Prolaps i ryggen, Mo i Rana

Behandlingsprogram, Kirurgisk sengepost Mo i Rana

Smerter i ryggen er svært vanlig. 60-80% av befolkningen får ryggsmerter en eller flere ganger i løpet av livet. Utstrålende smerte fra ryggen til bena kan være forårsaket av et trykk mot en nerverot i ryggkanalen. Dette kan skyldes aldersforandringer i form av forkalkninger eller prolaps.

Innledning

Anatomi

Virvlene er skilt fra hverandre av mellomvirvelskiver. Disse har en sterk ytre ring og en myk kjerne. Mellom virvlene er det ledd som sammen med muskulatur sørger for stabilitet og bevegelse. Med årene skjer det normale aldersforandringer både i mellomvirvelskivene, leddene og i muskulaturen.

Hva er et prolaps?

Et skiveprolaps forårsakes av en sprekk i mellomvirvelskivens ytre ring der den indre kjernen presses ut og trykker mot nerverot. Trykket mot nerveroten sammen med betennelsesreaksjoner forårsaker smertetilstanden.
Flere faktorer kan være av betydning. Arvelig disponering er sannsynligvis den viktigste enkeltfaktoren. Smerten kan stråle fra ryggen ned i hofte, lår, legg og fot. Sammen med smerten kan man også oppleve nummenhetsfølelse i huden, prikkinger og kraftsvikt i muskulatur. Ryggsmerte, uten utstråling til ben, blir sjelden bedre av operativ behandling for lumbalt prolaps.

Henvisning og vurdering

Når henvisningen sendes til sykehuset trenger legen som skal vurdere nye MR bilder for å se om det er et prolaps i ryggen.

MR bilder sammen med sykehistorie er viktig for spesialisten som vurderer din tilstand.

En nevrologisk undersøkelse vil si noe om hvilke områder i nervesystemet som er påvirket.

Sammenstilling av kliniske funn i MR bilder og den nevrologiske undersøkelsen opp mot sykehistorie gir grunnlag for vurdering av henvisning.

Les mer om MR

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

 

Mal for henvisning Tverrfaglig nakke og ryggpoliklinikk

  • Navn og fødselsdato
  • Symptomer og varighet
  • Funn ved klinisk undersøkelse
  • Resultat av bildediagnostikk, når og hvor denne er utført
  • Behandling utført og effekt av denne
  • Yrke og sykemeldingsstatus
  • Faste medikamenter
  • Andre sykdommer

1. Utredning

Nye MR bilder for å verfisere eller se på endring

Poliklinisk time

Sykehistorie

Nevrologisk undersøkelse

Nasjonal prioriteringsveileder

 

2. Behandling

To mulige behandlingsmetoder

Ikke-operativ behandling, rehabilitering av ryggsmerter.

 Kirurgi som behandling.
Les mer om Ryggprolaps - kirurgi, Mo i Rana

Ryggprolaps - kirurgi, Mo i Rana

 I de fleste tilfeller vil prolaps gå over uten kirurgisk behandling. Hvis det er sterke vedvarende smerter og påvirkning på nervesystemet kan det være aktuelt med kirurgi.  

 

  1. Før

    Forberedelser hjemme

    Aktivitet og hvileDet anbefales som oftest å være i bevegelse selv om du har smerter. Gjenoppta dagliglivets aktiviteter og arbeid om mulig. Snakk med arbeidsgiveren din om du eventuelt kan utføre alternative arbeidsoppgaver. Sykemelding kan være et alternativ, men dette må du diskutere med din fastlege.

    I bedring?Dersom du blir bedre i ventetiden før operasjonen, bør du også ta kontakt. Hos noen forsvinner smertene ved ”at kroppen leger seg selv” og da er det sjelden behov for kirurgi. Diskuter dette med din fastlege ved behov.

    SmertestillendeOfte kan plagene lindres med reseptfrie medisiner. Disse bør taes med jevne mellomrom, for eksempel 3-4 ganger i døgnet. Trenger du sterkere smertelindring kan du diskutere dette med din fastlege.

    MedikamenterDersom du bruker medikamenter i form av Marevan, Pradaxa, Xarelto, Albyl E, Plavix eller andre antitrombotiske («blodfortynnende») medisiner, må du i samråd med din fastlege avgjøre om du kan slutte med disse en uke før innleggelsen. Dette er fordi disse medikamentene gjør blodet tynnere og således øker risiko for blødning. Det er viktig at du gjør avtale med lege før du stopper å ta disse tablettene. Dette er fordi disse medikamentene øker risiko for blødning under operasjon. Bruk av andre faste medisiner skal være avklart med fastlegen din i god tid før operasjonen.

    Alkohol

    Alkohol tynner ut blodet og gjør vevet mer lettblødende. Alkohol skal ikke inntas i større mengder den siste uken. De siste 24 timene før operasjonen skal du være avholdende.

    Røyking

    Røyking hemmer blodsirkulasjonen og øker risikoen for blodpropp og luftveiskomplikasjoner i forbindelse med narkosen.

    P-piller

    Vi anbefaler at pasienter som opereres i narkose slutter med P-pillene senest 14 dager før operasjonen. Kombinasjonen P-piller og røyking kan øke risikoen for blodpropp. Minipille eller hormontabletter som brukes i og etter overgangsalderen kan du fortsette med.

    Infeksjoner

    Infeksjoner bør ikke foreligge ved operasjonstidspunktet pga økt risiko ved narkose. Forkjølelse gjør at operasjonen normalt bør utsettes. Spesielt gjelder dette dersom du har feber eller hoste. En lettere forkjølelse på tilbakegang har normalt ingen betydning.

