Lymfekreft

Behandlingsprogram,

 

Lymfekreft (malignt lymfom) oppstår oftest i lymfeknutene og er en kreftform i immunsystemet. Sykdommen behandles med cellegift, immunterapi og strålebehandling.

Les mer om Lymfekreft
Informasjon fra helsenorge.no

Lymfekreft

​​​Det finnes godt over 30 forskjellige typer lymfomer. Fem av disse er klassifisert som Hodgkins lymfom. Resten tilhører gruppen non-Hodgkins lymfom.

Symptomer på lymfekreft

Vanlige symptomer

  • Hovne lymfeknuter
  • Infeksjons- og blødningstendenser

Hovne lymfeknuter kan føre til hoste eller pusteproblemer fordi hovne/forstørrede lymfeknuter presser på luftveiene. Kan også føre til nedsatt nyrefunksjon der lymfeknutene setter urinledere i klem.

Tilleggssymptomer

  • smerter, avhengig av hvor sykdommen er lokalisert
  • hoste eller pustebesvær
  • krafttap
  • økt tendens til infeksjoner
  • økt blødningstendens
  • hudkløe

Spesifikke allmennsymptomer kan være nattesvette, feber og vekttap.

Disse symptomene kan være tegn på andre tilstander og ikke nødvendigvis kreft. Kreftforeningens råd er at dersom symptomene varer over tre uker, bør du kontakte lege.​

Les mer om Lymfekreft (helsenorge.no)

Innledning

 

Ved lymfekreft er det en av immunforsvarets celler som har utviklet seg til en kreftcelle. Immunforsvarets celler sirkulerer normalt i blodet og lymfesystemet, det vil si at lymfekreftcellene i prinsippet kan finnes over alt i kroppen. De vanligste stedene man finner lymfekreft er imidlertid i lymfeknuter, beinmarg og milt.

Det vanligste symptomet på sykdommen er hovne lymfeknuter. De er mest synlige på halsen, i armhulene og i lysken.

Lymfekreft inndeles i to hovedtyper: Hodgkin lymfom (utgjør vel 10 %) og Non-Hodgkin lymfom (utgjør knapt 90 %). Det er litt flere menn enn kvinner som får påvist lymfekreft, og sykdommene kan ramme i alle aldre. Hodgkin lymfom sees imidlertid typisk hos unge voksne og Non-Hodgkin lymfom sees typisk hos de voksne eller hos eldre.

Lymfekreft er en samlebetegnelse på mange ulike sykdommer. Spesielt finnes det mange ulike typer av Non-Hodgkin lymfom. Når det gjelder Non-Hodgkin lymfom skiller man ofte mellom to hovedgrupper: De langsomtvoksende og de hurtigvoksende. 

Langsomtvoksende Non-Hodgkin lymfom er oftest sykdommer hvor behandling ikke kan gjøre en frisk. Men de fleste med slike sykdommer vil kunne leve godt i mange år – og få behandling i perioder. Hurtigvoksende Non-Hodgkin lymfom og Hodgkin lymfom er sykdommer hvor behandlingen i de fleste tilfeller vil ha som målsetting å gjøre en frisk, spesielt gjelder dette hos unge og voksne personer.

Henvisning og vurdering

 

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen. 

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Lokaliseringen av de sykelige lymfeknutene vil bestemme hvilke inngrep som er nødvendig for å sette diagnose.

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil det tas en vevsprøve av forstørret lymfeknute eller svulst. Vevsprøven kan tas fra forskjellige steder på kroppen, avhengig av hvor sykdommen befinner seg. Det er også ofte nødvendig med røntgenundersøkelser. 

Dersom ytterligere undersøkelser er nødvendig for å avklare diagnosen vil du informeres om dette. Aktuelle undersøkelser kan være for eksempel blodprøver, beinmargsprøve, CT, PET-CT og MR. Hensikten med disse undersøkelsene er å kartlegge utbredelsen av sykdommen. Den eksakte undergruppen av lymfekreften og sykdomsutbredelsen vil danne grunnlaget for behandlingen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Hvis du ikke har kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Utredningen fra første fremmøte på sykehus til det tas en beslutning vedrørende behandling kan variere men er vanligvis omtrent 2 uker.

