Nevrologisk poliklinikk Mosjøen

Multippel sklerose (MS), Mosjøen

Multippel sklerose (MS) er en betennelsessykdom i hjernen og ryggmargen som kan oppstå i alle aldre. Forløpet hos de fleste er attakkpreget de første årene. Et mindretall har en gradvis forverring av sykdommen fra begynnelsen av.

Ventetider

Innledning

Behandlingens mål er å redusere antall forverringsepisoder (attakker), når antall attakker reduseres, økes sannsynligheten for å opprettholde funksjonsnivå over tid.

Henvisning og vurdering

Både fastleger og kliniske spesialister kan henvise til Nevrologisk avdeling for utredning og behandling av MS.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Pasienter med nevrologiske symptomer som gir mistanke om MS skal henvises for utredning:                                 

  • Aktuelle nevrologiske symptomer og eventuelle nevrologiske utfall
  • Sykehistorie
  • MR-bilder av hjerne og ryggmarg
  • Medikamenter 
  • Andre relevante sykdommer

Utredning

Diagnosen stilles ved å påvise sykdomsaktivitet som har vært spredt i tid (flere episoder) og sted i hjerne og ryggmarg (forskjellige symptomer), uten at det er holdepunkter for noen annen og mere sannsynlig sykdomsårsak enn MS.

Norsk MS-register og biobank

Sykehistorien får nevrologen rede på gjennom å intervjue deg. Temaet blir selvfølgelig dine aktuelle plager og eventuelle tidligere plager som kan med MS å gjøre. Målet for legen blir å få en klar fremstilling av symptomenes art og utvikling over tid.

Legen vil i løpet av samtalen kunne spørre deg om:

  • din kraft og førlighet i armer og bein
  • om du har balanseproblemer
  • vansker med styringen i armer og/eller bein
  • skjelving
  • kramper
  • synsforstyrrelser
  • om de andre følesansene er intakte i ulike områder av kroppen
  • om hvordan det er med vannlating /avføring og seksualfunksjon
  • om du har problemer med utmattelse, hukommelse og konsentrasjon
  • hvordan det fungerer for deg på jobben og i de daglige gjøremål

Tenk gjennom disse spørsmålene før du møter legen. Det kan gjøre det lettere for deg å svare på spørsmål, og du kan gi mer nøyaktige opplysninger. Det vil i sin tur bidra til at legen lettere finner fram til riktig diagnose og behandling.

Enkeltbehandlinger / undersøkelser som inngår i utredningen

Les mer om MR
Les mer om Spinalpunksjon

Spinalpunksjon

 

Spinalpunksjon er en undersøkelse der vi tar en prøve av spinalvæske ved hjelp av en nål som stikkes inn nederst i ryggen. Spinalvæske er den væsken som omgir hjernen og ryggmargen din. Noen sykdommer kan gi forandringer i denne væsken. 

Vi har cirka 150 milliliter spinalvæske, men den skiftes ut fort. Det produseres normalt omtrent en halv liter spinalvæske daglig. Vi tar ut kun noen få milliliter ved tapping.

  1. Før

    Du kan spise frokost dersom du ikke har fått beskjed om noe annet.

    Dersom du bruker blodfortynnende medisiner må du alltid kontakte legen din og gi beskjed om det før undersøkelsen. Noen medisiner kan du fortsette med uendret, andre må du slutte med før undersøkelsen. Presis informasjon om dette finner du i innkallingsbrevet ditt.

  2. Under

    Selve punksjonen og tappingen tar omtrent 20-30 minutter. Du blir bedt om å ligge på siden med ryggen mot legen, i fosterstilling. Av og til kan det være en fordel å foreta punksjonen sittende med bøyd rygg. Begge stillinger gjør at åpningen mellom ryggtaggene blir større slik at punksjonen blir enklere å gjennomføre. Punksjonen gjøres nederst i korsryggen.

    Du vil merke et stikk i huden. Selve ryggmargen ender flere nivå over innstikksstedet, og det er ingen fare for at nålen kommer borti den. En sjelden gang kan nerver mot beina irriteres. Du vil da merke smerter i beina. Det er ikke farlig, men gi beskjed hvis du får vondt slik at vi kan endre nålens stilling. Når nålen er på plass drypper væsken ut og samles opp i rør for analyse. Etter at prøvene er tatt, fjerner vi nålen og legger bandasje over innstikksstedet.

  3. Etter

    Vi anbefaler at du er sykemeldt undersøkelsesdagen.

