Skjoldbruskkjertelkreft

Skjoldbruskkjertelen (glandula thyreoidea) ligger på forsiden av halsen like nedenfor strupehodet og har form som en sommerfugl, med en midtlapp og to sidelapper. Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft‐ de er godartede.

Innledning

Hva gjør skjoldbruskkjertelen?

Skjoldbruskkjertelens viktigste funksjon er å produsere tyreoideahormonene tyroxin og trijodtyronin, også kalt T4 og T3. Jod er en viktig bestanddel av disse hormonene som virker inn på de aller fleste cellene i kroppen og er med i reguleringen av en lang rekke funksjoner. Hvis du f.eks. har for lite tyreoideahormon i blodet, går de fleste funksjonene tregere. Vi snakker om at stoffskiftet er for lavt (hypotyreose). Hvis du derimot har for mye tyreoideahormon i blodet, vil kroppen gå på høygir,‐ du har for høyt stoffskifte (hypertyreose). Normalt er mengden hormoner som skilles ut fra skjoldbruskkjertelen nøye regulert av det tyreoideastimulerende hormon (TSH) som lages i hypofysen. Har man lavt nivå av tyreoideahormoner i blodet skilles det ut mye TSH mens høyt nivå fører til at utskillelsen av TSH blir undertrykket (supprimert). Normalt får man som følge av denne mekanismen en jevn konsentrasjon av hormoner i blodet.

Hva er skjoldbruskkjertelkreft?

Kreft i skjoldbruskkjertelen starter oftest som en knute på halsen i en av kjertelens lapper. De fleste knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft,‐ de er godartede. Om knuten er godartet eller ondartet avgjøres som oftest av en celleprøve.

Skjoldbruskkjertelkreft kan deles inn i ulike typer. De vanligste formene for skjoldbruskkjertelkreft er de såkalte høyt differensierte, det vil si at vevet er svært likt normalt skjoldbruskkjertelvev. Høyt differensiert skjoldbruskkjertelkreft utgår fra follikelcellene (som utgjør mesteparten av kjertelen) og kan deles inn i:

  • Papillær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 70% av tilfellene)
  • Follikulær skjoldbruskkjertelkreft (ca. 15 % av tilfellene)
  • Andre typer skjoldbruskkjertelkreft:
    • Medullær skjoldbruskkjertelkreft utgår fra de såkalte C‐cellene som produserer kalsitonin (ca. 5‐10% av tilfellene)
    • Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er en hurtigvoksende og hissig krefttype som heldigvis er sjelden (ca. 1‐3 % av tilfellene).

Hvilke symptomer har skjoldbruskkjertelkreft?

Ett eller flere av disse symptomene kan opptre:

  • Kul på halsen
  • Ubehag/smerter i halsen
  • Vanskeligheter med å svelge
  • Vanskeligheter med å puste
  • Stemmeforandringer/heshet

Hva er årsaken til skjoldbruskkjertelkreft?

Vanligvis kan man ikke peke på noen sikker årsak. Vi vet imidlertidig at personer som tidligere har fått strålebehandling mot halsen eller har vært utsatt for radioaktiv stråling, har større risiko for å få skjoldbruskkjertelkreft. Forekomsten av kreft i skjoldbruskkjertelen økte for eksempel drastisk hos barn og unge i Hvitrussland etter kjernekraftulykken i Tsjenobyl i 1986. Det er ikke påvist noen økning i forekomsten i Norge som følge av denne ulykken.

Vanlige røntgenundersøkelser av hals og munn (for eksempel hos tannlegen) gir ikke økt risiko. Bruk av radioaktive stoffer til undersøkelser og behandling av sykdom i skjoldbruskkjertelen gir heller ikke økt risiko.
Noen kreftformer er arvelig. Dette gjelder bl.a. en undergruppe av medullær skjoldbruskkjertelkreft som skyldes en mutasjon i et spesielt gen (ret onkogenet).



Henvisning og vurdering

Når fastlegen har begrunnet mistanke om kreft skal du bli henvist direkte til et pakkeforløp for kreft. Et pakkeforløp er et standardisert pasientforløp som beskriver organiseringen av utredning og behandling, kommunikasjon/dialog med deg og dine pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider.

 Forløpskoordinatoren sørger for å sette opp timene du skal ha i utredningen.

 

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Utredning

Mange oppdager en kul på halsen og oppsøker lege. Hos andre blir kulen oppdaget av helsepersonell som ledd i en rutineundersøkelse eller ved en tilfeldighet. De fleste svulstene eller knutene i skjoldbruskkjertelen er ikke kreft, men godartede forandringer. Det er svært vanlig å ha større eller mindre knuter i skjoldbruskkjertelen.

I løpet av dette tidsrommet blir det gjort undersøkelser av deg for å avklare om du har kreft eller ikke.

Ved mistanke om kreft vil du undersøkes av lege. Det tas ultralyd av skjoldbruskkjertelen hvor det også ofte tas en liten vevsprøve av eventuelle knuter i skjoldbruskkjertelen.

Når resultatene fra undersøkelsene og prøvene er klare, vil det som oftest kunne avklares om du har kreft eller ikke. Beslutning om diagnose tas. Har du ikke kreft, avsluttes pakkeforløpet.