Pasientinformasjon - utredning ved mistanke om kreft, Helsedirektoratet

Velg lymfom i oversikten


Les mer om Blodprøve
Les mer om Benmargsprøve fra hoftekam

Benmargsprøve fra hoftekam

 

Benmargsprøve er en vevsprøve som tas fra hoftekammen med et spesialinstrument. Prøven viser hvordan blodproduksjonen er, og om det eventuelt er tegn på sykdom i beinmargen. Prøven gjøres i lokalbedøvelse.

  1. Før

     

    Det er ingen forberedelser til denne undersøkelsen.

  2. Under

     

    Du blir bedt om å legge deg på siden en behandlingsbenk. Legen finner innstikkstedet for prøvetakingen i hoftekammen. Dette markeres.

    Du får lokalbedøvelse. 

    Du vil kjenne litt akkurat idet sprøytespissen treffer den ytre benhinna. Når bedøvelsen har fått virke, gjøres et lite innsnitt for prøvetakningen. En nål føres inn gjennom knokkelens ytre, harde overflate, og inn til benmargen, den indre delen som er en bløt masse. Noen kan merke litt ubehag når spissen går gjennom det ytre knokkelvevet. Benmargsmateriale trekkes ut med en sprøyte.

    Videre gjøres eventuelt vevsprøvetaking, hvor en sylinderformet vevsbit tas ut fra samme stedet i hoftekammen med hjelp av en hul nål. Vevsprøven tas ut, og det legges press over innstikkstedet for å stoppe eventuell blødning, før området vaskes rent og en bandasje legges over.

  3. Etter

     

    Etter undersøkelsen kan du reise hjem.

    Det er ikke unormalt å føle ømhet i innstikkstedet i noen dager etter inngrepet. Bandasjen kan fjernes etter noen timer.

Gå til Benmargsprøve fra hoftekam

Les mer om CT
Les mer om MR

PET-CT gjennomføres ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

2. Behandling

Utredning og behandling vil i hovedsak utføres ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte.

Følgende hovedtyper av lymfombehandling benyttes, alene eller i kombinasjon: cellegift,  immunterapi, strålebehandling, observasjon uten behandling.

Mange med langsomtvoksende Non-Hodgkin lymfom trenger ikke behandling ved diagnosetidspunktet.

Les mer om Cellegift, Tromsø

Cellegift, Tromsø

 

Cellegift, også kalt kjemoterapi eller cytostatika, er medisiner som brukes for å behandle selve kreftsykdommen. Cellegift ødelegger kreftcellene. Også friske celler skades, derfor opplever mange ulike bivirkninger av cellegift.

 

 

Målet med cellegiftbehandling avhenger av sykdommens stadium:

  • Kurativ behandling har som mål å helbrede sykdommen
  • Livsforlengende behandling har som mål å forlenge livet
  • Symptomlindrende behandling har som mål å lindre plagsomme symptomer

Hvor lenge og hvor mye vi skal behandle selve kreftsykdommen, er ofte en avveining. Dine ønsker og kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstand din har stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må behandlingen påbegynnes for å se hvordan den virker på deg og kreftsykdommen. Informasjon fra deg og dine pårørende, samt dialog mellom deg og legen, er avgjørende når den videre behandlingen skal planlegges, startes og avsluttes. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen som blir tilbudt.

  1. Før

     

    Dagen før kuren starter må du ta blodprøver. Ved enkelte typer cellegiftkurer skal det også tas EKG før første kur.

    Rett før cellegiftbehandling anbefales det å spise et lett måltid.

  2. Under

     

    Vanligvis blir cellegiftkurer gitt intravenøst, det vil si gjennom en blodåre. Ved utvalgte kreftsykdommer kan cellegift også settes direkte i blæren eller i ryggmargshulrommet. Cellegift som tabletter eller kapsler svelges hele med rikelig mengde drikke. Varigheten av èn cellegiftbehandling kan variere fra noen minutter til flere dager. Intervallet mellom kurene er vanligvis 1-4 uker.

