Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.
logo Helgelandssykehuset

Hjertesvikt - medikamentell behandling

Behandling av hjertesvikt består i å korrigere årsaker til hjertesvikt, å avlaste hjertet slik at restfunksjonen utnyttes bedre og å behandle tilleggssykdommer. Behandlingen består av livsstilsendringer, medikamentell behandling og kirurgisk eller kateterbasert inngrep.

Hjertesvikt betyr at pumpefunksjonen til hjertet er nedsatt. Hjertesvikt kan være akutt, forbigående eller kronisk, og den graderes fra lett til alvorlig. Det finnes god behandling, og mange lever lenge med hjertesvikt.

Les mer på helsenorge.no

Medisinsk behandling er den viktigste behandlingen for de fleste pasienter med hjertesvikt. Medisiner har redusert dødeligheten ved hjertesvikt med mer enn to tredjedeler (Broch, 2020). Har du hjertesvikt, trenger du som oftest livslang behandling og oppfølging. 

Hjertesvikt

Før

Før oppstart med medisiner er det viktig å ha en presis diagnose. Hjertesvikt er en tilstand der hjertet ikke klarer å pumpe nok blod til å møte kroppens behov i hvile eller ved belastning.

Symptomer ved hjertesvikt

Hovedsymptomene ved hjertesvikt er:

  • tung pust og redusert arbeidstoleranse
  • hevelse, særlig i beina
  • slitenhet

Andre symptomer kan være

  • stinnhetsfølelse (oppblåsthet) i magen
  • nattlig hoste
  • svimmelhet
  • besvimelser

Vi kan mistenke diagnosen basert på din sykehistorie og det vi finner ved legeundersøkelse. Forhøyede verdier av BNP eller NT-proBNP i blodet styrker mistanken om hjertesvikt. Mistanken må bekreftes ved ultralyd av hjertet. Avhengig av funnene kan det bli aktuelt med tilleggsundersøkelser som CT, MR, hjertekateterisering og (sjelden) hjertebiopsi.  

Det er viktig å avdekke om hjertesvikten har spesifikke årsaker som lar seg behandle. Det er også viktig å kartlegge eventuelle tilleggssykdommer, som nyresykdom, høyt blodtrykk eller diabetes. Selv om behandlingsprinsippene stort sett er like hos alle med hjertesvikt, må medikamenter og doser tilpasses hver enkelt.

Under

Medikamentell behandling av hjertesvikt kan starte hos fastlegen eller på sykehuset. De fleste medikamentene som blir gitt ved hjertesvikt, avlaster hjertet og får hjertet til å «jobbe på lavere gir». Dette kan gi en forbigående følelse av forverring av symptomene, selv om resultatet blir bedre på sikt.

Under opptrappingen av hjertesviktmedisiner må det gjøres hyppige kontroller av blodtrykk, hjerterytme, nyrefunksjon og blodsalter.

Medisinene som bedrer overlevelsen og symptomene ved hjertesvikt, gir også lavere blodtrykk. Dette er en av måtene medisinene virker på, og lavt blodtrykk behøver ikke føre til nedtrapping av medisinene dersom det ikke er uakseptable bivirkninger i form av svimmelhet eller besvimelser.

Medikamenter med dokumentert effekt ved kronisk hjertesvikt

Hvis du har hjertesvikt med nedsatt pumpekraft i venstre hovedkammer (ejeksjonsfraksjon ≤ 40 %), er det svært gode beviser for betydelig reduksjon i dødelighet og sykelighet med fast bruk av fire hovedgrupper medisiner:

  1. angiotensinkonvertasehemmere (ACE-hemmere) /angiotensinreseptorblokkere/ angiotensinreseptor-neprilysin-hemmere (ARNI)
  2. etablokkere
  3. aldosteronantagonister
  4. SGLT2-hemmere (glifloziner)

I tillegg til disse medisinene er det ofte nødvendig med vanndrivende medisiner for å bedre pusten og redusere hevelser. Vanndrivende medisiner kan justeres opp og ned avhengig av symptomer, mens de øvrige medisinene bør du ta fast i standard doser.

Hvis du har hjertesvikt med lett redusert eller bevart pumpekraft i venstre hovedkammer (ejeksjonsfraksjon >40 %), er det mindre godt bevist at hjertesviktmedisiner bedrer overlevelse.

SGLT2-hemmere og aldosteronantagonister har effekt også hos disse pasientene. Vanndrivende medisiner har effekt på symptomer uansett pumpekraft (ejeksjonsfraksjon).

ACE-hemmere hemmer et hormonsystem kalt renin-angiotensin-systemet, som øker blodtrykk, holder tilbake væske i kroppen og medfører økt arbeid for hjertet. Behandling med ACE-hemmere gir bedre prognose, sykehusinnleggelser reduseres, livskvalitet og arbeidsevne øker og hjertets form og funksjon bedres.