Pasientinformasjon - Utredning ved mistanke skjoldbruskkjertelkreft, Helsedirektoratet

I tillegg til klinisk undersøkelse (der legen kjenner på halsen) vil det alltid være behov for noen tilleggsundersøkelser. I utredningen hører det med:

Les mer om

En blodprøve for måling av thyreoideahormonene

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om

 

Som oftest tas det også en celleprøve (ultralydveiledet finnålscytologi), der legen ved hjelp av en tynn nål som stikkes inn i kulen trekker ut celler fra knuten. Av og til må det brukes en tykkere nål slik at små sylindere med vev fra svulsten kan undersøkes i mikroskop (histologisk nålebiopsi).

Hos enkelte kan det være aktuelt å utføre en scintigrafiundersøkelse og i blant CT eller MR av halsen.

Les mer om

CT-undersøkelse av halsen

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder
Les mer om

 


​​Pakkeforløp hjem

Alle pasienter som får en kreftdiagnose, blir inkludert i pakkeforløp hjem for pasienter med kreft. Gjennom pakkeforløpet skal du som pasient få avdekket dine individuelle behov for tjenester og oppfølging utover selve kreftbehandlingen.​

Les mer på helsenorge.no: ​



Hvis du har kreft, vil du bli henvist direkte til Kreftavdelingen ved Nordlandssykehuset i Bodø.

Behandling

Hvis du har kreft, planlegges nå hvilken behandling som er best for deg. Beslutning om din behandling tas i samråd med deg, vanligvis basert på vurdering i et tverrfaglig team-møte. 

Du har rett til å være med å bestemme, og vi tar beslutningen sammen med deg. Dette kalles samvalg. Hvis det finnes flere muligheter, får du informasjon om fordeler og ulemper ved de ulike alternativene. Da kan du vurdere disse opp mot hverandre, ut fra hva som er viktig for deg. 
Her er tre spørsmål du kan stille oss:
1. Hvilke alternativer har jeg?
2. Hvilke fordeler og ulemper er mulige ved disse alternativene?
3. Hvor sannsynlig er det at jeg vil oppleve noen av disse?

Skjoldbruskkjertelkreft behandles som oftest med operasjon.

Det er 3 viktige behandlingsprinsipper ved differensiert skjoldbruskkjertelkreft: Kirurgi, radioaktivt jod og tablettbehandling med thyroksin‐natrium (Levaxin ®). Behandlingen av medullær skjoldbruskkjertelkreft er operasjon, mens behandling av anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er mer sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

Differensiert kreft i skjoldbruskkjertelen

Kirurgi

Hvis celleprøven viser at det er kreft, er behandlingen operasjon. Hele skjoldbruskkjertelen blir som regel fjernet, såkalt tyreoidektomi, og lymfeknuter på halsen blir også fjernet. Hvis celleprøven ikke kan gi svar på om det er kreft eller ikke, vil den ene halvdelen av skjoldbruskkjertelen hvor svulsten er, bli sendt til mikroskopisk undersøkelse. Hvis det er kreft, vil man vurdere om det er nødvendig å fjerne resten av skjoldbruskkjertelen.

Alvorlige komplikasjoner etter skjolbruskkjerteloperasjoner er heldigvis sjeldne. Det vi frykter mest er skade av stemmebåndsnerven (nervus laryngeus recurrens) som er en tynn nerve som går kloss i skjoldbruskkjertelkapselen og kan derfor bli skadet ved operasjonen. Denne nerven gir impulser til små muskler som regulerer strammingen av stemmebåndet og ved skade kan pasienten bli svært hes. Vi gjør alt for å unngå denne komplikasjonen som i dag heldigvis er sjelden.

En annen komplikasjon som kan oppstå hvis man får fjernet hele kjertelen, er at man får for lavt kalsium i blodet etter operasjonen fordi biskjoldbruskkjertlene blir skadet eller får nedsatt blodtilførsel. Disse kjertlene lager et hormon (PTH) som er viktig for reguleringen av kalsiumnivået i blodet. Hvis kalsiumnivået blir lavt kan man få plagsomme bivirkninger bl.a. i form av prikninger rundt munnen, i fingre, tær og nesetipp og en følelse av uro i kroppen. Man må ta kalsiumtabletter og noen må også spise D‐vitamintabletter for å få et riktig kalsiumnivå. Som oftest er dette forbigående plager og vi regner med at mindre enn 2‐3% trenger å bruke tablettene for resten av livet pga. permanent nedsatt funksjon i biskjoldbruskkjertlene etter operasjonen. Som etter alle operasjoner kan det også oppstå blødning eller infeksjon i operasjonssåret men dette er også svært sjeldent.

 

 

Behandling med tyroksin (Levaxin ®)

Etter operasjonen må du ha tilførsel stoffskiftehormonet tyroksin (Levaxin®) resten av livet. Tyroksin erstatter tyreoideahormonene som kroppen ikke lenger lager og som er livsnødvendige slik at du ikke blir hypotyreot. Videre vet vi at TSH fra hypofysen kan stimulere vekst av eventuelle rester av kreften. Derfor må du få så stor dose tyroksin at produksjonen av TSH i hypofysen blir redusert.

