Hjernekreft

Å være henvist til pakkeforløp for hjernekreft betyr ikke at man har fått påvist sykdommen. Det betyr at medisinsk behandler, i de fleste tilfeller en lege, har mistanke om at det kan være kreftsykdom i hjernen. Ved mistanke om kreftsykdom i hjernen vil du bli henvist til spesialisthelsetjenesten.

Innledning

Det som utløser en slik mistanke kan være symptomer fra sentralnervesystemet og/eller funn ved røntgenundersøkelser av hjernen. 

Ved kreftsykdommer i hjernen vil man møte forskjellige behandlere på flere omsorgsnivåer i helsevesenet. Mange ganger vil de forskjellige fasene av behandlingen gis ved ulike avdelinger, og noen ganger også ved forskjellige institusjoner.

Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft, skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Pakkeforløp er betegnelse på en enhetlig og standardisert organisering av utredning, behandling, kontroller, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Alle pasienter som blir henvist til et pakkeforløp vil bli tilknyttet en forløpskoordinator. Dette er en person som innehar opplysninger om forløpet til alle pasienter som er i et pakkeforløp, og som har oppsyn med at forløpet flyter etter anbefalte tidsfrister. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

Forløpskoordinatoren skal kunne kontaktes av deg eller dine pårørende ved praktiske spørsmål og spørsmål om hva som er neste trinn i behandlingen. Koordinatoren vil også kunne videreformidle eller sende henvendelser videre til den aktuelle behandlende lege ved medisinske spørsmål. Forløpskoordinatoren sikrer at de forskjellige fasene i behandlingsforløpet startes og avsluttes innen anbefalte tidsfrister.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.
Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege, og det tas som oftest MR-undersøkelse av hodet. Påvises det ved MR-undersøkelse mistanke om svulst i hodet, vil det etter eventuelle tilleggsundersøkelser vurderes operasjon eller prøvetaking. Deretter vil endelig diagnose bli stilt.
Når utredningen er ferdig vil man være rustet til å beslutte en behandlingsplan, som uten unødvendige forsinkelser vil starte etter utredningen. I noen tilfeller vil det haste så mye å komme i gang med behandling at den startes før utredningen er komplett. 
Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke om hjernekreft, Helsedirektoratet

Les mer om Klinisk nevrologisk undersøkelse, Mosjøen

Klinisk nevrologisk undersøkelse, Mosjøen

En klinisk nevrologisk undersøkelse består av en rekke tester som blir gjort for å finne ut om det er svikt i hvordan nervesystemet fungerer.

  1. Før

    Tenk gjennom din egen sykehistorie og hvilke symptomer du har før undersøkelsen.

  2. Under

    Legen vil gjøre flere tester som kan gi svar på om du har en nevrologisk skade eller sykdom. Hele undersøkelsen varer som regel cirka 10-15 minutter.

    Test av hjernenerver

    Legen tester om du ser tydelig, øyets bevegelser, om du har dobbeltsyn og sjekker synsfeltet. Du får også testet lukt, smak, hørsel, følsomhet og bevegelighet i ansiktet, bevegelighet i tungen, og om du snakker utydelig. Legen vurderer også skulderbevegelser og hodedreining.

    Refleksundersøkelse

    Legen bruker en reflekshammer til å slå tre steder på armen din, og to steder på foten for å sjekke refleksene dine. Han eller hun vil også stryke deg under foten. Hvis stortåen din går opp kan det for eksempel være et tegn på en skade i sentralnervesystemet.

    Hvis det er forskjell mellom refleksene dine på venstre og høyre side av kroppen kan det være tegn på sykdom.

    Følsomhetsundersøkelse

    Under følsomhetsundersøkelsen tester legen hvor følsom du er for berøring, stikk, temperatur og vibrasjon. Det kan for eksempel hende at du synes berøring er smertefullt, eller at du ikke kjenner berøring på normal måte. Testen viser også om du klarer å skille varm fra kaldt eller om temperatursansen din er svekket.

