Menstruasjonsblødninger

Behandlingsprogram,

Kraftige, uregelmessige menstruasjonsblødninger kan være en belastning i dagliglivet. Situasjonen kan bli bedre med god oppfølging fra lege eller gynekolog som kan foreslå behandlinger som fungerer.

Les mer om Menstruasjon med store blødninger - Menoragi
Informasjon fra helsenorge.no

Menstruasjon med store blødninger - Menoragi

Kraftige menstruasjonsblødninger er sjelden tegn på alvorlig sykdom, men det kan være plagsomt. Det finnes flere behandlinger som kan hjelpe.

Hva er en stor blødning?

Kraftige menstruasjonsblødninger kalles på fagspråket menoragi. De kan føre til slapphet, jern- og  blodmangel på grunn av blodtapet. Noen opplever også at det påvirker livskvaliteten, både sosialt og i arbeidslivet.  

Her er noen tegn som kan tyde på at du har unormalt store blødninger:

  • Du trenger ni eller flere tamponger eller bind på dagene med de kraftigste blødningene.
  • Du må bruke både tampong og bind for å unngå gjennomblødning.
  • Menstruasjonen varer mer enn seks dager.
  • Du må stå opp om natten for å skifte bind eller tampong.
  • Det kommer blodklumper.
  • Det kommer blod på sengetøyet selv om du bruker bind og tampong.
  • Du holder deg hjemme under menstruasjonen i frykt for uhell.
  • Du føler deg sliten, spesielt under menstruasjonen. Dette kan bety at du har jern- og blodmangel, også kalt jernmangelanemi. Anemi oppstår når kroppen ikke klarer å lage nok røde blodlegemer til å veie opp for tapet du får ved blødningene. Hvis du har anemi og jernmangel, kan du trenge tilskudd av jern. Det kan undersøkes med en blodprøve hos legen.

Menstruasjonsblødninger er ofte kraftige i korte perioder av gangen, for eksempel i puberteten eller i overgangsalderen. Er du i overgangsalderen og vet at menstruasjonen snart blir borte, kan du i samråd med lege se an situasjonen om du trenger behandling.

Årsaker til kraftige menstruasjonsblødninger

Hos mange kvinner finner man ingen spesiell årsak til kraftig menstruasjon. Likevel kan det være grunn til å sjekke seg hos legen, dersom blødningsmønsteret forandrer seg. Det være seg blødninger etter sex, mellomblødninger eller plutselig kraftigere blødninger under mensstruasjonen.

Du bør fortelle legen om du har andre plager i tillegg, som for eksempel smerter, vekttap, vektøkning og slapphet.

Man kan ha unormal blødning tidlig i svangerskapet, og noen kan ha blødning i forbindelse med svangerskap utenfor livmoren. Da vil man normalt ha smerter og oppfylling på en side ved gynekologisk undersøkelse. Legen vil vurdere om det er grunn til å ta en graviditetstest.

Blodprøver kan avdekke hormonforstyrrelser og anemi. Ved behov kan man gjøre ultralydundersøkelser eller målrettede undersøkelser som vevsprøve eller hysteroscopi.

Eksempler på medisinske tilstander som kan forårsake kraftig menstruasjon er:

Uregelmessig menstruasjon (dysfunksjonelle uterinblødninger): Uregelmessig menstruasjon er vanlig, særlig hos jenter i puberteten og kvinner i overgangsalderen. Det skyldes hormonsvingninger.

Muskelknuter i livmoren (myomer): Myomer er vanlig hos kvinner fra 30-40 års alderen. Det er muskelknuter i livmoren som vanligvis ikke gir symptomer, men noen ganger gir de opphav til kraftige blødninger. En ultralydundersøkelse kan fastslå om du har livmorknuter.

Spontranabort: De fleste spontanaborter skjer før det har gått 12 uker. Vanligvis gir det blødning med smerter og klumper så de fleste skjønner selv at dette er en spontanabort. Hvis man er i tvil om man har abortert tidlig i svangerskapet, kan man måle HCG i blodet med to dagers mellomrom. Spontanabort med svært kraftig blødning kan føre til innleggelse på sykehus, men dette er sjelden. Ved blødning ut over tre dager bør man sjekke at aborten er komplett.

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS): Dersom du har PCOS, kan du ha en ubalanse i hormonproduksjonen som påvirker menstruasjonene dine. Dette kan gi uregelmessige blødninger eller bortfall av menstruasjon.