    En cellegiftkur kan bestå av ulike typer cellegifter som gis fortløpende etter hverandre. Noen kurer krever innleggelse på sengepost, men ofte kan kurene gis på poliklinikker.

    Cellegiftbehandlingen er alltid foreskrevet av lege, men selve behandlingen gis av sykepleier som har spesialkompetanse.

    Slik virker cellegiften:
     


  3. Etter

     

    I forbindelse med cellegiftbehandling er det viktig med god hygiene fordi nedbrytningsprodukter utskilles gjennom slimhinner, urin, avføring og oppkast. Dette gjelder særlig det første døgnet etter avsluttet kur. Her følger noen generelle råd:

    • Vask hendene godt med varmt vann og såpe etter toalettbesøk

    • Bruk papir for å tørke opp eventuelt søl, vask deretter med vann og såpe

    • Kast bind og bleier i en egen plastpose

    • Vask klær og sengetøy som tilsøles med en gang

    • Ved seksuelt samvær bør man benytte kondom


    Ved å følge disse forholdsregler, kan du trygt omgås andre akkurat som før – også barn og gravide. Nærkontakt med personer som har symptomer på infeksjonssykdom bør imidlertid unngås.

    Ernæring under cellegiftbehandling

    Behandling med cellegift kan gi dårlig matlyst. Dersom du har vedvarende nedsatt matlyst over flere dager er det viktig at du kontakter din sykepleier eller annen kontaktperson på sykehuset. Det er viktig at du drikker godt, det vil si minimum to liter væske daglig, fordi mange av cellegiftene og deres nedbrytningsprodukter skilles ut med urinen. Rikelig inntak av væske kan også forebygge kvalme.

    Energiholdige drikker og vann er bra. Når det gjelder mat, er det ofte lettere å få i seg kald enn varm mat, salt mat fremfor søt og flytende fremfor fast. For eksempel kan salat og brød, eggerøre og røkelaks, eller tomatsuppe smake godt.

    Det kan også være lurt å spe på med næringsrike mellommåltider, som ost, tørket frukt, nøtter og næringsrike drikker. Det finnes ulike typer næringsdrikker som du kan få eller kjøpe på apoteket. Du kan også tilsette næringspulver i matlagingen. Se også egne brosjyrer for mer informasjon om ernæring.
    Forsøk å lage appetittvekkende og innbydende måltider, men vær oppmerksom på at cellegiftbehandling ofte fører til at maten smaker annerledes enn før.

    Bivirkninger og komplikasjoner

    Cellegiftbehandling er forbundet med flere bivirkninger fordi behandlingen også påvirker kroppens normale celler. Intensiteten og varigheten av bivirkningene avhenger av type cellegiftkur og varierer fra person til person. Det er viktig at du nøye følger råd fra sykepleier og lege om når du skal ta kontakt med helsepersonell etter kuren. Eksempler kan være feber eller kraftig diare. Ved neste kur eller kontroll er det viktig at du er åpen om plagene du eventuelt har hatt siden forrige kur.

    Økt risiko for infeksjoner

    De fleste cellegiftkurer nedsetter benmargsproduksjonen av røde og hvite blodlegemer samt blodplater. Antall hvite blodlegemer synker etter behandlingen. Dette oppstår oftest 5 til 15 dager etter kur og er avhengig av hvilken kur som er gitt. I denne fasen er man ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon. Cellegiftbehandling kan redusere nivået av blodplater, dette kan medføre økt blødningsfare. Etter lengre tids behandling kan også produksjonen av røde blodlegemer nedsettes og det kan bli aktuelt med blodoverføring.

    Alle disse bivirkningene som påvirker benmargen er forbigående og det er ingen praktiske ting du kan gjøre for å bedre denne tilstanden. I utvalgte tilfeller kan det bli aktuelt å gi medisiner som stimulerer produksjonen av hvite blodlegemer.