    Denne delen av undersøkelsen gir også svar på om du har ulik følsomhet på høyre eller venstre side av kroppen.

    Balansetesten

    Legen ber deg om å lukke øynene, peke på din egen nese og føre hælen din over kneet på motsatt side av kroppen. Du blir også bedt om å løfte armene mens du står med øynene lukket, og å gå på tå og hæl. Balansetesten kan gi svar på om det er problemer med lillehjernen.

    Krafttesten

    Legen vil teste hvor mye kraft du klarer å legge i bevegelsene dine, og kan be deg om å skyve han eller henne vekk. Det kan til og med hende at du blir bedt om å bryte håndbak med legen for å finne ut om du har ulik styrke på høyre og venstre side av kroppen.

    Stivhet (spastisitet)

    Legen beveger armene og beina dine (du skal ikke hjelpe til) for å sjekke om du har stive muskler eller om musklene gjør motstand mot bevegelsene.

  3. Etter

    Resultatene av undersøkelsen kan føre til at du må gjennom flere undersøkelser og behandling, eller tyde på at det ikke er noe galt likevel. En klinisk nevrologisk undersøkelse blir ofte kombinert med CT-undersøkelse, MR-undersøkelse eller andre nevrologiske tester.

Gå til Klinisk nevrologisk undersøkelse

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

I noen tilfeller vil det også være nødvendig med tilleggsundersøkelser som elektrofysiologiske undersøkelser (EEG), analyse av ryggmargsvæske, og vevsprøve fra hjernen. I andre tilfeller kan det bli aktuelt med andre bildediagnostiske undersøkelser.

EEG , Mosjøen

Hjernebiopsi, Tromsø

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Ved mistanke om hjernekreft vil du bli overført til Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), Tromsø, for videre utredning, diagnostisering og oppstart behandling.


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

 
Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.
Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?
Behandlingen består oftest av operasjon hvor svulsten fjernes, etterfulgt av strålebehandling og/eller cellegift. I noen tilfeller består behandlingen av en mindre operasjon for å sikre vev til analyse etterfulgt av kun strålebehandling og/eller cellegift.
Behandling av hjernekreft er i Norge sentralisert til universitetssykehusene. Noen ganger kan deler av behandlingen av praktiske grunner gis ved lokalsykehusene. Behandlingen av hjernekreft har flere elementer med ulike formål.

Forbehandling

Svulster i hjernen er ofte ledsaget av hevelse i omkringliggende vev. Noen ganger er denne hevelsen så stor at det oppstår trykk inne i skallen. I slike tilfeller kan det være nødvendig å gi medikamenter for redusere denne hevelsen. Dette gjøres som regel noen dager før kirurgi slik at inngrepet kan gjøres på en tryggere måte.

Svulstrettet behandling

Med dette menes behandling som er rettet mot selve sykdommen og har til formål å bedre prognosen, forbedre livskvaliteten, eller begge deler. Den svulstrettede behandlingen kan bestå av kirurgi, strålebehandling, cellegiftbehandling eller kombinasjoner av disse. Behandlingen vil være avhengig av type svulst, allmenntilstand, utbredelse og lokalisasjon. Noen pasienter vil få cellegift både samtidig med og etter avsluttet strålebehandling.

Utføres hos Universitetssykehuset Nord-Norge
Les mer om Hjernesvulstoperasjon, Tromsø
Utføres hos Universitetssykehuset Nord-Norge

Hjernesvulstoperasjon, Tromsø

En kraniotomi er en operasjon hvor vi lager en åpning i skallen. Dette er en type operasjon som gjør det mulig å fjerne hele eller deler av svulster i hjernen.

En kraniotomi med fjerning av svulst er ofte den første delen av behandlingen for godartete hjernesvulster og hjernekreft. Vi utfører også denne type inngrep ved svulster i hjernen som kommer fra andre kreftsykdommer. Vi regner kraniotomier for å være store operasjoner, og inngrepet foregår med få unntak med pasienten i narkose.