    Du kan gjerne ligge en time og hvile deg etter undersøkelsen, men det er ikke vist at sengeleie etter undersøkelsen forebygger hodepine. Du bør unngå kraftige anstrengelser som tunge løft, tungt kroppsarbeid og trening det første døgnet. Det kan ta en måned eller mer før alle resultatene fra undersøkelsen foreligger. Resultatet blir sendt til henvisende lege og du blir fulgt opp der. Hvis nødvendig følges du opp ved Nevrologisk avdeling.

    Ettervirkninger

    Dersom du får hodepine etter undersøkelsen, kommer den vanligvis i pannen eller bakhodet innen 1 døgn. Hodepinen skyldes en liten lekkasje rundt punksjonsstedet som fører til lavere trykk rundt hjernen. Smertene gir seg nesten helt når du ligger og blir verre igjen når du står opp. Ofte gir hodepinen seg i løpet av 24 timer, og vi anbefaler at du tar smertestillende tabletter som inneholder koffein. Disse får du kjøpt uten resept på apotek.

    Hvis smertene varer lengre enn 3 dager bør du kontakte avdelingen/legen hvor undersøkelsen ble gjort for å få en vurdering av om hodepinen skal behandles ved å sette litt av ditt eget blod rundt innstikksstedet (blood patch). Dette vil lukke lekkasjeåpningen, og smertene gir seg.

    Noen kan kjenne smerter og stivhet i ryggen etter undersøkelsen. Dette kan vare i noen dager. Blødning eller infeksjon er svært sjeldent etter spinalpunksjon, men kan forekomme.

Vær oppmerksom

Blødning eller infeksjon er svært sjelden etter spinalpunksjon. Kontakt lege ved feber etter prosedyren.

Gå til Spinalpunksjon

Les mer om Klinisk nevrologisk undersøkelse, Mosjøen

Klinisk nevrologisk undersøkelse, Mosjøen

En klinisk nevrologisk undersøkelse består av en rekke tester som blir gjort for å finne ut om det er svikt i hvordan nervesystemet fungerer.

  1. Før

    Tenk gjennom din egen sykehistorie og hvilke symptomer du har før undersøkelsen.

  2. Under

    Legen vil gjøre flere tester som kan gi svar på om du har en nevrologisk skade eller sykdom. Hele undersøkelsen varer som regel cirka 10-15 minutter.

    Test av hjernenerver

    Legen tester om du ser tydelig, øyets bevegelser, om du har dobbeltsyn og sjekker synsfeltet. Du får også testet lukt, smak, hørsel, følsomhet og bevegelighet i ansiktet, bevegelighet i tungen, og om du snakker utydelig. Legen vurderer også skulderbevegelser og hodedreining.

    Refleksundersøkelse

    Legen bruker en reflekshammer til å slå tre steder på armen din, og to steder på foten for å sjekke refleksene dine. Han eller hun vil også stryke deg under foten. Hvis stortåen din går opp kan det for eksempel være et tegn på en skade i sentralnervesystemet.

    Hvis det er forskjell mellom refleksene dine på venstre og høyre side av kroppen kan det være tegn på sykdom.

    Følsomhetsundersøkelse

    Under følsomhetsundersøkelsen tester legen hvor følsom du er for berøring, stikk, temperatur og vibrasjon. Det kan for eksempel hende at du synes berøring er smertefullt, eller at du ikke kjenner berøring på normal måte. Testen viser også om du klarer å skille varm fra kaldt eller om temperatursansen din er svekket.

    Denne delen av undersøkelsen gir også svar på om du har ulik følsomhet på høyre eller venstre side av kroppen.

    Balansetesten

    Legen ber deg om å lukke øynene, peke på din egen nese og føre hælen din over kneet på motsatt side av kroppen. Du blir også bedt om å løfte armene mens du står med øynene lukket, og å gå på tå og hæl. Balansetesten kan gi svar på om det er problemer med lillehjernen.

    Krafttesten

    Legen vil teste hvor mye kraft du klarer å legge i bevegelsene dine, og kan be deg om å skyve han eller henne vekk. Det kan til og med hende at du blir bedt om å bryte håndbak med legen for å finne ut om du har ulik styrke på høyre og venstre side av kroppen.

    Stivhet (spastisitet)

    Legen beveger armene og beina dine (du skal ikke hjelpe til) for å sjekke om du har stive muskler eller om musklene gjør motstand mot bevegelsene.

  3. Etter

    Resultatene av undersøkelsen kan føre til at du må gjennom flere undersøkelser og behandling, eller type på at det ikke er noe galt likevel. En klinisk nevrologisk undersøkelse blir ofte kombinert med CT-undersøkelse, MR-undersøkelse eller andre nevrologiske tester.