Det er viktig at medikamentdosen trappes opp til anbefalt dosering. Generelt bør man nå måldosen i løpet av 2-4 uker. ACE-hemmere er nyrebeskyttende, men kan også gi forbigående reduksjon i nyrefunksjonen. Ved dehydrering, for eksempel i forbindelse med omgangssyke, kan det være nødvendig å ta pause i behandlingen.

En viss stigning i kreatinin, et mål på nyrefunksjonen, er vanlig, men innebærer ikke forverret prognose (så lenge filtrasjonsevne ikke faller mer enn 30%). Nyrefunksjonen (spesielt hos deg med forhøyet kreatinin i utgangspunktet) bør kontrolleres 1–2 ganger i løpet av denne tiden. Senere bør kreatinin kontrolleres etter doseendringer og ved endring av vanndrivende medisin. ACE-hemmere gir tørrhoste hos 5–10 % av pasientene. Om hosten ikke gir seg etter noen dager kan legen skifte til en angiotensinreseptorblokker.

Angiotensinreseptorblokkere virker på det samme hormonsystemet som ACE-hemmere. De har blitt prøvd i en rekke kliniske studier ved hjertesvikt, og utgjør et alternativ til ACE-hemmer. I prinsippet er effekten jevngod med ACE-hemmere, men er ikke like godt dokumentert.

Som ved ACE-hemmere bør dosen trappes opp til måldose i løpet av noen uker. Legen bør sjekke blodtrykk, blodsalter og nyrefunksjon 1–2 uker etter oppstart og ved doseendring.

Angiotensin reseptor neprilysin hemmere er en ny klasse medikamenter som både hemmer renin-angiotensin systemet og forhindrer nedbryting av gunstige hormoner. De har større effekt enn ACE-hemmere eller angiotensinreseptorblokkere og bør erstatte disse hos pasienter med alvorlig nedsatt pumpekraft (ejeksjonsfraksjon <35%).

Betablokkerbehandling gir bedret hjertefunksjon, mindre symptomer, bedret livskvalitet og arbeidstoleranse, færre sykehusinnleggelser og økt overlevelse hos pasienter med hjertesvikt og nedsatt ejeksjonsfraksjon.

Dosen må av og til økes langsomt for å unngå bivirkninger. I hvile bør frekvensen ligge rundt 55-60/min og så stige med anstrengelse.

Bivirkninger og praktiske tips

Man bør starte med en lav dose og titrere seg langsom opp (f.eks. dobling av dose hver annen uke) med sikte på å oppnå måldosen.

  • Lavt blodtrykk. Betablokkere og ACE-hemmere/ATII-blokkere/ARNI reduserer blodtrykket og kan gi symptomer på lavt blodtrykk. Dette er oftest forbigående, men kan kreve midlertidig reduksjon av et av medikamentene og vanndrivende. Gjør dette før du slutter med betablokkeren.
  • Væskeretensjon og forverret svikt kan forekomme i oppstartsfasen. Du bør veie deg daglig og ved vektøkning på 1 1/2 til 2 kilo, kan dosen av vanndrivende økes i 3 - 4 dager.
  • Lav hjertefrekvens og hjerteblokk. Reduksjon av hjertefrekvens er en tilsiktet virkning og gir vanligvis ingen symptomer. Ved svært lav hjertefrekvens (< 50 slag/min) og symptomer som svimmelhet og omtåkethet bør det tas EKG og dosen eventuelt justeres. (Ved atrieflimmer bør hjertefrekvensen i hvile være 70-100/min). Det kan være nødvendig å slutte med andre medikamenter som påvirker hjertefrekvensen (digitalis, antiarytmika).
  • Noen tåler ikke full dose (svimmelhet, svært lav puls). Det viktige her er at vi forsøker å oppnå høyest mulig dose uten for store bivirkninger. Effekten er like stor på bedret overlevelse og symptomer også hos de som ikke tåler fulle doser.
  • Tretthet, svimmelhet og økt tungpust kan oppstå i starten, men forhindrer ikke langtidsbruk. Vi ser ofte en bedring først etter flere ukers bruk. Hos noen kan det gå opptil 2 til 3 måneder før effekten slår inn for fullt.
  • Selv om bedring av symptomer er beskjeden hos enkelte pasienter, utelukker ikke dette gunstig effekt på videreutvikling av sykdommen, antall sykehusinnleggelser og dødsfall.

Medikamenter som blokkerer virkning av aldosteron (spironolakton og eplerenon) har god effekt hos pasienter med hjertesvikt. Bruk av aldosteronantagonister krever nøye oppfølging med måling av blodsalter og nyrefunksjon ved oppstart.