I Nord-Norge blir alle operasjoner i hjernen utført ved nevrokirurgisk avdeling ved UNN Tromsø.

  1. Før

    Noen sykdommer kan tenkes å påvirke utfallet av operasjonen. Vi må kartlegge disse i god tid før operasjonen. Hvis det ved innkallelsen ikke allerede er gjort en gjennomgang av dette må du ta det opp med fastlegen eller kirurgen. De viktigste sykdommene vi må ha avklart på forhånd om du har er:
    • Hjertesykdommer som for eksempel hjertesvikt, medfødte sykdommer, rytmeforstyrrelser, eller angina pectoris
    • Lungesykdommer som astma eller KOLS
    • Kroniske betennelsessykdommer som for eksempel leddgikt
    • Pågående infeksjoner som urinveisinfeksjoner, sårinfeksjoner, eller luftveisinfeksjoner
    Medisiner
    Hvis du bruker blodfortynnende medisiner skal du med få unntak slutte med dette en uke før en kraniotomi. Du må diskutere dette med fastlegen eller kirurgen i god tid før inngrepet. Noen ganger bruker vi medisiner som reduserer hevelse (avsvellende medisiner) som forbehandling til kirurgi. I disse tilfellene er dette avtalt på forhånd med sykehuslege.
    Forberedelser på sykehuset
    Hvis du skal få utført en kraniotomi blir du innlagt på sykehuset. Det betyr at vi vil be deg om å møte på sykehuset i god tid før operasjonen, vanligvis en eller to dager. Når du er innlagt vil du få all nødvendig informasjon og vi starter forberedelsene til operasjonen:
    • Vi går gjennom helseopplysninger og eventuell medisinbruk med deg
    • Sammen med deg går vi gjennom formålet med operasjonen, forløpet til inngrepet og faremomentene ved operasjonen
    • Du får en samtale med narkoselege
    • Du må faste i minimum åtte timer før operasjonen. Med faste menes at du ikke kan spise, drikke eller bruke røyk, snus og andre stimulerende midler. Medisiner som du må ta kan du svelge med litt vann
    • Før operasjonen må du vaske håret og kroppen med antibakteriell såpe
    Noen ganger trenger vi også helt ferske røntgenundersøkelser, som blir tatt tett opp til operasjonen.

