Spiserørs- og magesekkreft

Hvert år oppdager vi rundt 250 nye tilfeller av kreft i spiserøret, mens rundt 450 blir diagnostisert med kreft i magesekken. Det er flest menn som får disse krefttypene. 

Innledning

Det vanligste symptomet på kreft i spiserøret er vansker med å svelge og bør føre til at du raskt får undersøkelse hos lege. 

Kreft i magesekken kan gi variable symptomer. Et viktig symptom er blod i avføringen. Det bør også raskt føre til undersøkelse. Ofte må da både tykktarmen og magesekken undersøkes. Magesmerter, kvalme og vekttap kan være andre symptomer.

Mer om spiserørskreft på helsenorge.noMer om magesekkreft på helsenorge.noPasientinformasjon om pakkeforløp på helsedirektoratet.no


Henvisning og vurdering

Ved begrunnet mistanke om kreft i spiserøret eller magesekken blir du henvist til utredning i et pakkeforløp for kreft.

Det kan ta inntil åtte kalenderdager fra sykehuset mottar henvisningen til du møter på sykehuset første gang. Det kan ta inntil 21 kalenderdager fra du møter på sykehuset første gang til utredningen din er ferdig. Det kan ta inntil 14 kalenderdager fra utredningen på sykehuset er ferdig til du får strålebehandling, medikamentell behandling og kirurgisk behandling.


Helsepersonell

Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning


Begrunnet mistanke om kreft i spiserør eller magesekk oppstår når ett eller flere av følgende symptomer foreligger:                              

  • Svelgebesvær/smerter med mer enn to ukers varighet

  • Vedvarende brekninger uten annen forklaring

  • Nyoppstått dyspepsi eller reflukssymptomer hos pasienter over 45 år

  • Gastrointestinal blødning

  • Nyoppstått oppfylling i abdomen

Ved mindre uttalte symptomer av samme karakter som nevnt ovenfor, men som ikke gir grunnlag for henvisning til Pakkeforløp for kreft i s   

Begrunnet mistanke om kreft i spiserør eller magesekk oppstår når ett eller flere av følgende symptomer foreligger:                              

  • Svelgebesvær/smerter med mer enn to ukers varighet

  • Vedvarende brekninger uten annen forklaring

  • Nyoppstått dyspepsi eller reflukssymptomer hos pasienter over 45 år

  • Gastrointestinal blødning

  • Nyoppstått oppfylling i abdomen

Ved mindre uttalte symptomer ~piserør og magesekk, kan pasienten henvises til øvre endoskopi som ledd i filterfunksjon, gjerne hos praktiserende spesialist/avtalespesialist.                            

Ved begrunnet mistanke om kreft, basert på symptomer eller funn ved øvre endoskopi, henvises pasienten til Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk.                  



Henvisning til pakkeforløp

Henvisningen merkes «Pakkeforløp for kreft i spiserør og magesekk». Det skal fremgå tydelig hva som utløser begrunnet mistanke om kreft, samt legges ved eventuelt biopsisvar.                              

Kommunikasjon

Fastlege eller annen henvisende instans skal ved henvisning til pakkeforløp informere pasienten om:                              

  • Den begrunnede mistanken om kreft i spiserør eller magesekk
  • Hva henvisning til pakkeforløp innebærer

Insidens og prevalens

Det er en betydelig overvekt av menn i forhold til kvinner som får spiserørskreft.

Risikofaktorer for spiserørskreft (øsofagus)

  • Langvarig reflukssykdom

  • Overvekt

  • Høyt forbruk av alkohol og tobakk

Rikelig med frukt og grønnsaker beskytter mot kreft i spiserøret.