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft vil de fleste få slik suppresjonsbehandling med Levaxin® slik at TSH verdien blir lav eller ikke målbar. Dette vil dog være avhengig av sykdommens klassifisering så at pasienter med lavest risiko for tilbakefall ikke nødvendigvis trenger suppresjonsbehandling.

Behandling med radioaktivt jod (131l)

Alle pasienter trenger ikke behandling med radioaktivt jod. Det gjøres her en individuell vurdering, dette vil si at pasienter med tidlig oppdaget kreft og lav risiko ikke nødvendigvis trenger dette.Av og til vil det være nødvendig med flere behandlinger med radioaktivt jod med 6‐9 måneders mellomrom. Radiojodbehandling er også aktuelt ved tilbakefall av sykdom.

For at radiojodbehandlingen skal være så effektiv som mulig, er det viktig at skjolbruskkjertelcellene forbigående er tilstrekkelig stimulert av et høyt TSH‐nivå. En tilstrekkelig TSH‐stimulering oppnås etter 4‐5 uker uten tyroksin. Her er det vanlig at man bruker kunstig TSH (Thyrogen®) over 2 dager som et alternativ til 5 uker uten tyroksin, hvis det ikke er slik at behandlingen gis pga. tilbakefall av sykdommen.

Når man behandles med radioaktivt jod, må noen pasienter være innlagt på sykehus. Av strålevernsutstyr vil pasienten ligge på isolat 1‐3 dager, og det vil være begrensninger i besøk den første tiden etter behandlingen. Ved lave doser radioaktivt jod kan "hjemmeisolering" være tilstrekkelig.

Medullær skjoldbruskkjertelkreft

Behandlingen av medullær skjolbruskkjertelkreft er operasjon. Vanligvis blir hele skjoldbruskkjertelen og lymfeknutene på halsen fjernet. Etter operasjonen må man bruke tyroksin (Levaxin®) resten av livet. I enkelte tilfeller kan det være sktuelt å gi behandling med radionukleoider.

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft

Anaplastisk skjoldbruskkjertelkreft er sjelden. Behandlingen er ofte sammensatt og blir vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det kan være aktuelt med både cellegift, strålebehandling og operasjon.

Les mer om

 

Lindrende behandling

Ved langt kommen kreft hvor sykdommen ikke kan helbredes foreligger det nå en rekke muligheter både til livsforlengende behandling og god symptomforebygging og symptomlindring. Mange pasienter kan leve bra i årevis med kreft som har spredt seg, og mange dør av helt andre årsaker.

Les mer om Lindrende behandling

Lindrende behandling

 

Mange pasienter med livstruende sykdom vil ha behov for lindrende behandling. Lindring vil kunne oppnås ved behandling med ulike typer medikamenter, samtaler og praktisk bistand fra ulike helsearbeidere.

Lindrende behandling (palliasjon eller palliativ behandling) har som mål å gjøre livet så bra som mulig, både for deg og dine pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme og depresjon, samt å gi hjelp ved åndelige/eksistensielle utfordringer og andre problemer som alvorlig sykdom kan føre med seg.

Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, prognose og bosted. Den enkelte helsearbeider kan gi god hjelp, men ofte vil personer med ulik yrkesbakgrunn samarbeide for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Et godt samarbeid mellom helsearbeidere ved sykehuset og i kommunen er sentralt.

Pasienter med behov for lindrende behandling kan være svært forskjellige. I en tidlig fase kan noen være fullt arbeidsføre til tross for at en sykdom ikke kan kureres. I en senere fase kan pasienter være sterkt hjelpetrengende.

I dag utgjør kreftpasientene den største andelen pasienter som får spesialisert lindrende behandling i Norge, men også pasienter med alvorlig hjerte- og karsykdom, kroniske lungesykdommer og nevrologiske sykdommer kan ha behov for lindrende behandling. Moderne kreftbehandling gjør at flere pasienter lever lenger med sykdommen, og nesten alle kreftpasienter trenger kvalifisert behandling for lindring av smerter og/eller andre plagsomme symptomer de siste levemånedene. I tillegg vil pasienter som lever lenge med kreft som en langvarig sykdom, ha behov for lindrende behandling og omsorg i perioder av sykdomsforløpet.

Ofte må vi vurdere hvor langvarig og hvor mye behandling vi skal gi for selve kreftsykdommen. Ditt ønske og din kunnskap om sykdommen er vesentlig å ta hensyn til. Allmenntilstanden din har også stor betydning for hvilken behandling du bør få. Noen ganger må en behandling påbegynnes for å se hvordan den virker på pasienten og kreftsykdommen. Når vi skal planlegge, starte og avslutte behandlingen er vi avhengig av informasjon fra deg og dine pårørende, i tillegg til at du har en god dialog med legen. Du skal få informasjon om hva som er hensikten med behandlingen du blir tilbudt.

Tverrfaglig samarbeid

Mange ulike yrkesgrupper samarbeider ofte for å gi deg og dine pårørende best mulig behandling og oppfølging. Under er en del tilbud listet opp. Tilgjengeligheten av disse vil variere fra sykehus til sykehus, du vil få informasjon av din lege om hva du kan benytte deg av.

Leger og sykepleiere ved sykehus

Legene og sykepleierne har ansvar for den medisinske behandlingen ved sykehusene, inkludert lindrende behandling. Samarbeid med andre yrkesgrupper og/eller palliativt team er ofte nødvendig, men personalet på sengeposten eller poliklinikken har hovedansvaret når du er på sykehuset.

