Kneproteseoperasjon

Kirurgisk poliklinikk Mo i Rana

En kneproteseoperasjon kan være aktuelt ved slitasjegikt (artrose) i kneet, bruddskader, medfødte skader eller andre forandringer i kneet. Det ødelagte og ofte smertefulle leddet skiftes ut med en protese.

Les mer om Artrose
Informasjon fra helsenorge.no

Artrose

Slitasjegikt (Artrose) kan gjøre leddene stive og smertefulle. Da kan hverdagslige gjøremål, som å ta oppvasken eller knytte skolissene, bli vanskelige. Selv om det ikke finnes noen kur for artrose, finnes det behandling som kan lette artroseplagene og gjøre det lettere å bevege seg.

Slitasjegikt er en sykdom som rammer leddene. Hyppigst rammes leddene i knærne, hoftene, hendene og ryggraden. Ved artrose blir brusken i leddet gradvis slitt ned og kan forsvinne helt.

Risikoen for å utvikle artrose øker med alderen og er hyppigst fra 45-50 årsalder og oppover.  Andre faktorer som spiller inn kan være overvekt, tidligere skader eller at du har familiemedlemmer med artrose.

Symptomer på slitasjegikt

Symptomene på artrose kommer vanligvis gradvis, noen ganger over flere år. De vanligste symptomene er:

Smerter – smertene kan være konstante, eller starte når du bruker leddet. De kan være brennende, verkende eller skarpe.

  • Stivhet – ofte verst om morgenen.
  • Bevegelsesvansker – vanskelig å gå i trapper eller nå øverste hylle.
  • Hovne og fortykkede ledd.
  • En knasende følelse i leddene.
  • Muskelsvakhet omkring leddet som er angrepet

For at legen skal kunne stille diagnosen, er det viktig at du beskriver smerten, hvor den er lokalisert, om det er bevegelser eller andre forhold som lindrer eller forsterker smerten. Legen vil også bestille undersøkelser, som røntgen og blodprøver, for å finne ut om plagene dine skyldes artrose.

Les mer om Slitasjegikt (Artrose) (helsenorge.no)

Innledning

Kneproteser finnes som halvproteser (hemiprotese) og helproteser (totalprotese). Ved helproteser blir hele enden av lårbeinet (femur) og leggbeinet (tibia) byttet ut. Ved halvproteser er det kun innsiden (medialt) eller kun utsiden (lateralt) som erstattes av en protese.

Ortopeden tar stilling til hvilken protese som egner seg best for deg.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Aktuelt:

  • Smertebeskrivelse – v aktivitet, hvile, nattsmerter?
  • Stivhet, bevegelsesvansker?
  • Konsekvenser for daglig funksjon, deltakelse i arbeidsliv og fritidsaktiviteter
  • Tidligere knetraume?

 

Kliniske funn:

  • Palpasjonssmerte, bevegelsesutslag, smerter v bevegelse, rødme/ varme/ hevelse?

 

Tilleggsundersøkelser:

  • Rtg kne

 


 

1. Før

Før operasjonen skal du gjennom noen forberedelser for å redusere risikoen for komplikasjoner.

Vaske kroppen med Hibiscrub

Du skal vaske deg med Hibiscrub på operasjonsdagen. Hibiscrub er bakteriedrepende og reduserer risikoen for infeksjon.  Du trenger ikke vaske håret  med hibiscrub, men vær nøye med kroppsvask. Etter dusjingen skal du ikke bruke parfyme, kremer, sminke, smykker, piercinger eller neglelakk, og du skal ha på deg rene klær. Dersom du skal møte på sykehuset på operasjonsdagen, skal du ta vasken med Hibiscrub hjemme.

Faste og medisiner

På operasjonsdagen skal du møte fastende, og kun ta eventuelle medisiner som anestesilegen på forhånd har sagt er sikker å bruke.

2. Under

Ved kneoperasjoner settes bedøvelsen i de aller fleste tilfeller i ryggen, en såkalt spinalbedøvelse hvor du er våken. Av og til velges narkose i samråd med anestesilegen, og du vil da sove under inngrepet.