  2. Under

    Alle fasene av operasjonen foregår på en operasjonsstue.
    Narkose
    Før vi starter operasjonen får du full narkose. Det betyr at du vil være i en dyp søvn under hele inngrepet. Du vil ikke kjenne noen smerte under operasjonen, og du vil ikke huske noe av hva som har skjedd.
    Når du har fått narkose legger vi deg på operasjonsbordet i et leie som gir oss optimal tilgang til det området der vi skal operere. Dette kaller vi leiring. Vi passer på at det ikke oppstår trykkpunkter mot andre kroppsdeler og sikrer oss at du ligger støtt. I de fleste tilfeller vil vi feste ditt hodet i en ramme som holder det helt ubevegelig under inngrepet.
    Under operasjonen bruker vi, i tillegg til et bredt spekter av kirurgiske instrumenter, flere typer teknologiske hjelpemidler for å sikre at vi får åpnet skallen og fjernet svulsten så presist og nøyaktig som mulig. De viktigste hjelpemidlene våre er et kirurgisk mikroskop som gir god belysning og den forstørrelse vi trenger for å få optimal oversikt.
    Vi bruker også et ultralydapparat som gjør at vi kan se svulsten direkte under operasjonen, i tillegg til at vi bruker et system for nevronavigasjon. Dette er et computerbasert system, eller en slags «GPS for hjernen», som gir kirurgen mulighet til å krysspeile detaljer i det kirurgiske feltet og røntgenundersøkelser gjort på forhånd.
    Klipping og barbering
    Plasseringen av hudsnittet avhenger av hvor svulsten ligger. Vi tilstreber alltid å legge snittet i et område som i så liten grad som mulig vil sjenere deg kosmetisk i etterkant av operasjonen. Hvis vi legger hudsnittet i et område der du har hår, vil arret i mange tilfeller bli nærmest helt usynlig.
    I disse tilfellene er det mest praktisk å klippe eller barbere håret akkurat i det området der hudsnittet skal legges. Deretter vasker vi området der vi skal operere sterilt og kler deg inn i en steril oppdekning.
    Selve operasjonen
    Den første fasen av operasjonen skjer ved at vi åpner de lagene med vev som ligger mellom hudoverflaten og svulsten. Vi åpner huden, underhuden og eventuelt muskelen på en slik måte at dette vevet kan brettes bort fra området der vi skal åpne skallen. Deretter sager vi ut en bit av skalletaket. Denne biten legger vi midlertidig til side.
    Vi åpner så hjernehinnene, og hvis svulsten sitter dypt må vi lage en åpning i hjernevevet over svulsten. Hvis vi må lage åpningen i en ellers frisk hjerne vil vi alltid lage åpningen i et område som ikke har en åpenbar kritisk funksjon for språk, bevegelse og lignende.
    Når vi har blottlagt en overflate av svulsten vil vi starte fjerningen av svulsten.
    Hvilke instrumenter som benyttes til dette, om svulsten kan tas ut hel eller i små biter, og om hele svulsten kan fjernes er sterkt avhengig av konsistensen, beliggenheten og hvor godt den eventuelt sitter festet til andre kritiske strukturer i hjernen.
    Selv med alle de teknologiske hjelpemidlene vi har til rådighet, kan svulsten noen ganger være svært vanskelig å skille fra det friske hjernevevet som ligger rundt. Omfanget av svulstfjerningen blir derfor noen ganger et kompromiss mellom risikoen for å påføre skader, og å fjerne svulsten fullstendig.
    Det svulstvevet som fjernes, sender vi alltid videre for analyse ved et vevsprøvelaboratorium. Når vi har fjernet svulsten vil vi først sikre oss at det ikke blør i operasjonsområdet. Deretter fyller vi hulrommet etter svulsten med en egnet vannløsning.
    Den siste fasen av selve operasjonen innebærer å lukke de vevslagene som vi åpnet i starten. Da syr vi sammen hjernehinnene, muskel og underhud med tråd som absorberes av seg selv mens såret gror. Vi setter beinbiten tilbake i skallen og fester den med nagler eller med små plater og skruer. Dette materialet er som regel av ikke-magnetisk metall og sikrer at beinbiten sitter helt fast til benet naturlig gror sammen. Disse metalldelene er normalt sett ikke nødvendig å fjerne igjen.
    Det ytterste hudlaget lukker vi med tråd eller stifter som fjernes etter at huden har grodd. Noen ganger legger vi også inn et midlertidig dren for å samle blod fra såret.
    Vekking
    Før vi vekker deg fjerner vi hoderammen og legger deg på rygg. Vekkingen foregår ved at vi gradvis trapper ned på narkosemidlene, slik at oppvåkningsfasen blir så behagelig som mulig for deg.
    Hjernesvulstoperasjoner har varierende varighet, avhengig av hvor kompleks åpningen av skallen og svulstfjerningen er. De fleste operasjonene varer rundt to til tre timer fra åpningen starter til lukkingen er fullført. Hele inngrepet med forberedelser på operasjonsstuen vil vanligvis vare opp til fire og en halv time.