Mange av symptomene ved hjertesvikt skyldes væskeopphopning i kroppen. Vanndrivende medisiner har ofte god effekt på tung pust og hovne ben, men har først og fremst symptomdempende virkning. Når medisinene som er nevnt over er ferdig opptrappet, er det ofte ikke bruk for vanndrivende medisiner lenger.

Vanligvis begynner du med såkalte slyngediuretika, for eksempel furosemid 20-80 mg eller bumetanid 1-2 mg. Det kan bli aktuelt å legge til andre typer vanndrivende medisiner etter behov.

Vanndrivende gir fare for forstyrrelser i saltbalanse (spesielt kalium og magnesium), og legen din bør derfor måle disse før og etter oppstart av behandling.

Doseringen behøver ikke være den samme fra dag til dag. Dersom du for eksempel skal i butikken, kan du ta medisinen etter at du kommer hjem. Dosen kan også økes og minskes fra dag til dag ettersom kroppsvekten går opp eller ned eller du merker endring i f.eks. hevelser eller tung pust. Mange stabile pasienter klarer seg uten vanndrivende og tar disse kun ved behov.

Medikament som har nytte hos enkeltpersoner

Digitalis, digoksin, har lang tradisjon i behandlingen av hjertesvikt. Det er ikke dokumentert at digitalis fører til bedret overlevelse Digitalis er spesielt nyttig ved forkammerflimmer (atrieflimmer) der betablokkere ikke gir tilstrekkelig kontroll av hjertefrekvensen. Bruker du digitalis, bør du få sjekket konsentrasjonen i blodet, som det er viktig at ikke kommer for høyt. Overdosering av digitalis er svært farlig. Nyere anbefalinger går ut på at dosen (og konsentrasjonen i blodet) skal være lavere enn tidligere anbefalt.

Pasienter som har kransåresykdom (gjennomgått hjerteinfarkt, angina pectoris eller utblokkede årer), skal som hovedregel ha en eller to blodplatehemmere, for eksempel acetylsalisylsyre eller klopidogrel. Pasienter som har forkammerflimmer skal oftest ha orale antikoagulasjonsmedikamenter som dabigatran, rivaroxaban eller apixaban for å forhindre blodpropp i hjertet som kan gi hjerneslag. Noen pasienter, og alle som har mekanisk hjerteklaff, behandles med warfarin. Dette medikamentet krever at du jevnlig måler blodfortynningsverdien (INR)

Kolesterolsenkende midler har vist forebyggende effekt på utvikling av nye infarkter hos pasienter med angina pectoris eller gjennomgått hjerteinfarkt. De er først og fremst aktuelle ved karsykdom eller høy risiko for å utvikle dette.

Medikamenter uten dokumentert effekt og som kan være skadelig

Det er viktig å unngå eller slutte med medikamenter som kan være uheldige ved hjertesvikt. Det gjelder en del betennelsesdempende og smertestillende medikamenter, noen midler som brukes for hjerterytmeforstyrrelser (unntatt betablokker og amiodaron), mange kalsiumkanalblokkere (verapamil, diltiazem og nifedepin), og enkelte medisiner for diabetes. Hør med legen din dersom du er i tvil.

Etter

Hjertesvikt krever oftest livslang egeninnsats, behandling og oppfølging. Mange med hjertesvikt blir stabilt symptomfrie eller nesten symptomfrie på behandling og kan følges av fastlegen. Blodtrykk, hjerterytme, vekt, langtidsblodsukker, nyrefunksjon og saltverdier i blodet bør kontrolleres regelmessig.

Er du stabil og med lette symptomer kan du gå til kontroll hvert halvår.

Dersom du har vedvarende symptomer eller ustabil sykdom med gjentatte tilbakefall, bør du kontrolleres oftere. Da blir du ofte fulgt opp på en hjertesviktpoliklinikk på lokalsykehuset. Selv om hjertefunksjonen ofte kommer seg på hjertesviktbehandling, har studier vist at du kan få tilbakefall dersom du slutter med medisinene. De fleste hjertesviktpasienter skal derfor ha livslang medikamentell behandling.

Kontakt

  • Kontakt Medisinsk dagenhet og poliklinikk, Mo i Rana

    Oppmøtested

    Medisinsk poliklinikk ligger i 1. etasje i mellomfløy.
    En bygning med mange vinduer

    Helgelandssykehuset Mo i Rana

    Sjøforsgata 36

    8613 Mo i Rana

    Finn frem

    Transport

    Ring Pasientreiser på 05515  ​

    Se rutetabell Helseekspressen på helsenorge.no

    Se bussruter forøvrig på Reis Nordland.

    Foran hovedinngang må parkeringsavgift betales, til Europark. Du kan betale med mobiltelefon eller kort.