Fastlegen og sykepleiere i kommunen

Fastlegen har ansvaret for medisinsk oppfølging når du er hjemme. Både du, pårørende og spesialisthelsetjenesten bør tilstrebe å holde kontakt med fastlegen gjennom hele sykdomsforløpet. Informasjon om fastlegeordningen finnes på www.helfo.no.

Sykepleierne i kommunehelsetjenesten har sammen med fastlegen ansvar for pleie og omsorg, både i hjemmetjenesten og på sykehjem. De koordinerer sammen med fastlegen kontakt med andre helsearbeidere i kommunehelsetjenesten.

Fysioterapeut

Alvorlig sykdom kan føre med seg ulike utfordringer og plager. Fysioterapeuten kan blant annet hjelpe deg med funksjonstrening, symptomlindring, tilrettelegging og mestring av en endret hverdag.

Ergoterapeut

Alvorlig sykdom kan gi utfordringer med mestring av daglige aktiviteter. Ergoterapeuten kan bidra med trening, tilpasning eller tilrettelegging av daglige aktiviteter, samt formidling av hjelpemidler.

Klinisk ernæringsfysiolog

Inntak av mat kan være en utfordring ved alvorlig sykdom. En klinisk ernæringsfysiolog kan hjelpe deg med å få tilpasset kostholdet til din situasjon.

Sosionom

En sosionom hjelper deg og dine pårørende med de sosiale og økonomiske konsekvensene av alvorlig sykdom. Sosionomen bistår med samtaler om følelsesmessige reaksjoner og endringer som sykdom kan føre med seg både for familien og livssituasjonen. Sosionomen gir informasjon, råd, veiledning om ulike rettigheter og støtteordninger. Dere kan også få hjelp med utfylling av søknader.

Prest/diakon

Prester og diakoner som arbeider i helsevesenet har spesialkompetanse. De kan tilkalles hvis du eller dine pårørende har behov for å snakke med noen om det å ha en alvorlig sykdom. Det er alltid du/pårørende som bestemmer tema for samtalen. Dette kan for eksempel være åndelige eller eksistensielle spørsmål rundt sorg og krise, personlige eller familiære problemer. Sykehuspresten eller diakonen har lang erfaring med å snakke med mennesker i sorg og krise. De kan også utføre kirkelige handlinger. Det er også mulig å bli satt i kontakt med representanter fra andre tros- og livssynssamfunn.

Psykolog

Psykologer kan hjelpe deg og dine pårørende med å leve med en alvorlig sykdom. De kan også være en støtte ved store endringer eller kriser, og når pasienter og pårørende føler seg usikre, engstelige eller nedstemte. Psykologiske tiltak kan ofte bidra til bedre lindring også av fysiske symptomer som kvalme, smerte og søvnproblemer.

Palliativt team / Palliativ enhet

Et palliativt team består av helsearbeidere som er spesialister i lindrende behandling. Teamet har medlemmer fra noen eller alle yrkesgruppene nevnt over. Teamet kan hjelpe der det er behov, enten du er hjemme eller på en institusjon. Sammen med kommunehelsetjenesten, deg selv og dine pårørende legger teamet en plan for hvordan videre behandling og oppfølging skal foregå.

Det palliative teamet ser til pasienter på sykehusets avdelinger, og på en del sykehus har det palliative teamet ansvar for en egen sengeavdeling for lindrende behandling. Kommunale sykehjem kan også ha slike enheter, eller et gitt antall senger som er øremerkede for pasienter som trenger lindrende behandling.

Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling

Det finnes nettverk av ressurssykepleiere i kreftomsorg og lindrende behandling i alle deler av landet, og i de aller fleste helseforetak og kommuner. Nettverk med fysio- og ergoterapeuter er også tilgjengelig i flere fylker.Ressurspersonene i nettverkene har kompetanse og særlig interesse for lindrende behandling. De kan gi råd og informasjon om tilgjengelige tilbud og tilrettelegging i hjemmet. De kan også være gode samtalepartnere som kan gi informasjon og veiledning om bivirkninger av behandling, og om lindring av symptomer.

  1. Før

    Du vil ofte, både ved innleggelse og ved poliklinisk time, bli bedt om å svare på spørsmål om behov, ressurser og eventuelle plager du har. Dette kan gi en god oversikt over symptomene du har, og være et godt utgangspunkt for kommunikasjon mellom deg og helsepersonalet. Mange synes det er en fordel å ha med en pårørende til timen eller innleggelsen.

    Kartlegging av plager

    Det er viktig at du selv angir egne plager (symptomer) når helsepersonell skal planlegge og vurdere hva som er god behandling for deg.

    Alle pasienter med behov for lindrende behandling bør få informasjon om viktigheten av strukturert kartlegging av plagene (symptomer). Noe kartlegging gjør vi ved å fylle ut et skjema som et videre utgangspunkt for samtale med lege eller andre helsearbeidere. Hvilke symptomer du opplever, og i hvilken grad, varierer med sykdommen, hvilken fase av sykdommen du er i og fra pasient til pasient. Grundig kartlegging både før behandlingen starter og gjentatte ganger underveis er derfor viktig.

