Atrieflimmer (hjerteflimmer)
Ved atrieflimmer slår hjertet uregelmessig og ofte for fort. Noen opplever at atrieflimmeret kommer og går. Et anfall kan stå på fra sekunder til dager eller bli vedvarende. Det vanligste symptomet er følelsen av hjertebank eller at hjertet raser avgårde. Andre tegn kan være brystsmerter, pustevansker, utmattelse, svimmelhet og engstelse.
Om atrieflimmer
Atrieflimmer er en hjerterytmeforstyrrelse der elektriske signaler fra hjertets forkammere gir rask og uregelmessig puls.
I starten vil mange oppleve korte anfall med atrieflimmer som går tilbake til normal hjerterytme av seg selv. Etter hvert kan hyppigheten og varigheten av anfallene øke. Da kan det være nødvendig med behandling for å gjenopprette normal hjerterytme. Noen får tilfeldig påvist atrieflimmer, og kan ha gått med det over tid uten å ha vært klar over det.
Foto: St.Olavs hospital
De vanligste symptomene på atrieflimmer er følelsen av hjertebank og dårligere fysisk form. Andre mulige symptomer er svimmelhet, tung pust, ubehag eller smerter i brystet. Plagene kan gi bekymring for at det kan være alvorlig. Noen pasienter får ingen symptomer.
Utredning
Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag. Det kan også føre til hjertesvikt hvis den raske pulsen varer over lang tid. Ved mistanke er det derfor viktig å få avklart om man har atrieflimmer. Da kan man få riktig behandling for å forebygge risiko for komplikasjoner.
Ved nyoppdaget atrieflimmer kan blodprøver og ultralyd av hjertet være nødvendig for å avdekke eventuell bakenforliggende sykdom.
Omfang og hastegrad av utredning vurderes individuelt. Det avhenger av symptomer, bakenforliggende årsak eller andre sykdommer.
Dersom du føler på hjertebank og kjenner at pulsen er uregelmessig, kan du kontakte fastlege. Der kan du få tatt EKG. Denne undersøkelsen vil kunne bekrefte eller avkrefte atrieflimmer. Det forutsetter at du rekker å komme deg til lege mens anfallet pågår. Hvis hjerterytmen er uregelmessig i kort tid om gangen, kan fastlegen henvise til langtids EKG-registrering for å fange opp anfallene.
Det er flere ting som øker sjansen for å få atrieflimmer. Alder er det viktigste, fordi det forekommer oftere hos eldre. Høyt blodtrykk over tid, høyt alkoholkonsum og overvekt er andre risikofaktorer. Det er viktig å få kontroll på disse risikofaktorene om man skal lykkes med behandlingen.
Stor grad av utholdenhetstrening over flere år øker sjansen for atrieflimmer, det gjør også fravær av fysisk aktivitet.
Atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag. Det kan også føre til hjertesvikt hvis den raske pulsen varer over lang tid. Ved mistanke er det derfor viktig å få avklart om man har atrieflimmer. Da kan man få riktig behandling for å forebygge risiko for komplikasjoner.
Ved nyoppdaget atrieflimmer kan blodprøver og ultralyd av hjertet være nødvendig for å avdekke eventuell bakenforliggende sykdom.
Omfang og hastegrad av utredning vurderes individuelt. Det avhenger av symptomer, bakenforliggende årsak eller andre sykdommer.
Dersom du føler på hjertebank og kjenner at pulsen er uregelmessig, kan du kontakte fastlege. Der kan du få tatt EKG. Denne undersøkelsen vil kunne bekrefte eller avkrefte atrieflimmer. Det forutsetter at du rekker å komme deg til lege mens anfallet pågår. Hvis hjerterytmen er uregelmessig i kort tid om gangen, kan fastlegen henvise til langtids EKG-registrering for å fange opp anfallene.
Det er flere ting som øker sjansen for å få atrieflimmer. Alder er det viktigste, fordi det forekommer oftere hos eldre. Høyt blodtrykk over tid, høyt alkoholkonsum og overvekt er andre risikofaktorer. Det er viktig å få kontroll på disse risikofaktorene om man skal lykkes med behandlingen.
Stor grad av utholdenhetstrening over flere år øker sjansen for atrieflimmer, det gjør også fravær av fysisk aktivitet.
Behandling
Atrieflimmeranfall kan gå over av seg selv, eller det kan være behov for behandling. Behandlingen vil avhenge av hvor lenge du har hatt atrieflimmer, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du har. Noen trenger behandling på sykehus for å få stabilisert hjerterytmen.
Medikamentell behandling er som regel førstevalget. Da bruker vi medisiner som senker pulsen og/eller stabiliserer hjerterytmen. Fordi atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag er det for mange nødvendig å bruke blodfortynnende medisiner. Behovet vurderes individuelt ut fra dine risikofaktorer.
Behandling av atrieflimmer kan også omfatte elektrisk behandling, som elektrokonvertering av hjertet og kateterablasjon.
Hvis du har behov for å behandles med kateterablasjon, vil du bli overført til Universitetssykehuset i Nord-Norge, i Tromsø.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Effekt av redusert treningskapasitet hos idrettsutøvere med atrieflimmer (NEXAF Detraining)
- Ablasjon som førstelinjebehandling ved langvarig anfallsvis hjerteflimmer
Atrieflimmeranfall kan gå over av seg selv, eller det kan være behov for behandling. Behandlingen vil avhenge av hvor lenge du har hatt atrieflimmer, hvor mye det påvirker deg og hvilke andre sykdommer du har. Noen trenger behandling på sykehus for å få stabilisert hjerterytmen.
Medikamentell behandling er som regel førstevalget. Da bruker vi medisiner som senker pulsen og/eller stabiliserer hjerterytmen. Fordi atrieflimmer gir økt risiko for hjerneslag er det for mange nødvendig å bruke blodfortynnende medisiner. Behovet vurderes individuelt ut fra dine risikofaktorer.
Behandling av atrieflimmer kan også omfatte elektrisk behandling, som elektrokonvertering av hjertet og kateterablasjon.
Hvis du har behov for å behandles med kateterablasjon, vil du bli overført til Universitetssykehuset i Nord-Norge, i Tromsø.
Kliniske studier
2 kliniske studier er åpne for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.
- Effekt av redusert treningskapasitet hos idrettsutøvere med atrieflimmer (NEXAF Detraining)
- Ablasjon som førstelinjebehandling ved langvarig anfallsvis hjerteflimmer
Oppfølging
For å forebygge komplikasjoner av atrieflimmer som hjerneslag og hjertesvikt, er det alltid viktig at du tar medisinene som foreskrevet og har jevnlig kontroll hos fastlegen din. Det er også viktig med gode levevaner, som å slutte å røyke, spise sunn mat, begrense alkoholinntak, vektreduksjon, redusere stress og være i fysisk aktivitet.
Kontakt
-
Kontakt Medisinsk sengepost, Mo i Rana
Besøkstider
-
I dag
- 13:00 - 14:00
- 18:00 - 19:00
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Sjøforsgata 36
8613 Mo i Rana
Transport
Praktisk informasjon
-
I dag
-
Kontakt Medisinsk sengepost, Sandnessjøen
Helgelandssykehuset Sandnessjøen
Prestmarkvn. 1
8800 Sandnessjøen
Transport
Praktisk informasjon