Lungekreft

Det finnes to hovedtyper av lungekreft: ikke-småcellet og småcellet. Inndelingen og valg av behandling blir basert på utseendet og vekstmønsteret til svulstene. 

Innledning



Henvisning og vurdering

Når lege har begrunnet mistanke om kreft henvises du til pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Pasientinformasjon om pakkeforløp (helsedirektoratet.no)

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Diagnoseveileder ved lungekreft, Helsedirektoratet.                           

Utredning

Ansvaret for utredning og behandling av lungekreft er et samarbeid mellom flere klinikker og avdelinger. 
I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke, og eventuelt hvilken type kreft du har.
Som regel tar vi først en CT-røntgen av lunger, lever og binyrer. Ved mistanke om kreft gjør vi ofte en bronkoskopi, en undersøkelse hvor de sentrale luftveiene (luftrøret og bronkier) undersøkes ved hjelp av en bevegelig slange med kamera festet i tuppen. Under en bronkoskopi kan vi også ta en vevsprøve av eventuelle svulster. Andre undersøkelser kan også være aktuelle på dette tidspunktet.
Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi som oftest kunne stille en diagnose og avklare om du har kreft eller ikke. Hvis du ikke har kreft, avslutter vi pakkeforløpet.

Les mer om
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om Lungebiopsi med CT-veiledning

Lungebiopsi med CT-veiledning

For å få vevsprøve fra lungesvulster som ligger lengre ut i lungene enn vi kan se via undersøkelse med bronkoskop, kan det ofte være nødvendig med vevsprøve tatt gjennom brystveggen, under veiledning av CT-maskin eller ultralyd.

Inntil videre gir denne undersøkelsen bare ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen.

  1. Før

    Hvis du bruker blodfortynnende medisin må du gi beskjed om dette på forhånd. I de fleste tilfeller er det uproblematisk å slutte med Albyl-E, mens Marevan og andre medisiner i enkelte tilfeller må erstattes av sprøyter med Klexane i en uke før vevsprøve.

    Det er svært viktig at du gir beskjed om bruk av blodfortynnende medisiner, ellers kan undersøkelsen bli utsatt.

    Du må være fastende fra midnatt dagen før undersøkelsen skal utføres.

  2. Under

    Under biopsien blir det tatt vevsprøver av lungene under nøyaktig veiledning av en CT-maskin, som betjenes av radiologer. Du får lokalbedøvelse og eventuelt beroligende midler.

    Hele prosedyren tar omtrent en halv time.

  3. Etter

    Etter prøvetakning blir du kjørt i seng tilbake til avdelingen, fortsatt fastende, inntil vi har tatt et kontrollbilde (røntgen av brystet), etter rundt to timer. Dette gjør vi for å se om det har oppstått komplikasjoner, for eksempel blødning eller punktering av lunge.

    Dersom kontrollbildet som blir tatt etter vevsprøven er i orden, kan du spise og reise hjem samme dag.

    Du vil bli kontaktet når prøvesvaret er klart og får informasjon om eventuell utredning eller behandling på sykehuset.

Vær oppmerksom

Hvis du opplever at du blir tungpustet, eller at du får blodig oppspytt, må du kontakte lege.

Gå til Lungebiopsi med CT-veiledning

Dersom det skulle vise seg at du har lungekreft, jobber vi videre med å:
  • finne ut hvilken type lungekreft du har
  • avklare hvor utbredt kreftsykdommen er og om den har spredt seg til andre steder i kroppen
  • avklare din generelle helsetilstand
  • gi en anbefaling om behandling

Aktivitet etter undersøkelse

Etter undersøkelsene kan du gå tilbake til normal aktivitet og du kan være i arbeid om du ønsker det.

Sykemelding

Det er vanligvis ikke behov for sykmelding i etterkant av undersøkelsene, men noen kan være redusert av andre grunner. Snakk med legen din hvis du ikke føler deg i stand til å jobbe.