  3. Etter

    Observasjon i sykehus
    Etter operasjonen vil du måtte ha en observasjonsperiode på sykehusavdelingen i minimum åtte timer. Hvis vi har lagt inn et sårdren fjerner vi det vanligvis etter ett døgn. Som hovedregel gjør vi MR eller annen røntgenundersøkelse som kontroll innen det har gått tre døgn etter operasjonen. De fleste ukompliserte behandlingsforløp innebærer et sykehusopphold på omtrent tre dager etter operasjonen.
    Bivirkninger du må regne med
    Du må regne med å oppleve moderate sårsmerter i to til syv dager, og disse vil kreve middels sterke smertestillende medisiner. Du vil oppleve en varierende grad av hodepine i to til seks uker, og også disse vil kreve lette til middels sterke smertestillende medisiner.
    Hvis du fikk en hodestøtte under operasjonen vil du kunne merke tre små sår som er formet som punkter på sidene av hodet. Det er svært sjelden at noen får symptomer knyttet til disse. Du kan også oppleve tyggesmerter. Smerter i tinningen er vanlige og kan vare i en til to uker.
    Andre bivirkninger inkluderer redusert allmentilstand, kvalme de to til tre første dagene etter operasjonen, og økt søvnbehov i to til fire uker.
    Du må også regne med at du ikke klarer å anstrenge deg fullt ut de første en til tre månedene. Noen ganger gir dette seg først etter rundt tre måneder. Dette symptomet i seg selv fører vanligvis til arbeidsuførhet og sykemelding i tre til 12 uker.
    Forholdsregler etter inngrepet
    • Hvis det har blødd gjennom bandasjen må du skifte den. Så lenge bandasjen er tørr bør du beholde den på i omtrent seks dager etter operasjonen. Frem til da bør du unngå å vaske håret
    • Når bandasjen er fjernet kan du vaske håret. Unngå å skrubbe i operasjonssåret
    • Unngå store anstrengelser, som for eksempel intens idrett, tunge løft og liknende de første fire til 12 ukene
    • Sørg for å ha ekstra hodepute i sengen den første uken. Dette vil kunne lette hodepine og gi mindre hevelse
    • Vær forsiktig med alkohol
    Bilkjøring
    Bilkjøring og annen aktivitet som er forbundet med risiko er ikke forsvarlig i den fasen du er til observasjon etter inngrepet. Vi fraråder sterkt at du kjører bil de første to ukene etter operasjonen.
    Medisiner
    Du må regne med å trenge smertestillende medisiner i en til tre uker etter operasjonen. Hvis du bruker blodfortynnende medisiner til vanlig, kan du begynne å ta disse igjen en uke etter operasjonen.
    Hvis du fikk medisiner mot hevelse som behandling før inngrepet, kan du trappe ned disse etter operasjonen.
    Hvis du bruker epilepsimedisiner skal du ikke slutte med disse, selv om operasjonen ble gjennomført for å fjerne den antatte årsaken til epilepsien.
    Oppfølging
    Hvor omfattende oppfølging du trenger etter en hjernesvulstoperasjon er avhengig av tilstanden din. Hvis du fikk operert en ondartet svulst, vil ofte tilleggsbehandling og livslang regelmessig oppfølging være nødvendig, mens det ved godartete svulster ikke er nødvendig med like langvarig og tett oppfølging.
    Du kan få fjernet stifter eller tråd fra huden hos fastlegen din eller på et helsesenter omtrent 14 dager etter operasjonen.

    Som hovedregel vil likevel alle som har vært operert for hjernesvulst og bli kontrollert med MR-undersøkelse tre måneder etter operasjonen. Denne første kontrollen administreres alltid fra UNN Tromsø.

Vær oppmerksom

Du må oppsøke lege hvis du opplever ett eller flere av disse symptomene. Ring medisinsk nødtelefon 113 hvis du tror det er akutt og kan stå om liv og helse:
  • Krampeanfall, bevissthetsvekkelse, lammelser, språkproblemer, synsproblemer eller tydelige førlighetsforstyrrelser som du ikke har opplevd før
  • Problemer med såret som for eksempel økende hevelse, at det siver væske fra det, eller sprekkdannelser i arret
  • Feber, frostanfall eller andre tegn til infeksjon i såret
  • Økende kvalme og/eller hodepine, spesielt hvis dette oppstår raskt

