ubehag i noen uker etter fødselen. Den første tiden må du ta hensyn til at du har sydd i underlivet og avlaste området med hvile. Legg deg gjerne ned i stedet for å sitte.

Om smertene i såret ikke avtar eller de øker, må du ta kontakt med lege eller jordmor. De vil da se på stingene og såret for å utelukke at det for eksempel har oppstått infeksjon i såret. I så fall vil du få behandling for dette.

Et tørt og rent sår gror som oftest uten problemer. Det er derfor viktig å holde såret tørt og rent, noe som kan være vanskelig når du også har blødning. Vi anbefaler deg å dusje daglig i barseltiden. Et par ganger om dagen kan du bruke en ren kanne med lunkent vann (eventuelt tilsette litt intimvasksåpe), og skylle deg når du sitter på toalettskålen. Bruk en myk og ren klut og tørk lett forfra og bakover. Tørk deg godt.

Ved smerter kan du ta smertestillende tabletter. Snakk med jordmor før du reiser hjem fra sykehuset om hvordan smertelindring du kan bruke.

Snakk også med jordmor før du reiser hjem, om hvordan du bør stelle såret ditt. Du får råd og veiledning som er tilpasset deg og din situasjon. Det kan være lurt å se på stingene selv, sammen med jordmor, før du drar fra sykehuset. Da vet du hvordan såret ser ut, og kan selv følge med om såret gror eller endrer seg.

Barseltiden er en tid med store forandringer – både i forhold til kropp og livssituasjon. Foreldre og barn skal bli kjent med hverandre, og det er mye nytt å lære og å ta stilling til. Du kan bli både trøtt og sliten, og det er ikke uvanlig å kjenne seg veldig sårbar. Tårene kommer fort og det skal lite til før man blir sint, trist og ute av seg. Dette er helt normale humørsvingninger, men som kan oppleves som uvanlig for partneren. Det er viktig at partneren forstår at dette er en sårbar tid for deg, og at du får omsorg, støtte og avlastning. For mange vil det hjelpe å snakke med noen som står en nær om hvordan man har det.

Det kan hende at den jublende lykkefølelsen og morskjærligheten som du hadde forventet straks barnet ble født, lar vente på seg. For mange tar det litt tid å fordøye opplevelsene før gleden over barnet kommer. Dette er helt vanlig.

Om du kjenner deg veldig trist, nedstemt og har mange negative tanker, bør du snakke med lege, jordmor eller helsesykepleier om dette. Depresjoner etter et svangerskap og fødsel kan oppstå, og mange trenger hjelp til å håndtere det.

Det er også noen få kvinner som utvikler psykose etter fødselen. Du kan da miste virkelighetsoppfatningen og oppleve en ekstrem uro og forvirring. Dette er en alvorlig tilstand som er svært vanskelig for kvinnen selv å sette ord på. Pårørende må i slike tilfelle straks søke legehjelp.

Mot slutten av barseltiden, innen åtte uker etter fødselen, anbefales det at du går til etterkontroll. Denne kontrollen er frivillig, og du må selv bestille legetimen enten hos egen lege eller jordmor.

På etterkontrollen vil legen eller jordmor høre om du har spesielle plager eller spørsmål etter fødsel og barseltid. Det undersøkes at livmoren er tilbake til før-gravid tilstand, at renselsen er normal, hvordan det går med ammingen og hvordan du har det.

Samliv og prevensjon er et naturlig tema under denne konsultasjonen, og du kan snakke med legen eller jordmor om du ønsker å starte med prevensjon.

Det er individuelt når man ønsker å ha samleie igjen etter en fødsel. Amming og hormonstatus etter fødselen kan gjøre at slimhinnene i skjeden kan være tørrere enn vanlig. Har du i tillegg fått en rift, kan det være ubehagelig å ha samleie de første ukene etter fødselen. Glidemiddel kan være til god hjelp i denne fasen.