    Du kan ellers parkere gratis på sykehusets område på anviste parkeringsplasser. Pasienter og besøkende som parkerer utenom anviste plasser kan få parkeringsbot.

    Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise. Vi har også egen buss, Helseekspressen, som går fra Brønnøysund til Mo i Rana via Sandnessjøen og Mosjøen, tur/retur. Bussen er bemannet med helsepersonell og kjører hver ukedag.​

    Ring 05515 for å bestille plass på Helseekspressen

    Les mer om pasientreiser på Helgeland

    Praktisk informasjon

    ​Besøkstid på sengeposter: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00 - alle dager.

    OBS: Medisinsk sengepost Mo i Rana har egne visittider. Disse er 13.00 - 14.00 og 18.00 - 19.00.

    Gjestenettet heter HN-gjest, og krever ingen passord.

    Kantina ligger i underetasjen på sykehuset. Ta heisen eller bruk trappa som ligger et par meter unna heisen.

    Mer informasjon om kantina i Mo i Rana finner du her.

    ​Se Kontakt oss nederst på siden.

    Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 66 00 00.

    ​Sykehuset har portør for de som trenger assistanse for å komme seg til avdelingene. Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

     

    Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

    Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

  • Kontakt Medisinsk dagenhet og poliklinikk, Mosjøen
    En bygning med parkeringsplass og snø på bakken

    Helgelandssykehuset Mosjøen

    Vefsnvn 25/27

    8650 Mosjøen

    Finn frem

    Transport

    Ring Pasientreiser på 05515  ​

    Se rutetabell Helseekspressen på helsenorge.no

    Se bussruter forøvrig på Reis Nordland.

    ​Ved sykehuset er det to parkeringsområder. Parkering ved begge er gratis.

    Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise. Vi har også egen buss, Helseekspressen, som går fra Brønnøysund til Mo i Rana via Sandnessjøen og Mosjøen, tur/retur. Bussen er bemannet med helsepersonell og kjører hver ukedag.​

    Ring 05515 for å bestille plass på Helseekspressen

    Les mer om pasientreiser på Helgeland

    Praktisk informasjon

    ​Besøkstider på sengeposter: 14.00 - 15.00 og 19.00 - 20.00 - alle dager.  

    Kantina har et godt utvalg av påsmurt mat, salatbar og varmretter. I tillegg selges kioskvarer. 

    Les mer om kantina her.

    Gjestenettet heter HN-gjest, og krever ingen passord.

    ​Sykehuset har portør for de som trenger assistanse for å komme seg til avdelingene. Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

    ​Se Kontakt oss nederst på siden.

     

    Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

    Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

  • Kontakt Medisinsk dagenhet og poliklinikk, Sandnessjøen
    En bygning med rødt tak

    Helgelandssykehuset Sandnessjøen

    Prestmarkvn. 1

    8800 Sandnessjøen

    Finn frem

    Transport

    Ring Pasientreiser på 05515  ​

    Se rutetabell Helseekspressen på helsenorge.no

    Se bussruter forøvrig på Reis Nordland.

    Parkeringsplass ved sykehuset har avgiftsparkering.

    Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise. Vi har også egen buss, Helseekspressen, som går fra Brønnøysund til Mo i Rana via Sandnessjøen og Mosjøen, tur/retur. Bussen er bemannet med helsepersonell og kjører hver ukedag.​

    Ring 05515 for å bestille plass på Helseekspressen

    Les mer om pasientreiser på Helgeland

    Praktisk informasjon

    ​Besøkstid på sengeposter: 14.00 - 15.00 og 19.00 - 20.00 - alle dager.

    Kantina​​ er på plan 2, og har alltid et godt utvalg, med varm lunsj og middag.

    Her finner du mer informasjon om kantina i Sandnessjøen.

    ​Sykehuset har portør for de som trenger assistanse for å komme seg til avdelingene. Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

    Gjestenettet heter HN-gjest, og krever ingen passord.

    ​Se Kontakt oss nederst på siden.

    Overnatting for pårørende av alvorlig syke.  

    Huset er en eldre enebolig som er totalrenovert.  Huset har 4 doble soverom samt kjøkken, stuer, bad og garderober.  Prisen for leie er  kr. 300.- pr rom pr natt.  Bruken av huset er basert på «selvbetjening».

    Pårørendehuset drives av en egen stiftelse.  Det er satt kriterier for hvem som får tilbud om overnatting. Ta kontakt med sengeposten hvis du har behov for overnatting. 

     

    Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

    Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Kurs

  • Hjertekurs
    Lærings- og mestringskurs for deg som har iskemisk hjertesykdom eller er hjerteoperert. Kurset er også for dine pårørende. Kurset arrangeres både i Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana.
    Hjertekurs
    9.
    april
    2025
    2 dager