Gå til Hjernesvulstoperasjon, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Stråleknivbehandling (gammakniv)

Stråleknivbehandling (gammakniv) er en type strålebehandling der mange stråler fokuseres på et begrenset område. Dette kan være et alternativ til strålefeltbehandling når svulsten har en umiddelbar nærhet til tidligere bestrålte og/eller strålefølsomme friske deler av hjernen. 
Gammaknivbehandling er i hovedsak en behandling som gis ved tilbakefall av hjernekreft etter et primært behandlingsforløp. Behandlingen gis ved Haukeland i Bergen.

Stråleknivbehandling (gammakniv)

Lindrende behandling

For noen pasienter vil det bli aktuelt med antiepileptisk behandling og lindrende behandling. Dette er behandling som ikke påvirker prognosen, men som har til formål å fjerne eller dempe symptomer fra sykdommen. Lindrende behandling kan være medikamenter mot smerter, kvalme eller medikamenter for å kupere epileptiske anfall. I noen tilfeller vil også kirurgiske inngrep som ikke er rettet mot selve svulsten være aktuelle, som for eksempel innvendige slangesystemer for å hindre trykk i hjernen. 

Lindrende behandling

Antiepileptisk behandlingEpilepsi er et vanlig og tidvis alvorlig symptom ved mange typer hjernekreft. Medikamenter for å forebygge slike anfall er ofte nødvendige, og må vanligvis brukes i lengre tid, også etter at øvrige deler av behandlingen er avsluttet.

Oppfølging

For alle som har fått diagnosen hjernekreft, vil en livslang oppfølging være hovedregelen. Oppfølgingen vil bestå av polikliniske konsultasjoner og billeddiagnostiske kontroller ved en nevrokirurgisk, nevrologisk eller onkologisk enhet. 
 
Innen det første året etter diagnose vil det vanligvis gjøres kontroller tre og seks måneder etter den primære behandlingen er avsluttet. Hyppigheten utover dette vil være svært avhengig av krefttype, og behandlingsrespons. Som hovedregel vil årlige kontroller med MR-undersøkelse være et minimum.
 
MR-undersøkelser kan vanligvis utføres ved lokalsykehus, men vil granskes og vurderes ved den oppfølgende enhet.
 
Noen ganger kan vedvarende nevrologiske forstyrrelser, som motoriske og språklige problemer, oppstå som følge av hjernekreft eller som følge av behandlingen som gis. Avhengig av alvorlighetsgraden av disse forstyrrelsene kan opptrening av slike funksjoner være aktuelle, enten ved institusjon eller ved kommunale tilbud som fysioterapeut eller logoped. 

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig. 
Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere kostholdet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasienter blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen de får vanlighvis medfører utfordringer med mat.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å mestre fysiske funksjoner samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i intensivavdelingen eller på sengeposten, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen kan utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bli bedre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medisiner. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg veilede deg om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtaler, snakk med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon tilbudet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette skyldes blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, snakk med legen din som kan henvise deg.

    Trening

    Er du, eller har du vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening som er spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv under eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Faresignaler

Etter kirurgisk behandling kan noen komplikasjoner oppstå opptil flere uker etter behandlingen. Sårbetennelser er viktige å fange opp, da disse i seg selv krever behandling. Symptomer på sårbetennelse kan være:
 
  • Sårproblemer
  • Feber 
  • Frostanfall
  • Epilepsianfall

Det kan oppstå tilbakefall av sykdommen etter behandlingen. Dette vil vanligvis fanges opp gjennom kontrollprogrammet. Likevel kan det noen ganger være aktuelt å fremskynde kontroller hvis symptomer skulle oppstå. 

Ta kontakt med fastlegen dersom du opplever symptomer som:

  • Epilepsianfall
  • Nevrologiske forstyrrelser
Sist oppdatert 03.10.2022
Fant du det du lette etter?