Livmorbetennelse (sjelden): Man kan få infeksjon inne i livmoren etter en fødsel, eller etter en spontanabort eller kirurgisk abort. Da blir man syk og får feber. Man kan i tillegg få underlivssmerter og blødninger. Ved mistanke om livmorbetennelse skal man søke legehjelp raskt.

Bekkeninfeksjon (sjelden): Bekkeninfeksjon er en annen infeksjon som vanligvis overføres gjennom sex. Det kan ramme både livmor, eggledere og eggstokker. Man føler seg syk, har underlivssmerter og unormal utflod, og man kan også ha unormal blødning. Rask undersøkelse hos lege er nødvendig.

Andre sjeldne årsaker til kraftige blødninger kan være feil i levringsevnen i blodet. Dette kan være medfødt eller del av annen underliggende sykdom.

Dersom du får mellomblødninger eller dype smerter eller blødninger i forbindelse med sex, er det viktig at du oppsøker lege. Disse symptomene kan av og til tyde på mer alvorlige sykdommer.

Les mer om Menstruasjon med store blødninger - Menoragi (helsenorge.no)

Innledning

Selv om de fleste kvinner i voksen alder har regelmessige menstruasjonsblødninger, er forbigående eller midlertidige endringer i blødningsmønsteret ganske vanlig og som oftest ufarlig. I startfasen av menstruasjon (tidlig i tenårene) og ved starten av overgangsalderen er uregelmessige blødinger svært vanlige.

Andre årsaker til kraftige uregelmessige blødinger

  • Muskelknuter på livmoren
  • Polypp (utvekst på livmortappen eller livmorslimhinnen)
  • Blødning etter at menstruasjonen er stoppet for godt (overgangsalder / menopause), skal alltid undersøkes! Selv om dette som oftest skyldes godartede endringer, kan det være et mulig symptom på kreft og derfor kreve utredning.
  • Endometriose – er en tilstand der vev av samme type som slimhinnen inne i livmoren (endometrium) finnes utenfor livmoren. For eksempel på innsiden av egglederne eller på eggstokkene, i bukhinnen, på tarmene eller på urinblæren.
    Les om endometriose på helsenorge.no

Henvisning og vurdering

Fastlege eller din private gynekolog kan som oftest behandle kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger. Om de ikke kan tilby behandling, kan de sende en henvisning til sykehuset. Fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning.

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

1. Utredning

Før du kommer til sykehuset, er det noen spørsmål som er viktige at du kan svare på:

  • Er menstruasjonen regelmessig (kommer den med samme mellomrom regnet fra 1. dag i menstruasjonen) eller uregelmessig (den kommer med ulikt tidsintervall)?
  • Blør du i perioden mellom det du regner som menstruasjon? Hvor lenge har du hatt unormale blødninger?
  • Får du blødninger under samleie?
    Det er nyttig om du fører en blødningskalender, det vil si at du krysser av i en kalender for dagene du har blødning - marker gjerne med et stort kryss for kraftig blødning og et lite kryss ved liten blødning.
  • Er menstruasjonen unormalt kraftig? Hvor mange bind / tamponger må du skifte i løpet av en dag / natt? Blir du blodfattig? Har legen din målt blodprosenten / jernlageret?
  • Kan du være gravid? Bruker du prevensjon? Prøver du å bli gravid? Dette kan ha mye å si for behandlingen.
  • Har du fått behandling mot blødningsforstyrrelser tidligere? Hva har vært prøvd?
  • Tar du medisiner? Noen medisiner som er blodfortynnende kan gi økt risiko for blødning.
  • Har du andre sykdommer som du får behandling for eller går til kontroll for?

Under utredningen kan det være nødvendig å gjøre en gynekologisk undersøkelse. Hvor lang tid utredningen tar, vil variere fra pasient til pasient. Det vil også variere hva slags undersøkelser du må i gjennom. Det kan være flere årsaker til kraftige og uregelmessige menstruasjonsblødninger.  Etter at utredningen er over, vil legen kunne si noe om hva som er årsaken til dine menstruasjonsplager, og dette vil være med på å bestemme hvilken behandling som er best for deg.

Les mer om Gynekologisk undersøkelse

Gynekologisk undersøkelse

 

Gynekologisk undersøkelse blir brukt ved utredning av gynekologiske lidelser.