Resultat av utredning og videre plan

Noen dager etter undersøkelsene vil du få en ny time ved lungeavdelingen for informasjon om diagnose og behandling. I mellomtiden har legene gjort en tverrfaglig vurdering av tilstanden din og kommet fram til en behandlingsanbefaling.
Det kan være vanskelig å få med seg all informasjonen som blir gitt, og huske å spørre om alt du lurer på. Det er derfor en fordel om du tar med en pårørende eller bekjent til dette møtet.

Utfyllende diagnostikk i Bodø eller Tromsø

Ofte vil det være nødvendig med mer utfyllende diagnostikk, slik som PET eller Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS), som bare kan utføres ved UNN eller Nordlandssykehuset. Ansvarlig lege ved Helgelandssykehuset vil organisere dette.


Utføres hos Universitetssykehuset Nord-Norge
Les mer om Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS) - Tromsø
Utføres hos Universitetssykehuset Nord-Norge

Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS) - Tromsø

Ved endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS) kan vi ta celleprøve fra lymfeknuter utenfor luftveiene.

  1. Før

    • Hvis du bruker blodfortynnende legemidler må du opplyse oss om dette. Du vil da få informasjon om hva du skal gjøre før undersøkelsen. Slike legemidler skal du vanligvis la være å ta i noen dager før undersøkelsen, for å unngå blødning. 
    • Husk å ta med oppdatert medisinliste til sykehuset. 
    • Det er viktig at du ikke spiser, drikker, røyker eller snuser fra midnatt dagen før undersøkelsen. Hvis du tar faste medisiner utenom blodfortynnende legemidler, kan du ta disse med litt vann når du står opp om morgenen.
    Før undersøkelsen starter får du beroligende medikamenter som gjør deg litt søvnig og demper hosterefleksen.

  2. Under

    Når du kommer til avdelingen, vil du bli tatt imot av en pleier og få en samtale med lege. Du blir fulgt til undersøkelsesrommet, og en nål (kanyle) vil bli satt i en blodåre i armen for å kunne gi deg væske eller medisiner. 

    Ved EBUS-undersøkelse ser vi ned i luftrøret med et instrument som heter skop. Ved hjelp av et ultralydhode kan vi se gjennom veggen på luftrøret og identifisere forstørrede lymfeknuter. Slik kan vi se inn på lymfeknuten og ta prøver av den gjennom veggen på luftrøret.

  3. Etter

    Etter ultralydundersøkelsen skal du faste i to timer. Du vil kunne bli utskrevet samme dag. Prøvesvaret får du over telefon, i et brev, via fastlegen din eller på sykehuset.

Vær oppmerksom

  • Kontakt lege hvis du får feber som ikke går over.  
  • Vent åtte timer før du kjører bil.
  • Du vil kunne hoste opp litt blod etter undersøkelsen, men dette vil avta.

Gå til Endoskopisk bronkial ultralydundersøkelse (EBUS) Universitetssykehuset Nord-Norge



​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​





Behandling

Behandlingen for alle pasienter planlegges i fellesmøter med kreftleger, kirurger, røntgenleger og andre spesialister ved Nordlandssykehuset, Bodø, UNN, Tromsø og Helgelandssykehuset.

Lindrende strålebehandling utføres ved Nordlandssykehuset, og kurativ stråling og operasjon ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). Cellegift og immunterapi kan gis ved Helgelandssykehuset. Hvis du skal til Bodø eller Tromsø, finner du informasjon om behandlingene på deres sider:

Lungekreft, Nordlandssykehuset

Lungekreft, UNN

Tre hovedtyper behandling

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

Det er tre hovedtyper behandling mot lungekreft: Kirurgi (operasjon), strålebehandling eller medikamentell behandling. Behandlingen gis enten alene eller i ulike kombinasjoner, i henhold til nasjonalt handlingsprogram.