En anestesisykepleier sitter ved siden av deg under hele operasjonen. Han eller hun er din kontaktperson og passer på at du har det bra. Du skal ikke kjenne smerte.  Derimot vil du merke litt risting i kroppen mens ortopeden skifter leddet. Du vil også kunne høre hamring, saging og borring.

Dersom du ønsker det, kan du høre på musikk under operasjonen. Du har anledning til å ta med dette selv eller låne hos oss.

Operasjonstid for kneproteser varierer noe, men ligger vanligvis på cirka 80 minutter.

3. Etter

Smerter

Den første tiden etter operasjonen oppstår det naturlig nok en del smerter rundt det opererte kneet. Smertene lindres med medisiner, og disse skal tas med jevne mellomrom og til avtalte tider. Du skal ikke vente til du kjenner økte smerter før du tar smertestillende. Dette for å unngå såkalte smertetopper. Erfaring viser at det tar lengre tid å få redusert smertene igjen når slike perioder oppstår. Har du mye smerter til tross for at du tar de medisinene du er bedt om, er det viktig at du sier ifra til personalet. Da kan du få andre medisiner i tillegg.

Start gjenopptreningen

Begynn med sirkulasjonsøvelsene i sengen så fort du kan bevege beina. Det viktigste tiltaket for å forebygge blodpropp og å gjenvinne funksjon, er å komme seg opp på beina så hurtig som mulig. Du vil tidlig bli hjulpet opp av senga for å stå og bevege deg litt.

Den viktigste opptreningen etter proteseoperasjon er å komme i gang med dagliglivets aktiviteter. Egentrening i form av bevegelse, styrke, balanse og koordinasjon er viktig for resultatet av operasjonen. Du skal følge egentreningsprogrammet du får av fysioterapeut på sykehuset.

Arrangementer

  • Hofte- og kneskole, Mo i Rana

    Alle som skal få satt inn hofte- eller kneprotese blir innkalt til pasientskole noen uker før planlagt operasjon. Målet med hofte-/ kneskolen er å samle flere pasienter for å forberede dere i fellesskap til operasjonen.

Kontakt

Kirurgisk, ortopedisk og gynekologisk poliklinikk, Mo i Rana
Telefon
75 12 54 10
mandag - fredag 08.00-15.30
Avdelingsleder: 75 12 59 24
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Besøksadresse
Sjøforsgata 36(Google maps)
8613 Mo i Rana
Telefon
75 12 51 00
mandag - fredag 08.00 - 15.30

​Pasientreiser – reise til og fra behandlingssted

Reiser du til eller fra offentlig godkjent behandling, har du rett til å få dekket nødvendige utgifter til reise. Les mer om pasientreiser på Helgeland.

Buss og taxi

Taxi, ring 07550

Bussruter på Mo og på Helgeland, se www.177nordland.no

Flybussen til Røssvoll går forbi sykehuset, se rute på polartours.no/flybuss-mo-i-rana-2017

Parkering

Foran hovedinngang må parkeringsavgift betales, til Europark. Du kan betale med mobiltelefon eller kort.

Du kan ellers parkere gratis på sykehusets område på anviste parkeringsplasser. Pasienter og besøkende som parkerer utenom anviste plasser kan få parkeringsbot.

Til tider er det vanskelig å finne parkeringsplass, og en må påregne å parkere på områder utenfor sykehuset.

Praktisk informasjon

Besøkstider Mo i Rana

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00

Internett

Vi har gjestenett. Brukernavn gjest123 og passord gjest.

Kafe

Kafeen ligger en etasje ned.

Ordinære åpningstider:

  • Mandag - torsdag: 10.00-15.30 
  • Fredag - søndag: 10.00-14.30

På hverdager serverer vi:

  • Lunsj: 10.30-12.30
  • Salatbuffet: 10.30-14.00
  • Middag: 12.30 -15.30    

På helg og helligdager serverer vi middag fra 12.30-14.30.

Automater

Vi har også et tilbud med mat & drikke fra automater. Automater med kaffe og annen drikke finner du i 1. etasje ved hovedinngangen, og en automat med litt mat og drikke står like utenfor kafeen.

Velkommen.

Pårørende- og pasienthotell

Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 12 51 00.

Rullestol

​Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.