Det finnes ingen enkel test som kan avdekke Parkinsons sykdom. Legene stiller derfor diagnosen etter å ha snakket med deg om dine symptomer og gjennomført en nevrologisk undersøkelse. Blodprøver og bilder av hjernen kan også være aktuelt. Dette gjøres vanligvis for å utelukke andre sykdommer.

Det er viktig at du registrerer hvilke symptomer du har slik at du kan fortelle legen om endringer fra gang til gang. En symptomdagbok kan være en god idé. Slik informasjon er nyttig for legen. Dersom symptomene er milde, kan det ta flere år før du trenger legemiddelbehandling.

Ved noen tilfeller kan legen forsøke behandling med dopamin for å se om dette har effekt på symptomene. Hvis behandlingen har effekt kan dette være med på å stille riktig diagnose.

Aktiv overvåkning

Parkinsons sykdom er uhelbredelig, men det finnes behandling som demper de motoriske symptomer som for eksempel skjelvinger, stivhet og trege bevegelser. Ved få symptomer kan vi velge å overvåke sykdommen uten behandling. Når symptomene forverrer seg, eller livskvaliteten blir vesentlig redusert, starter vi med medikamentell behandling.

Medikamentell behandling

Parkinsons sykdom blir som regel behandlet med medisiner. Dopaminbehandling med for eksempel Levodopa og Dopaminagonister brukes når de motoriske symptomene påvirker livskvaliteten.

Noen Parkinsonspasienter vil kunne bli deprimerte. Ved depresjon kan medikamentell behandling som antidepressiver og nevroleptika bli benyttet.

Kirurgisk behandling

Når medisinsk behandling ikke er tilfredsstillende kan enkelte pasienter vurderes for kirurgisk behandling. 

Den innopererte pulsgeneratoren vil etter en tid ha behov for batteriskift. Varighet på batteriet kan ha ulik levetid avhengig av hvor mye strøm som brukes. Når ditt batteri er tomt må dette skiftes. Har du, og bruker du pasientkontroll, vil denne gi varsel når det er 20 % batterikapasitet igjen.

Når du har fått diagnosen Parkinsons sykdom og har behov for oppfølging og behandling ivaretas dette av kontroller som er avtalte og når behov oppstår. Oppfølgingen skjer av nevrologer eller sykepleiere som jobber ved nevrologiske avdelinger.