For å stille MS-diagnosen må du (som hovedregel) ha hatt både symptomer som passer med et MS-atakk (forverring) og typiske funn i MR-undersøkelsen av hjernen. Vi må også utelukke andre årsaker til plagene. Utredningen innebærer gjennomgang av sykehistorien og en grundig nevrologisk undersøkelse, MR av hjernen, og oftest av ryggmargen, blodprøver og spinalvæskeundersøkelser. Noen ganger gjøres flere undersøkelser.
Norsk MS-register og biobank
Sykehistorien får nevrologen rede på gjennom å intervjue deg. Temaet blir selvfølgelig dine aktuelle plager og eventuelle tidligere plager som kan med MS å gjøre. Målet for legen blir å få en klar fremstilling av symptomenes art og utvikling over tid.
Legen vil i løpet av samtalen kunne spørre deg om:
- din kraft og førlighet i armer og bein
- om du har balanseproblemer
- vansker med styringen i armer og/eller bein
- skjelving
- kramper
- synsforstyrrelser
- om de andre følesansene er intakte i ulike områder av kroppen
- om hvordan det er med vannlating /avføring og seksualfunksjon
- om du har problemer med utmattelse, hukommelse og konsentrasjon
- hvordan det fungerer for deg på jobben og i de daglige gjøremål
Tenk gjennom disse spørsmålene før du møter legen. Det kan gjøre det lettere for deg å svare på spørsmål, og du kan gi mer nøyaktige opplysninger. Det vil i sin tur bidra til at legen lettere finner fram til riktig diagnose og behandling.
Enkeltbehandlinger / undersøkelser som inngår i utredningen
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Spinalpunksjon
Spinalpunksjon er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken.
Vi har cirka 150 milliliter spinalvæske, men den skiftes ut fort. Det produseres normalt omtrent en halv liter spinalvæske daglig. Vi tar ut kun noen få milliliter ved tapping.
-
Før
Du kan spise frokost dersom du ikke har fått beskjed om noe annet.
Dersom du bruker blodfortynnende medisiner må du alltid kontakte legen din og gi beskjed om det før undersøkelsen. Noen medisiner kan du fortsette med uendret, andre må du slutte med før undersøkelsen. Presis informasjon om dette finner du i innkallingsbrevet ditt.
-
Under
Selve punksjonen og tappingen tar omtrent 20-30 minutter. Du blir bedt om å ligge på siden med ryggen mot legen, i fosterstilling. Av og til kan det være en fordel å foreta punksjonen sittende med bøyd rygg. Begge stillinger gjør at åpningen mellom ryggtaggene blir større slik at punksjonen blir enklere å gjennomføre. Punksjonen gjøres nederst i korsryggen.
Du vil merke et stikk i huden. Selve ryggmargen ender flere nivå over innstikksstedet, og det er ingen fare for at nålen kommer borti den. En sjelden gang kan nerver mot beina irriteres. Du vil da merke smerter i beina. Det er ikke farlig, men gi beskjed hvis du får vondt slik at vi kan endre nålens stilling. Når nålen er på plass drypper væsken ut og samles opp i rør for analyse. Etter at prøvene er tatt, fjerner vi nålen og legger bandasje over innstikksstedet.
-
Etter
Vi anbefaler at du er sykemeldt undersøkelsesdagen.
Du kan gjerne ligge en time og hvile deg etter undersøkelsen, men det er ikke vist at sengeleie etter undersøkelsen forebygger hodepine. Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet. Det kan ta en måned eller mer før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger. Resultatet blir sendt til henvisende lege og du blir fulgt opp der.
Ettervirkninger
Dersom du får hodepine etter undersøkelsen, kommer den vanligvis i pannen eller bakhodet innen 1 døgn. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet som fører til lavere trykk rundt hjernen. Smertene gir seg nesten helt når du ligger og blir verre igjen når du står opp. Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 timer, og vi anbefaler at du tar smertestillende tabletter som inneholder koffein. Disse får du kjøpt uten resept på apotek.
