Peniskreft

Etter at henvisningen er sendt fra fastlegen til sykehuset, får du time på poliklinikken ved sykehuset i løpet av kort tid for utredning. Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen. Hva disse timene innebærer varierer litt, basert på om man mistenker kreft eller forstadier til kreft. I løpet av utredningen blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft, forstadier til kreft, eller en ufarlig tilstand i penis.

Ved etablert mistanke om kreft eller forstadier til kreft blir du undersøkt av urolog. Vi tar blodprøver samt ulike røntgenundersøkelser. Vi tar også en vevsprøve av det mistenkte området for å stille riktig diagnose hvis ikke dette allerede er gjort.

Forstadier til peniskreft opptrer lokalt, og kan ikke spre seg til lymfeknuter. Har man peniskreft sprer denne seg vanligvis til lymfeknuter i lyskene først, før den sprer seg videre i kroppen. Derfor er det viktig å kartlegge lyskeområdet best mulig. For å gjøre dette brukes forskjellige bildeundersøkelser som MR, PETCT, CT og ultralyd. Noen ganger tar man også en prøve av en lymfeknute for å finne ut om det er spredning til denne.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil vi kunne oppsummere, og planlegge videre behandling. Dersom vi ikke kan påvise kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Hvis du har kreft eller forstadier til kreft, planlegger vi nå hvilken behandling som er best for deg. De fleste pasienter må opereres, og noen pasienter må ha tillegg av onkologisk behandling, eller er i behov av palliativ behandling. Beslutning om behandling tar vi i samvalg med deg.

For pasienter med peniskreft vil behandlingen stort sett være operasjon. Enkelte ganger bruker man cellegift i forkant av operasjon, såkalt neoadjuvant kjemoterapi, mens andre ganger gir man cellegift eller strålebehandling i etterkant av operasjon. Forstadier til peniskreft vil ofte kunne behandles medikamentelt i første omgang, men det kan også være aktuelt med operasjon for forstadier til peniskreft.

Kirurgisk inngrep på penis kan være alt fra et mindre inngrep som å fjerne forhuden, til større inngrep som amputasjon. Det finnes i dag mange kirurgiske teknikker som gir god organsparing, og organsparing er et av de viktigste prinsippene i dag ved kirurgisk behandling av peniskreft. Målet er å kunne opprettholde seksuell funksjon. Bivirkninger kan inkludere tap av penislengde og nedsatt følsomhet i penis. Det gjøres også en vurdering av din vannlatingsfunksjon i forkant av kirurgi for å bevare best mulig vannlatingsfunksjon i det enkelte tilfellet. Det er også mulig for enkelte pasienter å bli tilbudt rekonstruktiv kirurgi i etterkant av kreftbehandlingen.

Mistanke om spredning

Cellegift og/eller strålebehandling er aktuelle behandlingsalternativer ved langtkommet sykdom, og hvor man ikke kan kurere kreften, såkalt palliativ behandling.

Målet med oppfølging er å oppdage tilbakefall så raskt som mulig. De første to årene skal det være kontroll hver tredje måned, deretter hver 6 måned i 3 år. Ved forstadier til kreft er det vanligvis oppfølging hver 3 måned i 1 år. Oppfølgingen innebærer klinisk undersøkelse og eventuelt ultralyd av lyskeområdet, avhengig av krefttype. CT og PETCT-undersøkelser er også aktuelt.

Oppfølgingen gjøres som et samarbeid mellom spesialist og fastlege og kan vanligvis avsluttes etter 5 år.

Det er viktig at du selv følger med og rapporterer om nyoppståtte symptomer i oppfølgingsperioden.

Du kan også etterspørre psykisk og sexologisk helsehjelp.

Kreftforeningen har et eget likepersontilbud for menn med peniskreft. Ved å kontakte Kreftforeningen kan du komme i kontakt med likeperson hvis du ønsker det.

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Det finnes en rekke tilbud som kan være til hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig. Det finnes tilbud i form av kreftsykepleiere, psykologer, sosionomer, sexologer og fysioterapeuter i dag.