Medisinsk dagenhet og poliklinikk Mosjøen

Snorking og søvnapné, Mosjøen

Ved søvnapné oppstår det korte pustepauser når man sover. Det er ikke unormalt å puste litt uregelmessig under søvn, men er pustepausene langvarige (minst 10 sekunder) og inntreffer hyppig (over 5 ganger per time) har dette helsemessige konsekvenser og defineres som sykdom dersom tilstanden gir nedsatt søvnkvalitet eller søvnighet på dagtid. Ved mer enn 15 pustestopp per time stilles diagnosen uavhengig av symptomer.

Innledning

Det finnes to hovedtyper av søvnapné: obstruktiv søvnapné (OSA) og sentral søvnapné (CSA).

Hyppighet, symptomer, årsaker og konsekvenser

Obstruktiv søvnapné (OSA)

Behandlingstrengende OSA forekommer hos 1 av 10 voksne personer i Norge. Personer med OSA er vanligvis også snorkere. Snorkelyden skapes av vibrasjoner i svelget ved innpust når man sover. Når sugekrefter ved innpust påvirker strukturer klapper de sammen inntil musklene i svelget igjen aktiveres og luftveiene åpnes. I denne perioden, som kan vare lengre enn ett minutt, reduseres oksygennivået i blodet og kvaliteten på søvnen reduseres.

Symptombildet hos pasienter med OSA varierer fra uttalt søvnighet på dagtid til nattlige oppvåkninger. Enkelte opplever ingen symptomer. Å måtte tisse på natten kan også være et symptom på sykdommen. Ubehandlede pasienter som har uttalt søvnighet har økt risiko for ulykker, demens og hjerte- og karsykdommer.

OSA finnes hos begge kjønn og i alle aldersgrupper, men forekomsten øker med alder og overvekt. Både kvinner og menn rammes, men sykdommen debuterer senere hos kvinner. Trange luftveier og maskulin fettfordeling er de viktigste årsakene.
Hos barn er årsaken vanligvis store mandler.

Sentral søvnapné (CSA)

CSA er langt sjeldnere enn OSA. Ved CSA forløper pustestopp-episodene uten at pasienten gjør forsøk på å trekke pusten. Årsaken sitter vanligvis i de områdene av sentralnervesystemet som regulerer pusterytmen. Slike pasienter har som regel sykdom i hjernen eller kronisk hjertesvikt.

Henvisning og vurdering

Fastlegen din kan henvise deg til oss for vurdering av dine søvnvansker.

Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Helsepersonell

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse
Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.


Utredning

Diagnosen søvnapné stilles etter måling av pustemønsteret om natten. Søvnregistreringsutstyret består av en liten boks som er tilkoblet forskjellige ledninger som måler luftstrømningene gjennom nese og munn, snorkelyd, pustebevegelsene i brystkasse og mage, surstoffinnholdet i kroppen, pulsrytmen og kroppsposisjonen. Et slikt polygrafi-utstyr kan kobles på om ettermiddagen og man kan deretter sove med utstyret på, gjerne i hjemmet eller på sykehotell.Av og til ønsker man en fullverdig søvnregistrering – polysomnografi (PSG). I tillegg til de samme målingene som ved polygrafi, undersøkes også søvnstadier ved hjelp av ledninger festet til hodet, samt ledning til bena for å måle urolig søvn på grunn av hyppige benbevegelser.

Les mer om Søvnundersøkelse - Polysomnografi, Mosjøen

Søvnundersøkelse - Polysomnografi, Mosjøen

Søvnundersøkelse kalles også polysomnografi (PSG), og innebærer målinger av hjerneaktivitet, respirasjon og muskelaktivitet under våkenhet og søvn. Noen vil i 14 dager før undersøkelsen få en liten aktivitetsmåler på armen som kan gi informasjon om søvnmønsteret.

Undersøkelsen kan gi svar på om du kan ha en søvnsykdom eller har en døgnrytme som kan forklare dine plager.

  1. Før

    De siste 14 dagene før undersøkelsen er det svært viktig at du forsøker å ha en så regelmessig døgnrytme som mulig, hvor det er helt nødvendig å legge til rette for minimum 7 timers søvn hver natt. Det er viktig at du legger deg og står opp til omtrent samme tid hver dag, også i helgene. Vi er klar over at dette for noen kan medføre endring av livsførsel eller tilrettelegging fra arbeidsgiver (eks arbeid med nattevakter). Hvis du ikke klarer å overholde en regelmessig døgnrytme, kan undersøkelsen gi mindre pålitelig resultat.

    • Ta med behagelig tøy. Gjerne en t-skjorte å sove i, en hettejakke med frontlukking og løse bukser som du kan brette opp til knærne ved behov.
    • Gjerne også et skjerf/lue eller jakke med hette som dekker hodet.
    • Menn må være nybarberte når de kommer til undersøkelsen på grunn av at du får festet elektroder under nese og hake.
    • Bruker du CPAP/BIPAP må du ta med deg denne.

