Kirurgisk poliklinikk Mo i Rana

Kneartrose, Mo i Rana

Artrose i kneet er en vanlig tilstand og forårsaker smerter og stivhet i kneet. Det finnes flere muligheter for behandling, både med og uten kirurgi.



Innledning

Artrose er en sykdom som rammer leddbrusken i de store leddene i kroppen, blant annet knærne.

Kneleddet består av øverste delen av leggbenet, nederste delen av lårbenet og i tillegg kneskåla. I et friskt kne har leggbenet og lårbenet et dekke av frisk hel brusk, som gjør at leddet glir lett. Artrose gjør at brusken tynnes ut gradvis og til slutt kan man få ben-mot-ben, hvor brusken er slitt helt vekk.

Hvis plagene reduserer ditt aktivitetsnivå og påvirker din livskvalitet, kan det være aktuelt med behandling  Alle pasienter må gjennomgå en periode med ikke-kirurgisk behandling før man vurderer operasjon. Dette består av informasjon, vektreduksjon (hvis nødvendig) og trening med vekt på økning av styrke, bevegelse og stabilitet i kneet. Smertestillende medisin, fysioterapi og hjelpemidler kan også være aktuelt. Vi anbefaler AktivA eller fysioterapeuter med kunnskap om artrose.

Det er gunstig å unngå kirurgi, både fordi man reduserer risiko for komplikasjoner, men også fordi forskning viser at en andel av pasienter som opereres for tidlig, med for lite artrose, ikke blir fornøyde med resultatet.

 

Vi anbefaler at du også går inn på Samvalg - tjenester.helsenorge.no der du kan finne videointervjuer av pasienter, fysioterapeut og ortoped som gir ytterligere informasjon og hjelper deg i samvalg angående behandlingen av ditt kne.

Du kan også finne informasjon om kneartrose på helsenorge.no


Henvisning og vurdering

Hvis du ikke har hatt bedring av ikke-kirurgisk behandling av dine kneplager, kan fastlege bestille røntgenbilder og deretter henvise til ortopedisk avdeling for vurdering. Etter at henvisningen er mottatt vil du kalles inn til time i poliklinikken

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Smerteanamnese, grad og varighet. Funksjonsnivå. Hvilke konservative tiltak som er gjennomført og effekt av disse. Vanlig røntgen av begge knær stående. MR kan vurderes i enkelte tilfeller, men er ikke nødvendig som en første utredning av kneartrose.



Utredning

På den polikliniske timen vil en ortoped gjøre en vurdering av kneet ditt på bakgrunn av røntgenbilde, undersøkelse og samtale. Ut i fra resultatene på dette vil du få informasjon om de videre behandlingsmulighetene.

 Det finnes flere mulige behandlingsalternativer. I samråd med din behandlende lege  kommer dere frem til hvilken behandling som passer best til deg.


Behandling

Det finnes flere mulige behandlingsalternativer. I samråd med din behandlende lege kommer dere frem til hvilken behandling som passer best til deg.
Les mer om Kneartrose - ikke kirurgisk behandling, Mo i Rana

Kneartrose - ikke kirurgisk behandling, Mo i Rana

Artrose i kneet er en vanlig tilstand og forårsaker smerter og stivhet i kneet. Det finnes flere muligheter for behandling, både med og uten kirurgi. Denne teksten omhandler ikke-kirugisk behandling.

Ved artrose i knær opplever mange god effekt av ikke-kirurgiske tiltak. Det er viktig at man forsøker disse før man eventuelt vurderer operasjon. Dette anbefales både på grunn av risiko for komplikasjoner ved kirurgi og fordi informasjon, trening og vektreduksjon har god effekt på symptomene. Forskning viser også at en andel av pasienter som opereres for tidlig med for lite artrose  ikke blir fornøyde med operasjonen.

Ikke-kirurgiske tiltak inkluderer:

  • Vektreduksjon – justering av kostholdet kan hjelpe deg med å gå ned i vekt, slik at belastningen på kneet blir mindre og smertene blir redusert.
  • Trening – dette kan oppleves som vanskelig pga smertene i  kneet, men vanligvis kan man klare noen former for trening som f.eks sykling og lett styrketrening. Det er viktig å starte forsiktig og øke belastningen gradvis, gjerne med veiledning av en fysioterapeut med spesialkompetane på artrose.  AktivA – Aktiv med Artrose er et program som flere fysioterapeuter er kjent med. Trykk på linken for mer informasjon.
  • Medikamenter – Inflammasjonsdempende salver (f.eks Voltarol) og smertestillende piller (f.eks Paracetamol) kan redusere knesmertene. Betennelsesdempende tabletter (f.eks Ibux) kan også hjelpe. Det er imidlertid en risiko med bivirkninger ved medisininntak. Du må derfor diskutere medisinbruk med din fastlege.
  • Hjelpemidler som skotøy med god demping, kneskinner, staver, krykker og stokk kan lindre smerte.

Hvis du har prøvd disse tiltakene og de ikke hjelper tilstrekkelig, kan man vurdere operasjon. Disse alternativene kan uansett være nyttige for å utsette en operasjon lengst mulig.

  1. Før

    Om du blir henvist til ortopedisk avdeling for vurdering av behandling mot artrose mottar du innkalling til ortopedisk poliklinikk. Der vil ortopeden undersøke kneet ditt, snakke med deg om symptomene dine og se på røntgenbildet ditt. På grunnlag av dette kan det vurderes om fortsatt ikke-kirurgisk behandling vil være tilstrekkelig i ditt tilfelle.