  2. Under

    Første gang du kommer til en poliklinikk eller sengeavdeling, har du som oftest en samtale både med sykepleier og lege. Legen undersøker deg.

    Hvilken videre utredning som gjøres, og hvilken behandling som gis, vil avhenge av problemstillingen og av hvilke plager du har. Plager og symptomer som kan oppstå og trenger bedre lindring er for eksempel smerte, kvalme, ernæringsvansker, forstoppelse, søvnmangel, tungpust og depresjon. Mange ulike faggrupper samarbeider om å gi deg best mulig behandling. Dine pårørende kan også få også tilbud om samtale. Vi ønsker, og er pålagt, å ha fokus på barn i familier der en voksen er alvorlig syk. Er det barn i din familie vil du oppleve at vi stiller deg / dere en del spørsmål som berører barnas velvære.

    Ofte gir vi både medisiner og gjør andre tiltak som demper dine symptomer. For kreftpasienter kan også strålebehandling eller cellegiftbehandling bli tilbudt. I enkelte tilfeller kan kirurgiske inngrep være aktuelt.

    Noen pasienter har behov for ekstra oppfølging og behandling. Denne behandlingen kan gis som dagbehandling, innenfor poliklinikkens åpningstider. Dette kan være blodoverføringer eller annen medisinsk behandling, eller vurderinger om du trenger innleggelse på sykehus. Dagbehandling kan foregå på enerom med både seng og stol for pasienter som skal få gjennomført planlagt behandling, eller som trenger hjelp ved akutte tilstander.

  3. Etter

    Sykehuset samarbeider tett med helsearbeidere i kommunen. Før utskrivelse eller hjemreise etter en poliklinisk time, tar sykehuset kontakt med kommunen dersom det er nødvendig. Ofte lages en behandlingsplan. Viktig informasjon om kontaktpersoner, telefonnummer og medikamenter som skal brukes, skal være oppdatert. Noen ganger kan en individuell plan være til god hjelp. Denne inneholder kontaktinformasjon, samt oversikt over dine egne og dine pårørendes ønsker og behov.

    Kontroller og oppfølging

    Kontroller ved sykehuset og hos fastlege avtales etter behov. Selv om du har faste kontroller ved sykehuset, er det viktig ha jevnlig oppfølging hos fastlegen.

    Dersom du er svært svekket, og det er vanskelig å dra til fastlegen når du er hjemme, kan fastlegen komme hjem til deg. Du kan også få oppfølging av ressurssykepleier eller en kreftkoordinator i kommunen. Etter avtale med fastlegen kan sykepleier og lege reise ut fra sykehuset til pasienter som er hjemme og ikke kommer seg til sykehuset. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

    Hvis du får plager som er vanskelige å håndtere hjemme, kan det være aktuelt med et kort opphold på sykehjem eller på en spesialisert enhet for lindrende behandling. Målsettingen kan være rehabilitering og trening, justering av symptomlindrende behandling eller tilrettelegging i hjemmet før hjemreise.

    Kommunen, Kreftforeningen og andre organisasjoner har ulike tilbud til pasienter og pårørende, inkludert tilbud til barn og unge som pårørende. Ansatte i Kreftforeningen kan også gi informasjon i skoler og barnehager.

    Hjemmetid

    Mange pasienter som får lindrende behandling ønsker å være mest mulig hjemme. For å få til det er det viktig med et godt samarbeid mellom sykehus, helsearbeidere i kommunen, pårørende og pasienten selv. Svært mange helsearbeidere har god kunnskap om, og erfaring med, omsorg for alvorlig syke pasienter i hjemmet.

    Pårørende kan få fri fra jobben og få utbetalt pleiepenger fra NAV for å pleie eller være tilstede for en slektning i hjemmet. Denne ordningen kan brukes i til sammen 60 dager, som kan fordeles over tid og mellom flere pårørende. Du finner informasjon om denne ordningen på www.nav.no.

    Når døden nærmer seg

    Når døden nærmer seg, oppstår det ofte usikkerhet og spørsmål hos pårørende. Helsearbeidere kan være en god støtte i denne fasen. Å vite hva man kan forvente og hva som er tegn på at døden er nært forestående, kan helsearbeidere ofte svare på. Forløpet ved et dødsfall er forskjellig fra person til person. Likevel er det noen tegn som kan tyde på at døden nærmer seg:

    • Nedsatt behov for mat og drikke, mangel på appetitt
    • Forandringer i pusten
    • Endret bevissthet og sosial tilbaketrekning fra livet
    • Sengeliggende med økt søvnbehov
    • Døsighet

    Også i livets siste fase kan vi oppnå god lindring av plager hos de aller fleste, både på sykehus, på sykehjem eller i hjemmet.

    Hjemmedød

    Mange pasienter ønsker å dø nærmest mulig hjemmet, eller i eget hjem. Det er viktig at slike ønsker blir formidlet til pårørende og helsearbeidere. I mange tilfeller er det mulig å få til. Et nært samarbeid mellom pasienten, pårørende og kommunehelsetjenesten blir ekstra viktig i denne fasen.

