Menstruasjonsblødninger

Kraftige, uregelmessige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med god oppfølging fra lege eller gynekolog som kan foreslå behandlinger som fungerer.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Menstruasjon med store blødninger/menoragi

Menstruasjon med store blødninger/menoragi

Kraftige menstruasjonsblødninger er sjelden tegn på alvorlig sykdom, men det kan være plagsomt. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Kraftige menstruasjonsblødninger (menoragi), og kan føre til slapphet, jern- og blodmangel. Noen opplever også at det påvirker livskvaliteten, både sosialt og i arbeidslivet.

Les mer om Menstruasjon med store blødninger/menoragi (helsenorge.no)

Innledning

Selv om de fleste kvinner i voksen alder har regelmessige menstruasjonsblødninger, er forbigående eller midlertidige endringer i blødningsmønsteret ganske vanlig og som oftest ufarlig. I startfasen av menstruasjon (tidlig i tenårene) og ved starten av overgangsalderen er uregelmessige blødinger svært vanlige.

Andre årsaker til kraftige uregelmessige blødinger

  • Muskelknuter på livmoren
  • Polypp (utvekst på livmortappen eller livmorslimhinnen)
  • Blødning etter at menstruasjonen er stoppet for godt (overgangsalder / menopause), skal alltid undersøkes! Selv om dette som oftest skyldes godartede endringer, kan det være et mulig symptom på kreft og derfor kreve utredning.
  • Endometriose – er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen inne i livmoren (endometrium) finnes utenfor livmoren. For eksempel på innsiden av egglederne eller på eggstokkene, i bukhinnen, på tarmene eller på urinblæren.
    Les om endometriose på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Fastlege kan som oftest behandle kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger. Om de ikke kan tilby behandling, kan de sende en henvisning til sykehuset.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Før du kommer til sykehuset, er det noen spørsmål som er viktige at du kan svare på:

  • Er menstruasjonen regelmessig (kommer den med samme mellomrom regnet fra 1. dag i menstruasjonen) eller uregelmessig (den kommer med ulikt tidsintervall)?
  • Blør du i perioden mellom det du regner som menstruasjon? Hvor lenge har du hatt unormale blødninger?
  • Får du blødninger under samleie?Det er nyttig om du fører en blødningskalender, det vil si at du krysser av i en kalender for dagene du har blødning - marker gjerne med et stort kryss for kraftig blødning og et lite kryss ved liten blødning.
  • Er menstruasjonen unormalt kraftig? Hvor mange bind / tamponger må du skifte i løpet av en dag / natt? Blir du blodfattig? Har legen din målt blodprosenten / jernlageret?
  • Kan du være gravid? Bruker du prevensjon? Prøver du å bli gravid? Dette kan ha mye å si for behandlingen.
  • Har du fått behandling mot blødningsforstyrrelser tidligere? Hva har vært prøvd?
  • Tar du medisiner? Noen medisiner som er blodfortynnende kan gi økt risiko for blødning.
  • Har du andre sykdommer som du får behandling for eller går til kontroll for?

Under utredningen kan det være nødvendig å gjøre en gynekologisk undersøkelse. Hvor lang tid utredningen tar, vil variere fra pasient til pasient. Det vil også variere hva slags undersøkelser du må i gjennom. Det kan være flere årsaker til kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger.  Etter at utredningen er over, vil legen kunne si noe om hva som er årsaken til dine menstruasjonsplager, og dette vil være med på å bestemme hvilken behandling som er best for deg.

Les mer om Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse

 

Gynekologisk undersøkelse blir brukt ved utredning av gynekologiske lidelser.

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnostisering av gynekologiske lidelser og sykdommer. Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. Dette for å se etter tegn på sykdom. Noen ganger må gynekologen gjøre en generell undersøkelse av deg, og det blir tatt ultralyd, røntgen og blodprøver for å utrede mulig sykdom, og gi en sikker diagnose.

  1. Før

    Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

  2. Under

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

    Vanligvis ligger du på en benk med benholdere under undersøkelsen. Du kler av deg nedentil før undersøkelsen. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan detvære aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse.Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden samtidig som han/hun kjenner på magen din. Dette for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i magen/underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

    En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog avsluttes vanligvis med vaginal ultralydundersøkelse.

    Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt. Har du mye luft i tarmene ved undersøkelse av magen, kan du kjenne noe luftsmerter når vi trykker mot tarmen.

  3. Etter

    Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Andre pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset.

    Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

    Prøvesvar

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

Gå til Gynekologisk undersøkelse

Behandling

Medisiner som behandling

Noen ganger kan hyppige og sterke menstruasjonsblødninger skyldes hormonforstyrrelser, og plagene vil kunne reguleres med medisiner. Ofte er det fornuftig å prøve ut ulike medisiner for å se om dette kan hjelpe før operasjon blir et alternativ. Det er din behandlende lege som avgjør dette.

Operasjon som behandling

I noen tilfeller der medisiner ikke lindrer plagene, kan det være aktuelt med operasjon. Hva slags operasjon som er aktuell for deg, blir bestemt ut i fra årsaken til dine plager. Noen operasjoner blir utført som dagbehandling og du kan reise hjem samme dag. Andre operasjoner krever at du overnatter på sykehuset i 1-3 dager etter operasjonen.

Les mer om Fjerning av livmor, ikke kreft (Hysterektomi)

Fjerning av livmor, ikke kreft (Hysterektomi)

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Oppfølging

Det må ofte gå litt tid etter at behandlingen er satt i gang før man kan si om behandlingen er effektiv eller ikke. Om du får medikamentell behandling, vil behandlingslengden være avhengig av hvilken medisin du får. Etter kirurgisk behandling ved operasjon vil du enten kunne reise hjem etter noen timer (dagkirurgi) eller bli på sykehuset i 1-3 dager. Etter operasjon er det vanlig med noen dagers sykemelding. Lengden på sykemeldingen varierer alt ettersom hva slags operasjon som er utført.

Det kan være aktuelt å komme til kontroll på sykehuset, eller avtale kontroll hos fastlegen eller din egen private gynekolog. Dette blir du enig med legen om. På en slik kontroll er det viktig å kunne si noe om du opplever at behandlingen har hatt effekt eller ikke. Skriv gjerne en dagbok over hvordan menstruasjonsblødningene har vært etter at du har startet med behandlingen, og om du har smerter. Det vil da være lettere å se effekten av behandlingen.

De fleste pasienter som har fjernet livmoren og ikke livmorhalsen (cervix), vil ikke lengre ha menstruasjons-blødninger, og trenger sjelden kontroll.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Fant du det du lette etter?