Jordmor eller lege kan på ulike måter følge med på hvordan barnet har det før og under fødselen. I hvilken grad fosteret overvåkes under fødselen, vurderes ut i fra hvordan svangerskapet ditt har vært; om du og barnet er friske og alt ligger til rette for en normal fødsel eller om det er faktorer hos deg eller barnet som krever mer overvåkning.
Jordmorstetoskop
Jordmorstetoskop er et hult trerør som plasseres på magen din, rett over det området hvor hjerteslagene til barnet kan høres best. Ved hjelp av jordmorstetoskop kan jordmor eller lege lytte på barnets hjertefrekvens/puls. Barnets hjertefrekvens omtales som fosterlyden under fødselen. Fosterlyden blir angitt i frekvens og regelmessighet. Normalt vil fosterlyden variere mellom 110 – 150 slag per minutt.
Fosterlyd sammen med informasjon om fostervannet (når det har gått) og barnets aktivitet, gir viktig informasjon om hvordan barnet har det og hvordan barnet takler fødselen.
Jordmor lytter på fosterlyden gjennom hele fødselsforløpet. Mot slutten av fødselen, når barnet passerer den trangeste delen av fødselskanalen, lytter jordmor oftere på fosterlyden enn tidlig i fødselsforløpet. Den siste delen av fødselen er den mest anstrengende for barnet.
Doppler-apparat
Doppler er et elektronisk apparat som brukes til å lytte på barnets hjertefrekvens/puls, på samme måte som et jordmorstetoskop. Forskjellen er at Doppler er et elektronisk apparat med høytaler som gjør at fosterlyden kan høres av alle i rommet.
Om jordmor eller lege er usikker eller finner tegn på at barnet ikke har det optimalt, blir barnet overvåket over tid, eventuelt kontinuerlig gjennom hele fødselen.
CTG (carditokografi)
CTG er en elektronisk overvåkning av barnets hjerteslag. Ved hjelp av denne overvåkningen kartlegges barnets hjerteslag og hvor ofte riene kommer. Dette gir et godt bilde av hvordan barnet har det, og hvilke ressurser det har til å takle fødselen.
Ved CTG-overvåkning blir to elektroder plassert på magen din og festet med elastiske bånd. Den ene registrerer hjertefrekvensen til barnet, den andre registrerer riene. Både hjertefrekvens og riene som registreres, vises på et display på CTG-apparatet – og registreringen kan skrives ut.
Barnets spark eller bevegelser kan også registreres, enten av apparatet eller ved at du trykker på en knapp hver gang du kjenner aktivitet hos barnet.
Dersom barnet viser tegn på stress eller har få ressurser til å takle fødselen (for eksempel dersom det har vært komplikasjoner i svangerskapet eller ved sykdom hos mor eller barn), så blir barnet overvåket kontinuerlig. Dette vurderes i hvert enkelt tilfelle.
For å få en mer nøyaktig og sikker overvåkning, kan det bli aktuelt å feste en elektrode direkte på barnet. Jordmor eller lege vil i slike tilfeller feste elektroden i huden på barnet under en vaginalundersøkelse. Barnet kjenner dette som et lite stikk.
STAN-fosterovervåkning
Metoden er utviklet for å oppdage barn som blir utsatt for surstoffmangel i hjertemuskelen under fødselen. Denne metoden gir mer informasjon om barnets tilstand enn CTG alene.
Mens CTG er registrering av fosterets hjertefrekvens, inneholder STAN-analysen informasjon om den delen av fosterets EKG som forandrer seg under surstoffmangel. Denne delen av EKG heter ST, og derfor heter overvåkningen STAN (ST-ANalyse).
Når du er i aktiv fødsel og det er aktuelt å overvåke med STAN, festes en elektrode i huden på barnets hode (barnets rumpe ved seteleie) etter at fosterhinnen er brutt. En plaster-lignende elektrode vil også festes på låret ditt. For ri-registrering må man ha et belte over magen. Alt blir tilkoblet et STAN-apparat, og registreringen analyseres av jordmor eller lege.