    Sorg

    Den enkleste definisjonen av sorg er reaksjon på tap. Sorg brukes mest i forbindelse med at noen dør, men pasienter og pårørende kan også sørge over tap av funksjoner, sosialt liv og felles aktiviteter. Mens den pårørende skal miste ett menneske, skal den syke miste alle, og denne foregripende sorgen begynner før tapet. Både før og etter dødsfall sørger mennesker svært forskjellig. Noen gråter mye, andre gråter lite eller ikke i det hele tatt. Noen etterlatte søker ro og alenetid, mens andre kjenner behov for aktivitet og sosialt liv. Det finnes ingen mal for hva som er riktig sorg. Når et familiemedlem dør, er det vanlig å kjenne på tomhet og ensomhet, og det kan være krevende å ha overskudd til å komme i gang med meningsfulle aktiviteter, være sosial, knytte nye kontakter og bygge opp en tilværelse uten den som er død. Det er ikke uvanlig å «se» og «høre» den som er død. Jobb eller andre aktiviteter kan for mange gi nødvendig hvile fra de tunge tankene. Å se i album, snakke om avdøde, le og gråte sammen er måter å bearbeide tapet på.

    Naboer og venner har stor betydning for mange, noen ved å gi praktisk hjelp, andre ved fellesskap eller samtale om sorgen. Som nabo og venn er det viktig å tørre å ta kontakt, bidra praktisk og spørre om hvordan det går, men la den sørgende bestemme hva det skal snakkes om. Hvis en etterlatt ikke opplever bedring etter et halvt til ett år, kan det være grunn til å oppsøke fastlegen sin og bli henvist til profesjonell hjelp. Tilbud om sorggrupper finnes mange steder. Informasjon om dette kan finnes ved å kontakte for eksempel Kreftforeningen eller Den Norske Kirke.

    Barn og unge i sorg trenger trygge voksne som er nær dem, ivaretar dem, snakker med dem og prøver å opprettholde hverdagslivet i størst mulig utstrekning. Barnehage og skole bør kobles inn slik at barna kan følges opp. På samme måte som voksne bør barn få tilbud om å se den døde og delta på minnestund og begravelse.

    Sorggrupper.no

Gå til Lindrende behandling

 

 

Oppfølging

Etter behandling for skjoldbruskkjertelkreft skal pasienten følges livet ut med årlige kontroller. Hva kontrollene skal omfatte avhenger både av hvor utbredt sykdommen var, hva slags behandling som er gitt og hvor lang tid det er gått.

Behandlingsresultateene ved kreft i skjoldbruskkjertelen er generelt svært gode. Dette gjelder særlig for papillær og follikulær skjoldbruskkjertelkreft. Hos noen kan imidlertidig kreften komme tilbake eller spre seg til andre deler av kroppen, selv mange år etter behandlingen.

Regelmessige kontroller og livslang behandling

Det er derfor viktig med regelmessige kontroller, ikke bare de første 5‐10 årene, men resten av livet. Dessuten må jo også tyroksindoseringen kontrolleres. Følgende undersøkelser er aktuelle:

  • Klinisk undersøkelse der legen undersøker halsen
  • Blodprøver for å se om du får riktig dose tyroksin. Det er viktig at du ikke tar tyroksintabletter like før du tar blodprøven. Vent med dagens dose til blodprøven er tatt
  • For å oppdage tilbakefall eller spredning, er måling av tyroglobulin i blodet nyttig. Tyroglobulin er et protein som bare produseres i skjoldbruskkjertelceller, både i normale celler og i kreftceller. Hvis tyroglobulin påvises i en blodprøve, betyr det at det er skjolbruskkjertelvev eller kreftceller et eller annet sted i kroppen l
  • Ved stigende tyroglobulin kan det være aktuelt med CT eller PET/CT l
  • Ultralyd av halsen gjøres med 1‐5 års mellomrom
  • Helkroppsscinigrafi. Ved scintigrafi gis radioaktivt jod i form av en kapsel, væske eller injeksjon. Fordi skjoldbruskkjertelen har en spesiell evne til å ta opp jod, vil radioaktiviteten samle seg i skjolbruskkjertelvev. Denne radioaktiviteten kan påvises ved et spesialkamera som kan avbilde hele kroppen (scintigrafi). Blodprøve for å måle tyroglobulin i blodet blir alltid tatt samtidig.

Å leve med sykdommen

Etter at skjoldbruskkjertelen med kreften er fjernet og tyroksinbehandling startet normaliseres livet igjen, selv om man følelsesmessig kan trenge hjelp til å takle diagnosen.

En del pasienter vil ha problemer med vektøkning. Det er derfor viktig å være nøye med kostholdet og å være i fysisk aktivitet.

Som regel har kreft i skjoldbruskkjertelen et langt snillere forløp enn de aller fleste andre kreftformer og de aller fleste blir helbredet. Det er imidlertidig viktig at du følger anbefalte kontroller etterpå, slik at eventuelle tilbakefall kan oppdages og behandles. Du vil snart venne deg til å ta den daglige tyroksindosen og ikke merke store forskjellen fra før du ble operert. Noen kan imilertidig ha plager som enten skyldes behandlingen eller at tyroksindoseringen ikke er riktig (som oftest resulterer dette i hjertebank og indre uro). Ta da kontakt med legen som har ansvar for behandlingen, slik at du kan få hjelp til å evt. endre dosen.

