Kateterinnsetting (veneport, Hickmannkateter, PiCC-line, midline, sentralt venekateter)

Innledning

Det er personell ved anestesiavdelingen som legger inn intravenøse katetre og sentrale venekatetre. Det finnes flere forskjellige typer slike katetre;

Veneport (VAP), Hickmankateter, (tunellert) dialysekateter, PICC-line og midlinekateter er navn på noen slike.

Et intravenøst kateter er en tynn slange som legges via huden og inn i en blodåre (vene) i kroppen. Den festes til huden ved innstikkstedet, og dekkes godt til. Gjennom slike katetre kan man gi medisiner, ernæring og væske. Noen av katetrene kan man også ta blodprøver fra.

Dialysekateter legges inn av nyrelege eller anestesilege.

Henvisning og vurdering

Henvisningen for innleggelse av venekatetre sendes til anestesiavdelingen, fra den avdelingen du tilhører på sykehuset. Fastlegene henviser også i sjeldne tilfeller direkte. Henvisningen vurderes av anestesilege.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Før

Når du innkalles for å få lagt inn et sentralvenøst kateter (for eksempel en veneport) kan det være at du får beskjed om at du må ta en del blodprøver. Disse tar vi som regel rett før inngrepet.

Dersom du bruker blodfortynnende medikamenter og ikke har fått noen beskjed om hvorvidt du skal ta disse før inngrepet, ber vi deg ta kontakt med oss så tidlig som mulig. Helst noen dager før inngrepet.

Du må møte nydusjet til inngrepet.

Faste

Før operasjonen/undersøkelsen må du faste. Hvis du ikke møter fastende, kan det hende vi må avlyse/utsette timen.

De siste 6 timene før operasjon/undersøkelse skal du ikke spise mat eller drikke melk/melkeprodukter. De siste 2 timene skal du unngå tyggegummi, drops, snus og røyk. Frem til 2 timer før kan du drikke klare væsker: Vann, saft, juice uten fruktkjøtt, brus, te og kaffe uten melk. Du kan svelge medisiner med et lite glass vann inntil 1 time før, og pusse tenner og skylle munnen når som helst.

Mat og melk/melkeprodukter: Stoppes 6 timer før
Klare væsker, tyggegummi, drops, røyk og snus: Stoppes 2 timer før

Hvis du likevel har spist eller drukket utenom de tidene som står her må personalet få vite det. Før enkelte inngrep skal du drikke en bestemt mengde næringsdrikk. Strengere regler kan være nødvendig for noen. Det får du i så fall beskjed om.

Under

Varighet: Ca. 60 minutter

Det er svært viktig at hele prosedyren gjennomføres sterilt. Før vi legger inn venekateteret blir du derfor nøye vasket med desinfeksjonsmiddel (Klorhexidinsprit), og anestesilegen vil dekke til huden din i operasjonsfeltet med sterile duker.

Deretter får du lokalbedøvelse i huden, og eventuelt litt smertestillende og beroligende medisiner intravenøst. Anestesilegen legger inn kateteret ved hjelp av ultralyd, og av og til tillegg av røntgengjennomlysning. Når kateteret er på plass, kontrolleres plasseringen av dette og det legges på sterile bandasjer.

Du vil få med deg et skriv som beskriver hvordan du skal forholde deg etter inngrepet. Etter at kateteret er på plass, hender det at vi kontrollerer med et ekstra røntgenbilde på røntgenavdelingen, men ikke alltid. Du kan reise hjem eller til avdelingen etter et kort opphold på oppvåkningen. Du kan ikke reise hjem med alle typer kateter. Enkelte katetertyper krever at du oppholder deg på sykehuset.

Det vil du i så fall bli informert om før du kommer.

Etter

Videre stell og oppfølging følges opp av den som henviste deg. Det kan være den avdelingen du hører til eller i noen tilfeller fastlegen din i samarbeid med hjemmetjenesten.

Dersom du har fått veneport eller Hickmannkateter, er det kun anestesilege eller kirurg som skal fjerne disse, i en operasjonsavdeling. Andre katetre kan fjernes på sykehusavdelingen. Skulle det være spørsmål angående kateteret, kan anestesiavdelingen kontaktes.

Vær oppmerksom

Det er en viss fare for betennelse og alvorlig infeksjon.

Du må kontakte lege umiddelbart dersom du får tegn til betennelse ved at du hovner opp og eller blir rød i huden der kateteret sitter fast, eller får feber og/eller nedsatt allmenntilstand en tid etter at du har fått et kateter.