Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Hoftebruddsoperasjon, Mo i Rana

Hoftebrudd/lårhalsbrudd blir behandlet med operasjon. Hensikten med operasjonen er å stabilisere bruddet slik at bruddet kan gro godt og at du kan komme deg opp og belaste beinet med en gang.

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket) 

Husk 

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten. 

Aktuelt: 

  • Skademekanisme, tidspunkt for skade
  • Tidligere brudd eller protesekirurgi i samme hofte
  • Funksjonsnivå før skade


 Kliniske funn:

  • Smerter, hevelse, feilstilling?
  • Perifer nevrovaskulær status (puls, sensibilitet)


 Tilleggsundersøkelser:

  • Rtg hofte – ø-hjelp. (evt henvises pasienten direkte til kir avd så ordnes rtg henv av sykehuslege etter at pas er ankommet sykehus, dersom det er mest hensiktsmessig for et effektivt pasientforløp)


 

Før

Når du kommer til sykehuset får du snakke med sykepleier og lege. Det er viktig at du tar opp ting som er viktige for deg i forbindelse med operasjonen, sykehusoppholdet eller tiden etterpå slik at vi får vi nødvendige opplysninger om helsetilstanden din og kan planlegge behandlingen bedre. 

Du får informasjon om hvilket type brudd du har og hvilken operasjonsmetode vi anbefaler.

Faste

Det er et mål å operere hoftebrudd så raskt som mulig. Så snart tidspunktet er avklart, får du beskjed. Du må faste før operasjonen, det vil si ikke spise, snuse, røyke, tygge tyggegummi eller spise pastiller. Du kan drikke klar væske inntil 2 timer før operasjonen. Personalet orienterer nærmere om når du skal begynne å faste.

Smertelindring og bedøvelse

En anestesilege vurderer din fysiske form, eventuelle andre sykdommer og går gjennom hvilke medisiner du vanligvis tar. Dette gjør vi for å finne riktig bedøvelse. Det er viktig at du forteller oss om smertene dine slik at du kan få best mulig smertelindring. Vanligvis får du før operasjonen bedøvelse i lysken på den siden bruddet er. Bedøvelsen gjør at du får mindre vondt og lettere kan bevege deg.

Andre forberedelser 

Når du er innlagt på sykehuset tar vi blodprøver av deg og legger inn en tynn plastslange (venekanyle) i hånda/armen som du får væske og medisiner gjennom. Du kan også få tilført surstoff gjennom en slange i nesen.  

Når det nærmer seg tidspunktet for operasjon, legger vi inn et blærekateter (tynn slange) inn i blæren, som urinen kan renne ut gjennom. Kateteret blir fjernet når operasjonen er over.  

Legene vurderer om du trenger flere undersøkelser før operasjonen.  

Under

På operasjonsavdelingen blir du tatt i mot av en operasjonssykepleier og en anestesisykepleier. Ved hoftebrudd er det mest vanlig å gi bedøvelse i ryggen. Du er våken under operasjonen, men du kan få medisin som gjør at du slapper godt av.

Noen ganger er det ikke mulig å bruke ryggbedøvelse. Da vil du få narkose i stedet.

Operasjonen varer fra 30 minutter til 3 timer. 

Operasjonsmetoder

Valg av operasjonsmetode  avhenger av hvilken type brudd det er snakk om, hvor stor feilstillingen er og alderen din.

Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen moderat, stabiliserer vi bruddet med to skruer inn fra hofteknuten, gjennom lårhalsen, forbi bruddet og inn i leddhodet.

Røntgenbildet viser hvordan to skruer er satt inn i hofta/beinet. Foto.

 

Er bruddet i selve lårhalsen og feilstillingen betydelig, er det fare for at blodforsyningen til lårbeinshodet er ødelagt. Lårhalsen og lårbeinshodet  blir da erstattet med en protese av metall.

Hos yngre pasienter vurderer vi i disse tilfellene å sette inn en totalprotese.

Røntgenbildet viser hvordan hemiprotesen er satt inn i hofta/beinet.

 

Sitter bruddet nedenfor lårhalsen, stabiliserer vi bruddet med en skrue i lårhalsen. Skruen blir forbundet med en plate og festes til øvre del av lårbeinsskaftet.

Røntgenbildet viser hvordan platen og skruene er festet til hofta/beinet. Foto.

 

Hvis bruddet er et godt stykke nedenfor hoften setter vi noen ganger en margnagle inn i knokkelens hulrom.

Røntgenbilde av hvordan en margnagl blir satt inn i hofta/foten. Foto.

 

Kliniske studier

1 klinisk studie er åpen for rekruttering. Sammen med legen din kan du vurdere om en klinisk studie er aktuell for deg.

Se flere kliniske studier

Etter

Etter operasjonen ligger du på overvåkningsavdelingen, før du kommer til sengeposten der du skal være etter operasjonen.