Rehabilitering og mestring

Det finnes en rekke tilbud som kan være en hjelp til å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring av sykdommen helt fra sykdomsstart og begynnelsen av behandlingen. Målet er å kunne fungere og leve med eller etter kreftsykdom, med så god livskvalitet som mulig.

Les mer om Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

Kreftsykdom kan påvirke livssituasjonen på mange måter; fysisk, mentalt, praktisk og sosialt. Derfor er det viktig å tenke rehabilitering og mestring helt fra begynnelsen av behandlingen. Målet er å fungere og ha så god livskvalitet som mulig under og etter kreftsykdom.

Det finnes en rekke tilbud som kan hjelpe deg med å komme tilbake til hverdagen under og etter kreftsykdom, blant annet rådgivning, fysioterapi, sexologisk rådgivning, opptrening og kurs.

  1. Før

    Hvis noen av tilbudene krever forberedelser får du beskjed om det.

  2. Under

    Listen nedenfor er en oversikt over hvilke rehabiliteringstilbud som kan være aktuelle der du bor. Ta kontakt med fastlegen din eller ditt lokale sykehus for å finne ut hva som er tilgjengelig der du bor og/eller behandles.

    Ergoterapi

    Har du behov for tilrettelegging hjemme og/eller tekniske hjelpemidler som følge av sykdommen, kan du få hjelp av en ergoterapeut. Ergoterapeuten hjelper med å finne ut hva du trenger, søke om tekniske hjelpemidler, og formidler kontakt med det lokale hjelpeapparatet.

    Ernæring

    Et sunt og variert kosthold er viktig gjennom hele livet for at kroppen skal få i seg de næringsstoffene den trenger. Ved kreftsykdom og behandling øker ofte behovet for næringsstoffer, samtidig som appetitten blir redusert. Dette kan gjøre det vanskelig å få i seg nok og riktig mat. Ufrivillig vekttap over tid vil minske motstanden mot infeksjoner, gi redusert livskvalitet og kan føre til at eventuelle sår gror saktere.

    Hvis du ikke klarer å få i deg nok mat, kan legen din henvise deg til en klinisk ernæringsfysiolog. En klinisk ernæringsfysiolog har spesialkompetanse om kosthold ved sykdom. Hun/han tilpasser ernæringsbehandlingen til dine behov. Det kan for eksempel dreie seg om å berike og tilpasse konsistensen på maten, øke antall måltider, eller supplere kostholdet med næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring.

    Noen pasienter blir automatisk henvist til klinisk ernæringsfysiolog fordi sykdommen og behandlingen de får vanlighvis medfører utfordringer med mat.

    Fysioterapi, opptrening og behandling

    Hensikten med fysioterapi er å hjelpe pasienter med å mestre fysiske funksjoner samt å motvirke komplikasjoner og seneffekter av kreftsykdom og/eller behandling.

    Lungefysioterapi er en viktig del av behandlingstilbudet. Hensikten med behandlingen er å forebygge lungekomplikasjoner etter operasjon og å behandle allerede oppståtte lungeproblemer. Fysioterapibehandlingen starter i intensivavdelingen eller på sengeposten, og følges opp med opptrening i treningssal og/eller på pasientrom etterpå.

    Fysioterapeutene behandler først og fremst inneliggende pasienter. De samarbeider tett med leger og sykepleiere og følger opp pasientene under hele sykehusoppholdet hvis det er behov for det. All fysioterapibehandling skjer etter henvisning fra lege.

    Lærings- og mestringskurs

    Mange sykehus tilbyr lærings- og mestringskurs til kreftpasienter og deres pårørende. Dette er tilbud til pasienter og pårørende som ønsker kunnskap og kompetanse om sin sykdom og behandling. Hensikten er at du får kunnskap nok til å kunne medvirke i egen behandlings- og rehabiliteringsprosess og til å kunne ta selvstendige valg.

    Kursene gir informasjon om sykdom og behandling, råd om livsstil og hjelp til å mestre sykdom og fremme egen helse. Du vil møte pasienter og pårørende som er i samme situasjon, og du får mulighet til å dele refleksjoner og erfaringer.

    Psykiatrisk behandling og støttesamtaler

    Alvorlig og langvarig sykdom kan være en stor påkjenning. Mange vil oppleve stressende symptomer i hverdagen, og noen kan utvikle angst og depressive symptomer. Flere får også symptomer som fører til nedsatt funksjon i hverdagen. Dette kan føre til depresjon og angst. Det finnes ulike alvorlighetsgrader av angst- og depresjonslidelser.

    Psykiatrisk behandling

    Angst og depresjon kan bli bedre ved hjelp av psykiatrisk behandling, som for eksempel samtalebehandling. Noen vil i tillegg ha nytte av medisiner. Psykiatere, psykologer og psykiatrisk sykepleier ved mange av de store sykehusene arbeider tett sammen om å behandle angst og depressive lidelser hos kreftpasienter.

    Støttesamtaler

    Mange kan oppleve generelle stressende symptomer i hverdagen. Da kan det være nyttig med støttesamtaler om tanker og følelsesmessige reaksjoner som sykdom kan føre med seg, og om endringer i familie- og livssituasjon. Både psykiater, psykolog, psykiatrisk sykepleier og sosionom kan gi generell støttesamtale. Sosionomene kan i tillegg veilede deg om økonomi og rettigheter.