 

Undersøkelsen blir gjort som et ledd i diagnostisering av gynekologiske lidelser og sykdommer. Når legen gjør en gynekologisk undersøkelse blir både de indre og ytre kjønnsorganene undersøkt. Dette for å se etter tegn på sykdom. Noen ganger må gynekologen gjøre en generell undersøkelse av deg, og det blir tatt ultralyd, røntgen og blodprøver for å utrede mulig sykdom, og gi en sikker diagnose.

  1. Før

     

    Det er ingen forberedelser til gynekologisk undersøkelse.

  2. Under

     

    Hvordan undersøkelsen blir utført vil variere ut fra årsaken til at du skal utredes.

    Vanligvis ligger du på en benk med benholdere under undersøkelsen. Du kler av deg nedentil før undersøkelsen. Legen vil sette et instrument inn i skjeden din for å få oversikt. I enkelte tilfeller kan det være aktuelt å ta prøver i forbindelse med undersøkelsen, enten celleprøve eller vevsprøve. Dette avhenger av årsaken til at du er til gynekologisk undersøkelse. Legen vil også kjenne med to fingre i skjeden samtidig som han/hun kjenner på magen din. Dette for å få inntrykk av eventuelle oppfylninger i magen/underlivet, og få mer detaljert informasjon om disse. Det kan også være aktuelt å undersøke med en finger i endetarmen.

    En gynekologisk undersøkelse hos gynekolog avsluttes vanligvis med vaginal ultralydundersøkelse.

    Undersøkelsen gjør i utgangspunktet ikke vondt. Har du mye luft i tarmene ved undersøkelse av magen, kan du kjenne noe luftsmerter når vi trykker mot tarmen.

  3. Etter

     

    Inneliggende pasienter kan gå tilbake til avdelingen rett etter undersøkelsen. Andre pasienter kan reise hjem eller gå videre til eventuelle andre avtaler på sykehuset. 

    Etter undersøkelsen vil gynekologen lage er skriftlig beskrivelse på hva undersøkelsen viser.

    Prøvesvar

    Resultatet av undersøkelsen blir sendt til legen som henviste deg til undersøkelsen. Inneliggende pasienter får vanligvis svar dagen etter. Ved akutte tilstander vil det bli gitt et foreløpig svar like etter undersøkelsen.

Vær oppmerksom

 

Gå til Gynekologisk undersøkelse

2. Behandling

Medisiner som behandling

Noen ganger kan hyppige og sterke menstruasjonsblødninger skyldes hormonforstyrrelser, og plagene vil kunne reguleres med medisiner. Ofte er det fornuftig å prøve ut ulike medisiner for å se om dette kan hjelpe før operasjon blir et alternativ. Det er din behandlende lege som avgjør dette.

Operasjon som behandling

I noen tilfeller der medisiner ikke lindrer plagene, kan det være aktuelt med operasjon. Hva slags operasjon som er aktuell for deg, blir bestemt ut i fra årsaken til dine plager. Noen operasjoner blir utført som dagbehandling og du kan reise hjem samme dag. Andre operasjoner krever at du overnatter på sykehuset i 1-3 dager etter operasjonen.

3. Oppfølging

Det må ofte gå litt tid etter at behandlingen er satt i gang før man kan si om behandlingen er effektiv eller ikke. Om du får medikamentell behandling, vil behandlingslengden være avhengig av hvilken medisin du får. Etter kirurgisk behandling ved operasjon vil du enten kunne reise hjem etter noen timer (dagkirurgi) eller bli på sykehuset i 1-3 dager. Etter operasjon er det vanlig med noen dagers sykemelding. Lengden på sykemeldingen varierer alt ettersom hva slags operasjon som er utført.

Det kan være aktuelt å komme til kontroll på sykehuset, eller avtale kontroll hos fastlegen eller din egen private gynekolog. Dette blir du enig med legen om. På en slik kontroll er det viktig å kunne si noe om du opplever at behandlingen har hatt effekt eller ikke. Skriv gjerne en dagbok over hvordan menstruasjonsblødningene har vært etter at du har startet med behandlingen, og om du har smerter. Det vil da være lettere å se effekten av behandlingen.

De fleste pasienter som har fjernet livmoren og ikke livmorhalsen (cervix), vil ikke lengre ha menstruasjons-blødninger, og trenger sjelden kontroll.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Kontakt

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.