Føflekkreft

Malignt melanom er en av de vanligste kreftformene i Norge. Forekomsten har vært sterkt økende siden 1960-tallet. Den viktigste risikofaktoren for melanom er solskade. Personer med lys hudtype har særlig økt risiko. Arv er svært sjelden en årsak til melanom. De fleste melanomer oppstår i normalt pigmentert hud, mens rundt en tredjedel oppstår i eksisterende føflekker. Et melanom kjennetegnes ved ujevn avgrensning, misfarging, størrelse og endring. Melanom kan være sortpigmenterte, men kan også ha rødlig eller blålig preg eller være uten farge. Endelig diagnose må stilles med en vevsprøve.

Innledning

Henvisning og vurdering

Diagnosen stilles ved å skjære bort den mistenkte hudforandringen. Dette blir som regel gjort på fastlegekontoret eller hos hudlege.


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Diagnoseveileder ved føflekkreft, Helsedirektoratet                    

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse
Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.


Utredning

Huden som er fjernet blir sendt inn til undersøkelse i mikroskop. Ved store hudforandringer eller hvor fjerning medfører store kosmetiske konsekvenser, kan det tas prøve av en del av forandringen. Ved påvist melanom blir du informert om diagnosen, og henvist til en kirurgisk avdeling på lokalsykehus. Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om føflekkreft (helsedirektoratet.no)

Kirurgi ved påvist melanom 

Når det er påvist melanom vil tykkelsen være avgjørende for videre behandling. Selv om hele forandringen er fjernet, skal arret etter prøvetaking fjernes med 1-2 cm fri margin ned til underliggende muskelhinne, for å redusere risiko for lokalt tilbakefall. Det blir som regel et langt større sår ved fjerning av sikkerhetsmargin enn ved den første operasjonen. Derfor kan være behov for å transplantere hud for å få lukket såret. Ved forstadium til melanom er det tilstrekkelig at arret fjernes med en margin på 5 mm.
Ved en tykkelse på 1,1 mm eller mer vurderer vi om vi skal å utføre vaktpostlymfeknute- diagnostikk. Vaktpostlymfeknuten er første lymfeknute som eventuelt mottar kreftceller ved spredning. Som regel er det én vaktpostlymfeknute, men det kan også være flere. Ved å operere ut vaktpostlymfeknuten og undersøke den i mikroskop, kan vi finne ut om kreften har begynt å spre seg. Vaktpostlymfeknutene finnes vanligvis i lysken, armhulen eller på halsen. For å lokalisere vaktpostlymfeknuten, settes det inn et sporstoff rundt arret dagen før operasjonen. Ved vaktpostlymfeknutediagnostikk henvises du til en lokal plastikkirurgisk avdeling. 
Selve inngrepet foregår i narkose og blir gjort samtidig som sikkerhetsmarginen rundt arret fjernes. Svar på om det er spredning i vaktpostlymfeknuten får du som regel noen uker etter operasjonen. 
Les mer om Fjerning av føflekk, Mosjøen

Fjerning av føflekk, Mosjøen

Føflekker er hudforandringer eller pigmenteringer. De fleste føflekker er godartede. Avhengig av gener og overdreven soling/solforbrenning i de første barne- og ungdomsårene, kan noen av disse utvikle seg til ondartete føflekker.

Et voksent menneske har minst 20-30 føflekker i gjennomsnitt.

Dersom du er henvist for fjerning av føflekk hvor vi ikke vet sikker diagnose, fjerner vi den alltid med god margin. Når vi så får endelig diagnose, bestemmer vi om det er nødvendig med noe nytt inngrep for fjerning av ytterligere vev.

Dersom du allerede har fått fjernet en føflekk som viser seg å være en føflekkreft (malignt melanom), fjerner vi ytterligere vev rundt der hvor føflekken har sittet (utvidet eksisjon/sikkerhetsmargin). Dette gjøres for å sikre at vi har fjernet nok vev rundt kreftsvulsten slik at risikoen for tilbakefall reduseres.

  1. Før

    Du bør møte med usminket og ren hud.

    Ved større føflekker og fødselsmerker kan legen be om at du møter fastende. Å faste vil si at du ikke spiser, drikker, spiser drops, tygger tyggegummi, røyker eller snuser de siste seks timene før avtalt time.

  2. Under

    Inngrepet blir gjort i lokalbedøvelse. Skal du fjerne lymfeknute (vaktpostlymfeknuten) kan vi gjøre begge deler i narkose. Føflekken blir fjernet og såret blir sydd igjen. Er det ikke mulig å sy såret igjen direkte, vil vi lukke såret med hudtransplantat fra et annet sted på kroppen.

