Hjertesvikt - livsstilbehandling

Hjertesvikt kan ha mange årsaker, og ofte er det flere bidragsytende faktorer til hjertesvikt hos én og samme person. De vanligste årsakene til hjertesvikt er kransåresykdom (trange blodårer til hjertet) og høyt blodtrykk. Disse sykdommene regnes som livsstilssykdommer, altså sykdommer som i stor grad kan unngås gjennom en mer gunstig livsstil. 

Det viktigste vi kan gjøre for å forhindre hjertesvikt er derfor å oppnå bedre livsstil i befolkningen generelt.

De viktigste tiltakene du kan gjøre for å unngå hjertesvikt i fremtiden er:

• Mosjonere jevnlig
• Holde kroppsvekten i normalområde (kroppsmasseindeks 18-25 kg/m2)
• Spise normalt sunt med høyt inntak av grønnsaker og grove kornprodukter og lavt inntak av sukker, salt og fett
• Slutte å røyke. 
• Du behøver ikke være totalavholdende fra alkohol, men du bør unngå et høyt alkoholinntak (mer enn 1-2 enheter per dag for kvinner og 2-3 enheter for menn).

Egeninnsats er en bærebjelke i hjertesviktbehandlingen. Alle som har hjertesvikt bør følge de livsstilsrådene de får av legen, og for de fleste vil det innebære en omlegging av livsstilen. Selv om dette kan være vanskelig å få til, vil du få bedret livskvalitet og mindre symptomer dersom du klarer å følge rådene under.

Vektkontroll

Pasienter med hjertesvikt bør gjøre ukentlig måling av vekt og føring av dagbok (eventuelt hyppigere i ustabile faser). Dette er noe av det viktigste i egenbehandlingen da vektendringer mest sannsynlig er relatert til graden av væskeansamlinger i kroppen (ødem). I stabile faser er stabil vekt et tegn på at sykdommen er under kontroll.

Vektoppgang kan være uttrykk for væskeansamling og behov for å øke behandling med vanndrivende medikamenter (diuretika). Vektreduksjon som ikke er planlagt, kan være utrykk for væskeunderskudd med fare for påvirkning av nyrer og salter i kroppen.

Overvekt eller fedme er en risikofaktor for hjertesvikt da det gir ekstra belastning for hjertet. For pasienter med overvekt eller fedme anbefales gradvis vektreduksjon ned mot normalvekt.

Kosthold

Anbefalt kosthold til deg med hjertesvikt er stort sett det samme som anbefales til befolkningen for øvrig. Har du hjertesvikt bør du være særlig forsiktig med salt mat og du bør ikke bruke ekstra salt i matlagingen. Begrensning av væskeinntak er sjelden nødvendig i stabile faser av sykdommen, men kan være nyttig om du har hevelser i beina.

Røykestopp

Røyking øker innholdet av karbonoksid (kullos) i blodet. Kullos binder seg sterkere til de røde blodlegemene enn oksygen og blokkerer for oksygentransporten. Ved hjertesvikt klarer hjertet ikke å dekke alle organenes behov for oksygen. Røyking vil derfor forverre situasjonen ytterligere. Røyking medfører også at åreforkalkningsprosessen i hjertets kransårer øker. Har du hjertesvikt anbefaler vi derfor at du slutter å røyke.

Alkoholforbruk

Alkohol påvirker blodsirkulasjonen, har en negativ virkning på hjertemuskelcellene og øker risiko for rytmeforstyrrelse (særlig atrieflimmer). Daglig alkoholinntak og større enkeltinntak av alkohol frarådes hos pasienter med hjertesvikt. Derimot innebærer et beskjedent forbruk av alkohol antakelig liten risiko. I sjeldne tilfeller vil et stort alkoholforbrukt være årsaken til hjertesvikten og da vil fullstending  avholdenhet være sentralt.

Fysisk aktivitet

Daglig fysisk aktivitet er ønskelig ved alle grader av hjertesvikt. Det er viktig at aktivitetsnivået tilpasses deg, og du må være spesielt varsom dersom du har alvorlig hjertesvikt. Regelmessig trening på egenhånd er viktig.

De fleste som har hjertesvikt bør trene slik at du bli svett og andpusten minimum tre ganger ukentlig. Det er lurt at du setter deg et konkret mål, som for eksempel å gå en bestemt tur (helst med noen ordentlige oppoverbakker) tre ganger ukentlig. Noen synes det nyttig å følge med på en skritteller (de fleste moderne telefoner har slike), der du bør ligge på minst 10 000 skritt per dag. Noen få grupper av pasienter med arvelig årsak til hjertesvikt bør unngå hardtrening og større anstrengelser. Spør legen din dersom du er i tvil.

Seksuell aktivitet

Det er ikke holdepunkter for at det er farlig å utføre seksuell aktivitet dersom du har hjertesvikt. Mange som har hjertesvikt sliter med potensen på grunn av sykdommen i seg selv, tilleggssykdommer og medisinbruk. Ikke vær redd for å ta opp problemet med legen din!

Vaksiner

Pasienter med hjertesvikt vil tåle vanlige infeksjonssykdommer dårligere enn befolkningen for øvrig. Flertallet av de som har hjertesvikt bør derfor rutinemessig vaksinere seg mot influensavirus og covid-19 (hver høst) og enkelte bør også få pneumokokkvaksine. Spør legen din om du bør vaksineres.

Å leve med hjertesvikt vil for mange bety begrensninger i det daglige liv og dermed redusert livskvalitet. For den enkelte som har hjertesvikt og pårørende er det derfor viktig å ha kunnskap om sykdommen og om enkle prinsipper som kan redusere symptomer og plager. Den enkelte må ta ansvar for egen sykdom og bør følge de råd som blir gitt med tanke på egenbehandling. Dette er ofte det viktigste enkelttiltaket for å unngå hyppige sykehusinnleggelser.

Har du hjertesvikt trenger du vanligvis livslang behandling og oppfølging. Dette gjelder i høyeste grad også livsstilsråd: En sunn og tilpasset livsstil både forbygger hjertesvikt, bedrer symptomene ved hjertesvikt og hindrer tilbakefall.