Vi anbefaler at du alltid bruker siste versjon av nettleseren din.

Spiseforstyrrelser hos voksne, dagbehandling

Spiseforstyrrelser er psykiske lidelser som kjennetegnes av overopptatthet av kropp, mat og vekt. De vanligste spiseforstyrrelsene er overspisingslidelse, bulimi og anoreksi.

De vanligste spiseforstyrrelsene

Anoreksi kjennetegnes av et utilstrekkelig matinntak som fører til alvorlig undervekt, og med en intens frykt for vektøkning. Selvfølelse er overdrevent knyttet til kroppsbilde. Mange synes det er vanskelig å forstå alvoret i situasjonen.

Bulimi kjennetegnes av gjentatte episoder med betydelig overspising etterfulgt av tiltak for å unngå vektøkning, som for eksempel selvfremkalt oppkast. Personen har ofte en følelse av å være ute av kontroll under episodene med overspising. Selvfølelsen er overdrevent knyttet til kroppsbilde.

Overspisingslidelse kjennetegnes av gjentatte episoder med raske inntak av større mengder mat, uten at man selv har kontroll over hvor mye man spiser. Episodene forekommer i snitt minst én gang ukentlig. Mange kjenner på følelse av skam og mangel på kontroll i forbindelse med overspisingen. Overspisningslidelse kan minne om bulimi, men matinntaket blir ikke etterfulgt av selvfremkalt oppkast eller andre handlinger som skal forhindre vektøkning.

Det finnes også andre spiseforstyrrelser, som uspesifisert spiseforstyrrelse, atypisk anoreksi og atypisk bulimi.

Henvisning og vurdering

For å få behandling i spesialisthelsetjenesten trenger du en henvisning. Fastlege og legevakt er de som i hovedsak henviser til utredning og behandling. Spesialisthelsetjenesten vil da, på bakgrunn av prioriteringsveilederen «Psykisk helsevern for voksne», avgjøre om du har krav på behandling i spesialisthelsetjenesten. 

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.


Utredning

For å kunne gi et godt behandlingstilbud er det viktig å gjøre en utredning av de problemer du som pasient søker hjelp for. Utredningen skjer i form av samtale og ulike kartleggingsverktøy. Dine tanker og meninger om hvilke tiltak som passer best for deg, skal tillegges stor vekt. Behandleren din skal lytte til det du har å si, og dine oppfatninger skal bli tatt på alvor.

Ved utredning i sykehusavdeling vil behandlingsteamet jevnlig ha samtaler med deg, for i samråd med deg å beslutte hvilke tiltak som bør iverksettes.

Det er viktig å få informasjon om følgende forhold:

  • Fysisk helsetilstand, inklusive blodprøver
  • Spisevaner: mat og drikke
  • Behov for evaluering av tannlege
  • Psykiske plager og lidelser
  • Selvmordsfare 
  • Bruk av rusmidler
  • Barndoms- og oppvekstforhold
  • Negative hendelser før og nå 
  • Problemer i privatliv og arbeid 
  • Personlige ressurser og mulighet for støtte fra andre
  • Om du har barn og om de har spesielle behov nå som bør ivaretas

Sentrale spørsmål er hvordan spiseforstyrrelsen arter seg og hva som bidrar til å opprettholde den. Din motivasjon for og ønsker om endring er også et viktig tema.

På bakgrunn av utredningen skal behandleren din kunne stille en diagnose. Så setter du og behandler opp en plan for behandling. Du skal her får god informasjon om ulike former for behandlingstiltak.

Behandling

Behandlingstilbudet tilpasses den enkelte person. Overordnede mål for behandling må alltid sees i lys av pasientens sykehistorie, ressurser, og motivasjon for endring. Behandlingen må ha struktur og fokus, og adressere symptomene knyttet til spiseforstyrrelser. Alle som går i poliklinisk behandling for spiseforstyrrelser bør også gå til regelmessige kontroller hos lege, for å blant annet ta blodprøver. Dette gjøres oftest hos fastlege. Ved undervekt bør det tas regelmessig vekt, og man bør jobbe med spisedagbok eller lignende, for å holde fokus på reernæring og vektøkning.

Det fins mange ulike typer psykoterapi. For anoreksi er det ingen spesiell terapiform som kan klart anbefales.  For bulimi anbefales kognitiv terapi. Hvilken type individualterapi som velges bør vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Behov for legemiddelbehandling vurderes individuelt og i samråd med pasienten.

Forløpet ved spiseforstyrrelser varierer, dette medfører at det individuelle forløpet og prognosene for den enkelte ikke kan anslås.

De fleste mottar poliklinisk behandling på Distriktspsykiatrisk senter (DPS). Noen DPS har spesialiserte poliklinikker for spiseforstyrrelser og tilbyr strukturert poliklinisk dagtilbud eller døgnbehandling. Ved behov for mer spesialisert behandling kan pasienten viderehenvises til et Regionalt senter for spiseforstyrrelser og få poliklinisk behandling der.

 

Oppfølging

Etter at du har avsluttet behandlingen i spesialisthelsetjenesten er det viktig at du får oppfølging fra fastlegen din og annet helsepersonell i primærhelsetjenesten. Et nyttig redskap her er en plan for forebygging av tilbakefall, med punkter for konkrete tiltak du kan gjøre, bygget på erfaringene dine om hva som hjelper. Spesielt viktig er det å følge opp anbefalt kostplandet. Det er viktig å fortsette normalisering av matinntak og vekt.

Sist faglig oppdatert 01.03.2026

Kontakt