  2. Under

    Den ikke-kirurgiske behandlingen innebærer oftest trening. Dette skjer gjerne i samråd med en fysioterapeut, slik at du kan få hjelp til å komme i gang og få tips til gode øvelser. Det er også lurt å ha god kunnskap om kneartrose. Hvis du ønsker det er «artrose-skolen» eller AktivA – Aktiv med Artrose fysioterapi et godt tilbud. Her vil du få informasjon om artrose og møte andre i samme situasjon.

    Det er vanlig å forvente at du må trene i noen måneder før du opplever effekt på smerter og stivhet, men i noen tilfeller går det raskere. Det er ofte vanskelig å trene fordi en får smerter i forbindelse med øvelser, det kan derfor være nødvendig å bruke smertestillende i forkant av treningen, i hvert fall i starten.

  3. Etter

    Det er vanligvis nok å ha kontakt med fastlegen sin i treningsforløpet. I noen tilfeller vil det være nødvendig å gå videre med kirurgisk behandling om du ikke har opplevd noen bedring av plagene.

Gå til Kneartrose - ikke kirurgisk behandling

Avdeling
Kirurgisk, ortopedisk og gynekologisk poliklinikk, Mo i Rana
Sted
Helgelandssykehuset Mo i Rana


Les mer om Kneproteseoperasjon, Mo i Rana

Kneproteseoperasjon, Mo i Rana

En kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

 

 

Kneproteser finnes som delproteser (unikondylære proteser) og totalproteser. Ved totalproteser blir hele enden av lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) byttet ut. Ved delproteser er det kun innsiden (medialt) eller kun utsiden (lateralt) eller kun leddet mellom kneskålen og lårbeinet som erstattes av en protese.

Ortopeden tar stilling til hvilken protese som egner seg best for deg.

  1. Før

    Før operasjonen skal du gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.

    Vær nøye med kroppsvask

    med «Hibiscrub» (såpe som desinfiserer) kvelden før operasjon og på operasjonsdagen. Vær nøye med kroppsvask. Etter dusjingen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær. Dersom du møter på sykehuset på operasjonsdagen, skal du ta grundig kroppsvask hjemme.

    Faste og medisiner

    På operasjonsdagen skal du møte fastende, og kun ta eventuelle medisiner som anestesilegen på forhånd har sagt er sikker å bruke.



  2. Under

     

    Ved kneoperasjoner settes bedøvelsen i de aller fleste tilfeller i ryggen, en såkalt spinalbedøvelse hvor du er våken. Av og til velges narkose i samråd med anestesilegen, og du vil da sove under inngrepet.

    En anestesisykepleier sitter ved siden av deg under hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra. Du skal ikke kjenne smerte.  Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og borring.

    Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette selv eller låne hos oss.

    Operasjonstid for kneproteser varierer noe, men ligger vanligvis på cirka 80 minutter.

  3. Etter

     

    Smerter

    Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt det opererte kneet. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

    Start gjenopptreningen

    Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

    Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset. 

    Du har rett til fysikalsk behandling i inntil seks måneder etter operasjonen. Etter at du har kommet hjem skal du starte med trening veiledet av fysioterapeut. Du må regne med å trene med fysioterapeut to-tre ganger per uke i mange måneder etter operasjonen. Vi anbefaler at du kontakter fysioterapeut og avtaler time i god tid før operasjonen.

Gå til Kneproteseoperasjon

Avdeling
Kirurgisk sengepost, Mo i Rana
Sted
Helgelandssykehuset Mo i Rana



Oppfølging

Videre oppfølging vil avhenge av hvilken behandling du har fått for din kneartrose. Du kan lese mer om det under de ulike behandlingsinformasjonene.

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøksrestriksjoner

På grunn av besøksrestriksjoner må du ta kontakt med avdelingen før besøk, og besøkstider kan variere. Les mer om besøksrestriksjoner og rutiner for ankomst til sykehusene våre. 

Besøkstider Mo i Rana

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00. Gjelder sengeposter, og ikke poliklinikker. På grunn av besøksrestriksjoner må du ta kontakt med avdelingen før besøk, og besøkstider kan variere.

Internett

Gjestenettet heter HN-gjest, og krever ingen passord.

Kafe

Kafeen ligger i underetasjen på sykehuset.

Ordinære åpningstider:

  • Mandag - fredag: 11.00-16.30 
  • Lørdag- søndag: 12.00-16.30

På hverdager serverer vi:

  • Lunsj: 11.00-14.00
  • Salatbuffet: 11.00-14.00
  • Middag (ikke fredag): 15.00 -16.30    

Velkommen.

Postadresser

​Administrativ post sendes til:

Helgelandssykehuset HF

Postboks 601
8607 Mo i Rana

_______________________________________

 

Henvisninger, epikriser og prøvesvar sendes sykehusenhetene:

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Postboks 601
8607 Mo i Rana

Helgelandssykehuset Mosjøen

Postboks 568
8651 Mosjøen

Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Postboks 613
8801 Sandnessjøen

Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland, avd. Brønnøysund

Skulesvei 14
8904 Brønnøysund

____________________________________________
Se KONTAKT nederst på siden for mer informasjon

Pårørende- og pasienthotell

Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 12 51 00.

Rullestol

​Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?