Det er vanlig at lysten til å ha samleie lar vente litt på seg etter en fødsel. Dette gjelder for begge foreldrene. Vent til dere er klare og kjenner lyst. Husk at du kan bli gravid selv om du ammer, så bruk prevensjon om du ikke ønsker et nytt svangerskap.

Bekkenbunnen er et tynt skålformet muskellag som dekker nedre utgang i bekkenet og støtter organene i underlivet. De tre åpningene i bekkenbunnen gir plass til endetarm, skjede og urinrør, og er forsterket av muskler. Du kan kjenne bekkenbunnen trekke seg sammen når du holder igjen luft fra endetarm eller prøver å stoppe strålen mot slutten av vannlating.

Under svangerskap og fødsel øker presset på bekkenbunnen, og musklene strekkes. Rifter, sting og hevelse gjør at det like etter fødselen kjennes ømt og vondt nedentil. Å komme raskt i gang med knipeøvelser er likevel viktig. Bekkenbunnsmusklene bør trenes opp igjen slik at de kan bli sterke nok til å hindre urinlekkasje når du hoster, nyser, ler, løfter eller løper, og løfte og holde på plass organer i bekkenet (blant annet livmor og urinblære).

Når du og barnet drar hjem fra avdelingen, blir det sendt en melding til helsestasjonen i distriktet ditt om at du har fått barn. Helsesykepleier vil etter kort tid (vanligvis inne en ukes tid) ta kontakt med deg for å avtale videre oppfølging og kontroll av barnet.

Helsestasjonens helsesykepleier følger opp barnet i hele barnealderen. Dere får tilbud om å vaksinere barnet og barnets utvikling følges opp. Helsesykepleier kan også være til hjelp og støtte for foreldrene.

Det er vanlig at helsesykepleier eller jordmor kommer hjem til deg og tar første spedbarnskontroll hjemme. Dette avtaler dere når helsesykepleier eller jordmor tar kontakt.

Dersom du ikke har blitt kontaktet av helsestasjonen innen en uke etter at du har kommet hjem fra sykehuset, ringer du selv til helsestasjonen og avtaler videre oppfølging.

• Rommet skal være behagelig varmt sånn at barnet ikke fryser når det kommer opp av vannet
• Finn fram alt utstyret som du trenger på forhånd: klær, bleier, håndklær m.m.
• Gå aldri fra barnet på stellebordet. Har du glemt noe, ta barnet med deg for å hente det. Eventuelt kan du legge barnet i et håndkle på gulvet
• Vask av eventuell avføring før du starter badingen
• Start med å vaske dine egne hender. Pass på riktig arbeidsstilling for deg selv
• Fyll i badekaret til barnet med passe varmt vann, om lag 37 grader. Kontroller med underarmen din for å kjenne at vannet er behagelig varmt

La skuldrene / nakken til barnet hvile på den venstre underarmen din (dersom du er høyrehendt), og hold med et fast grep slik:

• Tommel, pekefinger og langfinger rundt barnet sin venstre overarm
• Ta den høyre hånden din under rumpa til barnet og senk det rolig ned i vannet slik at det når barnet til halsen
• Hold barnet godt med venstre hånd under hele badet. Vask med høyre hånd, eventuelt med en myk klut
• Dersom barnet sklir på underarmen under badet må du bruke et fastere grep

• Start ovenfra med å vaske ansiktet med en myk klut. Unngå å la vann renne ned i øynene. Vask så håret til barnet med noen få dråper sjampo uten parfyme. Skyll forsiktig med hånden
• Du trenger ikke å snu barnet – vask med hånden eller en myk klut ovenfra og ned. Husk å vaske alle foldene på huden; under haken, bak ørene, under armene og i lysken
• Hold barnet under rumpa med høyre hånd igjen og løft det opp av vannet. Legg barnet på håndkle godt innpå stellebordet eller på gulvet
• Tørk forsiktig med et mykt håndkle. Husk alle foldene. Tørk eventuelt gammelt fosterfett utover, ikke la det bli liggende fett i klumper på kroppen til barnet
• Eventuelt størknet blod kan vaskes forsiktig vekk med bomullsdotter. Kjenn etter med tørr hånd i alle foldene på huden
• Navlen skal lufttørkes før du kler på barnet igjen
• Husk at øvelse gjør mester og at barnet liker dine kjærlige hender!