Risikofaktorer for magesekkreft (ventrikkel)

  • Infeksjon med Heliobacter pylori og påfølgende atrofisk gastritt

  • Røyking

  • Tidligere gjennomgått operasjon for magesår


Arvelighet for magesekkreft opptrer sjeldent, kan berøre:

  • Personer med to eller flere tilfeller av diffus kreft i magesekken i familien, minst ett tilfelle diagnostisert før 50 års alder

  • Familie med ett tilfelle av kreft i magesekken før 35 års alder, eller familie med opphopning av tilfeller med ventrikkelkreft

  • Familie med tilfeller av diffus kreft i magesekken og samtidig mammacancer eller signetringcellecarcinom i colon

Utredning

Ved mistanke om kreft i spiserør og magesekken blir du oftest henvist til et lokalsykehus for endoskopi, som er en kameraundersøkelse av spiserør og magesekken. Ved mistenkelige funn tar vi vevsprøver, og hvis prøven viser celleforandringer blir du som regel henvist til et universitetssykehus. 

Det neste leddet i utredningen er alltid CT-undersøkelse av lungene og buken.

Pasientinformasjon - utredning ved mistanke om kreft i spiserør og magesekk (helsedirektoratet.no)

Les mer om CT

CT

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Hvis du skal opereres for kreft i spiserøret kan det også bli gjort en PET-scan, som er en undersøkelse hvor radioaktive sukkermolekyler blir sprøytet inn i blodet. Fordi mange typer kreftceller tar opp sukkermolekyler mer enn andre celler vil kreftsvulster ”lyse opp” på røntgen. Ved svulster i spiserøret vil man noen ganger også gjøre en innvendig ultralydundersøkelse via endoskopi.

Den kirurgiske behandling av kreft i spiserøret og magesekken er omfattende, og både allmenntilstand og andre sykdommer må vurderes og eventuelt utredes før behandlingen starter opp.

PET utføres ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN).

Behandling

Operativ behandling gjøres ved UNN, Tromsø. Behandling planlegges i samarbeid med kreftavdelingene på Nordlandssykehuset, Bodø/ UNN, Tromsø og Helgelandssykehuset.

Se Spiserørs- og magesekkreft, UNN.

Behandling av kreft i magesekken

De fleste pasientene vil få fjernet hele eller deler av magesekken kirurgisk, avhengig av hvor svulsten sitter. Inngrepet kan gjøres som åpen kirurgi eller med kikkhullsteknikk. Er du yngre enn 75 år vil du som regel få tre cellegiftkurer før og tre kurer etter operasjonen.

Som regel anbefales ikke cellegift hos pasienter over 75 år eller ved alvorlig hjertesykdom. Da er behandlingen primært operasjon. Dette er også tilfelle hvis det er en svulst som sitter overfladisk. Hvis svulsten er overfladisk, i et tidlig stadium, eller veldig liten, kan den ofte fjernes med en endoskopisk operasjon.

Du må regne med et sykehusopphold på omtrent en uke etter fjerning av hele eller deler av magesekken med kirurgi.

Hvis en svulst ikke kan fjernes er cellegift en mulig behandling. Cellegift kan også være eneste alternativ hvis du ikke vil tåle et større kirurgisk inngrep. 

Cellegift som gis mot svulster i magesekken kan være en betydelig påkjenning for kroppen. Det må vurderes om du vil tåle behandlingen og om du vil ha nytte av den, sett i forhold til belastningen du vil oppleve.

Les mer om Cellegiftbehandling

Cellegiftbehandling

Behandlingen eller undersøkelsen gjøres flere steder

Behandling av kreft i spiserør

Behandling av kreft i spiserør med tanke på at du skal bli frisk er som regel en kombinasjon av cellegift, stråling og deretter operasjon. Grunnen til dette er at selv små svulster i spiserøret sprer seg tidlig til lymfeknuter i nærheten. Det skjer derfor unntaksvis at vi opererer pasientene uten forbehandling. Noen overfladiske svulster kan behandles med det vi kaller en endoskopisk reseksjon.