Mens du ligger på sengeposten tar vi regelmessig blodprøver av deg, blant annet for å følge med på blodprosenten din. Du får blodfortynnende medisin for å redusere risikoen for blodpropp. Vi fjerner også blærekateteret som ble lagt inn før operasjonen. 

Det er vanlig å oppleve en del smerte i området du er operert i. Hvor vondt det er varierer fra person til person, og hvilket inngrep du har vært gjennom. Smerter skal ikke hindre deg i å være i aktivitet og opptrening. Det er derfor viktig at du gir oss beskjed hvis du begynner å få vondt.

Etter operasjonen kan det renne blod fra såret. Vi bruker en type bandasje som er skånsom mot huden og tåler dusjing. Vi følger nøye med på såret, spesielt dersom det blør gjennom bandasjen. Vi kontrollerer sår og bandasje før du reiser fra sykehuset. Stingene i operasjonssåret blir fjernet etter 2 - 3 uker hos fastlegen din eller på den institusjonen du eventuelt oppholder deg.

Det er vanlig å få hevelse, blåmerker og blodansamlinger i det opererte beinet. Dette blir borte av seg selv etter noen uker. For å motvirke hevelsen kan du gjøre sirkulasjonsøvelser og passe på å veksle mellom hvile og aktivitet.  Når du hviler er det lurt å legge beina høyt.

Å være i aktivitet og trene er viktig for at du skal kommer deg fortere. Det forebygger også komplikasjoner som lungebetennelse, blodpropp, liggesår, forstoppelse og problemer med å tisse.

De fleste kommer seg på beina samme dag som de er operert. Personalet legger til rette og hjelper deg med å sitte på sengekanten eller stå oppreist allerede på overvåkningsavdelingen.

Opptreningen starter allerede første gang du er oppe og består både av gang- og bevegelsestrening, personlig pleie og påkledning. Du kan bevege og belaste det opererte benet fritt hvis du  ikke har fått beskjed om noe annet.

Du skal bruke egne klær og stødige sko etter operasjonen. Vi anbefaler vanligvis at du:

  • Trener på daglige aktiviteter, som for eksempel å kle på deg og å komme inn og ut av senga
  • Er oppe så mye som mulig på dagtid
  • Sitter oppe ved måltidene
  • Bruker prekestol eller krykker når du går
  • Trener på å gå i trapper - gjerne sammen med en fysioterapeut

Mange har mindre matlyst etter operasjonen, men det er veldig viktig at du får i deg mat som er næringsrik og proteinrik (for eksempel melkeprodukter, kjøtt fisk og egg), samt rikelig med drikke. Det er lurt å spise mange små måltider og tilsette smør, fløte eller ernæringspulver i maten. Mange sykehus har et godt utvalg av ernæringsdrikker som du kan få i tillegg til vanlig mat etter operasjoner.

Det du spiser og drikker er viktig for at bruddet og operasjonssåret skal gro og at du skal komme i gang med opptreningen. Riktig kosthold er også med på å forebygge fall og å redusere risikoen for trykksår.

Vær oppmerksom

Komplikasjoner kan oppstå etter skader og operasjoner. En tidlig komplikasjon kan være infeksjon. Hvis såret blir rødt og hovent og/eller du får feber, kan det være tegn på at du har fått en infeksjon. Kontakte sykehuset så raskt som mulig.

Du får medisiner som skal forebygge blodpropp, men det kan likevel oppstå.
Får du hevelse og smerte i leggen eller smerter i brystet og vanskeligheter med å puste, må du kontakte med lege med en gang.

Merker du økende smerter i hoften etter noen uker kan det bety at bruddet ikke er stabilt eller er kommet ut av stilling. Vi må da ta et nytt røntgenbilde. Viser bildet at bruddet er kommet mye ut av stilling, kan det være nødvendig med en ny operasjon. Det blir da ofte satt inn et kunstig leddhode (protese).

Etter at bruddet har grodd og du er mer i aktivitet, kan du merke smerter på utsiden av hoften. Dette kan komme av at skruene som ble satt inn for å stabilisere bruddet, irriterer sener og muskler i området. Skruene kan i så fall fjernes, men helst ikke før det har gått 1 år etter operasjonen fordi det er viktig å sikre at bruddet har grodd først.

Blodforsyningen til leddhodet kan bli ødelagt i forbindelse med bruddet. Hvis det har skjedd, vil leddhodet ikke fungere i lengden og du får etter en periode økende smerter i hoften og lysken. Slike smerter kommer ofte 1 -2 år etter skaden. Hvis du opplever dette, får du operert inn et kunstig hofteledd (totalprotese).

Kontakt

Helgelandssykehuset Mo i Rana Kirurgisk sengepost, Mo i Rana

Kontakt Kirurgisk sengepost, Mo i Rana

Besøkstider

  • I dag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Mandag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Tirsdag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Onsdag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Torsdag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Fredag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Lørdag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
  • Søndag
    • 14:00 - 15:00
    • 18:00 - 19:00
En bygning med mange vinduer

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Sjøforsgata 36

8613 Mo i Rana