    Det er viktig at du møter til avtalt tid på grunn av tidkrevende tilkobling av utstyr. Skal du ha med pårørende må du gi oss beskjed om dette.

    Ikke sovemedisiner før undersøkelsen

    Du må ikke bruke sovemedisiner de siste 2 ukene før registreringen. Enkelte andre medikamenter kan også ha en innvirkning på prøven, ring oss derfor om du bruker andre faste medisiner, slik at vi kan ta en vurdering på om du må slutte med disse.

    Søvndagbok og spørreskjema

    Som en del av utredningen må du fylle ut søvndagboken daglig i 2 uker før undersøkelsen. Du får tilsendt søvndagboken og spørreskjema. Spørreskjemaene fyller du ut ca 2 dager før undersøkelsen. Du vil ikke få noen påminnelse om dette, så det er veldig viktig at du husker å fylle de ut og å ta de med når du kommer til undersøkelsen.

  2. Under

    Du får festet elektroder på hodet og kroppen (se figur).

    Du vil få et rom på pasienthotellet hvor polysomnografi (PSG) med videoregistrering blir utført. Det er begrenset bemanning på hotellet, det vil si at du må være selvhjulpen. Hvis du av en eller annen grunn er avhengig av assistanse (f.eks. i forbindelse med måltider, toalettbesøk, dusjing o.l) må du gi oss beskjed snarest, slik at vi kan prøve å finne alternative løsninger.

    Gjør det vondt?

    Undersøkelsen medfører ingen smerte.

    Hvor lenge varer undersøkelsen?

    20 1/2 timer

  3. Etter

    Når undersøkelsen er ferdig kan du reise hjem. Resultatet av undersøkelsen sendes til henvisende lege i løpet av 2-4 uker.

Gå til Søvnundersøkelse - Polysomnografi

Les mer om Søvnregistrering (polygrafi), Mosjøen

Søvnregistrering (polygrafi), Mosjøen

Søvnregistrering blir brukt til utredning av obstruktiv søvnapné, som er en sykdom hvor personen opplever hyppige pustestopp på mer enn 10 sekunder. Korte pustepauser under søvn er nokså vanlig. Det er varigheten på pustestoppet og antall pustestopp i løpet av natten som definerer om det er snakk om sykdom.
  1. Før

    Du skal ta faste medisiner som vanlig. Du kan spise og drikke som normalt før og under søvnregistreringen.

  2. Under

    Vi bruker et avansert, bærbart overvåkningsapparat som gjør lydopptak av høy kvalitet. I tillegg til å måle søvn og søvnkvalitet, registreres luftstrøm gjennom nesen, bevegelse i bryst og mage, kroppsstilling og aktivitet samt puls og oksygenmetning.

    Apparatet skal festes på denne måten når du skal sove:
    • Elastiske bånd rundt mage og bryst
    • To klyper på t-skjorten
    • En sensor på en finger
    • En nesegrime rundt ørene og inn i nesen

    Undersøkelsen gir ingen smerter, men noen synes at nesegrimen er ubehagelig.

  3. Etter

    Neste morgen kobler du deg fra apparatet og leverer utstyret tilbake til sykehuset.

    Svaret blir vurdert av en lege og du får resultatene på en planlagt time ved poliklinikken.

    I noen tilfeller er det nødvendig å gjennomføre en ny søvnregistrering.

Gå til Søvnregistrering (polygrafi)

Behandling

Generelle råd/ livsstilsendring

Alle med OSA bør gå ned i vekt og/eller øke aktivitetsnivået hvis de er overvektige. Sovemedisiner, alkohol og røyking forverrer sykdommen og bør derfor unngås. Mange med OSA har størst tendens til snorking og pustestopp når de ligger på ryggen. I slike tilfeller kan tiltak som forhindrer ryggleie gi mindre plager. Å endre sovestilling er svært vanskelig uten mekaniske tiltak som forhindrer ryggleie.

Annen behandling:

Les mer om CPAP-behandling, Mosjøen

CPAP-behandling, Mosjøen

Den mest effektive behandlingen av obstruktiv søvnapné (OSA) er PAP levert av en kompressor koblet til nese/ansikt med en maske og luftslange. Det positive lufttrykket når frem til svelget og holder luftveiene åpne gjennom natten. Behandlingen krever egeninnsats inntil gode vaner for daglig påmontering og rengjøring av utstyret er etablert. Mange trenger flere uker for å bli komfortable med behandlingen.

Behandling med PAP reduserer risiko for hjerte- og karsykdom og bedrer søvnighet og livskvalitet.