Både forbehandlingen, med cellegift og stråling, og operasjonen er en betydelig belastning. Din alder, allmenntilstand og eventuelle andre sykdommer må nøye vurderes før en slik behandling settes i gang.  Behandlingen er først og fremst en belastning for lungene, og pasienter som røyker bør slutte minimum åtte uker før operasjonen. Som regel undersøkes lungefunksjonen før operasjonen.

Det kan være riktig å vente opptil 12 uker fra strålebehandlingen er avsluttet til operasjonen blir gjennomført fordi du da vil være i bedre form, men også fordi strålebehandlingen har effekt i mange uker etter at den er avsluttet. Det har vist seg at langtids overlevelse kan knyttes til hvor god effekten av forbehandlingen har vært.

Ved operasjonen løsnes magesekken i buken og man lager et rør av den. Deretter går man inn i høyre side av brystkassen og fjerner store deler av spiserøret og lymfeknuter rundt spiserøret. Røret til magesekken kobles så til resten av spiserøret. Inngrepet kan gjøres både med kikkhullsteknikk og som åpen operasjon. 

Hvis du ikke kan opereres fordi svulsten er for omfattende, kan vi i noen tilfeller gi enda kraftigere strålebehandling og cellegiftbehandling, dersom du har god allmenntilstand. Dette kan gi bedre langtidsoverlevelse. 

Hos mange vil verken operasjon eller omfattende cellegiftbehandling eller stråling være mulig, på grunn av alder og allmentilstand. Da vil innleggelse av en såkalt stent (en sylinder) for å åpne spiserøret være en mulig behandling. En annen mulighet er kortvarig strålebehandling. 

Hvis du ikke kan opereres fordi sykdommen har spredt seg vil ofte cellegift være det vi kan tilby.

Oppfølging

I tråd med nasjonale og internasjonale retningslinjer vil du vil ikke bli innkalt til regelmessig kontroll for å se om kreftsykdommen har kommet tilbake. Derimot vil du bli fulgt opp med hensyn til spisefunksjonen din.

Vi ser ofte at kroppen tilpasser seg den nye situasjonen over 8-12 uker etter behandlingen. Etter dette skal du ikke trenge noe ernæringstilskudd. De som får fjernet magesekken vil vanligvis trenge tilskudd av vitamin B12 noen ganger i året.

Blir du operert for kreft i spiserøret vil skjøten mellom spiserør og magesekken ha en tendens til arrdannelse. Hvis du har vanskelig for å svelge kan denne skjøten blokkes ut med et endoskop. 

Røret som er laget av magesekken tømmer seg ofte dårligere enn en vanlig magesekk. Dette kan du merke ved at du blir oppfylt i brystet og blir plaget med sure oppstøt. Noen ganger kan dette bedres ved at vi tøyer lukkemuskelen ved utløpet av magesekken med en ballong.

 

Ernæring og kosthold etter operasjonen

Hvis du har fått fjernet hele eller deler av magesekken må du spise mindre og oftere enn vanlig, som regel 5-6 ganger i døgnet. Likevel vil vekten til pasienten bli liggende omtrent 10 kilo under det som var utgangspunktet før sykdommen.

Generelle kostregler for både de som har fått behandling for spiserørskreft og for kreft i magesekken er å skille vått fra tørt. Det vil si at du ikke skal skylle ned det du spiser med store mengder væske. 

Siden maten passerer noe rasere gjennom fordøyelsen etter behandlingen anbefaler vi at du er forsiktig med sukker og fettrik mat. Grove karbohydrater og proteiner er å foretrekke.

Du får ernæringsmessig oppfølging i en tid etter behandlingen. Hvor lang tid du må følges opp vurderes individuelt. Det er uansett viktig at du får fulgt opp fordøyelsesbesvær etter disse inngrepene.

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Kontaktinformasjon

Relaterte artikler

Sist oppdatert 21.09.2020
Fant du det du lette etter?