    Kvalme og brekninger

    Flere cellegiftkurer kan gi kvalme og brekninger. Ubehaget kommer ofte noen timer etter avsluttet behandling og kan vedvare i 1-4 døgn etter siste behandlingsdag. De siste årene har vi fått meget effektive kvalmestillende medikamenter mot kvalme som er forårsaket av cellegift. Det er derfor svært viktig at du tar slike medikamenter som forordnet av din lege på sykehuset. Psykiske faktorer som stress og angst kan også påvirke opplevelsen av kvalme, bare tanken på neste kur kan være nok til å utløse brekninger hos enkelte. 

    Slapphet

    Slapphet er en vanlig bivirkning av cellegiftbehandling de første 1-3 døgnene etter behandling. Deretter vil slappheten gradvis avta over de neste dagene.

    Håravfall

    Noen cellegiftkurer kan medføre varierende grad av håravfall på hodet og at kroppshår for øvrig fortynnes. Dette skjer vanligvis etter 1–2 kurer. Håret vil komme gradvis tilbake etter avsluttet behandling. NAV gir økonomisk støtte til parykk og hodeplagg når pasienten har attest fra lege.

    Smerter

    Noen få cellegifter kan gi kortvarige smerter i armen fordi det oppstår en irritasjon av blodåreveggen. Andre cellegifter kan gi skade i normalt bindevev og muskulatur dersom cellegift kommer utenfor blodåren.

    Feber

    Enkelte cellegiftkurer kan gi feber noen timer etter behandling. Dette er en normal reaksjon, og er ikke farlig. Det er imidlertid svært viktig å være oppmerksom på feber som oppstår mellom kurene, da dette kan være det første tegnet på en livstruende infeksjon. Ved feber over 38 grader mellom kurene må lege kontaktes umiddelbart.

    Skade på slimhinner

    Flere cellegifter kan forårsake slimhinnebetennelse i munn og svelg, tarmer, magesekk, urinblære og underlivet hos kvinner. Slimhinnebetennelse i munnslimhinnen kan forårsake smerter ved tygging og svelging av mat og dermed nedsatt matlyst. Sår i magesekk og tynntarmens slimhinner forekommer. Sårhet i blæreslimhinnen kan medføre svie ved vannlating, samt hyppig vannlating, og sårhet i skjeden kan forårsake smerter ved samleie. Det er vanlig at sårene leger seg selv etter noen dager og i god tid før påfølgende cellegiftbehandling.

    Påvirkning av kjønnskjertler

    Under behandling kan kvinner få uregelmessig menstruasjon, eller den kan stanse helt. Likevel bør kvinner bruke prevensjon både i behandlingsperioden og i cirka ett år etter behandlingen er avsluttet, på grunn av risiko for skader på eggcellene under behandlingen.

    Produksjon av sædceller hos menn påvirkes og dette gjør at befruktningsevnen kan bli nedsatt. Menn bør også bruke prevensjon for å hindre overføring av skadede sædceller til partneren. Graden og varigheten av nedsatt befruktningsevne er først og fremst avhengig av alder; desto yngre man er, desto bedre er sjansen for å bevare befruktningsevnen.

    Skade på nerver

    Det kan oppstå forbigående skade av små nerveforgreninger som kan gi følelsesløshet, nummenhet og kuldefornemmelse på tær og fingertupper. Dersom slike bivirkninger oppstår, forsvinner de vanligvis noen uker til måneder etter avsluttet behandling.

Vær oppmerksom

 

De første 15 dagene etter cellegiftkuren kan du være ekstra utsatt for infeksjoner. Unngå derfor nærkontakt med mennesker som åpenbart har symptomer og tegn på infeksjon.

Ved feber over 38 grader mellom cellegiftkurene må du kontakte lege umiddelbart.

Gå til Cellegift, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

Les mer om Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling, Tromsø

Strålebehandling brukes for å kurere kreftsykdommer, for å forebygge eventuelle tilbakefall eller lindre plagsomme symptomer som følge av kreftsykdom. I behandling benyttes stråling med høy energi. Målet er å gi stråledoser som er store nok til å ødelegge kreftsvulster og samtidig gi minst mulig skade på friskt vev.

