Medisinsk poliklinikk Mosjøen

Snorking og søvnapné, Mosjøen

Ved søvnapné slutter man å puste når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres derfor som sykdom.

Informasjon fra helsenorge.no

Les mer om Søvnapné

Søvnapné

Noen er plaget med pustestopp når de sover. Dette kalles søvnapné og skyldes vanligvis trange luftveier i nese og svelg. Søvnapné kan medføre døsighet og konsentrasjonsproblemer på dagtid. Behandling kan lindre symptomene for mange.

Det finnes flere typer søvnapné. Hvis du har søvnapné, kan du i løpet av natten slutte å puste i noen sekunder. Dette skjer fordi luftveiene i svelget blokkeres.

Etter noen sekunder kan man våkne opp med en gispende lyd. Dette kan oppstå flere ganger i timen gjennom hele natten og medfører at du ikke får nok dyp søvn.

Les mer om Søvnapné (helsenorge.no)

Innledning

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser

Obstruktiv søvnapné (OSA)

OSA forekommer hos 1 av 6 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden fremkommer ved vibrasjon av bløtvev i svelget, som for eksempel drøvel og ganebuer. Når bløtvevet stenger helt for luftpassasjen videre ned til lungene inntreffer pustestopp/ apné, på tross av at pasienten gjør aktive forsøk på å puste. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet.

Ved pustestopp våkner man ofte helt eller delvis opp av søvnen, og enkelte hiver etter pusten i oppvåkningsfasen. OSA-pasienten er derfor ofte dagtidstrett og utmattet, og har økt risiko for trafikkulykker, arbeidsulykker og sykdommer som høyt blodtrykk, hjerneslag og hjerteinfarkt.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men er vanligere hos overvektige, menn, røykere, eldre og hos personer med hjerte-karsykdom, lavt stoffskifte og diabetes type 2.

Hos barn er årsaken vanligvis store mandler, mens årsaken hos voksne bare delvis er kjent.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen, for eksempel tidligere hjerneslag, eller forstyrrelser i hjernens regulering av pusterytmen sekundært til kronisk hjertesvikt.

Henvisning og vurdering

Fastlegen din kan henvise deg til oss for vurdering av dine søvnvansker.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:

Aktuell sykehistorie
Relevante tidligere og nåværende sykdommer
Kliniske funn
Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
rusanamnese
funksjonsnivå sosialt/familiært
omsorg for barn
arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Henvisningsskjema barn og unge

Husk

Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.

Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er tilkoblet forskjellige ledninger som måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafi-utstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne i hjemmet eller på sykehotell.

Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør unngå overvekt, og gå ned i vekt hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og tobakksrøyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Dette kan for eksempel gjøres ved å sove med en T-skjorte med et par tennisballer i sydd i ryggen.

Annen behandling:

Les mer om Kirurgisk behandling av søvnapné, Sandnessjøen

Kirurgisk behandling av søvnapné, Sandnessjøen

En mindre andel av pasientene med obstruktiv søvnapné har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan avhjelpes med operasjon.

Spesielt er fjerning av mandler hos barn effektivt. Nesetetthet behandles ofte effektivt med kortison-spray, men større skjevheter i nesen, polypper og forstørrede nesemuslinger kan nødvendiggjøre mindre kirurgiske inngrep.

Før

Hvis det er behov for forberedelser før operasjon, vil du få informasjon om dette fra avdelingen.
Under

Dette kan også være nødvendig som supplement til CPAP-behandling, for at luftstrømmen skal kunne passere nesehulrommet uten for stor motstand.
For øvrig gjøres ulike plastiske operasjoner på den bløte ganen med laser eller radiobølgekniv. Effekten er variabel ved obstruktiv søvnapné og ikke endelig klarlagt. Det er viktig med høy kompetanse, grundig utvelgelse og oppfølging.
Trakeotomi (hull på luftrøret) eller kirurgisk framflytting av kjeven kan løse problemet dersom pasienten har alvorlig OSA og annen behandling ikke har ført fram.
Etter

Gå til Kirurgisk behandling av søvnapné

Avdeling: Øre-nese-hals poliklinikk, Sandnessjøen

Oppfølging

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøksrestriksjoner

Helgelandssykehuset er i grønn beredskap på grunn av utbruddet av koronaviruset (covid-19). Det er derfor besøksrestriksjoner på sykehusene. Les mer om besøksrestriksjoner og rutiner for ankomst til sykehusene våre.

Besøkstider Mosjøen

Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 19.00 - 20.00

Internett

Sykehuset har tilbud om internett på sengepostene.

Kantine

Kantina

Kantina ligger i underetasjen og har åpent fra kl 10.00 – 13.00 hver dag unntatt lørdag og søndag. Kantina har et godt utvalg av påsmurt mat , salatbar og en varmrett pr. dag. I tillegg selges litt kioskvarer.

Automat

I tillegg finner du en automat med kald drikke i 1. etasje ved hovedinngangen.

Kiosk

Ønsker du flere kioskvarer er det en kiosk ved parkeringsplassen utenfor sykehuset.

Velkommen!

Portør og rullestol

Sykehuset har portør for de som trenger assistanse for å komme seg til avdelingene. Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Postadresser

Administrativ post sendes til:

Helgelandssykehuset HF

Postboks 601
8607 Mo i Rana

_______________________________________

Henvisninger, epikriser og prøvesvar sendes sykehusenhetene:

Helgelandssykehuset Mo i Rana