Barnet sover tryggest på ryggen. Her kan du lese mer om trygt sovemiljø for spedbarnet (PDF)

Det er vanlig at øyelokkene til barnet er hovne de første dagene etter fødselen, og det kan komme en del sekret eller tårer. Du kan vaske bort dette med lunket kokt vann eller øyebadevann.

Bruk en våt bomullsdott og tørk fra yttersiden av øyet og inn mot øyekroken eller fra den reneste siden av øye mot der det er sekret.

Om øynene ikke viser tegn til bedring, må det tas bakterieprøve for å undersøke om det kan skyldes en infeksjon som krever antibiotikabehandling. Kontakt lege som kan vurdere om det er nødvendig med behandling.

Barnet har ofte en del belegg i ørene rett etter fødselen. Du kan se et hvitaktig belegg som er rester etter fettlaget som beskytter huden til barnet under svangerskapet. Du kan også se rester av blod som har kommet under fødselen.

Ørene til barnet skal kun tørkes av ytterst. Ikke vask inne i ørene på barnet.

Nyfødte barn nyser mye. Dette er ikke et tegn på forkjølelse eller sykdom. Barnet nyser for å rense opp i sine litt trange nesekanaler.

Noen barn raper mens andre barn ikke gjør det. Barn har ulike «rapevaner». Det kan være en god vane å gi barnet anledning til å rape etter et måltid. Luften kommer som oftest opp etter få minutter, men husk at ikke alle barn må rape.

Om barnet ditt er urolig kan du gjøre det lettere for barnet å få rapt om du holder barnet inntil deg med barnets hode mot skulderen din. Støtt barnets rygg og hode, og stryk gjerne lett over ryggen.

Noen barn hikker mye og følger ofte samme «hikkemønster» som det hadde i svangerskapet. Dette er helt normalt, og det er ikke farlig eller tegn på sykdom hos barnet. Legg barnet til brystet, så det får litt morsmelk. Dette kan være med å hjelpe slik at hikkingen stopper.

Trøske viser seg som et hvitt belegg på tungen til barnet og / eller på innsiden av kinnene. Trøske er en vanlig soppinfeksjon hos nyfødte som vanligvis forsvinner av seg selv uten andre symptomer enn det hvite belegget.
Snakk med jordmor, helsesykepleier eller lege om du ser at barnet har mye trøske - og alltid om barnet i tillegg vegrer seg for å ta til seg næring.

Trøske kan smitte til brystknoppen og føre til at det blir smertefullt å amme. Det er ikke farlig, men krever behandling med soppdrepende middel. Ser du at barnet har trøske og du får smerter ved amming, må du oppsøke lege for å få behandling.

Neglene til barnet er ofte lange og skarpe, og gjør at barnet kan klore seg i ansiktet. Neglene til nyfødte skal ikke klippes fordi det er lett for at du klipper i huden under neglen. Neglene er veldig myke, og i ytterkanten er de ofte litt flisete.

Ta forsiktig tak i ytterkanten og se om det er mulig å rive av en bit. Du kan også bruke tynne bomullsvanter eller en babysokk på hendene til barnet, for å unngå at barnet klorer seg selv.

Den første avføringen til barnet er svart og blir kalt «barnebek». Denne avføringen er seig og lukter ikke fordi tarmen til barnet fremdeles er steril. Etter hvert som barnet får melk, vil den normale tarmfloraen etableres.
Etter noen dager vil avføringen skifte farge fra svart til grønnbrun. Deretter blir avføringen kornete og sennepsgul, og ofte svært flytende når melkeproduksjonen er kommet godt i gang. Dersom barnet får morsmelkerstatning kan avføringsmønsteret noen ganger etableres raskere.