Når du, sammen med behandlerne dine, har besluttet hvilken behandling som passer best for deg, får du utfyllende informasjon om behandlingen, hvilke forberedelser som anbefales, mulige bivirkninger og tiden etter behandling. Du har anledning til å ta med deg pårørende når du får informasjonen.
Utføres hos Universitetssykehuset Nord-Norge
Les mer om Lungekreftoperasjon, Tromsø
Utføres hos Universitetssykehuset Nord-Norge

Lungekreftoperasjon, Tromsø

Lungeoperasjon består i å fjerne hele eller deler av lungen, samt tilhørende lymfeknuter. Ved kreftsykdom andre steder i kroppen, med spredning til lunge (lungemetastaser), fjernes som regel bare svulsten med noe av lungevevet rundt. Åpen operasjon benyttes i hovedsak for svulster i lungen eller selve brysthulen.

  1. Før

    De fleste lungepasienter som skal til oss kommer direkte hjemmefra eller bor på pasienthotellet til morgenen på operasjonsdagen.
    For deg som kommer hjemmefra starter dagen tidlig. Du møter i informasjonen for registrering og blodprøver. Derfra blir du fulgt til avdelingen. Pleiepersonalet tar imot deg og viser deg rundt i avdelingen.
    Du blir skrevet inn av en lege, og ut over dagen vil du få samtaler og informasjon av lunge-kirurg, sykepleier, narkoselege og fysioterapeut. Vi tar også rutinemessig røntgen av lungene dine hvis dette ikke er blitt gjort i løpet av de siste tre månedene.
    I henhold til Helsedirektoratets nasjonale retningslinjer for forebygging og behandling av under¬ernæring, vil vi rutinemessig spørre deg om ditt kosthold den siste uken før innleggelse og om ditt generelle kosthold.
    Har du spesielle behov eller andre ting du tenker på, må du ikke nøle med å snakke med oss. Det blir en del venting denne første dagen, og det kan ta litt tid før du kan dra på pasienthotellet. Hvis du er sliten og har behov for det kan vi ordne en midlertidig seng til deg.
    Forberedelser til operasjonen
    Pleiepersonalet vil i løpet av dagen måle vekt, høyde, ta EKG, og fjerne hår som du har på operasjonsfeltet. Vi bruker en spesiell hårklippemaskin til dette.
    Før du legger deg i hotellsengen skal du dusje. Du skal dusje etter en oppskrift som du får hos sykepleier på vår avdeling.
    Neglene bør være kortklipte og neglelakk bør fjernes. Ta av alle smykker inkludert øredobber og giftering før du dusjer. Det er spesielt viktig at brystet, armhulene, navlen, skrittet og føttene er grundig vasket, fordi dette er områder med mange bakterier.
    Du får skjorte, truse og slåbrok av oss som du tar på deg etter dusjen. Bruk dine egne innesko, sandaler eller tøfler.
    Etter klokken 24 om kvelden må du faste. Det vil si at du ikke kan spise, drikke, tygge tyggegummi, suge drops, røyke eller snuse.
    Tidspunktet for operasjon får du vite dagen før du får gjort inngrepet.