Hvis smertene varer lengre enn 3 dager bør du kontakte avdelingen/legen hvor undersøkelsen ble gjort for å få en vurdering av om hodepinen skal behandles ved å sette litt av ditt eget blod rundt innstikksstedet (blood patch). Dette vil lukke lekkasjeåpningen, og smertene gir seg.
Noen kan kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette kan vare i noen dager. Blødning eller infeksjon er svært sjeldent etter spinalpunksjon, men kan forekomme.
Vær oppmerksom
Blødning eller infeksjon er svært sjelden etter spinalpunksjon. Kontakt lege ved feber etter prosedyren.
Gå til
Spinalpunksjon
Klinisk nevrologisk undersøkelse, Mosjøen
En klinisk nevrologisk undersøkelse består av en rekke tester som blir gjort for å finne ut om det er svikt i hvordan nervesystemet fungerer.
-
Før
Tenk gjennom din egen sykehistorie og hvilke symptomer du har før undersøkelsen.
-
Under
Legen vil gjøre flere tester som kan gi svar på om du har en nevrologisk skade eller sykdom. Hele undersøkelsen varer som regel cirka 10-15 minutter.
Test av hjernenerver
Legen tester om du ser tydelig, øyets bevegelser, om du har dobbeltsyn og sjekker synsfeltet. Du får også testet lukt, smak, hørsel, følsomhet og bevegelighet i ansiktet, bevegelighet i tungen, og om du snakker utydelig. Legen vurderer også skulderbevegelser og hodedreining.
Refleksundersøkelse
Legen bruker en reflekshammer til å slå tre steder på armen din, og to steder på foten for å sjekke refleksene dine. Han eller hun vil også stryke deg under foten. Hvis stortåen din går opp kan det for eksempel være et tegn på en skade i sentralnervesystemet.
Hvis det er forskjell mellom refleksene dine på venstre og høyre side av kroppen kan det være tegn på sykdom.
Følsomhetsundersøkelse
Under følsomhetsundersøkelsen tester legen hvor følsom du er for berøring, stikk, temperatur og vibrasjon. Det kan for eksempel hende at du synes berøring er smertefullt, eller at du ikke kjenner berøring på normal måte. Testen viser også om du klarer å skille varm fra kaldt eller om temperatursansen din er svekket.
Denne delen av undersøkelsen gir også svar på om du har ulik følsomhet på høyre eller venstre side av kroppen.
Balansetesten
Legen ber deg om å lukke øynene, peke på din egen nese og føre hælen din over kneet på motsatt side av kroppen. Du blir også bedt om å løfte armene mens du står med øynene lukket, og å gå på tå og hæl. Balansetesten kan gi svar på om det er problemer med lillehjernen.
Krafttesten
Legen vil teste hvor mye kraft du klarer å legge i bevegelsene dine, og kan be deg om å skyve han eller henne vekk. Det kan til og med hende at du blir bedt om å bryte håndbak med legen for å finne ut om du har ulik styrke på høyre og venstre side av kroppen.
Stivhet (spastisitet)
Legen beveger armene og beina dine (du skal ikke hjelpe til) for å sjekke om du har stive muskler eller om musklene gjør motstand mot bevegelsene.
-
Etter
Resultatene av undersøkelsen kan føre til at du må gjennom flere undersøkelser og behandling, eller tyde på at det ikke er noe galt likevel. En klinisk nevrologisk undersøkelse blir ofte kombinert med CT-undersøkelse, MR-undersøkelse eller andre nevrologiske tester.
Gå til
Klinisk nevrologisk undersøkelse
Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Det finnes ingen blodprøver som bekrefter diagnosen. Vi tar blodprøver for å utelukke andre årsaker til symptomene dine og for å sammenligne funn i blod og spinalvæsken.
I noen tilfeller gjøres undersøkelse av synsbanene (synsstimuleringstest - visuelt fremkalte responser, VER).
Hvor lang tid tar utredningsfasen?
Tiden det tar for å gjennomføre utredning vil være avhengig av hvor uttalte symptomer og plager du har. Utredningen kan gjøres i løpet av noen dager, men det kan ta opp mot 10 dager før en har svar på spinalvæskeundersøkelsen.