Finn svar på vanlige spørsmål om behandling av søvnvapné (Senter for søvnmedisin, Haukeland universitetssjukehus)

  1. Før

    Oppstarten av PAP-behandling skjer vanligvis ved god opplæring og tilpasning av maske på sykehus på dagtid. Du vil deretter få med utstyret hjem.

    Det kan være nyttig å ta med partner til informasjonstimene.

  2. Under

    Noen uker etter oppstart innkalles du til en evaluering hvor vi laster ned informasjon fra maskinen din. Enkelte sykehus tilbyr fjernstyring av maskinen gjennom en løsning for avstandsbehandling.

    Behandlingen varer vanligvis hele livet, men enkelte pasienter kan bli kvitt sykdommen ved livsstilsendring eller fokuserte treningsøvelser. Vellykket behandling med PAP er avhengig av at utstyret blir brukt minst 4 - 6 timer hver natt.

    Hypoventilasjon

    En mindre andel av pasienter med OSA har i tillegg hypoventilasjon. Dette betyr at du puster for svakt i forhold til kroppens behov. Hypoventilasjon forekommer særlig hos pasienter med betydelig overvekt. Tilstanden kalles da adipositas hypoventilasjonssyndrom.

    Legen avdekker tilstanden ved å analysere nivået av karbondioksid i blodprøve på dagtid. Hypoventilasjon blir behandlet enten med PAP eller BIPAP (bilevel positive airway pressure). BIPAP er en mer avansert maskin som leverer luftstrøm til masken både på innpust og utpust.

    BIPAP brukes også hos pasienter med sentral søvnapné (CSA).

  3. Etter

    Etter tilpasning av CPAP vil du få innkalling til telefontime eller CPAP kontroll etter cirka 1 uke. Da vurderer vi om behandlingen har hatt effekt ved å kontrollerer om antall pustestopp er redusert eller om du har endrede symptomer. Du vil bli satt opp til ny kontroll cirka 1-3 måneder etter tilpasning, for å se om du fortsatt har effekt. Her kan det være nødvendig med justering av utstyret eller eventuelt bytte av maske. Ny kontroll settes opp individuelt, avhengig av effekten av CPAP behandlingen.

    Du kan selvsagt ta kontakt dersom du har spørsmål.

Gå til CPAP-behandling

Les mer om Kirurgisk behandling av søvnapné, Sandnessjøen

Kirurgisk behandling av søvnapné, Sandnessjøen

En mindre andel av pasientene med obstruktiv søvnapné  (OSA) har anatomiske avvik i kjeve og øvre luftveier som kan behandles med operasjon. 

Spesielt er fjerning av hele- eller deler av mandlene hos barn effektivt. Hos voksne er det viktig å være klar over at effekten av å fjerne mandlene på OSA er midlertidig.

Det kan også være aktuelt å operere for å bedre nesepassasjen. Nesetetthet behandles ofte effektivt med kortison-spray, men større skjevheter i nesen, polypper og forstørrede nesemuslinger kan nødvendiggjøre mindre kirurgiske inngrep.

  1. Før

    Operasjoner i svelget skjer i narkose. Det er derfor viktig at man møter fastende. Du får mer informasjon om type operasjon og forberedelser fra avdelingen.

    Hvis det er behov for forberedelser før operasjon, vil du få informasjon om dette fra avdelingen.

  2. Under

    Operasjonsmetode vil avgjøres av diagnostikk og kirurgens preferanser.

  3. Etter

Vær oppmerksom

Kontakt avdelingen dersom du får noen av disse plagene:
  • Tung pust
  • Blødning i såret
  • Væsking fra såret
  • Økende hevelse, rødhet eller smerte fra såret
  • Økende hevelse i ett eller begge beina
  • Sykdomsfølelse/nedsatt allmenntilstand
  • Svimmelhet eller besvimelse
  • Feber
Blir du akutt syk, ring 113.

Gå til Kirurgisk behandling av søvnapné

 

Oppfølging

Helsepersonell

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Praktisk informasjon

Besøkstider Mosjøen

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 19.00 - 20.00. Gjelder sengeposter, og ikke poliklinikker. 

Internett

​Sykehuset har tilbud om internett på sengepostene.

Kantine

​Kantina ligger i underetasjen og har åpent fra kl 09.30 – 14.00 hver dag unntatt lørdag og søndag.  Kantina har et godt utvalg av påsmurt mat , salatbar og en varmrett pr. dag. I tillegg selges litt kioskvarer. 

Portør og rullestol

​Sykehuset har portør for de som trenger assistanse for å komme seg til avdelingene. Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Post- og fakturaadresse

​Se Kontakt oss nederst på siden.

Rutiner ved ankomst til Helgelandssykehuset

Det skal være trygt å komme til sykehusene våre, derfor har vi gode smittevernstiltak. 


Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?