  2. Under

    Hvis du er den første som skal opereres den aktuelle dagen kommer du til avdelingen klokka 06. Pleiepersonalet måler da blodtrykket og temperaturen din og gir deg medisiner. Du skal på nytt dusje/vaske deg etter oppskrift fra avdelingen vår.
    Deretter legger du deg i en ren seng. Pleiepersonalet kjører deg i sengen inn til operasjonsavdelingen omtrent klokka halv åtte om morgenen.
    For deg som opereres som nummer to kommer du til avdelingen klokka 08, hvis ikke noe annet er avtalt.
    Før operasjonen får du lagt inn et epiduralkateter på oppvåknings- og operasjonsavdelingen. Dette er et tynt kateter som settes inn i ryggkanalen og som vi bruker til å gi smertestillende medisiner både under operasjonen og dagene etter operasjonen.
    Av og til skjer det at operasjonen kan bli utsatt på kort varsel. Årsakene kan blant annet være at det er pasienter som må opereres øyeblikkelig. Hvis det skjer vil du enten få operasjonen utsatt til lenger utpå dagen, eller til en av de nærmeste dagene. Det skjer dessverre noen ganger at pasienter må reise hjem i påvente av ny operasjonsdato. Slike utsettelser er beklagelige og vi forstår at det er en ekstra påkjenning.
    På operasjonsavdelingen og oppvåkningen
    Når du kommer inn på operasjonsavdelingen blir du tatt imot av en sykepleier. Vi flytter deg fra sengen til operasjonsbordet, og du får medisiner som gjør deg avslappet. Inne på operasjonsstuen er det mange som forbereder operasjonen.
    Når du er i narkose plasserer vi et rør i luftrøret ditt. Dette gjøres fordi du under operasjonen blir tilkoblet en pustemaskin (respirator). Vi kobler også til overvåkningsutstyr, og du vil få lagt inn et urinkateter.
    Når operasjonene er avsluttet våkner du og flyttes ut til oppvåkningen. Her har du hele tiden en fast sykepleier som passer på deg. Du er tilkoblet en del utstyr og vi utfører regelmessige målinger av for eksempel blodtrykk, puls, pust og urinproduksjon. Det er vanlig å føle seg litt hes og sår i halsen. Du vil hører lyder av medisinsk teknisk utstyr, andre pasienter i rommet og fra personalet.
    Dine pårørende kan komme å besøke deg når du kommer tilbake til sengeposten. Du vil bli flyttet til sengeposten samme kveld eller sent på natten etter operasjonsdagen.