Gå til Klinisk nevrologisk undersøkelse

Avdeling
Nevrologisk poliklinikk
Les mer om Blodprøve

Det finnes ingen blodprøver som bekrefter diagnosen.

I noen tilfeller gjøres undersøkelse av synsbanene (synsstimuleringstest - visuelt fremkalte responser, VER).

Hvor lang tid tar utredningsfasen?

Utredningen kan gjøres i løpet av noen dager, men det kan ta opp mot 10 dager før en har svar på spinalvæskeundersøkelsen.

Behandling

Forebyggende behandling

Ved MS kan attakker og betennelse i hjerne/ryggmarg forebygges med medisiner som påvirker immunapparatet. Disse medisinene har ulik effekt og ulike bivirkninger.

De medikamentene vi nå har kan forebygge varig funksjonssvikt tidlig i sykdomsforløpet og hos yngre personer. Med økende alder, sykdomsvarighet og handicap avtar effekten betydelig.

Alle som har MS skal til jevnlig kontroll hos nevrolog og det er også ønskelig med regelmessige MR-kontroller. Kontrollhyppigheten avhenger av hvilket medikament du bruker, alder og sykdomsvarighet. 

Attakkpreget MS - behandling ved forverring

Ved attakkpreget MS har en episoder med tydelig forverring, ofte med nye MS-symptomer. Forverringen skjer oftest over dager til få uker, etterfulgt av en bedring over uker og måneder. Plutselige forverringer kan også ses å ved uttalt varme, infeksjoner etc. Infeksjoner skal alltid utelukkes før det er aktuelt å vurdere behandling. 

Den vanligste behandlingen av et MS-attakk er å bruke et betennelseshemmende medikament (methylprednisolon) i 3-5 dager. Dette kan gis som tabletter (eventuelt intravenøst (i en blodåre)) ved en nevrologisk avdeling. Det er lege ved nevrologisk avdeling som må vurdere om behandlingen skal gis, og om det skal gis som tabletter eller som intravenøs behandling.

Stamcellebehandling ved MS

Hvis en har blitt behandlet med standard forebyggende MS-behandling, og dette ikke har hatt en god effekt i å stoppe utviklingen av MS-attakker, vil behandlende nevrolog i samarbeid med pasient vurdere annen forebyggende behandling som er mindre grundig/omfattende dokumentert, men som har gitt god effekt i mindre studier.

Dette vil inkludere om det er grunn for å tilby autolog hematopoietisk stamcelletransplantasjon (HSCT).

(Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

Oppfølging

Alle med MS bør innkalles til minst én årlig konsultasjon.

I spesielle tilfeller kan det avtales sjeldnere kontroll. Hvis du får behandling kan det være behov for hyppigere kontroller, dette avhenger av behandlingen du får. I tillegg til forebyggende behandling er symptombehandling aktuelt for å lindre eventuelle plagsomme symptomer (for eksempel spastisitet, blære- og tarmproblemer). Ved kontroller vurderer vi behov for henvisning til fysioterapeut, sosionom, hjelpemidler, rehabilitering etc. 

MS-sykepleier

MS-sykepleier har en nøkkelfunksjon i oppfølgingen av pasientene, blant annet med veiledning i bruk av medisiner, håndteringen av bivirkninger av disse og informasjon om hvordan en skal leve med de ulike utfordringer sykdommen gir.

Nasjonal oversikt over MS sykepleier  (Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

Informasjonstelefonen for MS

Telefontjenesten er et nasjonalt viktig tilbud til pasienter og pårørende

Informasjonstelefonen for MS (Nasjonal kompetansetjeneste for multippel sklerose)

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt


Faresignaler

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider Mosjøen

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 19.00 - 20.00. Gjelder sengeposter, og ikke poliklinikker. 

Internett

​Sykehuset har tilbud om internett på sengepostene.

Kantine

​Kantina ligger i underetasjen og har åpent fra kl 09.30 – 14.00 hver dag unntatt lørdag og søndag.  Kantina har et godt utvalg av påsmurt mat , salatbar og en varmrett pr. dag. I tillegg selges litt kioskvarer. 

Portør og rullestol

​Sykehuset har portør for de som trenger assistanse for å komme seg til avdelingene. Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Post- og fakturaadresse

​Se Kontakt oss nederst på siden.

Rutiner ved ankomst til Helgelandssykehuset

Det skal være trygt å komme til sykehusene våre, derfor har vi gode smittevernstiltak. 


Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?