    Dersom du tror du kan ha nytte av psykiatrisk behandling for angst og depresjon, eller har behov for støttesamtaler, snakk med din kontaktsykepleier eller behandlende lege som kan henvise deg.

    Pusterommene

    Pusterom er et trenings- og aktivitetssenter som tilbyr tilpasset fysisk aktivitet til kreftpasienter under og etter behandling. Det er også en møteplass og sosial arena for pasienter i samme situasjon. De ansatte på Pusterommene har spesialkompetanse innen fysisk aktivitet og kreft.

    Du kan delta i gruppetrening og/eller få individuelt tilrettelagt treningsprogram. Hvert Pusterom har egne timeplaner og åpningstider.

    Ved å klikke på lenken nedenfor kan du få en oversikt over hvilke av landets sykehus som har Pusterom, og mer detaljert informasjon tilbudet.

    Les mer om pusterommenes tilbud

    Sexologisk rådgiving

    Kreftsykdom og kreftbehandling kan påvirke sexlivet. Dette skyldes blant annet hormonendringer, nerveskader, seneffekter etter strålebehandling og cellegift/kjemoterapi, fatigue (utmattelse) og endret kroppsbilde.

    Mange av de store sykehusene tilbyr sexologisk rådgiving av en erfaren kreftsykepleier som er spesialist i sexologisk rådgiving. Du kan få råd og hjelp knyttet til ereksjonsproblemer, manglende sexlyst, smerter ved samleie, endret selvbilde, eller råd om hvordan du og din partner kan snakke sammen om disse utfordringene. Du kan komme alene eller sammen med partner.

    Dersom dette er et tilbud du tror du kunne ha nytte av, snakk med legen din som kan henvise deg.

    Trening

    Er du, eller har du vært rammet av kreft, kan det være veldig motiverende og helsefremmende å delta på trening som er spesielt tilrettelagt for kreftrammede. Mange kommuner har egne treningstilbud til kreftpasienter.

    Vardesenter

    Vardesentrene er åpne for alle som er, eller har vært, berørt av kreft. Sentrene drives av de største sykehusene og Kreftforeningen i fellesskap, og tilbyr både individuelle samtaler og et stort utvalg aktiviteter, kurs og temamøter. På Vardesenteret kan pasienter møte og snakke med andre i samme situasjon. Målet er å bidra til at kreftrammede får et aktivt hverdagsliv under eller etter kreftsykdom eller behandling.

    Mer informasjon om Vardesentrene

    Økonomi og rettigheter (sosionomtjenester)

    Alvorlig og langvarig sykdom kan påvirke livssituasjonen på mange områder i livet. Noen kan også oppleve praktiske utfordringer knyttet til utdanning, arbeidsliv, økonomi, bolig eller hjemmesituasjon.

    Sosionomer tilknyttet sykehusene kan hjelpe deg med å mestre disse endringene og gi råd og veiledning om hvilke ordninger som passer for deg og hvilke rettigheter du har. Sosionomene kan også gi støttesamtaler.

    Dersom du ønsker å snakke med en sosionom, kan du be din lege eller kontaktsykepleier om å henvise deg.

  3. Etter

Gå til Rehabilitering og mestring ved kreftsykdom

 

Skjoldbruskkjertelkreft og graviditet

Kreft i skjoldbruskkjertelen rammer også unge kvinner og menn. Spørsmål om graviditet og det å bli foreldre er derfor aktuelt for ganske mange. Siden prognosen for kreft i skjoldbruskkjertelen er så god, er sykdommen ikke til hinder for å bli forelder etter at behandlingen er avsluttet.

Ved nyoppdaget skjolbruskkjertelkreft anbefaler vi kvinnene med å vente med å bli gravide til all behandling er avsluttet, både operasjon og eventuelle behandlinger etterpå.

Radioaktivt jod MÅ IKKE gis til en gravid, for da vil skjoldbruskkjertelen hos barnet bli ødelagt, og det er også risiko for generell fosterskade. Etter radiojodbehandling anbefaler vi at det skal gå minst 4 måneder før kvinnen blir gravid og at hun er velregulert på tyroksin, noe som ofte tar 6 måneder.

En kvinne som er ferdigbehandlet og som bruker tyroksin, må si ifra til legen sin så snart hun er blitt gravid. Som oftest er det nødvendig å øke tyroksindosen under svangerskapet. For mye eller for lite tyroksin kan være uheldig både for mor og for barn. Det er derfor viktig å bli fulgt opp av en spesialist gjennom hele svangerskapet. Etter fødsel er det også viktig å justere tyroksindosen. Selv om du bruker tyroksin, kan barnet ammes. Verken helkroppsscintigrafi, måling av tyreoideaglobulin i hypotyreot fase etter seponering av tyroksin eller med stimulering av Thyrogen® skal gjøres hos gravide eller ammende. Graviditet må utelukkes før disse undersøkelsene gjøres.

Menn som har fått behandling med radioaktivt jod, må ikke befrukte en kvinne før det har gått minst 4 måneder siden siste behandling med radioaktivt jod. Tyroksinbehandlingen påvirker ikke sædcellene.

 

 

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Fant du det du lette etter?