  3. Etter

    Medisinsk utstyr
    Etter å ha blitt lungeoperert vil du våkne etter operasjonen med en del medisinsk utstyr tilkoplet. Væske eller luft på lungene behandles med et dren. Vi har elektroniske, mobile dren. Dette tar du med når du skal opp og gå.
    Det vil være et såkalt thorax-dren med vann koblet fast til veggen på et sug i veggen. Du vil fortsatt kunne gå til toalettet og korte turer inne på pasientrommet, men det vil hindre deg i å forlate rommet.
    Du vil også være tilkoblet en epiduralpumpe, som kontinuerlig gir deg smertelindrende medisiner. Denne kan du ta med når du skal opp og gå. Du vil som regel beholde epiduralpumpen så lenge du har behov for dren i lungene.
    Mobilisering og fysisk aktivitet på sengeposten
    Sykepleiere vil tilrettelegge for deg slik at du likevel kan komme raskt i gang med mobilisering og daglige gjøremål selv. Hvis du fra før av har problemer med daglige gjøremål støtter vi deg selvsagt. Vi anbefaler å øke aktivitetsnivået ettersom det nærmer seg utskrivelsesdato.
    All erfaring og forskning har vist at det er viktig å komme i aktivitet så snart som mulig etter operasjon. Dette er viktig for å få god blodsirkulasjon og lungefunksjon, og dermed redusere fare for komplikasjoner. Bruk dagene på sykehuset til å være så selvstendig som mulig i dagligdagse gjøremål, stell og påkledning.
    Vi minner om at røyking gir en betydelig økning i faren for komplikasjoner. Det gjør også at sårtilhelingen går saktere.
    Narkose, sengeleie og smerter fra operasjonssåret gjør at du puster og hoster dårligere. Dette kan føre til at lungene blir dårligere ventilert, slim blir liggende i lungene og øker risiko for lungebetennelse. Sengeleie kan også øke risiko for blodpropp.
    Det er derfor viktig at du rett etter operasjonen gjør enkle øvelser som reduserer faren for komplikasjoner. Det er nesten alltid noe smerte og ubehag, når man er nyoperert, men å være i aktivitet de første dagene bidrar til raskere fremgang.
    Det er viktig at du selv tar ansvar for øvelser og trening. Fysioterapeuten og pleiepersonalet vil veilede deg. Du starter med øvelsene umiddelbart dagen etter operasjonen, og du får hjelp av fysioterapeuten til å gjennomgå puste- og blodsirkulasjonsøvelsene. Be om ekstra smertestillende medisin hvis smerter gjør at du ikke får gjennomført øvelsene.
    Operasjonssår og dusjing
    Operasjonssåret er plassert under armen på den siden av kroppen der du ble operert. Såret kan variere i størrelse.
    Det er rutine at du dusjer på den tredje dagen etter operasjonen. Vi skifter vanligvis ikke bandasjene før denne dagen, hvis det ikke har sivet sårvæske gjennom dem. Alle bandasjene fjernes før du dusjer og vi ser på operasjonssårene.
    Sårene skal klappes tørre med en helt ren håndduk som ikke er brukt andre steder på kroppen. Ikke ta direkte på sårene etter tørk. Dette er viktig for å forebygge infeksjoner.
    Hvis sårene dine ikke er helt grodd dekker vi over med vannavisende bandasjer før du dusjer. Vi legger på nye bandasjer etterpå. Du får rene håndklær, undertøy og skjorte. Vi legger på rene sengeklær.
    Noen operasjonssår blir sydd med sting som ligger like under huden. Disse løser seg opp av seg selv. Hvis du har tradisjonelle sting eller stifter skal disse fjernes etter 10 – 12 dager. Dette kan du får gjort hos fastlegen eller av en hjemmesykepleier. Ofte er det slike sting igjen etter drenet.
    Bandasjer
    Sårkantene kan være litt røde og klø litt. Dette er et tegn på at det gror. Unngå å klø direkte med fingrene på såret, og vær fortsatt nøye med håndhygiene.
    Du kan ta av bandasjene når du er kommet hjem hvis sårene har grodd og det har sluttet å sive sårvæske fra operasjonssåret. Hvis du likevel ønsker å ha bandasjene på selv om sårene er grodd og er tørre, er det ingen ting i veien for det. I så fall må du skifte bandasjene hver tredje dag for å inspisere sårene og når du dusjer. Bandasjer kjøper du på apoteket.
    Når du har vært hjemme i en til to uker bør du fjerne bandasjene helt. Du kan eventuelt legge på en plastertape hvis du vil beskytte arret enda noen uker. Arrene er spesielt utsatt for å bli solbrent. Du kan dekke det til med for eksempel tapeplaster (micropore) eller med solblokkeringskrem det første året etter operasjon. Spør på apoteket hvis du er usikker.
    Ernæring
    For at operasjonssåret skal gro og at du skal komme i gang er det viktig å få i seg riktig ernæring, men den første tiden etter operasjonen opplever mange nedsatt matlyst.
    Kvalme og smerter kan bidra til å forverre dette. Matlysten din kommer gradvis tilbake, og hvis du er plaget av smerte og kvalme er det flere tiltak som kan bedre dette. Snakk med din sykepleier om dette.

Gå til Lungekreftoperasjon, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

Les mer om

Medikamentell kreftbehandling

Medikamentell kreftbehandling har til hensikt å gi best mulig sykdomskontroll. Noen ganger blir den gitt som tilleggsbehandling (for eksempel etter kirurgi), noen ganger samtidig med annen behandling (for eksempel strålebehandling), og noen ganger som hovedbehandling. Tradisjonelt har dette blitt kalt «cellegift», men de siste årene har det kommet flere andre typer behandling som kan gi bedre sykdomskontroll og ofte mildere bivirkninger enn cellegift. Mange av de nye typene behandling blir omtalt med samlebetegnelsen «immunterapi». 
Les mer om
Les mer om
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det en rekke muligheter for både livsforlengende behandling og tiltak som kan forebygge og lindre symptomer/plager. En del pasienter med kreft som har spredt seg, kan leve godt i lang tid, og noen dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

 

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en langvarig sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar for pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, enten du er hjemme eller på en institusjon. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

    Sorggrupper.no

Gå til Lindrende behandling

Oppfølging

Etter operasjon

Etter at behandlingen er fullført følges du opp etter nasjonale retningslinjer.

Pasientorganisasjoner og tilbud

Kontaktinformasjon

Fant du det du lette etter?