  3. Etter

    Etter operasjonen vil føflekken/arret, og eventuelt vaktpostlymfeknuten, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Du får brev med prøvesvar når dette er klart. Skulle det vise seg at du trenger ytterligere kirurgi, vil du bli innkalt til ny time.

    Etter at du er ferdigbehandlet hos oss er det viktig at fastlegen din, eventuelt hudlegen din, følger deg opp.

    Dersom du har føflekkreft skal du undersøkes av hudlege for å være sikker på at du ikke har flere føflekker med forandringer. Pass på at du får henvisning til hudlege, enten fra oss eller fra fastlegen din. Hudlege og fastlege skal så bli enige seg imellom om hvor kontrollene skal skje videre.

    Oppfølging etter operasjon

    Du bør bruke teip på arret i 3 måneder etter operasjonen. Dette for å få et penest mulig arr. Denne papirteipen skiftes ved behov.

    Du kan dusje 2 - 3 dager etter operasjonen. Hvis sting skal fjernes etter operasjonen, fjernes disse hos fastlege etter avtale med operatør.

Vær oppmerksom

Soleksponering

Du bør unngå å sitte i solen mellom kl. 1200 og kl. 1500. I tillegg bør du bruke solkrem med høy solfaktor, dvs. faktor 20 til 30 ved direkte soleksponering. Det er viktig at du eller eventuelt en av dine nærmeste observerer eventuelle endringer i arret eller på andre føflekker.

Gå til Fjerning av føflekk


Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Det finnes flere mulige behandlinger. Hvilken som er best for deg kan du og helsepersonell komme frem til sammen. Dette kalles samvalg. Å være med og bestemme er en rettighet du har. 


​Samvalg innebærer at du får informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Så kan du sammen med helsepersonell veie disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 

Her er tre spørsmål du kan stille din behandler:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hva er de mulige fordelene og ulempene ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at disse fordelene og ulempene vil gjelde for meg?​


Behandling ved kreftceller i vaktpostlymfeknuten 

Ved funn av kreftceller i vaktpostlymfeknuten vil videre behandling bli diskutert i et tverrfaglig møte. Både hvor stort område med spredning som er funnet, og tilleggs sykdommer og alder, vil avgjøre videre oppfølging og behandling. Som regel vil vi anbefale å vurdere medikamentell etterbehandling for å redusere risiko for tilbakefall. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å operere ut flere lymfeknuter fra det samme området.  

Behandling ved fjernspredning 

Spredning forekommer hyppigst i lymfeknuter nær der melanomet har vært lokalisert, men spredning kan også forekomme til lunger, lever, hjerne, skjelett og hud. Ved mistanke om spredning vurderes som regel utredning med CT/MR/PET-CT. Mistanke om spredning bør bli bekreftet med vevsprøve. Hvis påvist spredning er begrenset og tilgjengelig for å bli fjernet, vil kirurgisk behandling som regel være førstevalg. 

Har sykdommen spredt seg i en grad der kirurgi ikke lenger vil føre til helbredelse så må man vurdere annen type behandling.

Behandling ved spredd sykdom

I disse tilfellene er behandlingen individuell. Behandlingen blir vurdert i samarbeid mellom kreftlege og plastisk kirurg. Medikamentell behandling i form av tabletter eller immunterapi kan bli vurdert. Behandlingen kan gi tumorskrumpning og symptomlindring, samt forlenget levetid. 


Oppfølging

Første kontroll ved påvist melanom uten spredning skal foregå 3 måneder etter kirurgi, hos hudlege eller fastlege. Sykdommens stadieinndeling bestemmer kontrollenes hyppighet og varighet, og om og når det skal tas røntgenbilder. Ved påvist spredning vil du vanligvis bli fulgt opp hos kreftlege på lokalsykehuset

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere kostholdet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasienter blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen de får vanlighvis medfører utfordringer med mat.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å mestre fysiske funksjoner samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i intensivavdelingen eller på sengeposten, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen kan utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bli bedre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medisiner. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg veilede deg om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtaler, snakk med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon tilbudet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette skyldes blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, snakk med legen din som kan henvise deg.

    Trening

    Er du, eller har du vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening som er spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv under eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Du må straks kontakte lege dersom en føflekk vokser i størrelse, endrer form eller farge.

 

Fant du det du lette etter?