Omstillingen fra livmoren der «maten» kom via navlesnoren, til at barnet selv skal spise, er stor. Barnet skal lære å spise, og fordøyelsessystemet skal venne seg til å ta imot og fordøye melken. Dette kan føre til litt urolig mage hos barnet de første dagene, og er ikke et tegn på begynnende kolikk eller sykdom.

Etter 4-7 dager bør barnet ha 4-6 tissevåte bleier og daglig avføring. Det er tegn på at barnet ditt får i seg nok melk. Brysternærte barn har ofte færre «bæsjebleier» enn de barna som får morsmelkerstatning i starten. Dersom barnet går fint opp i vekt, er det ingen grunn til å bekymre seg for om barnet får nok mat.

Oransje eller røde flekker i bleien de første dagene etter fødselen er vanlig. Det er urat (kalkavleiringer) som skilles ut via nyrene, og er helt normalt. Etter hvert som melkeproduksjonen kommer i gang og gjennomstrømmingen i nyrene til barnet blir større, vil spor av urat i bleien forsvinne.

Jentebarn kan ofte ha hvitaktig utflod med noe rødt i. Dette skyldes hormonpåvirkning fra mor og blir ofte kalt «minimens». Dette er ikke farlig, og forsvinner gradvis av seg selv. Barnet kan også ha lange slimtråder fra vagina som tørker opp og løsner av seg selv.

Mange foreldre bekymrer seg for hvordan de skal stelle navlestumpen til den nyfødte. Den delen av navlesnoren som sitter igjen på navlemansjetten (hudområdet hvor navlesnoren er festet) vil falle av i løpet av tre til ti dager. Etter noen dager kommer det en litt emmen lukt fra navlestumpen som et tegn på at den normale prosessen er i gang.

Hold navlestumpen til barnet tørr og ren. Det er vanlig at det kan sive litt blodvæske om for eksempel bleien har gnisset rundt navleområdet. Dette er ikke farlig, men det er viktig å tørke det bort slik at huden rundt ikke blir irritert. Om huden rundt navlestumpen blir rød, varm og væsker, ta kontakt med helsesykepleier, jordmor eller lege for å få råd om stell.

Hender og føtter

Spedbarn har ofte litt blålig farge på hender og føtter de første dagene etter fødselen. Det er fordi de har litt dårligere blodsirkulasjon i de områdene av kroppen som er lengst fra hjertet. Varme sokker kan være godt for barnet i starten. Du kan kjenne på nakken til barnet for å finne ut om barnet er passelig varmt. Et barn som er for varmt er ofte rød i ansiktet og irritabelt.

Milier

De små hvite prikkene i ansiktet på barnet heter milier. Disse prikkene, som det ofte er mye av på nesen, er forstørrede talgkjertler og er helt normalt. Det tar gjerne noen uker før de forsvinner av seg selv.

Spedbarnsutslett

Spedbarnsutslett arter seg ofte som små lyserøde flekker (eller litt større områder) spesielt på hals, bryst og underarmer. Ofte kan det være en liten hard og hvit prikk inne i flekken eller området. Dette utslettet kommer fort og forsvinner fort. Årsaken er hormonpåvirkning fra mor.

Varmeutslett

Varmeutslett kommer når barnet har det for varmt. Det arter seg som små røde nupper som forsvinner ved avkjøling.

«Heksemelk»

Både gutter og jenter kan få litt opphovnede brystkjertler etter fødselen. Dette kommer som følge av hormonpåvirkning fra mor i svangerskapet og forsvinner etter noen dager. Det kan være litt ømt for barnet, så vær forsiktig når du er borti området.

«Storkebitt»

Om barnet ditt har et rødt merke på øyelokk, i pannen eller nakken, kaller vi det gjerne «storkebitt». Disse merkene blir mindre synlige eller forsvinner etter hvert, ofte innen det første leveåret. Iblant ser du at de kommer fram igjen hos barnet når det anstrenger seg.

Fødselsmerke

Det er vanlig med fødselsmerke hos nyfødte, og de fleste av disse er godartede og ufarlige.