Systemisk lupus erytematosus (SLE), Mo i Rana

Behandlingsprogram, Medisinsk poliklinikk Mo i Rana

SLE er en kronisk betennelsessykdom der kroppen sitt immunforsvar er overaktivt og danner antistoff som er rettet mot kroppen sitt eget vev. Sykdommen hører inn under revmatiske sykdommer kalt bindevevssykdommer. SLE kan ramme nærmest alle vev i kroppen, slik som ledd, hud, nyrer, lunger og nervesystem.

Innledning

Utbredelse og årsak

SLE debuterer oftest i alderen 16 til 55 år og er mye vanligere blant kvinner enn menn. Sykdommen forekommer hos mellom 1 og 25 av 100.000 i Europa, men er vanligere blant afroamerikanere og folk fra Asia.

Den direkte årsaken til SLE er ukjent, og mange ulike faktorer kan virke inn. Mye tyder på at både arv, hormon, immunologiske årsaker og miljøfaktorer spiller en rolle.

Symptom og sykdomstegn

SLE kan gi symptomer fra alle organer i kroppen. Ofte ser man hudutslett, særlig på lysutsatte områder. Muskel- og leddverk er vanlig, og det samme er nyrebetennelse. Mange kan oppleve sår i munnhulen, og noen opplever også håravfall. I tillegg vil man kjenne seg trøtt og utmattet og en del kan ha feber uten tegn til andre infeksjoner.

Henvisning og vurdering

Fatlegen eller annen helsetjeneste kan henvise deg til utredning hos revmatologen.


Sjekkliste for henvisning - fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

fastlege eller annen helsetjeneste henviser til utredning

Alle henvisninger bør inneholde:
  • Aktuell sykehistorie
  • Relevante tidligere og nåværende sykdommer
  • Kliniske funn
  • Resultater av relevante tilleggsundersøkelser
  • Oppdatert medikamentoversikt

(Ved bruk av malen «den gode henvisning» som er integrert i de fleste elektroniske pasientjournalsystemene er overnevnte punkter dekket)

I henvisninger til psykiatrien er det i tillegg viktig med

  • tidligere psykiatrisk sykehistorie og ev tidligere behandling
  • rusanamnese
  • funksjonsnivå sosialt/familiært
  • omsorg for barn
  • arbeidssituasjon ev sykemelding/annen trygdeytelse
Henvisningsskjema barn og unge

Husk

  • Ved henvisning av barn eller av pasienter uten samtykkekompetanse - kontaktinformasjon til foresatte
  • Eventuelt tolkebehov

For mer informasjon og veiledning om henvisninger til spesialisthelsetjenesten se Nasjonal veileder for henvisninger til spesialisthelsetjenesten.


1. Utredning

Fastsetting av diagnose

Diagnosen blir satt på grunnlag av samtale om typiske symptomer, vanlig klinisk undersøkelse, samt blodprøver og eventuelt tilleggsundersøkelser av enkeltorganer. Legen spør gjerne om symptomer som hudutslett, munnsår, hårtap, likfingre, leddsmerter og smerter når man puster.

Det er også vanlig å kartlegge medisinbruk da enkelte medisiner i sjeldne tilfeller kan være en medvirkende årsak til SLE. Det blir tatt en rekke blodprøver som for eksempel kan vise funn av antistoff, høy senkningsreaksjon og lavt antall hvite blodceller og blodplater. Urinprøve er en del av rutineundersøkelsen. I tillegg er det ofte nødvendig med røntgenbilde og vevsprøver fra affiserte organer, som for eksempel hud eller nyre.

2. Behandling

Målet med behandlingen er å oppnå lavest mulig sykdomsaktivitet og forhindre skade på indre organer. Det er viktig å verne seg godt mot solen ved å holde seg i skyggen og bruke solkrem med høy faktor, da man vet at soleksponering kan forverre sykdommen. Røykeslutt anbefales.

Da SLE kan øke risiko for komplikasjoner under graviditet, er det viktig at graviditet blir planlagt i en rolig fase av sykdommen, og i samråd med legespesialist.

Medikamentell behandling

Den medikamentelle behandlingen varierer fra person til person avhengig av hvilket organ som er hardest rammet av sykdommen. De aller fleste som er syke med symptomer fra hud, ledd og slimhinner blir satt på behandling med antimalaria-medisinen Plaquenil. Mange bruker i tillegg prednisolon i varierende doser. Om sykdommen rammer indre organer, som for eksempel nyrer, kan flere ulike immundempende medisiner og cellegift være aktuelle.

3. Oppfølging

Pasienter med SLE blir fulgt ved revmatologisk avdeling, eventuelt i samarbeid med nyreavdeling. Intervallene mellom kontroller varierer ut i fra hvor aktiv sykdommen er. Ved mild og godt kontrollert sykdom er det nok med kontroll hos lege hver 6.-12. måned.

Sjekkliste for utskriving - fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

fastlege eller annen helsetjeneste overtar som primærkontakt

Faresignaler

Eksterne kurs

Kontaktinformasjon

Medisinsk poliklinikk, Mo i Rana
Telefon
75 12 51 30
Åpningstid mandag - fredag kl. 08.00 - 15.30
Helgelandssykehuset Mo i Rana
Besøksadresse
Sjøforsgata 36(Kart)
8613 Mo i Rana
Telefon
75 12 51 00
mandag - fredag 08.00 - 15.30

Praktisk informasjon

Besøkstider Mo i Rana

​Besøkstider alle dager: 14.00 - 15.00 og 18.00 - 19.00

Internett

​Du kan bruke gjestenett HN-gjest. Det kan være ustabilt pga. innføring.

Kafe

Kafeen ligger i underetasjen på sykehuset.

Ordinære åpningstider:

  • Mandag - fredag: 11.00-16.30 
  • Lørdag- søndag: 12.00-16.30

På hverdager serverer vi:

  • Lunsj: 11.00-14.00
  • Salatbuffet: 11.00-14.00
  • Middag: 15.00 -16.30    

Velkommen.

Postadresser

​Administrativ post sendes til:

Helgelandssykehuset HF

Postboks 601
8607 Mo i Rana

_______________________________________

 

Henvisninger, epikriser og prøvesvar sendes sykehusenhetene:

Helgelandssykehuset Mo i Rana

Postboks 601
8607 Mo i Rana

Helgelandssykehuset Mosjøen

Postboks 568
8651 Mosjøen

Helgelandssykehuset Sandnessjøen

Postboks 613
8801 Sandnessjøen

Senter for psykisk helse og rus Ytre Helgeland, avd. Brønnøysund

Skulesvei 14
8904 Brønnøysund

____________________________________________
Se KONTAKT nederst på siden for mer informasjon

Pårørende- og pasienthotell

Vi har tre dobbeltrom til leie for tilreisende på pasienthotell i kort gåavstand fra sykehuset. Pris per natt er 500 kr. Det er mulighet for å lage seg enkel mat på alle rom. Ta kontakt med personale på sengeposten hvis du har behov for overnatting, eller ring sentralbordet på 75 12 51 00.

Rullestol

​Rullestoler er å finne ved hovedinngangen.

Telefon og teleslynge

Mobiltelefon kan benyttes på de fleste avdelinger i sykehuset med unntak av på røntgenavdelingen og andre avdelinger med mye sensitivt utstyr. Se merking.

Teleslynge er tilgjengelig ved behov.

Fant du det du lette etter?
Tilbakemeldingen vil ikke bli besvart. Ikke send personlig informasjon, for eksempel epost, telefonnummer eller personnummer.