De fleste pasienter kan behandles utenfor sykehus. Ved langvarige og uttalte plager, kan noen pasienter ha nytte av medisinsk og kirurgisk behandling.
Behandling ved svimmelhetsanfall:
Et akutt Menière-anfall medfører ofte en kraftig følelse av svimmelhet og symptomer som uvelhet, svetting, kvalme og oppkast. Disse symptomene forsterkes ved hodebevegelser og dempes ved å ligge helt i ro med øynene lukket. Kvalmestillende medikamenter kan ha effekt ved anfall, men skal ikke brukes hver dag som fast medisin.
Behandling for å forebygge svimmelhetsanfall:
Flere behandlinger kan forsøkes for å forebygge svimmelhetsanfall. Det er usikkerhet om hvilke som fungerer best og hvilke pasienter som kan ha nytte av de ulike behandlingene. Derfor er det viktig at du diskuterer med legen hvilke som kan være aktuelle i ditt tilfelle. Det er også viktig at du registrerer anfallene dine før og etter oppstart av behandling, helst med anfallslogg der du også registrerer symptomene. Etter hvert som tiden går pleier de fleste å få færre anfall med svimmelhet.
Følgende behandlinger kan være aktuelle:
Redusert inntak av salt og kaffe
Vanndrivende medisiner
Betahistin (Betaserc)
Et ventilasjonsrør (også kalt dren) kan opereres inn i ørets trommehinne for å endre trykkforholdet i mellomøret. Dette er et lite inngrep som gjøres i lokalbedøvelse. Ventilasjonsrøret er omtrent like tykt som en fyrstikk og gjør at det er fri passasje av luft mellom innsiden og utsiden av trommehinnen. Som oftest blir dette ventilasjonsrøret liggende inne inntil det faller ut av seg selv, oftest etter ca 1-2år. Trommehinnen gror da som regel fint av seg selv. Man kan få inn et nytt dren dersom det er behov.
Behandling med ventilasjonsrør kan eventuelt kombineres med en trykkpulsgenerator (Meniett®) som plasseres i øregangen etter at ventilasjonsrør er lagt inn.
For et fåtall av pasienter som har invalidiserende anfall med svimmelhet kan operasjoner som ødelegger noe av funksjonen i balanseorganet være aktuelt. Den mest brukte metoden er innsprøyting av et antibiotikum (gentamycin/streptomycin) i mellomøret. Dette antibiotikumet ødelegger blant annet sanseceller i balanseorganet. Ca 80% av pasientene får god kontroll på svimmelhetsanfallene etter denne behandlingen. Behandlingen medfører vanligvis forbigående økt svimmelhet. Det svært viktig med opptrening i etterkant for å bli bra igjen. Ca. 20 % av pasientene får økt hørselstap på det behandlede øret, og noen får også økt øresus etter inngrepet.
Funksjonen i balanseorganet kan bli dårligere over tid. Det er derfor viktig at man trener balansen og holder seg i aktivitet.
Etter hvert som sykdommen utvikler seg vil de fleste få nedsatt hørsel. I starten vil ofte hørselen variere. Da kan det for en del pasienter være vanskelig å bruke høreapparat.
Med tiden vil hørselen som oftes stabilises, noe som gjør at det blir mer aktuelt å bruke høreapparat.
Øresus/tinnitus
Vestibulær rehabilitering, Sandnessjøen
Mange pasienter med svimmelhet og balanseforstyrrelser kan ha nytte av veiledet trening for å redusere symptomene og oppnå bedre balansefunksjon. Vestibulær rehabilitering har vist seg effektiv mot flere ulike typer balanseproblemer.
Vestibulær rehabilitering er en øvelsesbasert behandlingsform som er laget for å redusere svimmelhet og ustøhet, forbedre evnen til å fokusere med øynene og bedre den generelle fysiske kapasiteten. En skade i balansesystemet kan i noen tilfeller være varig. Til tross for dette, vil mange føle seg bedre etter en tid. Dette skyldes et fenomen som kalles sentral kompensasjon. Hjernen er bygget opp slik at den kan ta i bruk andre sanser (f.eks. balanseorganet på motsatt side, synet eller sanseceller i muskler, hud og ledd) for å kompensere for den reduserte funksjonen. Kompensasjonen skjer raskere og blir mer fullstendig ved trening. Mange kan trene på egen hånd, men veiledning og oppfølging av en fysioterapeut eller balanseterapeut kan være til hjelp.
-
Før
Tenk gjerne igjennom hvilke symptomer du opplever og hvordan disse påvirker daglige aktiviteter før besøket. Beskrivelse av oppstart, hyppighet, intensitet og varighet vil være nyttig.
Det er vanlig at balanseorganenes funksjon undersøkes med spesifikke tester før konsultasjonen.
-
Under
Rehabiliteringen starter med en samtale hvor man samler inn detaljert informasjon i forhold til hvilke symptomer du opplever og hvordan disse påvirker daglige aktiviteter.
Evne til øyefokusering, kontrollerte øyebevegelser, balanse, gangmønster, førlighet, muskelstyrke, bevegelighet og koordinasjon vurderes.
Funnene i undersøkelsene og dine egne målsetninger legger grunnlaget for rehabiliteringen.
Forskjellige øvelser som kan være aktuelle:
Habitueringsøvelser, eller tilvenning:
Benyttes hvis du oppgir svimmelhet ved bevegelse og/ eller synsinntrykk. Målet er å redusere svimmelheten gjennom gjentatt eksponering av de bestemte bevegelsene eller synsinntrykkene som utløser svimmelheten. Over tid kan intensiteten av svimmelheten avta fordi hjernen lærer seg å ignorere de unormale signalene som er årsak til svimmelheten.
Blikkstabilisering (gaze stabilization), eller øyefokuseringsøvelser:
Brukes for å få økt kontroll på øyebevegelser. Øvelsene er egnet for pasienter som forteller at de har problemer med å se klart, særlig når de selv er i bevegelse. Et eksempel på øyefokuseringsøvelse er: Fokus på et stillestående punkt (symbol eller en bokstav) mens hodet beveges fra side til side (nei-nei) eller opp og ned (ja-ja). Varighet 20 – 60 sek. Man skal bevege såpass raskt at man blir svimmel, men ikke så raskt at man mister fokus. Øvelsen kan gjøres i sittende, stående og gående.
Balansetrening:
Brukes til å forbedre kroppens stabilitet slik at daglige aktiviteter, arbeid og fritid kan utføres på en trygg måte. Balansetreningen bør være utfordrende, men utføres i trygge omgivelser slik at det ikke er fare for fall. Balansetreningen skal gjøre det lettere å stå, gå, snu seg, bøye seg, strekke seg og gjennomføre andre dagligdagse aktiviteter.
Du får råd og tips om hva slags balanseøvelser som er hensiktsmessige for deg.
-
Etter
Ut fra informasjon og testresultater vil det kunne tilpasses en individuell treningsplan.
Forbigående forverrelse av symptomene er vanlig, men med regelmessig og konsekvent innsats bør symptomene stadig reduseres, noe som betyr at daglige aktiviteter gradvis vil bli lettere å gjennomføre.
Gå til
Vestibulær rehabilitering