Stråleterapiavdelingen består av en planleggingsseksjon med CT- og doseplan, og en behandlingsseksjon med strålebehandlingsmaskiner.


  1. Før

    All strålebehandling er individuelt tilpasset. For at behandlingen skal kunne planlegges og gjennomføres, kreves godt tverrfaglig samarbeid av et team bestående av leger, medisinske fysikere og stråleterapeuter. Leger vurderer sykdomsbildet og avgjør hvilket område som skal behandles og hvor høy stråledose som skal gis. 

    Antall behandlinger (fraksjoner) varierer avhengig av svulstens type, størrelse og lokalisasjon. Medisinske fysikere og stråleterapeuter planlegger og kvalitetssikrer behandlingen.

    Det tas vanligvis CT-bilder av den delen av kroppen din som skal behandles. CT-bildene benyttes til å lage et individuelt tilpasset behandlingsopplegg som kalles doseplan. På CT blir det tegnet streker med tusj på huden din. Dette gjøres for å kontrollere at du ligger på samme måte ved hver behandling. CT-undersøkelsen utføres på stråleterapiavdelingen.

  2. Under

    Strålebehandlingen starter som regel i løpet av uken etter CT-undersøkelsen og gis av stråleterapeuter ved et behandlingsapparat. Ved første behandling blir det gitt informasjon om behandlingen, og du får timeliste med datoer og tidspunkt for resten av den planlagte behandlingen.

    Behandlingen gis vanligvis daglig mandag-fredag. Hver behandling tar cirka 10-20 minutter, men selve strålingen varer bare i et par minutter og er smertefri.

    Slik virker strålebehandlingen:
     


    Mer informasjon om strålebehandling på UNN (pdf)

  3. Etter

    Dersom du ikke er innlagt på sykehuset i behandlingsperioden, får du poliklinisk oppfølging og kontroll hos lege og sykepleier.

    Strålebehandling kan gi ulike bivirkninger. Bivirkninger og graden av disse avhenger av stråledose, hvilket område på kroppen som behandles, størrelsen på strålefeltet og din fysiske tilstand. Helsepersonell vil gi deg informasjon om behandlingen og hvilke bivirkninger som kan forventes, samt tiltak mot disse.

Vær oppmerksom

Du kan oppleve en eller flere av disse bivirkningene etter behandlingen: 

Dårlig matlyst
Noen opplever dårligere appetitt under strålebehandling. Selv om appetitten er dårlig, må du prøve å få i deg mest mulig næringsrik mat og drikke. Frisk luft og aktivitet skjerper appetitten.

Kvalme og slapphet
Du kan komme til å føle deg kvalm og slapp i behandlingsperioden. Et godt råd er å hvile en times tid etter hver behandling. Det er viktig at du drikker rikelig fordi kroppen trenger spesielt mye væske i behandlingsperioden. Det bedrer utskillelsen av avfallsstoffer som hoper seg opp i kroppen.

Sår hud
Strålene kan etter hvert gjøre at du blir rød og sår i huden der du får
behandling (kan sammenlignes med solbrenthet). Det anbefales å bruke en uparfymert fuktighetskrem/lotion for å redusere tørrhet og kløe. Eksempler på uparfymerte fuktighetskremer er Aderma, Apobase og Bepanthene. Disse kan kjøpes på apoteket.

Gå til Strålebehandling, Tromsø Universitetssykehuset Nord-Norge

 


Lindrende behandling

Ved langtkommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring.

Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.


3. Oppfølging

 

Etter avsluttet behandling er det vanlig med jevnlig oppfølging på sykehusets poliklinikk i flere år. Disse kontrollene skjer oftest på ditt lokale sykehus. Rehabilitering og pasientkurs om lymfekreft kan være aktuelle tilbud.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.



fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

 

Dersom du opplever at symptomer på sykdommen kommer tilbake etter behandling må du ta kontakt med fastlegen din. Vær oppmerksom dersom du opplever: 

  • Økt infeksjonstendens
  • Vedvarende feber av ukjent årsak
  • Blødningstendens
  • Utilsiktet vekttap
  • Nattesvette
  • Forstørrede lymfeknuter

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.