    Forberedelser på sykehuset

    Dagen før operasjonenskal du hasamtale med kirurg og narkoselege. En sykepleier vil informere deg om nødvendige forberedelser før operasjonen.

    Før operasjoner i narkose skal man være fastende (dvs. ikke spise, drikke eller røyke) de siste 6 timene. Dette gjelder også snus, drops, tyggegummi og lignende.

  2. Under

    Inngrepet gjøres i narkose.

    Det benyttes en mikrokirurgisk teknikk der man bruker mikroskop og opererer gjennom et 3 - 4 cm langt hudsnitt på ryggen. Operasjonen består i å fjerne et mindre leddbånd og noe ben, skyve nerven til side for så å fjerne prolapset.

    Operasjonstiden varierer, men er vanligvis ca. 45 minutter.

  3. Etter

    Etter operasjonen må du ligge noen timer på overvåkingsavdelingen.

    Ryggen din er ikke ustabil på noen måte, ingen ting kan ”slites av” eller ”gå i stykker”. Du kan stå opp av sengen når du er våken av narkosen. Fysioterapeut ved avdelingen vil veilede deg i forhold til aktivitet. Du kan reise hjem dagen etter operasjonen.

    Instrukser om oppfølging, kontroller og aktivitetsnivå vil bli gitt av lege og fysioterapeut ved utreise. Selv om du har lite smerter, anbefaler vi at man ikke er for aktiv de første dagene. Vanlig aktivitet med kortere hvileperioder er anbefalt de første dagene.

    Det er normalt å kjenne stivhet og sårsmerter nederst i ryggen dagene etter operasjonen. Smerten er som regel verst det første døgnet. Deretter blir det normalt rask bedring. Har du vært plaget med nummenhet og nedsatt kraft i muskulatur før operasjonen, kan disse plagene vedvare opptil flere måneder. Det er også vanlig å kunne kjenne noe utstråling i perioder de første fire uker etter operasjon. Instrukser om smertelindrende medisiner vil bli gitt av lege før hjemreise.

    Feber

    Etter inngrepet kan man få en lett feberreaksjon med temperatur opp til 38 – 38,5 grader. Etter to dager er vanligvis temperaturen normal igjen. Blir temperaturen høyere eller ikke normaliserer seg, bør du ta kontakt med din fastlege eller legevakt.

    Betennelse

    Det er uvanlig at det blir betennelse i operasjonssåret. Du bør likevel være på vakt dersom du får økende smerter, hevelse eller rød hud rundt operasjonssåret.

    Bade/dusje

    Du kan dusje dagen etter operasjonen. Skift alltid til tørr bandasje etterpå. Vent med å bade til etter stingene er fjernet.

    Stingene

    Stingene fjerner du hos din egen lege 10 dager etter operasjonen.

    Kontroll

    Etter hjemkomst får du brev om kontrollbesøk på poliklinikken. Dette skjer som oftest hos lege eller fysioterapeut 3-6 uker etter operasjon.

Vær oppmerksom

Sannsynligheten for alvorlige komplikasjoner er ca 1 %. Blødninger og sårinfeksjon kan forekomme som ved alle kirurgiske inngrep. Skade på nerver er meget sjeldne komplikasjoner.

Når bør du oppsøke hjelp?Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok. Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Skulle noe av det følgende oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt!

Gå til Ryggprolaps - kirurgi

 

 

3. Oppfølging

Etter hjemkomst får du brev om kontrollbesøk på poliklinikken. Dette skjer som oftest hos lege eller fysioterapeut 3-6 uker etter operasjon.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Når bør du oppsøke hjelp?

  • Når sykdomsbildet ditt forandrer seg og du føler deg utrygg på hva det kan være.
  • Smertene er sterke og smertestillende tabletter eller avlastning av ryggen ikke er nok.
  • Du merker økende problem med nedsatt muskelkraft.
  • Du får problemer med vannlating eller blir nummen i skrittet (det kan skyldes et stort prolaps som trykker på nervene til blære og endetarm, og må opereres raskt).

Skulle noe av dette oppstå, ta kontakt med fastlege/legevakt!


 

Kontaktinformasjon

Kirurgisk sengepost, Mo i Rana
Besøkstider
mandag - søndag 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00
Telefon
75 12 52 40
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Besøksadresse
Sjøforsgata 36(Kart)
8613 Mo i Rana
Telefon
75 12 51 00
mandag - fredag 08.00 - 15.30

Praktisk informasjon

Besøkstider Mo i Rana

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00

Internett

​Du kan bruke gjestenett HN-gjest. Det kan være ustabilt pga. innføring.

Kafe

Kafeen ligger i underetasjen på sykehuset.

Ordinære åpningstider:

  • Mandag - fredag: 11.00-16.30 
  • Lørdag- søndag: 12.00-16.30

På hverdager serverer vi:

  • Lunsj: 11.00-14.00
  • Salatbuffet: 11.00-14.00
  • Middag: 15.00 -16.30    

Velkommen.

Postadresser

​Administrativ post sendes til:

Helgelandssykehuset HF

Postboks 601
8607 Mo i Rana

_______________________________________

 

Henvisninger, epikriser og prøvesvar sendes sykehusenhetene:

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Postboks 601
8607 Mo i Rana

Helgelandssykehuset Mosjøen

Postboks 568
8651 Mosjøen

Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Postboks 613
8801 Sandnessjøen

Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland, avd. Brønnøysund

Skulesvei 14
8904 Brønnøysund

____________________________________________
Se KONTAKT nederst på siden for mer informasjon

Pårørende- og pasienthotell

Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 12 51 00.

Rullestol

​Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.